Lille Blå ville slettes ikkke ut av natt-buret sitt i morges.Det var Mack som bråka. Han er slett ikke vant til å møte lukka soveromsdør når han våkner. ( stille og mørkt = zzzovende valp)
Så vi fikk nå lokka lille hund ut, han labba forbi meg, der jeg stod med yttertøy og lenke ,inn i stua og bort til buret han er i på dagtid. Smatt inn, og sendte meg et for
ventingsfullt blikk....."Kom med frokosten i dorull da!!!"
Fantastiske Mack er forresten blitt mer lydhør ovenfor at han ikke får plage Severus og Boadicea. Det hender jeg kan stoppe ham, ca 80 % av gangene , og det kunne jeg glemme før. Og om jeg ikke klarer det, så kommer han på innkalling. Tenk det, Hedda!
Hva fuglene angår , så er de så fulle av gammel-erik at de er med og terger. Når han står der og girer seg opp på fire stive, så kvitrer de på en helt spesiell måte, og gidder ikke sette seg på de høyeste pinnene en gang...
sånn går no dagan
Fantastiske Mack er forresten blitt mer lydhør ovenfor at han ikke får plage Severus og Boadicea. Det hender jeg kan stoppe ham, ca 80 % av gangene , og det kunne jeg glemme før. Og om jeg ikke klarer det, så kommer han på innkalling. Tenk det, Hedda!
Hva fuglene angår , så er de så fulle av gammel-erik at de er med og terger. Når han står der og girer seg opp på fire stive, så kvitrer de på en helt spesiell måte, og gidder ikke sette seg på de høyeste pinnene en gang...
sånn går no dagan
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar