vakre, hastige mai..

Hver gang sommeren går over i høst, og mørket tar over, så tenker jeg:
Når lange lyse mai kommer, så skal jeg ta vare på den... hvert sekund..

Alle festdagene, til arbeidere, minne om krigen, nasjonaldagen, som jeg feirer så grundig i mitt hjerte, selv om jeg ikke alltid gidder å se på toget på Jessheim ...

Alle konfirmasjoner, med og uten kort og oppmerksomheter, fødselsdager i svigerslekta.. kaker og grillmat både her og der
Alle muntlig eksamensdager, både som sensor og eksaminator.. De siste bunkene, skoleturene..

Å se det grønnes,trærne blir lubne og markblomstene dukker opp..

Å kunne gå med bare legger...

Lukten av syriner, og hegg.....Grillmat,og nyklippa gress..Solvarm hundenakke

( festrus, for noen og enhver)

Lyse himler, som forglemeiei, å nyte sola, sitte ute og bli litt varm og rød.. Begynne å glede seg til sommer...

Ja, hvert år skal jeg ta vare på mai..


Og hva skjer?? den forsvinner, i det det daglige, i alt som må gjøres...I rettebunker, og middagslurer..I alt det grå... og skal bare... Må skjerpe meg..

Så viktig å ta vare på fargene, dagene, og øyeblikkene...

For snart er det juni... igjen...