sjelebot i november

"Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre når det gis noen leilighet til det, har jeg stetse funnet meg vel ved å ta en friluftsvandring som demper for min smule bekymring og uro......" Sitat Asbjørnsen og Moe

Noen dager skal jeg faktisk ikke være sammen med folk på en stund..Og da kommer ofte behovet : jeg må til skogs, nu!

Skoglappen min er fantastisk.
En hører sivilisasjonen i det fjerne, en går rundt på en time.
En er stort sett alene , og kan slippe en hund av gangen.
Det er stadig noe nytt å se, avhengig av året, været,tid på dagen..

Det var sjelebot å slippe Mack og Tardis løs, som jobb-irritasjoner ( retting, planlegging og stress) og frustasjoner, og kalle dem inn igjen i form av pur glede..
Og så flinke de var!!

Tardis kjefta på en stubbe, og fløy himmelhøyt over vanndammene og sølepyttene. Mack hoppa hare i lyngen og tverrsnudde på 5 kroningen når jeg ropte..
Det skal ikke store skognsnutten til.... Ah.. ren medisin..