i en parallell, alternativ verden...

Nå hørte jeg sangen... og tenkte.. ( det er fredag og da er det ikke godt å si hvor huet mitt vandrer) og jeg tenkte...
Hva om..
En del av deg, en alternativ parallell deg aldri skilles fra en du har elsket og elsket deg, selv om det ble slutt?

Tenk om den parallelle deg og den andre i et eget alternativ univers alltid er lykkelige, alltid ser inn i en god framtid sammen. Alltid ser det beste i hverandre, og at ingenting av det som gjorde at det ble brudd noensinne vil skje?
Hva om disse parallelle versjonene av deg selv noen ganger kjennes nære, at skilleveggen,membranen er flortynn når du hører sangen dere hadde , finner et gammelt foto eller en annen påminnelse som overrumpler deg?
For hjertet er stort nok? Selv om livet er best som det er. Og det ble som det ble?
Og livet er som man vil ha det? Man ville faktisk ikke endra noe som helst?