May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

En kjærlig hund eller to, en god bok , verdens beste mann...En trenger ikke mer





Wednesday, May 24, 2017

Takk for gode stunder, Akilles...


Det fineste bildet av Mackilles noensinne.... <3
Regnbuebroen har ført enda en elsket og verdsatt bestevenn over til den andre siden.
Gutta og jeg føler med de som måtte ta farvel med deg..De er knuget i sorgen nå.. Vi sørger og savner, vi også...

Hvor begynner man når man skal skrive minneord til en så uforglemmelig hund som deg,  Akilles?
Jeg kjenner jo og har fulgt mange hunder over flere år, både i hundesporten min , og "hundebarn" hos venner og familie.
Likevel, det er noe spesielt med en daglig turvenn, som jeg har kjent siden valpedagene, og gitt meg et godt og nært vennskap med matmor også. Vi har til tider vært mer ute med dere, enn hjemme med mannfolka...
Verden var så stor , på grillplassen


Det var rett å la deg slippe nå ,dagen var definitivt kommet.Avgjørelsen var til ditt eget  beste. Det er  jo det med cavalierer og hjertet. Du var ikke på ditt beste de siste ukene. Det gikk så fort nedover med deg når de harde taka begynte. Den kjente pesingen opphørte, du ble stillere, mer tilbaketrukken.. Det tok på fysisk.
. Du var så  sliten og trøtt da vi tok farvel i går, både jeg og Mack.. Du logret glad  og  kvikna til da  du så ham storme over parketten i kjøkkenet.Dere hilste hverandre med smooching, og  Mack måtte stadig bort  og bekrefte deg med kyss.
Bestekamerater....

Akilles og Henrik


For  både Henrik og Mack har du alltid vært en trygg og god bestekompis.  En storebror fra det samme kjøkkenet til Mobeewas alfatispe, og en lillebror som hørte med i tilværelsen.
Som din matmor sa til meg da jeg mistet min Henrik : det han lærte bort på hundevis skal Akilles føre videre i Mack...
Trådene går enda videre nå, til Tardis og Selina...
Og nå er dere sammen igjen, Henrik og du...... Sammen med de andre som venter der, ved broa .Alle de dyr en har elsket i livet, de venter ...

Iskald til skinnet, alle fortjente pølse... Dette var tvangskos på høyt nivå..
Overnattingsbesøk

På tur....

Tøffeste gutta i gata!

Jeg husker første dagen jeg møtte matmoren din. Det må ha vært i juli eller august 2007. Jeg gikk tur med Henrik, da  ei ung jente  løp over grusen fra huset dere bodde i  og spurte : Er det en cavalier?
Jøss, tenkte jeg.. Ikke sånn derre kjing kjong spaniel, men cavalier.. her får man stoppe..
Hun fortalte ivrig at hun ventet på å hente sin egen, om ikke så lenge.. Fra Årnes!!
Kult!
Litt senere den høsten fant jeg henne på Nettby. Vi tok opp tråden, og vi  skulle selvsagt hilse på valpen. Det var deg.
Slik begynte det... Turer til grillplassen i Allergotskogen, der  guttene kunne leke løse.
Etterhvert ble  grillplassen for liten, og resten av skogen og Jessheim ventet..
Sånn vil jeg huske deg....

Akkurat sånn...

Du hadde  smeltende øyne som den cavalieren du er. Når cavalieren skulle skapes, var det hengivenhetens gudinne som fikk jobben, og hun la mest arbeid og flid i blikket...
Og det er godt på mange formildende vis, for når en cavalier har bestemt seg for å gå for et konsept, så når en ikke inn med noe annet forslag. Dere er ikke akkurat sta, sånn som en terrier kan være, men mer at instinktene slår inn , og da stenger nesa for ørene..
Vi brukte store deler av vinteren i 2007/08 med å  vente på at du skulle kjøle ned hodet på tur. Det var så mye som trakk, og da måtte jo du bare trekke med..
Du var den fødte leder når det gjaldt å håndtere møtende ekvipasjer. Du satte standarden med et par dype bjeff, og fant tonen med alle... Størrelse hadde ingenting å si, du minglet og var hjerrrtelig til stede. Som så mange av ditt slag, diplomatiet er ditt fag.
Smooochie smuuu

Du skydde aldri en kulp eller en vanndam, og var mer tricolor enn blendis når vi var i skogen. Matmor truet med dusj. Soo worth it, tenkte du..

Som valp var du en munnfull å passe i blant. jeg hadde jo en 5 åring i hus  , og hadde glemt alt det der om tissing og øyeblikkelige småvovvebehov...Skulle det da aldri ta slutt?
Jo, det gjorde jo det... Du ble en flott unghund.
Og da jeg mistet Henrik  i 2010 ble trøsten av han levde videre i deg. Og ja, du var vel med i konspirasjonen du også,  og flirte godt når jeg trodde det var min ide å la den lille 5 måneder gamle blenheimen Mack  flytte inn hos oss.
22 mai, i hagen din

Da ble vi et Mobeewa firkløver for alvor.
Vi var The BlenheimBitches på tur i Jessheim og omegn. Når folk spurte om  dere var søsken, så kunne vi smile konspiratorisk og si at nei, men det var samme oppdrett.
Du flyttet til samme blokka som oss, og da ble vi naboer også. Det var ikke mange dagene i uka vi ikke gikk turer. I all slags vær. Året rundt. Om ikke annet så rundt skolen for å oppdateres på sladder og annet å slarve om.
Du fortsatte å være på overnatting i blant. Og du  fant deg i bøllete oppførsel fra Mack. Dere bytta på timeout i buret. Nå var du den som var flinkest til å roe deg ned. Vi måtte bare rydde unna alt av tepper og puter. først.. Nesa til mannen kommer heller ikke til å glemme der du satt seg den gangen...

Det gode drar det bedre med seg...
Jeg fikk verdens beste oppdretter på kjøpet. Også indirekte din skyld. Samtidig  fikk vi kontakt med gode venner i Bergen, som har broren til Mack.. Også din skyld..

Å ringe på hos dere, betydde at en brunt og hvitt lokomotiv kom dunderstormende gjennom gangen, med tunga til alle kanter, full pinne. Hopp og sprett.  Labber som hamret på legger og lår  for å få meg ned  i kosehøyde .Om det ikke skjedde nok som underholdte, så kunne en jo alltids stille seg midt på gulvet og sende ut en serie saftige bjeff...
Det var så stille da jeg kom  til dere sist.. Du sov deg gjennom hele velkomsten og løftet knapt på hodet. Ikke lett å bli gammel, kjære venn. Du manglet en måned på å fylle ti år.. Et langt og lykkelig hundeliv har du hatt... Det er bare ikke til å forstå og forsone seg med for oss som ville hatt deg frisk og fornøyd blant oss så mye lengre..

Etter at dere flyttet i eget hus ble turene færre , men ikke mindre betydningsfulle. Du var en hund en kunne stole på  fri fra bånd, helt løs. Ikke sånn å forstå at du snudde på femøringen når du hørte "Hiiiiit", du sendte et blikk som sa : "hører deg godt, jeg skal bare....."Og så kom du luntende..

I ti år har du vært en del av livet vårt. Kjært barn, mange navn. Køddilles, kanskje det mest kjente.
( og mest anstendige)
Hvor mange ganger etter tur raste du ned trappa til oss for å sjekke forholdene? Eller benyttet anledningen til å henge på når jeg var oppom  dere ovenpåi et ærend? Det var like greit å la deg følge  med, og følge deg hjem igjen etterpå.
Du har gitt ny betydning til begrepet husvenn!

Nå er The Blenheim bitches historie. Mackilles likeså. Men vi har utvida avdelingen med en kines og en bulldog. Det får en ta med seg på kjøpet. Vi tar med oss det gode, det som var. Vi fortsetter i din ånd!
Åh, som du savnes, allerede...
Du orket ikke å være i fokus i går..

Kjære gamle gutt..

 23 mai "Glad i deg," sier Mack.. De stod slik lenge, Mack pusset og pusset munnvikene dine. Du svarte av og til

Du får ha takk for mange våte kyss, og gode turer. Takk for glade bjeff og deg i front der ferden har gått, alltid framover.
Hvil deg, gamle  gutt. Nå har du ikke plager mer. Hils Henrik fra meg..Vi skal snart sees igjen , alle sammen.
Om det ikke var slik så kunne det være det samme med hele sulamitten..

Bare bare gode minner om deg, godgutten...
<3

Aldri aldri  glemt....
24.6.07-23.5.17

Matmor Marina sin minnevideo <3

Monday, May 22, 2017

Tøffelprosjekt..

Jeg så et bilde av et par sokketøfler på nett og tenkte: hmmm, dette fikser jeg


Har ikke fått laget så mange par, for her trengs det dobbelt garn, og jeg skal definitivt kjøpe mer av dette Rusta Helen garnet, ved neste anledning.
Som vanlig ligner ikke mitt konsept noe særlig på originalen, men det er jo heller ikke hensikten ..

Pinne, 3,5. Legg opp ønsket antall masker (40 holder til str 42), og strikk en 20 cm langt flak.
( eller som jeg , strikk opp  to nøster, dobbelt.) Rettstrikk  hele veien. Testa ut riller, og perlestrikk blir sikkert også stilig..
Deretter , legg opp maskene fordelt på fire pinner, og strikk et et ønsket antall runder, før du feller av, som tuppen på en sokk, de to siste på hver pinne.
Hekle kant om du vil, sett på pynt om du vil..

Eventuelt kan man ikke strikke flaket så langt, og gå over på fire pinner raskere, så en slipper å sy sammen en styggere kant..
rosa

limegrønn

blå

Grå, med riller.


Ukas fotochallenge uke 20 :

Litt ymse!


mandag : Siste bildet du tok. Strikkeprosjekt... Tøfler

tirsdag : veiskilt. Etter tre kæll filmen, så ble vi litt høye på vårs sjøl i plankeby'n. Nummer to ble derfor markert så her .

Onsdag : 17 mai. Tardis i rødt, hvitt og blått!

Torsdag : landskap. Kongsvinger, fra festningen, i oktober.

Fredag : billig... Kuleste duppedings fra loppis, ever...

lørdag : dyrt
Hundesport =Dyrt!
Rart det der.. fant et par sandaler til 600 kroner dagen før
Men nei... det ble for dyrt til å unne seg liksom...
Dobbeltstevne i Kreativ Lydighet derimot...
Bensin kommer selvsagt i tillegg .
Men om kineserpjokken gjør det han skal.... priceless.
Å møte folka i miljøet...priceless

Søndag : Lykke! Når kinesen går som han skal!!


Sunday, May 14, 2017

Uke 19 fotochallenge -ymse vårlig

Mandag : fordi det går ann---- å plukke opp

Tirsdag : kirkevindu , Gran, Hadeland

Onsdag , vårblomst. Denne er den onde varianten

Torsdag : vårlys over ælva

Fredag, det spirer og gror. Man heter jo ikke fandens melkebøtte på danesproget uten grunn

Lørdag : ute til lunsj

Søndag : mange nok ( ALDRI!!)

Friday, May 12, 2017

En epoke er over - bare å vente på sensuren

http://frolic-eirin.blogspot.no/2016/11/sa-hvordan-er-det-vre-student-da-eirin.html

(Forrige gang jeg skrev om studentlivet... kommer sikkert til å gjenta meg sjøl. )
Sensuren faller i juni, og etter det så har jeg fått lærarløyvet mitt tilbake, og kan søke jobb hvor jeg vil...
Da scorer jeg både på ann'senitet og at jeg har mine papirer i orden. Når jeg nå skulle finne på å søke meg annet steds. Ingen kan komme og stæla norsken fra meg nå...

første møte... 7 september.
Så, fra å tenke pensum, pugging, arbeidskrav og spissing av nynorsk og så til sist en muntlig eksamen til jul og to skriftlige eksamener, en hjemme i april og en på skolen i går, så skal jeg altså bare vente og syssle med mitt..
På å se hva sensuren har i vente for meg..( Hvorfor den må falle først, det vet jeg ikke..)

Det begynner å demre at noe er forbi, en era , epoke i mitt  liv er over . jeg kan ikke finne noe som kan tilsmusse minnet om dette året, med mindre jeg stryker da. Det skal vel noe til...
Som C sier : det holder med knestående. Det er å stå det også...

Så, dett var dett liksom...
Vi var ferdig med den fire timers lange skoleeksamen, jeg satt helt til slutt, sammen med H, og en pakka sammen , gikk ut i den store hallen, og venta på  den store fri og frank kjensla..
Den, med dette soundtracket :

Fra footloose -I'm free

Så kom den ikke med en gang da den ferdig-fornemmelsen. vi møttes en gjeng i kantina, fornøyde og opprømte, med nye avtaler, og planer. Vi har jo en jobb som kaller også..
En etter en dro de. Jeg måtte vente på bussen.Hvor skulle jeg gjøre av meg?

Så avslutter jeg sannsynligvis livet som Halden student slik jeg har begynt dagene her... ved bordet jeg slo meg ned på, hver morgen og ventet på de andre som ikke måtte ta buss så tidlig.. nå er eksamener over. Ett års strev og innsats også
Nå sitter jeg her alene...men jeg skal finne bussen hjem... Takk for mokka kaffen i kantina.
Takk for i år

 Jeg tok bussen 14.11 , nummer 100 til Moss, men med stopp i Fredrikstad. Jeg fikk endelig bekerftet mine mistanker at bussen ikke tar samme rute begge veier, mens jeg senket skuldrene og fordypet med i bind 3 av Outlander.
Mon om jeg kommer tilbake hit? En kan jo ikke si at det ikke blir et besøk for å fikse noe papirer som ikke stemmmer , eller noe sånt... men som student har jeg nok hatt min siste dag..

Det har vært fint. Jeg er en annen enn da jeg kom.
Jeg kommer ikke til å savne styret med å jonglere meg selv på to steder, som begge krever meg like fullt. Det er så mye på jobben jeg ikke har fått med meg, eller som har gått under radaren min.  Alt har vært litt halvveigs og på etterskudd. Det føles i allefall sånn. Jeg har på den annen side måttet være hard med frister og presentasjoner. Det må skje når jeg er der. Punktum. Må jo også innrømme at jeg har brukt noen lesedager på møter og presentasjoner. Det gagner meg jo.. så kan jeg studere i helga i stedet...
Så , til høsten er jeg 100% lærer igjen.... det blir godt. Kommer til å savne seine morgener, jeg har vært mye mer opplagt i vinter, fordi jeg har kunnet sovet den ekstra timen, og sittet litt lenger over bøkene.

Jeg kommer til å savne  nærværet. Å være i hjembyen min. Hos mamma. Hun trodde nok at vi skulle være mer sammen,men når klokka ringer 5.15, så er studenten desto mer trøtt rundt klokka 22.Jeg har satt pris på en stille frokost og å lufte gutta på et annet sted enn hjemme.Å stille inn huet på avgang klokka 6.45.
Gutta i bur, øreklokker på, og på  Dag Solstadmåten betrakte gatene jeg går i. Trehus, store grønne hager, lukta av sjø. Når jeg er her, så vet jeg med meg selv at jeg ikke er helt der jeg skal være uten at jeg har tilgang til å se og lukte sjøen. Nordbytjernet er ikke nok. Stresse litt, men sjekke klokka på mobilskjermen. Puster ut , dette går bra . Ser en hvit villa jeg ikke hadde hatt noe i mot å bo i, passerer vinduet hvor jeg så  på tv skjermen i november fikk bekreftet nyheten om at galskapen hadde blitt president i USA, videre nedover bakken, forbi en strøsandboks som er så full av grønske at en ikke ser den er gul, formen som røper hva det er, forbi  doktorhuset, gjennom vinduet kan jeg se mønstrete 30 tallstapet og en skilt på døra : venterom.
9 mai 2017 kl 07.03

Nå ser jeg ned på fergeleiet. Syklister og biler passerer meg i den smale gata, færjæ har lagt til, men dupper rolig. Ingen hast. Man går ut på stålsplattingen og opp lemmen til færjæ.
Om det er pent vær, så lener jeg meg mot rekkverket eller en sykkel.Om det er surt , vått og kaldt, så
går man inn, finner fram mobilen og sjekker ståa, legger en kabal, eller sjekker facebook.
Rundt meg er det medpassasjerer i alle kategorier, skoleelever, studenter, folk på vei til arbeid, det være seg i kjeledress eller jobb som passer fine sko og en liten veske.

Færjæ legger fra, og jeg er med. Måkene skriker som vanlig, Endene lar seg ikke merke med stort, bølgene vi lager lar dem huske litt , men det er de vant til.
Vi legger fra. Fiskebåtene ligger der, alltid en med FFK vimpel.Færjæ har rygget langt nok, svinger og retter snuta mot sentrum .  Jeg får et glimt at utøpet av Vesterelva, åpne fjorden, havglimt.....
Nå går det unna på Go'vakkern..
Skraphaugen med metall ligger bak oss, vi passerer store rød og grønne blyanter som markerer dybde.skråstilt i vannskorpa
kanskje plasker det inn litt vann  mellom lemmen og bunnen , om vi går mot bølgene. Et par dråper på skoa mine. Noe kjølig skvett i ansiktet
Bilbroa over til Kråkerøy viser seg, med den store kranskulpturen, som ser ut som ei flatklemt nål.
Vi passerer lille grå Nortug, som ligger til kai denne gangen også.Northwind neste.
På den andre siden står det en fisker med stang, og et par av byens løse fugler har knekt en brun en og chillern i et par gjenglemte campingstoler.
 Nå er byen på begge sider av oss. På Kråkrøy siden ruver stadion og nesten skygger for sola, og siden sykepleierhøgskolen ligger i samme bygg så sikter færja seg inn på stoppestedet der
 Restauranter  på bysiden. Bryggepromenaden er lang...
Færjæ blir bare halvfull når studentene og de som arbeider her forlater oss. Det bygges leiligheter i høyden. De er ikke ferdige  på denne siden av jul ,for å si det sånn..

Vi rygger ut igjen, og om et par minutter legger vi til på Blomstertorget. En syklist over gangbrua er ikke bare en syklist, men en statist i byen. Som lever ,allerede så tidlig om morgenen.
På basen av brua er det et vannmerke, flommen i 1914. heldigvis er jeg tørr på beina.
Hva nu?
Enten så må jeg proviantere og ta ut 300 kroner til bussen denne uka, eller så kan jeg gå rett til bussen.
Proviant betyr å finne jokerbutikken tvers overfor bygget som bærer ett eller annet restaurant navn i tillegg til pizzanini. Det varierer nemlig. En gang stod det Brunsby i store bokstaver på veggen her.
Jokerbutikken er blåmalt og har dør en må trekke/dytte.
Vel inne finner jeg noe drikkbart, kanskje en mellommåltidsbar eller en youghurt.
Damen bak disken er alltid så hyggelig.. Presser varene mellom bøker og pc, busspenger i baklomma.
trekker til meg døra, og går ut. Gul vegg passeres. Plankestredet. Hjemme...
Tilbake på blomstertorget. Vekteren har fortsatt piggklubba si hevet, han er i retning marsj parallellt med plankebæreren lenger oppe. De to skal aldri møtes.
Passerer mekong grill, Tante Blå/blåkorsbutikken ( alltid stengt når jeg kommer eller går men sikkert mye spennende der inne), flirer litt av Hellas frisør navnet ( skal det være en furiepermanent , eller en medusaklipp?)  og runder Dressmann. Nå ser jeg opp til Torvbyen, og krysser gågata. Kaster ett blikk nedover og oppover. Alltid duer på piknikk, alltid en hund på tur, biler som lastes og losses, folk på vei... En gang var jeg også på vei til skole og ærend her.. det var det vanlige ... verden var et annet sted, et sted jeg skulle til... vemod. Jeg husker det jo så godt, hvordan det føltes.
Forbi MacDonalds. Over meg svever en plastikkhøk i snor. Duer er uønsket her.Undrer meg på hvor lang tid det tar før duene skjønner at høken er falsk...? De er jo ikke dumme heller.
Nå er jeg ved busstoppen. Navblokka til høyre, om jeg myser kan jeg se klokka på Glemmen kirketårn til venstre. Jeg trenger ikke, for det moderne menneske har skjermer å se på  ved bussskuret som forteller når neste buss kommer og går. Sarpsborg er først ute, nå sånn ti på halv 8.
Jeg finner meg en plass under glasstaket, på plastsetet. Dansen begynner. Folk passerer. Jeg innbiller meg å kunne gjette hvem som er studenter.. Hvaler bussen dukker opp. Den blir stående, og tar opp plass..
En blå buss dukker opp fra stasjonsretningen, slipper folk av. Da kan jeg begynne å følge litt med..
Buss 100 Halden/Remmen/Høyskolen løper på skjermen, når særpebussen går
Hvaler kjører lengre frem, og en rød Glommaringen venter en kort stund.
Så, som en troll av en eske popper blå 100 fram, og flere av oss reiser seg.
Vi står pent i kø. det meste ungt, men noe mer erfarent også blant klientellet.Veldig veldig ungt.
Opp tre trinn
Er jeg heldig holder det med å si "Høyskolen" og så betaler jeg 50 kroner, og får penger igjen.
Er så ikke tilfelle så kan jeg få oppfølgingsspørsmål om jeg er student, men sjåføren vil ikke se kortet mitt. for det har jeg spurt om flere ganger
Så kan det hende at sjåføren vil fortelle meg at det lønner seg med månedskort, og da synes jeg det er uvedkommende å opplyse hele bussen om at jeg er deltidsstudent og at det ikke lønner seg i det hele tatt...

Jeg finner plass, litt framme, og finner lesestoff fra sekken.Pensum eller avveksling.... det går an å sitte med gulpenn på bussen, men, det er jo litt av hvert som blir markert..
.
Vi raser forbi SAS hotellet, der vi hadde bryllupsnatta vår (wee) , og Lykkebergfjellet.
Stø kurs gjennom St Croix krysset, og så tar vi fatt på stigningen opp Fredrikstadbrua. jeg skuer ut mot havet, og på de to husene jeg sendte mitt hjerte til i drømme den gang verden var et annet sted, og jeg intet annet visste.. Vi stopper nedenfor broa, et par til stiger på, og innen vi har kommet til Selbak, så er jeg langt inne i boka mi.
Gløtter opp nå og da. Jorder, herregårder, hus.... det føles som vi kjører av og på motorveien, av og på små trange landeveier. Halden, stadig nærmere..
Først et industrifelt med en bensinstasjon og en mindre shopping senter, og så et par stopp til før vi passerer en fin hvit herregård på høyre side. En sånn som Hamsuns Viktoria kunne bodd i .. Da er det på tide å pakke ihop. Ned en slak bakke, og deretter siste stopp, opp bakken til høgskolen.
Hadde vi kjørt en sving til hadde vi sett Halden by, og den ruvende festningen. Litt bitter for å misse akkurat det..Snytt. Himla dårlig planlegging av beliggenhet. I stedet for å skue over byen er vi et lite betongakvarium mellom gårder og skoglysninger.
Klokka er 8.15
Ut av bussen, inn under betongvelvingen, og så inn i bygget... finne bordet mitt. Med en bok, vente på de andre . En vet jo aldri hvem det blir. Vi kjenner jo hverandre, vi på studiet.Selv om vi ikke husker alle navn. Vi finner ut hvem som vet hvor vi skal være. C vet alltid hvor det er. Hva er temaet i dag? Har noen lest på dette? Om det er dag to eller tre av samlinga så sier vi alltid noe om hva vi gjennomgikk i går. Hva vi synes om pensum og forelesningen. Jeg kjøper  min store dille, dobbelt mocha,  ( kroner 34) når kafeen åpner halv 9

Litt over ni finner vi et rom, sitter sammen med H og C,  Pc'n har strøm og er klare for å lære.
Lunsj i kantina, kjøper en halvliter melk og en banan, har stort sett matpakke. Etter en halvtime er vi klare igjen.
Kvart over tre er vi ferdige, fulle av vyer om å få lest det vi hadde om i dag, eller fornøyd over å få det fordøyd.

H tar bilen hjem. jeg og C finner en plass på bilioteket .Vi prater pensum eller bambus. Alltid spennende å sammenligne hvordan de ulike skolene jobber, organsierer seg, hvilke opplegg vi har. Lærere elsker erfaringsutveksling.

Litt før fire tråkker vi ned til busstoppen, og venter i eksos og støy på busser som tar sin tid. Busstidene er sånn omtrentlige..
Først kommer Sponvika, så kommer en tom buss som ikke er i rute.
C sin særpebuss kommer, og så er jeg alene igjen, sammen med de andre som venter så klart..

Kobler inn musikk, og vipper litt på tærne...
Omsider, nummer 100. Litt tommere enn i morges. Sjåføren tar mine 50 kroner, og jeg sier "Fredrikstad!"
Ingen spørsmål.
Jeg rekker å ta opp bok og feste beltet før vi er ute på veien.
jeg sjekker klokka... Må rekke ferja...
Stort sett går det greit, de tre kvarterene hjem. Vi passerer en jernbaneovergang vi ikke er nære på morgenen, og en kirke med bindingsverksvegg.
Titter ut ved steinsirkelen i Borge, registerer rekkehusene på Selbak, og skimter Fredrikstadbrua i det fjerne. Må løsrive meg fra det jeg leser på, nå er jeg langt inne i teksten. Vi klatrer over brua, og jeg må pakke ned. Stapper boka mellom de andre og pc.n.

Ved Asylgata er det noen som plinger. Ikke så ofte meg. jeg stiger av utenfor Torvbyen, sekken tung. Sjekker klokka, før jeg strener forbi MacDonalds og mot torvet.
Stort sett går det bra..17.15, er det magiske klokkeslettet.Jeg slipper å finne en buss.Jeg ser oppover elva etter Gamleby ferja for det er den som skal videre til Gressvik. Den må vente på ferja som skal motsatt veien, på vei fra Gressvik.
Så om en av ferjene er på flyt, så ser en hvem som er hvem. I verste fall kan en spørre..
Stort sett er det ferja fra Gressvik som venter , og da kan jeg også vente.
Gamlebyen legger fra, og ferja fra Gamlebyen er nå blitt Gressvikbåten
Jeg tråkker opp lemmen, og må innrømme at jeg lettere lar meg lokke til å sitte inne nå. Lese eller facebook. Plukke opp tråden fra bussen.
Vi stamper opp ælva, og snart kommer fiskebåter med FFKvimpel, trebrygga og trehusbebyggelsen nærmere og nærmere.
Når en går i land er det i en smul liten stille havn. Forstaden om du vil . Jeg ringer mamma. Er det noe hun trenger?
Hvis nei, kan jeg svinge til høyre forbi ei rød falleferdig låve og et nettinggjerde som innleder rekka av marinaer og båtplasser. Neste vei til venstre, opp bakken og rett fram, så ser jeg gatekjøkkenet vi omtaler som å "Støtte det lokale næringsliv"
Og da ser jeg huset til mamma.
Hvis hun trenger brød eller sursøt saus så fortsetter jeg rett fram oppover, forbi et flott rødt hus i flere etasjer, store hager, før jeg ser enden på Gressvik torg. Forbi baker Christensen, frisør og klesbutikk, og så svinge og inn på samvirkelaget, som det het i gamle dager.
Handle, ut over torget, forbi lekebutikken der noen har skrevet fuc de polic på en sikringsboks eller noe sånt på veggen og så rett fram til mammas hus forbi bjørka med heksekostene.

Alt dette kommer jeg til å savne. Selvsagt skal jeg besøke mamma igjen, og selvsagt skal jeg ta ferja og stå på dekk og kjenne vinden i håret og byen nærme seg. Men det å skulle være student, være på vei til Halden i det livet som jeg har hatt  dette skoleåret, skulle være på vei til norskstudiesamling, 2016/2017 det er nå forbi. Det får jeg aldri igjen, om jeg studerer igjen aldri så mye.

Det har vært fint. Og det har formet meg
Mange flotte faglige diskusjoner, herlig å bli kjent med nye folk, især de to andre "budeiene" H og C. Vi har jo vært en tydelig trekløver i år, piska hverandre fram. Eksamen hadde vært langt verre uten dem. Studiesamlingene også! Takk for at jeg fikk bli kjent med dere!

Faglig påfyll har vært deilig. Har lest en masse bøker og lært mye fagstoff jeg sikkert ikke ville lest, og i allefall ikke i år.
Jeg har følt mestring, og vært på tå hev og i full strekk. Nynorsken er vel det feltet jeg har følt det har skorta mest.Kanskje er det også når det gjelder nynorsk at jeg har hatt mest fremgang?
Jeg har kanskje vært litt mye frempå, og aktiv.Ikke alt like pedagogisk og gjennomtenkt når det kom ut . Men det er nå slik jeg er.
Har fått tilbake dialekta mi. Jeg er mer Østfolding i målet mitt enn før. Mer bevisst. Tror ikke jeg kommer til å legge det av meg igjen like lett heller. Sånn sett har jeg funnet tilbake til meg sjøl.
Faglig har det som sagt vært mye påfyll. Visste jo en del fra før ,bokorm som jeg er, og de litterære periodene har en jo undervist i før. Men påfyll sier man ja takk til.. Fjernsynsteatervinteren 2017 har i allefall vært svært givende på flere plan. Selv om jeg ble høy på pæra... ("Har du ikke sett noe av Moliere??? Serr??")
Arbeidskrav, presentasjoner , oppgaver og eksamener har satt meg tilbake til hvordan det føles å være i test situasjoner, å bli prøvet i noe.
Det er i grunnen ganske nyttig for empatien. Når jeg lager prøver så sitter jeg med fasiten. Jeg kan det jo. Selv om en føler seg stø i stoffet , så er det noe med å bli vurdert alikevel.. Hva er det som vektlegges, hvordan vil du ha det, lærer?Den hadde jeg godt av å kjenne på.
Når en føler en lykkes, så blir en også litt sulten. Det viktigste er å stå. Det er jo ikke noe mer enn det. En har jo jobb, det sjekkes om du har bestått kurser og eksamener, ikke om du har super karakterer. Jeg skal tross alt ikke videre og "bli til noe"
Alikevel... hadde det ikke vært deilig å naile en A eller B? Just for the heck of it?
Og da kommer jo presset og redselen for å ikke lykkes.
Jeg lover at om jeg ender opp med C denne våren så skal jeg være like glad for det.
Elevene skal få nyte godt av dette året mitt, i den grad det jeg har lært kan overføres til deres læring.
Litt usikker på det, faktisk.. annet enn at jeg har blitt bedre i nynorsk Men som sagt, overføringsverdien er ikke opp i dagen
Så sånn sett kan Tobby og co få tilbakemelding på akkurat det..

Jeg kan uansett , med handa på hjertet si at jeg har gitt mitt beste  på studiet i år. Jeg har lest all pensumslitteratur, lagt flid i arbeidskrav, sett masse fjernsynsteater ( selv om det som er gøy ikke alltid kan regnes som arbeid), jeg har tatt notater og notater av notater.
Og jeg har  som sagt pugga masse til eksamen i går sammen med H og C. Vi hadde det gøy også, mens det stod på.

Og alt dette er det verd å ta en kaffe mocha i  lyseblått pappkrus med hiøf i sort og gult på!

Kan varmt anbefale Halden om du skal ha kompetanse for kvalitet... (Kan  få kjøpe bøkene mine)







Sunday, May 7, 2017

Fotoutfordring uke 18

Litt ymse denne uka, men fant alt på lager...
Det blir verre neste uke...



mandag : tungt. Det var høst storm i Bergen i august 2014. Noen var litt uheldig med parkeringa, stakkar.. Ikke oss, heldigvis

Tirsdag , flott. Denne fossen tar kaka...Vøringsfossen

Onsdag, tunge skyer. Det ble lokalt..

Torsdag : humor.
Fredag : utsnitt. Vrengt bilde av fortiden du har passert

Lørdag, Å vente. Jeg venter på å dra på telttur igjen, og Mack venta på at jeg skulle våke. Villmarksleir 2014

Søndag : et sted jeg vil tilbake til. Storbritannia!! her : Edinburgh

dagens mest varmende ord :

 Fra guttungen i blokka :Nå er jeg ikke redd hunder lenger!!!