Og tenkt at smalesommeren 2012 er langt unna. Tross alt var jeg sjuk også den sommeren... Ikke normalt sånn vett'ø..
For oppover har det gått. Og strammer gjør det..
Var liksom ikke noe problem i 2011. Jeg lystet ikke på noe søtt, jeg hadde ikke noe behov for å skeie ut, annet enn fredagssynden... Blåbær og ovnstekt kylling var alt jeg ville ha.
Og så kom 2013, og 2014... Og jeg lystet, og stresset, og ja, det smakte...
Vet det jo...
- Jeg blir tjukk
-Jeg blir trøtt
- Jeg må kjøpe nye klær
- Jeg mislykkes, og jeg som lovte at nå....
Flaut!
Mye handlet om bekymringer for framtiden, og jobb og KS og alt det der.. ( enda en grunn til å la være.. Rett kan KS ta fra meg mye, men en snerten kropp i tillegg?? Fy!!)
Legen likte dette dårlig, selv om blodsukkeret mitt er fint og helt normalt..
Så, høsten 2014 måtte jeg ha meg nye bukser. Sånn var det bare.
Den grønne vesten kunne ikke lenger kneppes, og det strammet i de trangeste skjørtene.
Og buksene. Genserene lot jeg være litt trange. Sånn, da vet jeg hvor "brettekantene" er.
Du får stå for det du har spist! ( og folk som ser en hver dag har vel annet å glo på... smartphone skjermene sine , for å nevne noe)
(&%&(%&%¤!!
Jeg fant meg da på butikken for de curvy ,et par lyse jeans som satt smakk pang på, og ga meg dattass!!
Kom ikke her... Jeg kan da vel vise former.... Så de ble med meg hjem, og jeg følte at til jeg er der jeg er, så skal jeg i alle fall gå i ok klær, og jeg skal ikke gi opp. TTT.
Vinteren 2014/15 har vært fet og god. Jeg har vært mitt eget troll, og ikke lyttet til min indre geit, som da har endelig også blitt spist av dette trollpakket.
Hvorfor kan jeg da ikke ta meg sammen?.. Håpløst.. Og jeg stresser videre, med jobb, og skal og bør, og vil , og lever som jeg i grunnen trives best, i mitt eget hode, og lar kroppen dingle med.. Det skal den bare, hvor mye den enn veier.. Og vil den ikke være fin, så får huet bare mer å gjøre.
Ikke at tallet på vekta er så viktig.. men jeg skal i allefall ikke opp liksom..
Hva er det jeg driver med...?
Og hva er det jeg spiser i meg? Spiser vekk? Tygger for å fordøye mentalt? Kort sagt : hva slags utysketroll er det som har overtatt geitekroppen min??
Stress...Øyeblikket går foran langstidskonsekvensene.. jeg vet jo at jeg kan tenke to tanker i hodet på en gang? Hvorfor gjør jeg ikke det??Små steg, og små grep, det er sånn jeg slanker meg..
Og buksa ble liggende i skapet. Den er jo ny ( bruke den en har først, der har du også meg...)
Februar kom, og jeg måtte nå tusle meg til legen for kontroll, for det var tomt for tabletter. (September var visst lenge siden)
Jeg likte ikke tallet på vekta etter blodprøva. Fysj!
Ikke legen heller..
"Du har gått opp en kilo fra i høst", sa han
"Umulig" sa jeg. ( ikke noe småtroll jeg tråkker rundt inni heller..)
"jo, " sa han.
En kilo? Alt det smågodtet? All den salamien? Dilla på smør på skiva? Youhurtnøtter og palmeoljekjeks på møter? Kjøre-is? "er det noe kake her" forventingen på fredagskosen??På kafebesøk oftere enn det som er godt og en måååå ha dessert, helst en brownie, så klart.... den er jo så liten..
Fra "nei takk "til "en til kan da ikke skade"??
En kilo totalt? Aldri!
Så, her kommer tjukka, med godt blodsukker
Ikke så ille som jeg har vært, takk og lov, men dit kommer jeg aldri igjen. Her er det nugatti kun til jul! Her spises ikke potetgull eller bælmes sukkerbrus.
Her nytes wok og broccolli.
Men hvordan kan jeg snu dette?? Se at jeg ikke fortjener en cupcake til ,men en god følelse av å gjøre noe riktig?
Så, med lave forventninger og i forbindelse med dommeroppdraget i Sverige tok jeg en runde i skapet for å se skaden.. Jo, i stasplaggene hadde jeg jo magen.. men sånn er det jo nå en gang.. Det duger... Jeg får flyte på sjarmen.. Være vittig, moderlig, smart.. Og det er jo fortsatt sånn at det meste i skapet passer.... tenkte jeg. Det kunne vært verre..
Så kom vaskedagen som ikke kom.. En bukse på snora, en på vei i maskina, en langt nedi kleshaugen, en som var utslitt ( der alle som ikke har barbiegap sliter dem)
jaja, så fikk en se på denne dunderlekre buksa da...
Haha!
Gjett hva.. en trenger visst belte. Jeg svømmer i den.. jeg kommer ikke til å få hottie-æss våren 15 i den. Rompa mi er for liten..
Så, jeg må ha gått opp siden september, og ned siden da.. Jøsses
Da hjalp de små grepene jeg ikke har tenkt på selv da... Som jeg ikke har hatt troa på.( Som ikke telte, fordi jeg jo da er feit.. igjen.. per deff..)
Inn med margarin, bittesmå skåler til søtsaker, ikke ha det i hus med mindre det er "anledning"(, som også må omdefineres) bytta ut salami med skinke, to skiver til lunsj og ikke tre, aldri la meg selv gå sulten og bli fysen, skumma og ekstra lett i stedet for lett melk..
Sååå deilig..
Da skal jeg bare fortsette trenden etter dette bukkesparket, og ta sikte på den grønne vesten igjen. Og uansett bære mine "blondekanter" som de er. For jeg evner visst ikke å se dem som de er selv.. Så da får de bare være.
Mannen mumlet : jeg har jo sagt det til deg, du vil bare ikke høre.....Ser det på ansiktet ditt også, du er smalere, og har tydeligere hals, men det nytter jo ikke så si noe sånt til deg... ( bad wifey, indeed)
Ny plan : bytte ut usunt med lurere, la geita stange seg ut, og så se hvordan det går.. Jeg har ingen anledning til å sette tidsfrist på, ingen badesesong å lekre meg til, men jeg skal tilbake til den gode hverdagen, og de mindre størrelsene..
Jepp.. Godt boost, god plan..
og.... du er aldri så blubbe som du føler deg, så slutt å føl....
 | |
| skinny summer 2012 ( uten pust, men pen) |
 | |
| 2013, bulken er tilbake |
 |
| 2014 Breial bursta'-barn |
 |
| mars 2015 I godt hold, men på vei i prosessen.. |
