4 år som nesbu

 Om to dager, 1 august i  år, 2025 er det fire år siden vi fikk nøkkel til 50c.

Så, dette blir nok litt lokalt i innholdet , men sånn er det med det.

Med andre ord... fire år her på NK,men den femte høsten. Vi flytta inn akkurat når sommeren er midt i mellom på topp og på hell, og mye av moroa måtte tas når jobben igjen kalte. Alt var nytt den høsten, alt var ikke til å tro og fatte... At akkurat her skulle vi være

Da vi flytta inn.. august 2021

 

Føler jeg meg som nesbu? 

Ikke egentlig. Og ettersom dette er en pendlerkommune hvor man  enten har gård, og lange røtter eller man bor her grunnet  kort avstand  til jobb, være seg  nabokommunene, eller til  Oslo. Noen drar inn til Årnes eller andre deler av Nes, og har sitt virke der. Uansett, enten så har du røtter, eller så bor du her og koser deg med det nabolaget du bor i , likegyldig opphavssted.

Østfold identiteten er støpt inn i meg, og vil ikke slettes, men jeg kjenner vel også på at jeg "ikke-bor-i -Ullensaker -lenger." Det merkes vel ekstra godt i og med at jeg har mer med Ullensaker å gjøre i det daglige, og det har jo ikke endra seg selv om jeg kommer østfra og ikke nordfra på jobb. Kommunen i gult og grønt med stokker  preger meg ikke så mye... annet enn at jeg kjenner "hjemkjensla" når jeg ser kommunevåpenet 2 km fra avkjørsla hjem

Så, det er kanskje litt klantankegang, men jeg er nå først og fremst neskolling. Og blitt ennå mer bittelitt glad i Årnes. Jeg blir oppgitt når jeg må gjennomføre ærend på Jessheim, når jeg heller vil være ennå mer lokal forbuker og konsument. 

tåkete høstmorgen

 

-Hvor bor du ? spør folk. 

-Neskollen , svarer jeg. Og mange vet jo hvor det er.  Hvis ikke må jeg spesifisere :

¤ Årnes  ( kan fungere)

¤ Hvam vgs   ( om de har kjennskap til fram og bak på ei ku)

¤  Mellom Jessheim og Kongsvinger ( pleier å løfte noen øyenbryn)

Og hvis ingenting annet fungerer : ca 35 minutter fra Gardemoen

Stein skole/museum

 

Om vi trives? Javisst.. Vi har vårt eget. Vi behøver ikke vente på noen oppsigelse. Vi behøver ikke la ting skure og gå fordi det ikke er vårt, og å kontakte utleiemegleren er jo ikke så stas. Vi behøver ikke gå ett skritt tilbake i linja fordi  vi tross alt bare leier, og ikke har så mye vi skulle sagt.

Så først og fremst trives vi fordi det er her vi bor, og dette som er vårt. Visst byr det på utfordringer. Hus har diller. Som frosne rør når det kryper under 25 blå, en litt skjev terasse, og behov for beis, men så tar vi det derfra. Det er alltid noe som skal klippes og vannes, skrus eller omorganiseres. Sånn er voksenlivet

Men ja, vi trives i Nes også, bygda der de færreste i nabolaget er innfødt, men de fleste er greie og hyggelige. Kollen er kollen. Katter etterlyses, hunder luftes,  det gis bort barneklær gutt 5-6 år, ungdommen henger nede i barnehagen eller utafor Mix'n, vi varsler om den glatte Melkeveien om morran på facebook, og i blant går det seg vill en sau i strøket, eller noe annet vilt går for seg av frittgående tullinger som reker forbi nede ved busstoppen, slik at Neskollen blir nevnt i de to lokale blekkene Romerikes blad og Raumnes. Det lukter grill om sommeren, det beises og klippes busker. En eller annen traktor har det travelt  utafor stuedøra vår og høst.  Det blinker i grønt og sykelig blått til Halloween og til jul ser Kollen ut som en nisselandsby. 

 

Tres kinesos 

Joda, her kan man leve godt, selv om det ikke skiller seg ut fra andre boligfelt utenfor bykjernen hvor som helst i Norge. Forskjellen er våre unike gatenavn knytta til zodiac, navigasjon og mytologi. Polarisveien heter det den gjlør, fordi her går isen og holka bort sist på Romerike,

 

Hva liker jeg ekstra godt? Og hva er jeg ikke så happy for?

 

Tusseland

Ikke så stas :

- Kommunal skatt. Det er litt æsj. 

- Matsøppelposene. Alt med mer fukt enn potetgull oppløser hele greia. Et lite kotelettbein, og du har en revne totalt situasjon . Fysj!

- At det sjelden går buss i helgene, og i allefall ikke på søndager.

- Bakkene om  vinteren. Glatt og isete langt ut i april

- Vegetasjonen ut mot veien begynner å gro seg heftig til, og det er ikke vi i sameiet som rår med det

- Trappene er greie nå, men kan bli pes etterhvert som vi blir.... jah... tilårskomne

- Snømåking og plenklipp er liksom ... begrensa gøy 

-  Alt er liksom 30 minutter unna med bil. Litt stress, når man bare kunne gått en 20 minutters tid Andre synes også ofte at det er slik et strev å komme seg her ut i ingenting. Dem om det

- Savner havet, det må sies.. Men jeg har jo ikke bodd ved sjø siden jeg flytta fra Alta i 98, det er vel heller det at jeg var sikker på at det skulle jeg.. 

 

Mot aust

Svært gildt

-  Stille og rolig. Orker ikke Jessheim over lengre tid av gangen nå. Usj, så mye ståk og stress. Inn i butikken og ut igjen... trekker pusten når jeg er på vei hjem

- Huset, inndelingen, det koselige dukkekjøkkenet, hageflekken til gutta , rommet oppe til meg, furtebua til gubben..

- Tuntreet mitt 

- Ingen garasje å rote i. Grei parkeringsplass, kort vei

-Vinduskarmer med plass til coleus 

- Fin vei til jobb med scooter, grei E16 om jeg vil bruke bil.

- Årnes. Koselige butikker, rolig god stemning. Et lite tettsted du får alt du trenger. Der tiden står litt stille

- Superduper lokalrevy

- Spennende museer, både skolen og Gamle Hvam. 

- Rånasfoss og Nes kirkeruiner, spennende steder 

- Flotte tur muligheter, fra asfalt til stier, og snarveier , til skog. Korte eller lengre

- Hyggelige naboer

- Kort vei til butikk, om en trenger noe sånn på slutten av dagen, enten lysten på dagligvare eller noe junk

- Gangavstand til vetrinær, om det skulle knipe 

- God mulighet til buss, sånn til hverdags

- Flotte himler, kornåkre, nærhet til Glomma igjen.

- Dyrelivet : fugler av alle slag, rådyr, elg, pinnsvin, rev, hare, hjort... 

- Begynner å forstå værsystemet også...   Vær kommer ikke fra samme sted som på J-heim

 

Trappetrøll

Har det helt på stell vi... her på NK .... Tror den  femte høsten skal bli fin.. Og nå vet vi hvor vi juletreet skal stå. Er ikke det å være etablert med tradisjoner, så vet ikke jeg..

 

Hippe Årnes

Restemiddagen - livet i kollen

 

Situasjon :

Mannen setter en stor skål med restemat inn i kjøleskapet. Han ser strengt på meg, tror selv han viser fastheten til en Ibsensk ektemann, men det tror jeg hva jeg vil om. Han annonserer at dette er morgedagens lunsj til jobb.

Meg sier Ok

Dagen etter kommer jeg hjem fra jobb. Der står skåla. 

Meg spør : Du glemte den?

Mann : Ja, tar den til kvelds

Senere betrakter jeg mannen spise en skål med noe annet til kvelds.

Meg spør : Skal jeg kaste den?

Mann : nei. Den er mn, ikke kast den.( prreeecioussss)

To dager etter 

Meg spør : skal du ha den skåla med...

Mann : nei, den er vel kke trygg å spise nå..

Et par dager senere :

Mannen setter en stor skål med restemat inn i kjøleskapet.

Den står der til neste kveld. Jeg kaster den..

Mann kommer hjem, inn  i kjøleskapet. Kommer ut i stua  med fiolinmusikk i bakgrunnen, tåre i øyekroken som et kitchmaleri med trist barn av reisende kultur, og med innhola kinn, mageskinnet i laser

Han stotrer fram, matt av hunger : K -k-k.asta du den skåla som sto i kjøleskapet?

Meg iskald, hjerteløs, vel gjødd etter egen middag, svarer : ja?

Mann dirrer i stemmen : Hvorfor kastet du mddagen min? Det var det eneste jeg hadde å spise.. jeg glemte lunsj i dag, og er kjempesliten, og nå har jeg ingen ting å spise.... hvordan kunne du..?

Meg : men kjære vene.. unnskyld.. er det noen annet du vil ha? Skal jeg dra ned til Rema?

Mann, vonbroten og nedbrutt: nei, det kan være det samme, jeg ville ha restemiddagen, jeg...og jeg har ingenting tint opp, kommer till å ta evigheter før jeg får i meg noe nå.....*mumlende såret tirade fortsetter*

Meg : er du sikker? Jeg kan dra ned?

Mann nedbrutt, og utslått : nei da... bare ikke kast maten min igjen...

Meg : nei, for all del..

Noen dager senere :

Mannen setter en stor skål med restemat inn i kjøleskapet. 

Noen dager senere:

Jeg åpner kjøleskapet og hører en hvestende stemme :

hallo du.. jeg er muggen og jeg bor her nå.......sssssssssss

Voksenpoeng og hageri...

 Får jeg ikke voksenpoeng nå, så jeg vet jeg ikke...

combat coleusen bestemte seg for å begynne å blomstre

 

Huset har krevd mer planteliv, og det har det fått. Coleus i bøtter og spann. Jeg føler jeg er tre stiklinger unna bigeskjeft på finn.

Ikke noe gæli i det, men alle som har prøvd seg som selger der vet at dette tar masse tid. Masse korrespondanse og være hjemme... Å sende, det gjør jeg ikke. 

Så var det ute da.....  Planta margeritter i kassene ved porten før 17 mai, og de klarer seg så der

 

Jeg har villet vente og se hva som dukker opp i bed først.Fasiten begynner å bli klar. Jeg har rabarbara, og det ser ut som løpstikka har klart seg i grønnsakkassa. .

Avling. Rabarbara, løpstikke, og forhåpentligvis noen blomster i enden nærmest

 

Under vinduet har vi noe som vokser oppover, rosebuske med torner, perleblomster, og en hel koloni med løvetann. 

Så jeg dro opp etter frø hos den lokale plantasjen. Jeg var flink. Kom ikke hjem med annet enn frø.Selv om jeg kikka på coleuser, jeg innrømmer det..Forglemeiei fant jeg ikke.

Vel hjemme satte jeg i gang med grønnsakskassa. Og stiftet bekjentskap med løvetannrøtter, og hvordan gress binder sammen røttene til en matte . Riv og slit. . Vet ikke hvor mye det hjalp på sikt

I beddet under vinduet gjorde rosebusken vondt, men jeg fikk da tatt det verste. Perleblomstene fikk stå i fred.  Er de flerårige, mon ? Fjerna gresset og noe uhorvelig godt rota løvetann

Valmuer og tagetes.

Så samla jeg alt som skulle ha nye frø i potter. Oppdaga til min forundring at forglemeiei/valmuene fra i fjor kommer tilbake i ampelen. Så da bare vanna jeg litt der.

Ute coleus, China Rose

 

Ellers så satte jeg ut en hel hørv kinaroser i betongbeddet. Gravde og hold på, fant mye rart som ikke skulle være der. Lever de , så hurra. Ellers så har jeg  sådd mer valmuer og tagetes blomstene jeg fikk av A. Så får vi se...

Slang på mer jord i enden av grønnsakbeddet og sådde bieblanding i fra to poser Så får vi se.

Vanna og gjødsla. 

Så får vi se.

( Og har nye coleus stiklinger i glass)

På sikt vil jeg ha mer i hagen, men får se hva det blir. En gaper ikke over alt på en gang.  Det kan jo dukke opp med spennende utover. Urteveggen må vente. Det er tvilsomt om det kommer urter i det hele tatt, for å si det så..

Lettstelt og fleråring tror jeg blir ideen. Tenkte litt på en barlindbusk også... men ikke så bra med giftige planter og hunder..

"Når Oslofolk får seg noe større  å rå over enn blomsterkasse, så blir døm stormannsgærne" Sier man I Østfold. Jeg er ikke fra Oslo, og bor på Øvre, men jeg tror det går bra

 

Så, nå er jeg stolt av egen innsats og ovelater til naturen å gjøre resten

Jøss.. nå regner det også...

Den første føryuletiden på Neskollen

 

Julekransen er gammel og kjent. Duppeditten er ny

 Yule har med tradisjoner å gjøre. Om å gjennomdage det gamle og kjære , ut fra skap og esker fra loft og boder. En pakker det pent ut av silkepapir, slitte pappesker og bobleplast, setter det der det skal være.

Same procedure as last year, Miss Sophie!

Vel. jeg har en veldig kort , med vekt på kort historie med å pynte sjøl til jul. Jeg pynter gjerne mammas tre, og aller helst med tanteungene. ( altså, de skal ikke på treet,men...) Og det har vært en tradisjon når jeg kommer hjem, kofferten opp i andre etasje, og så opp på loftstigen og rote rundt etter kasser og plastbokser på moderns beundringsverdige nøyaktige anvisninger i gangen under . Det funker. Jeg snylter på andres pynt, og er julekuleglitterhappy for det.

Hva skal jeg styre til yule for? Etter at jeg flytta hjemmefra så har man som student kommet tidlig hjem til mamma, og som lærer hatt mer enn  nok med bunker og styr.

Så jeg har hatt krans på døra 1 desember. En jeg fikk på svenskehandel en gang. i bonus fra affæren Sånn... ferdig. Når en kommer tilbake i slutten  av romjula så er nisser blitt ukule i forhold til sølv og kandelabre ,kalkun og rakettforventinger.. Og dem  gidder jeg i alla fall ikke å engasjere meg i. 

Men klart jeg har  esker med yulepynt.. De har bare bodd i boden og hos mammas  lager som har vært der på overtid. Spoileralert : nå er de samla. Alle. Tror jeg?

Men så kom engasjementet, og en pynter jo av en grunn. For å markere solsnu, for søren.For å hedre de som overlevde vinteren før oss, og for gamle gode minner.  Fordi det er mørt!

Så da kom det opp en liten halvmeter busk da, i 2018. En utskjelt liten kunstig busk. Jeg var så glad for den så.. Sin gode faste plass på stuebordet. Men dette holdt ikke mål , mente ekstremistene der hjemme. Men de innså at det er grenser for trekos på 60 kv.

Men så.... nå stiger de eksterne forventningene, når leia er blitt lån. Og busken var ikke aktuell for tenk! Den ble mobbet i senk , faktisk.. Brått stod det noen kroner på konto til støtte til kunstig tre av størrelse grandios fra mamsen. Veske inkludert.Ting som lyser i vinduet skulle erstatte den glansa stjerna mi fra jenterommet, for tenk! Me lyt nå sjå...

Tradisjonen tro  i 2021 : kransen på døra, pappglitterstjerna i vinduet. Og.. nytt for året : gjenoppdagelsen  av den glansa stjerna fra midten av 80 tallet...som ingen husker utenom meg. Opp på stasplassen i kjøkkenvinduet der alle kan se inn fra gata. Har også investert i en yuleulv og en yulehjort til treet. Såå verd det.

Så her står man da altså, med seks plastdunker med pynt. Hvorav fem av dem er helt "nye "for meg. Og den ene kjente inneholder jaggu saker jeg  ikke har kunnet bruke før. Inklundert en kalender for 2006 i bunnen av den ene..  Sier noe om tidskapselen jeg har tatt høl på.

For her er greia. Ikke bare blir dette første høytid i eget hjem med tre typ hall ( engelsk uttale). Det blir  da også den første høytiden med førstegangsbruk av min samlede yulepynt.

De russiske kulene jeg kjøpte i Finnmark skal opp et sted.  Aner ikke hvor? Trenger kjøkkenskapknottene  litt stemning? Og det er mange av dem!All pynten jeg kjøpte i januar 2004 da jeg hadde fridager til gode etter å ha mistet pappa, den skal opp nå. Før første gang.  Mye pepperkaker i plast, og fugler av alle ting.  Og det var pynt jeg visste jeg hadde og har gledet meg til å ta i bruk. Sirkelen sluttet på et vis.  Noe nytt av det gamle uforløste.

Opp av kassene kommer det nissebataljoner jeg aldri har møtt siden jeg fikk dem i gave, noen fremdeles i innpakningspapiret for ikke å knuse dem.  Nisser i snor, og nisser i fallskjerm , nisser i huske og nisser  av animalsk opphav. Jeg har også en gjeng fra Hadeland . Er det meninga jeg også skal samle på små speil og bygge ut skæv som mamma og hennes venninner ???? Det er dessuten bare å innse :dette treet blir ikke nakent for å si det sånn. Fått, kjøpt.. og fåglarna vet hva annet.Er alt detta mitt??  ( Enda har jeg ikke titta i posen med trepynten til halvmeteren, for å ta innover meg sammenslåinga..) Hvor kommer alt sammen fra????

Så, her må vi etablere noen regler, for å si det sånn...Tradisjoner og retningslinjer er vesentlig mellom all kos og ikkesånøye. Det kan ikke flyte ut!

Eirins yuleregler

1   Du er ikke forpliktet til å bruke all pynten du har. Ikke en gang proffer som muttern gjør det

2 Du må ikke legge på en masse duker , eller gå helt nisse i kluter. 

3 Du trenger ikke flere nisser/ lysestaker/ skåler

4  Ingen engler inn i dette hus ( don't blink)

5  Treet skal settes opp av oss begge.

6 Brælepynt som jeg liker skal få bli

7 Jeg henger opp det jeg vil på yuletreet ( se regel 6)

8 Det er lov med høytidsnøyrale rom. Badet og soverommet for eksempel

ikke diss 80 talls minnene mine

(Bilder kommer når alt er oppe.)

.

Rimtussene og Eirin begynner å pynte til yule

 

Rimtussene pynter i minusene

Det er er noen dager unna den første desember også  i NK , og med den tiden av året så følger det visse..... forventninger.

Og jeg kjenner litt på  at forventningene er litt større med banklån og 93 kv enn med leiekontrakt og 60 kv.

De forventningene kan ta seg en bolle, både fordi det ikke er tider for økt strømregning eller shopping av yuleræl verken for meg eller kloden vår. 

Dørkransen er oppe..
 

Men.. rett skal være rett, det er rett tid for å begynne i det små, og stoppe så tidlig at det ikke tar mer enn en time å få alt på plass innkludert å låse boden etterpå.

Stjerne i vindu med glitter. Check!
 

Når det er sagt så gleder jeg meg til å gå turer i mørket her på Kollen og se andres pynt og spas. 

En kum blir til kunst
 

Den totale materielle yulesamlingen er nå 5 store og en liten plastdunk, og disse boksene har nå blitt forent etter å ha vært både lagra på min og på min hulde mor sin adresse. 

Yuleelg! Oppe av esken og ser seg om.Så, ute og yuler seg!
 

Det betyr at noe nytt skal opp for første gang, og det blir noen kjære gjensyn innen vi feirer nyttår.Jeg mobiliserer bare ikke hele nissehæren og fuglereia med en gang.

 

Dette er en liten skatt... Denne hadde jeg på jenterommet på 80 tallet  Så her er det "Last Christmas" og puddelkrølle jul. Endelig oppe igjen

Rimtussene gjør jobben minst like bra som meg. Helt naturlig og plastfritt. 

Og til uka kommer snøen.

Graffitti på boden

Redigert : Mens jeg skrev innlegget , så ringte opphavet. Mamma synes så synd på meg som har pynta halvmeteren til yule de siste årene at hun sponser et større tre i morgen den dag...

Det vanker visst noen saker som lyser i vinduet også. 

(Men 80 talls stjerna , den blir)

Høstjevndøgntur på Neskollen - nye stier

 Hvilken bedre måte å markere dagen som skiller sommer fra høst med å finne en ny turløype? Og som typisk er på Neskollen, så møter man et nettverk av ulike stier . I og med at jeg ikke var sikker på om jeg havna der jeg trodde, så holdt jeg meg nære kanten med utsikten.

Men neste gang kan jeg nok fort finne på å ta noen avstikkere.....

Blåner

Gratis utsikt ( husene er ganske dyre)

Verd melkesyra

Lite bu er betre enn inkje 1

Tyttebær og lav

Skævv

Tyttebær og stubbe

Lite bu er betre enn inkje 2

Trollhale funnet...