til lagring - ses til våren...

Som et sånt dramatisk virkemiddel så pleier jeg  å si at jeg kjører sykkelen til lagring, med frosten og vinteren glefsende i hælene, og gjennomfører i siste sekund..

Men det stemte litt i år også... November var deilig mild, noen glatte dager, men generelt ikke noe problem. En tar bare ikke sjansen liksom

Kledde meg godt, og kunne fint dra på jobb både i går og i dag. Og det er jo ikke alltid det er sånn. Det hender jo jeg leter etter ei luke for å dra til verkstedet. En dag det i det minste er strødd...
Men, nå kan vi helt klart vente snøfnugg på værmeldinga, og fargen går i blå.

Og da kan jeg ikke vente lenger. Særlig ikke når pytter får snerk når jeg kommer ut på p-plassen!

Så, innlevering av en stykk Honda vision, 4 desember.. ikke så gæli..

Kan man våge å drømme om isfrie veier sånn i midten av mars?
( gjerne før også, altså...)

Sees til våren!

en fin fin dag.... og det er meldt underkjølt regn i morra...

såååå vi skal nok ikke avskrive ruterappen sånn med en gang.. og grunnet 20 cm is foran inngangen, så får vepzen være litt i garasjen en stund

-Så, sesongen er over?

sa kællen på verkstedet med et lite glis i munnviken, da jeg kom inn med nøklene til vepzen, .

Og det hadde han rett i. Og jeg tåler morsomheten fra ham. Han kjenner bitterheten..

Han har dessuten hatt rett lenge.. For sesongen stoppa svært så brått. Ikke noen dager hist og her med glatte veier, men andre hvor en bare kan slenge seg på..
Nei da... Is og snø - BANG.
Ikke noen ettermiddager hvor jeg kan svippe til butikken, fordi det tiner utover dagen en gang...

Men jeg ville vente på anledning da.. Og mannen mente det ville komme dager det kunne by seg en bedre anledning enn å risikere liv og krom på glatta, fordi en hadde det travelt..

Men jeg burde ikke hørt på ham, men vært i forkant.. jeg sjekker jo værvarsel fra midten av oktober!Magefølelsen har ikke giftering!

Jaja.... nå ordna det seg.. Men det er første og siste gang jeg triller jernhesten opp til krysset og snegler meg mellom julegirlander og blinkende  grantrær  til vinterlagring.

Er bare takknemlig den starta , jeg... med kvart tank og is på sete og boks.

Da kan vinteren komme, og jeg slipper å ha den bekymringen hengende over meg i alle fall...

scooterinnlevering 11 november

... og den var bitter ja...
Plutselig lå snøen der, og en blir jo helt satt ut når den blir liggende? Hvor ble det av isete morgenener, men muligheten for å svippe oppom butikken for en liter melk senere på dagen??

Nå hasta det bare , når var det mulighet for såpass dagslys at...

Så fredag 11 november,så trilla jeg sykkelen på polert vei opp til krysset. Kjente det gled et par ganger, men vepzen er lettere enn det fela var..

Det gikk i 20 i timen frem til verkstedet. med snøhaug på boksen og alt.. Heldigvis snakker vi bare en 5 minutter tur. Flaks!

Ja, jeg kunne sikkert drøyd, men det hadde ikke blitt mange turene av det...

Og kaldere ble det ut over dagen, selv om denne kulda selvsagt ikke holder seg... Å nei da.. Kakelinna kommer nok tidlig i år den også..

Så, med to -tre uker igjen av sesongen, så håper jeg å starte våren tidlig som kompensasjon...
Skal vi si 12 mars??

Vinterlagring på Vepzen

Så kom dagen.
Jeg torde ikke vente lenger. selv om det er meldt mildt og snøløst lenge, så kan jeg ikke stole på at jeg kommer meg på jobb, ikke når det er blått og vått.
Snøen kommer jo senere, så det er glatta som styrer sesongen..

Tre dager på rad med ruggel og holke, så er det bare å kapitulere. Jeg kan bare ikke sjanse..
Turen ble kort, Vepzen overvintrer nærmest i nabolaget i år, ikke noe Maura eller Skedsmokorset.

Ny plass, håper jeg blir fornøyd, har hatt lite å klage på tidligere..

Så, hvem som kommer først i år, trekkfuglene eller meg inn for å hente sykkel, det gjenstår å se....

Liten trøst er at jeg kan ta buss til jobb nå, slik som i gamle dager...

God vinter  lille vepzen! Sees når stygge hvite snøen går..

Nytt liv til fela , og våre veier skilles...

Så, da har min vakre svane fått et nytt hjem , et mekkehjem, og skal bli fruens nye pryd..
Akkurat det jeg håpet på....
Måtte fela få noen tusen mil til under hjula....
Alt vel....

mars 2011... da jeg hentet henne...

Nå er det bare å glede seg til boksen kommer til vepsen...

Velkommen Vepsen!

 6 juli

Ettersom fela skal selges til noen som liker å  mekke og muligens slakte, så må jo fruen ha wheels..
Så dermed kom vepsen i hus. ( Honda vision)

Litt kjedelig å se til, litt mindre fysisk, men for håpentligvis solid og lett å fikse om noe skulle oppstå.. Det er faktisk viktig!

Har aldri kjørt  noe som helst i Oslo før, men når en først skal fra Grenseveien og hjem... så er det jo klart en følger den sorte følgebilen med  mannen i.
Flaks, ikke en dråpe med vann i hue på ferden..
Så, her er vidunderet. Boks kommer, og vi må selvsagt pynte litt med litt klistremerker sånn at den får særpreg.

knipsa Frogner sett fra bakspeilet , mens jeg skravler med syklende Monica fra jobben..

Heftig display

100 % vepsedesign... Nå er jeg langt fra min Vespa lookalike

vizion!! bzzzzz

Registrert i Finnmark, bare fordi jeg kunne...

velkommen hjem!!

dett var dett, fela...

a, så var det som jeg frykta
Fela er beyond repair.Vil ikke lønne seg.
Flaks at jeg fikk henne med hjem. Flaks at hun kom helt hjem,faktisk

så..... hva nå?
selge henne til slakt , det er vel det det blir til.
SYM er et lite kjent merke, så det blir vel ikke mange grunkene...

Jeg skal sørge meg ferdig, og gå i tenkeboksen.....

ironisk nok, kjørte vi hjem i tordenvær...

 

Stakkars fela er hos doktoren...

.... og der har hun vært siden tirsdag...

Joda, hun har hatt sine mil siden jeg kjøpte henne i mars 2011, men alikevel..


Frisk og fin har hun vært , unntatt noen rør som måtte fikses i mai i fjor. Og når jeg fikk nytt sted til vinterlagring så fiksa de enda mer.. Det var olje, og noen skruer og en og annet duppedittplugg .
 så det var i god tro jeg tenkte alt måtte være i orden..

men en er jo på 09 something- something

på kilometertelleren..Og vi snakker koreansk riskoker...

Her er historien.  Husk jeg er lekmann..

Hun har gått som ei klokke siden hun ble hentet. ikke noe problem

Men så kom pinsa, og den er jo rimelig stillestående for en fele...Og jeg hadde vel ikke for mye på tanken heller...Me bad

Så, vi fylte og dro i gang med startern på siden ved bakhjulet. Mannen bidro med det lille han kunne.
( jeg skulle prøvd litt hardere å få kloa i disse mc gutta da jeg var fjortis.... brilleslanger med nerdefaktor duger svært dårlig i slike forhold)
Men jeg spente nå ned spaken, slik forhandler hadde sagt
Åh, huhei hvor det funka..

Bedre enn vanlig faktisk. For når jeg har starta opp etter en helg eller noen dager, har jeg vært nødt til å stå og "småtugge", finne tenningspunktet med gassen , og vente til den blir "varm" og det fenger...

Men etter det store pinsekicket så var det bang, og full pinne....Hver morra, thobing!

Så langt, hipp hurra..
Hvor er slangen i paradiset her? Jo, etterhvert synes jeg motoren bråker mer... jeg begynner å føle jeg sitter på en gressklipper.. mer vibrasjon i platformen. Mer.... ja?? Noe er gærnt som ikke er riktig...


Intet kan luktes, intet kan ses. Og bråket gir seg, merkelig nok når  jeg kommer over 30. Mellom 40 og 50 føles det helt greit...Klatring i bakkene , ikke noe problem . Hun drar som den gampen hun er...

Selvsagt, jeg skjønte jeg kjørte på lånt tid. En vet jo at liten ulåt på bil aldri kommer under 10 000 grunker ..og jaggu var det ulåt, i forhold til vanlig.. Motor er motor..

Men kontoen var slunken, og mannen jobba mye seint, og den starta jo i dag også..

Og så,mandag  8 juni så gjorde den ikke det..
DÆNG!

Det ble jogging etter bussen, til ingen nytte, for den går når den går, og lett jogg opp til stasjonen, og litt for sent på jobb. Godt det var en dag hvor det ikke merktes

Venner med kassebil er godt for noe ( dette også), og en middag og noen bensin-grunker senere var L og jeg på vei til Maura, og HD paradiset for å se hva som kan gjøres for amasonen min..
Det er som å stille med en undis på ørnetemmer kongress, men motor er motor, og de ler i allefall ikke av meg der oppe. lite "jødn" og kubikk eller ei...

Vi fikk sterke nabo gutter til å lesse på. og tøffe mc karer til å lesse av, og sistnevnte var oppgitt over kjerringer som bruker hundebur for å holde sykler i vater....

Så nå håper jeg det beste, og venter det verste... som kjerringer flest

Hvis dette overgår min feriepengøkonomi, hva nå?
Selge henne til en kannibal? Som vil dele henne opp og bruke henne i andre doninger?
Se etter en ny?

Kjøpe bil?????

Akk... disse kvaler.. alltid er det noe..

Fela, kom hjem!!  Vi skal jo dele sommeren sammen....

scootern!!

Tusen takk til mannen som kjørte meg opp til Maura for å hente herligheten. Med halsbetennelse og det hele....
Det var en kald tur hjem fra vinterlagring, men det varmet meg at hun ble så godt tatt vare på.
Helt alene, sammen med en masse macho harleyer, med frynser i lær , tyrehorn styre og krom.
Ikke rart jeg ikke behøvde å presentere meg. det var bare den scootern....

Fornøyd med pris, og fornøyd med service...
Nå kan friheten begynne.. Om noen måneder er det sommerhjelm. kortbukse og t-skjorte.. blir fint...

22 november... fela til lagring

Det var jo snilt av forhandleren min å gå konk i sommer, særlig siden jeg ikke fant det ut før mannen dro innom verkstedet når han var i området.

Så, da måtte vi jo ut på markedet.

Heldigvis ordnet det seg kjapt, uten for mye hodebry,

Og det ordnet seg på andre måter også. Ja, det er bekymringsfullt av vi knapt har hatt en frostnatt siste uka før advent og desember, men det betyr jo flere kjøredager for meg.

Men nå var det mye blått i vente i morgentimene på værvarselet.
Da kan en jo håpe det er kortvarig og går over, men så tett oppunder jul, så tør jeg ikke det..

Så, i går var dagen.

22 november , med stilongs og ekstra genser under jakka, så satte jeg kursen  for Maura.
Fin tur, pent vær, litt solgløtt...

Så, da er nøklene avlevert. Håper hun ikke blir så skremt at de skumle Harley'ene som ellers holder til der oppe..

I fjor starta sesongen 13 mars... Håper på det samme i 2015. 4 måneder uten gir abstinens....

God vinter, da fela mi!!

En lykkens dag!!

Bare le av meg, dere.. Ert meg og vær råvittige..

" Du vet det er meldt snø, Eirin??"

Ja, det kan så være, men det er kjørevær så lenge veiene er tørre og fri for kald nedbør.
Jeg har erfart at ikke alle marsdager er kjøredager..Jeg vet det...

Men de blenkjardagene kommer på rad og rekke, og det er kjørevær NÅ..
Så, hente sykkelen dag.. i dag..... Herlig...

Hva annet er det å vente på ved våren?  Sykkelsesongen------ topper alt
Ringe forhandler, komme seg ned til Skedsmokorset, med hjelmen på armen( litt småstøvete), og få henne trillet ut..
Nå er skiltet festet også..

Ja, jeg kaller henne en hun.. Har alltid sett på Fela som en hun.. En hvit  amazone, med arbeidslyst og virketrang. Og samarbeidsvillig...Ikke minst det..

Alt er i scenesatt for denne happeningen
Skarp vårluft, skjerf og stilongs.. og et reelt  behov for bøff...Jeg har "bunaden" på..
(Hårstrikken måtte ut. Au!)

Få instrukser for neste sjekk, høre alt de har traktert henne med av vask og oljing mens jeg har ventet i frostrøyk og snøfonner...  Hun er ikke tørst, så stopp for å fylle ikke nødvendig..

Så, taka laust, klyve  på, vingle littegrann, skli litt på grusen, motorikken er litt rusten etter vinteren.
Avpasse farten, kjenne på bremsen, føle de fulle femti.. La pulsen senke seg,.. bare å ete mil, la det ta den tiden det tar... Holde seg til høyre, ikke så langt inn  i veibanen som når en kjører volvo'n

Liten skjerpings , konvertere hjernen fra bil til tohjuling,la tanker og vanen ta over..

Vende i retning hjem. Minnet kommer tilbake i kroppen, vibrasjonene i motoren, lukta av hjelm bak visiret. Litt sånn olje og mekking. Maskulint i grunn. Får meg framover..

Motstand i bakkene, ned i førti.. Opp igjen på toppen..

Brune jorder, ingen snø i veikanten.. Mild verking i ryggen, det går over om noen turer,
Svinge inn i boligfeltet, roe ned farten grunnet små naboer og grus, og så pent parkere utenfor. boden. Vri om tenningen. Brå stillhet...Hjemme..
Vippe nøkkelen ned i lomma.

Nå som jeg har ny vind og vannfast regnbukse, så takler jeg det meste...Frihet i fantastiske femti, årsavgift på 400 kroner, parkerer hvor jeg vil.. All mine.. Jeg takler litt snø..

La sesongen 2014 begynne...!!

Sola og jeg konkurrerte om å smelte rimet på bilen i dag morges. Sola må gjerne tjuvstarte for min del...Den gjorde en bedre og raskere jobb enn meg  på sin side av kjerra...Sola vinner -alltid. Heldigvis

sees til våren, jenta!!

Behøver jo ikke å klage når jeg eide landeveiene fra begynnelsen av mars/ april til 13 november!!
Håper vinteren blir kort, og veiene kjapt bare ..
Sees til våren

væææææærsjuuuuuk..

 Slutten av mars??
Da henter en scooter etter vinterlagring.. Det kan jeg skyte en hvit pinn etter i år.. Sukk....
Brrrr

den awsome følelsen..

Den følelsen du får når du har bomma fullstendig på klesvalg ( det var jo så vårlig når du dro i dag morges), det regnerhjemmesnekra tollepinner og siamesiske villkatter, og du har på deg en tynn fleecejakke, ikke noe skjerf, men heldigvis regnbuksa som alltid ligger i boksen bakpå, og du trekker den over den tynne strømpebuksa og så høyt du kan, slenger deg på scooteren og kjenner væten trenge igjennom, skuldrene først, deretter armene, og det iser i nakken og regnet prikker som nålestikk mot halsen din..... og så , når du ikke tror at det blir verre, og du snart må være hjemme....

...... begynner de lite tempererte regndråpene å sildre ned den åpne jakkekraven og slippe seg saaaaaaaakteeee nedover i puppekløfta di... og du er en stor D-cup.....

*say no more*

Sveise-Reodor Felgenspirer der ute ..Meld deg!!

Ja, Reodor Felgen ja...
Har nemlig ringt onkel Blå og spurt om det er lovlig å kjøre med hund bakpå scooter.. Og svaret er ja!
Så, det jeg da trenger er:

1 stk hundebur, solid
1 stk festeanordning på scooter
et udefinerbart stykk folk med Reodor Felgen ånd og sveisekunnskap til å faktisk gjøre det...

så, noen ideer??

En epoke er over

..... de første sesongen med Fela er finito..

Det var ikke så enkelt å få amazonen i gang... Å få i gang en scooter som har vært ute i et par frostnetter og ellers generelt ikke har noe til overs for kjølig høstluft, og har stått stille under tak  ubrukt i ca 2 uker, er som å få en litt sjenert penis opp og stå..
En må ta seg god tid, late som det ikke er så stas om å gjøre, flikke forsiktig til en finner tenningpunktene så det begynner å gløde, og glede seg over hvert ekstra sekund den durer og går, før det bokstavelig er full fres på sakene...

Etter et par dødstarter så kom jeg opp i krysset og putlet stille og pent til motoren kom opp i 30, 35, og takler den første motbakken der farten synker helt til et nullpunkt og saker og ting begynner å jobbe seg opp i 50, og den takler litt variasjon i farta...

Veien var dog lang.... og isekald.. Det kjente jeg først på islår, deretter da jeg passerte  grensa til Sørum mista jeg følelsen i fingrene... og da er en ikke halveis en gang..
Godt å  komme fram til Lillestrøm....


Fele avlevert, og så var det bare meg og hjelmen og en drøm om sommer og en vår som skal komme....

I følge HTCmobilen min er billøs, bipolar , når ordlista har gjort jobben sin..
Kjenner jeg begynner å bli litt forkjøla. Det var ingen antydning til det før jeg var tilbake i bussens verden igjen.... Just sayin..

Gleder  meg til vår...

Busstøs once again..

Det var ikke så mye å lure på .Isskråping på naboenes bil bare bekreftet det jeg allerde hadde planlagt.Scooteren skal på lagring så fort jeg kommer hjem i rimelig tid, og til da er det bussen.. Håper bilen kommer hjem snart...


Æsj.

Uvant, men samtidig  veldig kjent... Har jo  ikke tatt buss siden mars/april..
Stresse om morran, har ikke de ekstra minutter å gå på, og  så er det å stå der og vente da, på fela er jeg på jobb ti minutter før, her ti min etter...... avpasse alt etter når neste buss går... grr..Eneste positive? Jeg kan lese på bussen..

Blæh

scooter og sommertid

I natt skal man stille klokka..... tilbake en time, tilbake til sommern som nå er bak oss....

Kan jo like gjerne gjøre det med en gang , tenkte jeg. men det var lettere sagt en gjort. Så får det bli sånn da... Klokka på fela viser sommertid...... for det er  i de lyse måneder det er best å kjøre scooter..

det nærmer seg vinterlagring

med stormskritt....
Stygt redd allerede neste uke. Fela går tregt å få igang om morran,og islagte novemberveier er ikke langt unna...
Intill videre kjører jeg da husets bil, fram til den forhatte buss- sesongen....

Gruer  meg til lagring, men gleder meg til våren, for å hente og starte sesongen... Tror jeg skjønner lengselen i bikerens øyne nå.....
Mobb meg gjerne med vrom vrom lyder og putt putt , men når det gjelder å smette i trafikken, så kommer jeg best ut..  og med hjelm er jeg TØFF!


Foretrekker faktisk scooter jeg, med mindre en skal på langtur...og det er vinter da..

Bilen er varmere og tørrere, scootern  betyr regnbukse og stilongs, men det er noe med vinden i ansiktet, og å suse avgårde i bare t-skjorte

Bilen går fort, en må passe litt på.Scooter går i maks 50, trygt og greit

Bilen er et skall, en må passe på foran, bak og på siden. Scootern er en forlengelse av din egen kropp

Full tank på bilen vs en ukes forbruk med full tank til gjennomsnittelige kr  47, ettellerannetøre..... rest my case..Halv årsavgift, billig forsikring


Bil betyr parkeringplass, stor plass og krongling. Scooter går gratis...

Bil = lukka boks scooter ; vind, lukter, bedagelig fart..

Gleder meg til vååååååååååår