Og Guden steg ned og ble menneske - å lese Rickmans dagbok

 At dagbøkene hans skulle publiseres,tenk det! Aldri var det vel tvil om at jeg skulle skaffe meg et eksemplar.Facebookgruppene fyltes med sitater fra boka, dunderspoilere for ei som gikk og venta foran tom kasse.  (Ja da,sitater med sex som tema dominerte) Jeg måtte jo unngå bilder av mannen for å ikke få ødelagt lesninga av ei bok som tok tid før den kom. Det var hardt altså

Men så.. ..

Boka dekker dagbøkene fra  1994 til 12 desember 2015 Og noen tidligere notater fra slutten av 70 tallet da han satset på å bli skuespiller som vedlegg..Hvor han har tenkt grunidg gjennom hva en skuespiller bør være.

På innsiden av permene, skriften hans, med illustrasjoner. Mannen var jo grafiker, tross alt.Jeg bladde videre. Og det tok tid å lese gjennom det hele. Forord av Emma Thomson. Etterord av Rima Horton

Hva tenker jeg....Så lyder Herrens ord. Jo, på mange måter blir han levende. Men aldri egentlig privat. Det er i stor grad notater og almanakk med kommentarer i bøkene fra nittitallet og framover. De store tankene har han allerede skrevet ned. Og en skal ikke se bort i fra at en redigering tok bort noe som ikke familein ville vi skulle se

På mange måter er de kanskje litt kjedelige, dagbøkene. Logisikk mellom kontinenter, lunsjer og sammenkomster. Kommentarer til filmer og teaterstykker, både de han ser selv, og prosessen å delta i dem .

Det første som slår meg er hvor ulike liv vi har levd.

Jeg : på jobb til det samme stedet de siste 23 år. Forutsigbart hva som skjer, selv om klasserommene aldri er de samme. De samme kollegene. Reiser til de samme destinasjonene. Folk jeg spiser med er nære venner, som ingen har hørt om , eller ser som kjendiser. 

Han : Lever fra prosjekt til prosjekt. På reise til festivaler, utdelinger, gallaer, sommerhus i Italia. ( Akkirat det virker mest slitsomt. Han klager mye på jetlag) Han spiser utsøkte stemningsfylte måltid og hever begeret  sammen med folk jeg pleier å søke opp på imdb.com!

Hva hadde vi til felles? Gifta oss begge seint, med sjelevennene våre.  Og begge har fødselsdag etter ektefellene våre.

Jeg kan ikke en gang hevde at vi er like begeistret for ham begge to. For han er virkelig ikke klar over hvor fantastisk han er.. Han er en brite, med en jobb. En kunster. Som aldri synes han holder mål? Men har skyhøye standarder. Ikke en dråpe selvgodhet.

Jeg vil ikke påstå at han eksponerer  sin stiff upperlip, men han blir aldri privat. Han holder mye igjen og overlater leseren til mellom linjene øvelser. Sier selv at han håper han vil huske dobbeltheten i det han har skrevet senere. At i tilsynelatende nøytrale formuleringer så ligger det noe som har mishaget han. Jeg visste jo at han hadde tempramentet fra shoppngscenen i Love Actually fra et sted..

Han er skarp, kritisk. En som ikke sitter stille i båten. Det skal være kvalitet i filmer hans ser og produksjoner han er med i .Verst er han når manus ikke holder mål, og ikke har noen hensikt eller retning av betydning Han har utfordringer med melankoli når det ikke blir som han vil, når det han skaper ikke er i synk med idealet.. Det samme med livet.  Han grubler  tydeligvis mye, selv om han ikke går i detaljer. Det er selvsagt en ekstra dimensjon når han beklager de han kjente som går ut av tiden.så alt for tidlig, Og de som alltid har vært der i hans liv. Nåt telefonene kommer med de dårlige nyhetene. Som en speiling av hvordan de som satt igjen 14 januar 2016 følte det... For ikke å snakke om de nære som så hvor det bar i oktober.

Det er rart å lese hvordan han omtaler filmer han selv har spilt i. Han virker sjelden  helt fornøyd. Perfeksjonist.  Motspillere, de på toppen, manus som ikke g i r ham noe. Til tider kan han virke svært så syrlig, nesten ufin. Ja, han har latt sin vrede gå utover andre. Om de virker dumme og snevre i tankene. Han vil ha substans, ikke glitter og festivitas nar det blir overfladisk . Prisutdelinger får gjennomgå. Høyrepolitikk får gjennomgå . Og folk som stiller de samme fem spørsmålene i intervju får gjennomgå. Ett av dem handler om skurkeroller, det vet til og med jeg. Er han sarkastisk av fag? Det tror jeg man kan regne med

Ellers så er det kan hende her i dagbøkene han får ventilert ut, mellom permene. Så er han ferdig med det, og kan være glad igjen?

"Rima er her, alt  i orden...."

Det sier alt. Hun er usentimemtal. Når verden går på tverke og det ikke er som det burde være der oppe i stjernene, så er hun der og slår fast at sånn er det bare.. Hun gir ham mening.  Det er vakkert å lese. Det er ingen snørr og sukkerdryppende erklæringer. Men det trengs ikke.  Hun er klippen hans alikevel.Og jada, han noterer ned bryllupsdager  hver 31 august. Når hun ankommer  åstedet er alt vel

Enda noe vi har til felles. Ektefeller som holder oss forankret og jorda når vi søker for mye utover og ikke finner annet en tomrom

"Jeg har blitt berørt, men ikke elsket" skriver han etter en spahelg der muskulatur skulle knas  mens resten av legemet fikk en fortjent pause. En mann som trenger sitt anker, sin kvinne. Noe ekte. Ellers kan det være. Dårlig kvalitet skyr man på alle plan i livet . For ham var det bare Rima. Selv om han også kan være nesegrus beundrende for talent hos andre

Og Guden går inn i en fysisk kropp og blir menneske. Det skjedde ganske mye med den kroppen som   var nyheter for meg. At han spilte inn Dogma med ryggsmerter. Hørselsskade i førtiårene. Hudutfordringer som psoriasis. Prostatatrøbbel. For mye rødvin i dette kunstnerlivet. Og at han anser seg selv om tjukk. I Dark Harbour!! Han er jo plankemann? Han er like spent om han får på seg Snape kostymet. når ny HP film skal bli til. Er det noe han ikke ser seg selv som  , så er det sexy. Kjølig og syrlighet på papriet  når han referer til  slike scener og roller.. Han synes å finne det kleint latterlig Men han kan trekke fram kollegaer som har it- faktoren. Scenen i Gambit likte han ikke. Synd for ham. For det gjorde jeg. 

Notatene blir kortere utover i boka. Det private , som ikke kunne bli en anektode , det skriver han nok et annet steds hen. Legesjekker og blodprøver  fra 2013 nevnes, men utdypes ikke. Høsten 2015 er enkelt ord, sykehusavtaler eller hjemme i notatene

Det virker som han i sin krets går stille inn i den mørke korridoren til neste scene på samme måte som de andre som faller fra i hans midte . Omgitt av sine, aldri glemt som den kjære vennen han var. Savnet og minnet. Verdig. Det er nå det Rima skriver. Og hun burde vite det.

Men hvilken betydning og hvor sterkt han har framstått for fansen, det vet jeg ikke om han skjønte..

Igjen kommer jeg til kort. Jeg møtte ham jo aldri. Verkern som drittlei  under screeningsfesjå, eller lystig i  middag med Ian McKellen og Emma T. Eller på gata med handleposer og dårlig tid, forkledd som en vanlig mann

Leseren står igjen med sine egne oppfatninger og tolkninger. . For meg er han for alltid den kjekkeste, mest imponerende mannen jeg aldri møtte. Fullkommenthet i puls og fordelt på 1.95 meter

Guden, som ble mennekse, og  aldri opphørte å være maskuliniteten selv. Og aldri mistet sin status som overlegen alle de andre. Det blir for min del ingen over ham.Og sånn er det med den saken

Bøker i oktber 22

 

Bøker

Courtney Weber Hekate

dette var ikke noe bomkjøp ! Informasjon, ny! informasjon, refleksjoner og forslag til arbeid. Denne ga gjenklang

 

Ken Follett- På grensen til evigheten

50 tallet og fram til 80 tallet da muren falt. Denne mannen kan skrive

 

 Torhild Viken og Jan Haug – Alf Prøysen

Praktbok med bilder og kjente og ukjente tekster

 

Arvid Møller -  Julie Prøysen  , fra legdunge til mor hass Alf

Om hennes liv, og en påminnelse om hvor mye livet har endret seg i landet vårt de siste 100 år.

 

 Wm  Paul Young – skuret

Det kunne vært en fin filosofisk bok om møtet med Gud som kunne passet alle , og satt livet litt i perspektiv. Dessverre så jeg ikke godt nok etter bak på. Og unnslapp ordet «misjonær» Så sånn sett så ble det hele ikke helt som jeg hadde tenkt

 

Kastanjedrømmer

 

 Jeg er helt tulling etter kastanjer. Vært det siden jeg var liten. Jeg stod under de store kastanjetrærne ved mitt barndomshjem og bare ønsket dem ned til meg på bakken....At de skulle falle, at piggene skulle åpne skatten innenfor...

Om jeg ikke visste at en ikke kan få alt en vil ha bare en ønsker og vil det hardt nok, l e n g t e r etter det, så fikk jeg lærdommen da. Det var bare å vente, å slå litt i stammen, hjalp null og niks.Men omsider fikk jeg tilgang. Det er mange høye parktrær i Fredrikstad, så ei lita jente fikk nok å pusle med. 

Å bare se på dem , hver eneste unik i mønster og form!  Å holde i dem, kjenne hvor glatte de var, det hvite belegget når de var nyfødte, ute av hamsen, så vonde å ta på  med pigger, men som silke mot hender og kinn. Og den vakre brunmarmoreringen. Virvler, bølger, sirkler... Og slike øyne hadde R, min store betatthet da jeg oppdaget at gutter kunne mer enn å lukte gymsokk.

Og at han hadde slike kastanjeøyne det lot jeg falle , som pigghamser og gyldne blader  som strøtanker til M i klassen . Og hun tenkte det vist  at det burde R  vite om.  Det hadde ikke R behov for å vite. Så han ble sur  på meg  Hva trodde jeg egentlig? Hva vet 12 årige gutter om hva jenter sugne på romantikk egentlig vil ha, der under kastanjehøsten.  Jeg ble sur på M for at hun hadde sagt det og i sær at hun hadde bare sagt at jeg synes han hadde pene brune øyne, og utelatt kastanjebrune. Skal jeg utleveres kan hun i det minste referere meg korrekt?

Øyne eller ikke , kastanjene fortsatte å falle, som de alltid gjør. Som småjente fylte jeg lekekassa, som litt eldre  havnet de i bokhyller og skuffer med dagbøker og annet stæsj. Gjenfunnet rynkete sommeren etter

Så flyttet jeg hjemmefra, men skrev et par dikt i NordNorge om skjønnheten i kastanjer, og gleden som liten.  De var ikke glemt.

År etterpå satt jeg på huk bak Domkirken i Oslo, det var vakker høstferiehimmel, og jeg plukket lommene fulle av kastanjer. Jeg ante ikke hvor mye jeg hadde savnet dem. Og hadde ikke lagt merke til at mellom høye bjørker og lubne lønnetrær så var det ingen på Øvre Romerike som synes det var bryet verd å få opp noen kastanjerær i sivilisasjonen. Jeg følte det som jeg hadde funnet igjen en gammel venn, som bare var blitt meg ennå mer kjær. Som alltid hadde forstått meg, og hva jeg ble glad for 

Som en hyllest til høsten , glødende og fruktbar så bare måtte jeg ned til Oslo hver høstferie, for å komme hjem med kastanjer, plukke bare en til, en til, beundre, og kjenne på, glatt, myk, skinnende...I Ildens element, som dufter av jord

De gamle  fra i fjor la jeg under et  tre i skogen, og takket for følget.

Så skulle jeg møte A. I Lillestrøm, ikke Oslo. For forandring,og stenbutikken. Så fikk det være med kastanjene ved Domkirken i år.  Vi rusla rundt  med nyinnkjøpte krystaller, og så etter et sted å spise inne på senteret. 

Og der.. midt på gulvet..... Et lite fyrverkeri i brunt. En kastanje....Inne på senteret. Jeg plukket den opp. Årets første, her inne???? En liten hilsen fra høsten. Men.... da er det kastanjetrær her i Lillestrøm... ? Hvor????Dette måtte vi finne ut av... Vi satset på en utgang, så  mange fine høstgule trær, men ingen kastanjetrær. Jaja, vi fikk la det være, og sette oss ned for lunsj.  Kastanjen i lomma ba om oppmerksomhet, hver gang jeg var borti den. 

Vindusplass. Det begynte å blåse opp utenfor. Noe smalt i bakken. En kastanje.. Her var alle trærne!  Jeg måtte ut og hente et par. Helt nylig ute av pigg skallet. Jeg var lykkelig... for en gave!

Vi ble sittende å skravle, og betrakte folk utenfor som passerte , hunder, ungdommer på ståmoped, voksne kjærestepar , en og annen med treningbag..

 

Plutselig la jeg merke til noe rosa som befant seg under treet rett utenfor. En liten hånd mot en pappa. Neste generasjon småtulle som lot seg bergta av de skinnende vakringene!  Hun plukket, far tok i mot.  Så jeg var kanskje ikke en snål unge alikevel, den gangen

Nå ble jeg nysjerrig, hvem fler ville gi respons? En liten gutt hoppet på dem. En dame stoppet opp, plukket opp to, og la dem smilende i håndveska. Ikke bare meg som ser dem som dyrebare gaver...

Da vi senere gikk mot stasjonen hadde det begynt å regne. Men vi passerte alle trærne.De var ikke store ,ruvende høyt mot himmelen som de i min barndoms by, men de holdt like hardt på de etterlengtete fruktene. Og  slapp dem på slump.På gjørs

Posen min var  full, da jeg gikk på toget. Takknemlig for høsten, og skjønnheten, for minnene og påminnelsen : Om  en ikke kan glede seg over pene ting fra naturen om de enn  virker unnselige , så kan man jammen skamme seg litt

Bøker i september 22

 

Stefan Spjut – stalpi

Jeg ble yr da jeg fant en oppfølger. Og ja, den leverer. Men om det er over? Tviler,

 

Brian Finnegan Knowing me knowing you aha

Denne kommer jeg til å glemme like fort som jeg glemmer gamle siffer på kodebrikka. Så lettbent og forutsigbar at en bare blir oppgitt. Kunne blitt bra, men nei… Fire venner er ABBA fans i 1981, sverger på at de skal dra på gjenforeningskonsert, 30 år etter møtes de igjen. kunne blitt braa, men…

 

Kira Jarmysj Utrolige hendelser i kvinnecelle 3

om 10 dager i fengsel i Russland. Og nei. den sier egentlig ikke så mye om landet og sitasjonen

 Italo Calvino Hvis en reisende en vinternatt

Les den, fikk jeg tips om. Det er en roman i 2 person. Den er litt rar, men du skjønner mer etter hvert. Jeg vil ha tilbake de timene. Den var gammelmodig og bare snål. Tror anbefaleren bare vil teste meg…

Rainbow Rowell – fan girl

Synes man det er tregt at ikke Bella og Eddie hopper på hverandre i Twilight – ligg unna denne. Skjønner ikke karakteren. Umoden, stereotyp, artig konsept, men man kommer jo pokker ikke videre. verre enn å høre på nederlandsk

 Noell Elise Wakeroots – krystaller

Noen var snill og kjøpte burstagave til meg. Lærte ikke så mye nytt,og jeg tenker at denne er veldig instagravennlig, selv om hun er inne på det å gå i dybden, og å meditere og ta kontakt med sinn høyere selv/ universet. Denne boka kom for sent. Men snilt å kjøpe den til meg

 

Alycia Rye  - The godess in the shadow

Om et utvalg  dark godesses, mytene rundt dem , og hvordan de kan fylle et livsområde. Slett ikke noen unyttig bok ( selv om jeg blir påmint om disse oljene jeg ikke har)

bok i august

 

åkei.. det har vært skolestart…. holder det?

Boka jeg leste var veldig tjukk, holder det?

Og den var god?

 

Samantha Shannon – the priory of the orange tree

Anbefales. tar litt tid å komme inn i.. men såå...