Alikevel har det tatt meg...... altfor mange år før jeg tok mopeden opp til Nordbytjernet med badetøy under klærna, og gikk ut i, helt til over hårrøttene..... og det var deilig som bare det..
flyte, under den blå himmelen, med noen skyer, se øyenstikkerne danse foran deg, noen i blått, som juveler med vinger... Å sitte på grunna og la småmorten kile deg på knærne , og se lyset spille i de sølvblanke kroppene.
Å se lykkelige hunder på tur storme ut i kjøling fri fra bånd, og med et tøft menneske som ble med uti... Og våghalsene fra stranda tvers over ta seg 5 minutter på benken før de svømmer tilbake over til den folksomme stranda med solsteik og solkremfettlag på vannoverflata.
Med blikket på endene som passerer og vannliljer omkranser deg, så er jeg glad for at den svære isklumpen la seg akkurat der den gjorde på Jessheim. Dødisgroper er nemlig en finfin greie.
Da fikk jeg innvia badedrakta mi med skjørt også...
Fin og avkjølt hele veien hjem. Gadd vi skifte? Næh.. den urinveisinfeksjonen som mamma fortalte om i min barndom, den får jeg ikke i 30 +
For en dag... jeg skal tilbake hit...veldig veldig snart..
