Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







tirsdag 29. november 2016

Tante Pose, en fremstilling i absolutt svart/hvitt

Det er eksamenstid i desember , og da søker en til adspredelser under garnjulegavifiseringsprosessen som ikke fryder sansene for meget.
Og i alle fall ikke for lenge.. Dette er ikke tidspunktet for å oppdage en ny fire sesongers serie.

Så, look to Norway.  Nrk, og gamle norske filmer på youtube.
Nrk programmer er korte , 30 - 40 minuttersmoro, og norsk film.... vel... En mister jo ikke nattesøvnen akkurat..
Det har vært noen kjære gjensyn underveis med mange 80 tallsklassikere.
 kilde : http://www.mojanorwegia.pl/czytelnia/tante-pose-zamiast-kevina-7087.html
 ( hvilket viser at dette produktet er blitt eksportert til det store utland, til glede for nye landsmenn, også zulu-kaffere)

I går kveld tenkte jeg, pytt la gå, det er advent på andre døgnet, snurr film.
Den var endatil tekstet..
Pensumrelatert? Ja, iallefall når jeg registerer -a endelser på  hushjelpen Marianne og svært fisefin uttale på resten av huslyden. Tydelige -r både på bestefar /oberst og tante Blanca, selv om hennes uttale av skarre R får henne nærmest til å lyde som hun hveser som en ilsken katt. Selvsagt ikke tilfeldig.

Det er aldri tvil om hvem som er skurken i filmen. Det er tanten. Vi ler når hun blir satt på plass, når språkblomstene hagler : kakaduen som vippes av pinnen er en av mine favoritter. Hvem kan glemme scenen der Kirsten trår over grensen for god oppførsel og stotrer fram : "din- din- gamle ugle "?

Ikke at tante er noe uskyldsren i så måte hun heller. Grobian er det slettes ikke pent å kalle noen. Og kan vi tilgi 1940 sjargongen , er det innafor på noe punkt å kalle noen en zulu-kaffer?

Nei!

Men, det satt til side.... Er ikke Tante Pose filmen egentlig like dryppende av dobbeltmoral som ribba den 24 desember litt før klokken 17? Er hun den eneste som oppfører seg uakseptabelt ?
Min påstand er at svært få slipper ut av denne affæren  glitrende som juletreet i stuen, like englehvit som juleduken.
Jeg frikjenner  mor delvis og Marianne helt og fullt. De kan få slippe videre undersøkelser.

Kan man se bak de stramme krøllene, den kvinende talen og de ukledelige brillene , og oppdage noe mer enn en peppermø med sløve  utstrakte klør??
For, hvem skapte tante Pose? Hvem gjorde henne til den hun er?
Er hun den eneste i denne fin-de-circle verdenen som "snakker ut av posen"?
Helt klart ikke....!

Aller helst skulle jeg sett en Tante Pose 2, der vi går tilbake til hennes ungdom, og første år. Hvor gikk det galt?Eller rettere sagt , når kunne det gått annerledes? Og lage en happy ending!

Når finner historien sted?  Far snakker om den nye tid i talen under julemiddagen, uten den stive  høytidelighet overgangen til ett nytt hundreår. Vi kan derfor anta at århundreskiftet er passert. Zulukaffer kommentaren kan vel kobles til boerkrigen i Sør-Afrika og da snakker vi rundt 1901, 1902?
Om tante videre regnes til å være et sted mellom 40 og 50 år , så snakker vi om å være tenåring rundt  1870. Jeg vil anta at hun er eldre enn broren. Hun herser med ham på en måte som viser at hun har en naturlig autoritet over ham, som han aldri har stilt spørsmål ved. Som eldstemann går man foran med ett godt eksempel, og man oppdrar de yngre til de gode dyder.
At han aldri direkte snakker" ut av sin pose" ovenfor henne  verken på den ene eller andre måten taler ikke til hans fordel. "Hun har da så mange gode sider også, vi får ta det onde med det gode" Latter.
Sånn snakker en lillebror. Hun er en naturkraft, i en tid hvor alder ga makt. Og tilværelsen styres av samfunnets og  de gode selskaps strenge forventninger.

Dette er utvilsomt en overklassefamilie, og slik er også oppveksten til søsknene Bals. Pianotimer, guvernante, og å te seg og kle seg  så en verdsetter ære og sitt gode rykte. Broren blir sorenskriver, et aktet embete å inneha. Hun har en  egen formue, hvor stor vites ikke.En kan fastslå at noen barndom i nød har det nok ikke vært.
La oss ta en kjapp repetisjon av forventinger til Unge Damer på denne tid. En skal være mannen underlegen, en skal smile og le, være en strålende sol, men ikke for meget av seg selv.
Om en har en vilje, så ligger den i en annens lomme. Om en ikke klarer å opprettholde fasaden og glansbildet av seg selv, så går det utover familien,ikke bare sin egen anseelse.
En skal aldri fremstå som mer begavet enn sin ektemann eller bror. En er under sin fars vinger, deretter sin ektemann. Hvis ikke må en klare seg selv, eller støtte seg på mannlige slektninger. Bianca har valgt å skjøtte sine egne affærer.Hun har stålrygg nok til det. Men det koster. En blir ikke godt likt av sånt.


Så, Blanca B har nok forsøkt hardt å undertrykke sin egen vilje , og tatt på seg rollen som solskinnspiken, selv om både korsettet og blondene slettes ikke passer, og gnager svært meget.
To av søstrene diskuterer nettopp dette ved sengekanten : "Tante var visst svært vakker en gang.."
Framfuste Kirsten føyser det vekk, nei, det kan hun nå aldri tro....
Pass deg Kirsten, du skal nok få ditt, du har ikke mer enn et år igjen å skylde på at du "bare er et barn" i ditt 15ende år. Dagene etter februar og konfirmasjonen kan komme som et sjokk for deg hos onkel Jacob..Tante har rett i en ting. Mulig det blir ansett for sjarmerende, men du er på mange måter rett så nesevis.

Blanca ble ikke gift. Og det er det sørgelige ved henne i familien. Hun passer simpelthen ikke inn. Ikke er hun en del av sin egen kjernefamilie, og ikke er hun ansett i sin egen. Ingen barn som kan gi status.
Hvorfor? Kanskje var det ingen å få, kanskje hun ble litt for flink til å spille kjølig , fattet og kold.Kanskje var det håpet om en affære? Kanskje var det en gang noen.... Men ingen  historie som hefter ved henne. Hun er så plettfri at hun er kjønnsløs.
Om hun har blitt bitter? Selvsagt. Som peppermøtante har hun ingen verdi. Hun ville nok hatt det om hun hadde vært av en annen natur, kombinert med mer å glede seg over for egen del. Vi ser en overstrømmende glad tante som gratulerer  med forlovelsen,når hun selv skal vies til sakfører Plum.
Hun har fått betydning status. Hun har endret sin situasjon, fremtiden ser lys ut. Hvorfor skulle hun ikke stråle?

Bitter på andres lykke? Joda, det er en stygg emosjon å være misunnelig.Så skittent at det snakker vi ikke om. Men ganske menneskelig også. Om en kysser hånden som viser en fingeren så er man et naut uten verdighet. Og verdighet er det siste et menneske bør gi fra seg.

Nei, hun er ikke hjertelig hyggelig mot ungdommene i huslyden. Men er hun ond?
Hvilken rolle hadde de eldre i hennes ungdom? De var moralens voktere, de passet på det som sømmet seg. Hun er keitet og oppskjørtert i sin fremferd. Men er det i tiden at hun skulle være en moderne tante som kan få seg til å ta imot hemmeligheter foreldre ikke av kleinhet skal vite?En som slår vitser og blunker?
Næh, minsann ikke.

Så, hun lærer bort som hun selv har lært .Vel vitende om at hennes bror lar alt vanskelig skli mellom fingrene ved motstand, og hennes svigerinne ustanselig ikke riktig vet hvordan håndtere slike farlige situasjoner som for eksempel å ta inn unge herrer i huset.Eller å lese brev.
Tante vet nemlig at dette ikke bare kan føre til forlovelse, men også folkesnakk. Farlig i 1860, farlig i 1902.Vi kan tenke oss et scenario der det ender helt alternativt. Med gråtende døtre, og slarv på bygda.To unge herrer, tilbake i Kristiania etter et artig lite eventyr hos prostens.
Går hun over streken når hun spør ut Nette om det er noen kjæresterier mellom henne og løytnanten?
Kommer an på, spør du meg.  Ingen kan like fremgangsmåten. Men kan en klandre henne for moralen?

La oss ta Plummen også. Bygdas store tusseladd. Respektert av ingen. Ungdommene erter han, kaller ham søt. Ingen voksne retter på dem i dette unntatt.... Tante Blanca, ja...

Så, her møtes de da, de to utskuddene. Og tante Blanca aner sin siste sjanse. Det er hjerte på damen , ikke noen tvil om det. Hun vil bare elskes.
Det sies at ingen tosk er som en gammel tosk.. Jeg vil våge påstanden om at det ikke helt stemmer. Den absolutte tosken, og i allefall i 1902, kanskje også i 2016 er en eldre kvinne som ter seg som hun er yngre enn hun er.
Og dermed går hun Plummen  en høy gang. Hun tar tross alt initativet, og tolker hans lave protester som samtykke. Det var jo slik en flørtet den gang. Med hint , og veien mot et felles forståelse. Ikke så rent ofte startet nok en del samliv på den tiden med at en rett og slett resignerte , og tenkte det like gjerne kunne bli sånn. Giftes skulle man lell.
Kunsten er at en kvinne må overtale uten at det synes. Det har jomfru Bals ikke tid til. Hun har i allefall ikke den kokette taktfullheten. Om hun har hatt den så forsvant den for flere tiår siden
En kan si at hennes overtalelsesevne er sterk, eller en kan si at mennene i bygden ikke er vant til slike "fruentimmer", men ett er sikkert : her vil man ha fram den eldgamle komikken i bruddet med naturens orden, nemlig damen i bukser og den hundsede mann.

Vi vet hvordan det ender. Det er selve sluttpoenget i filmen. Det blir ikke noe bryllup, vi hører skrik , et klask, og bestefar vitser om "Damens hardslående argumenter"
Så fyller Kirstens solstrålesmil og bestefar hele ruten og der blunkes : jammen så ble det en riktig god jul alikevel...
Underforstått , enda en gang fikk man en god latter på tantes bekostning.... Hybris straffer seg!

Og nå bestefar, nå er det du som skal ha ditt. Hvem erklærte deg til å være den gode hyrde i denne historien?
Jeg vil si at det er sider ved deg som er svartere enn tantes kjoletøy!Det var du som skapte tante Pose, selve navnet. Og det morer deg å drive gjøn med henne.
Er du virkelig slikt et forbilde for barna?? Lære dem at mange mot en er greit og  ikke er feigt?
At du skøt ulver sammen med gamle Muller lar jeg passere..  En trenger ikke gå til skrytehistoriene dine for å finne noe å ta deg på!

Historien begynner med en svært travel dag, det bakes til jul. Far er fraværende ,som en sorenskriver ofte er på sitt kontor , mens ungdommene hjelper til med julekakene. Brevet fra tante har kommet, hun inviterer seg selv til familien i julen. Dette er selvsagt utenfor akseptabel folkeskikk. Man venter jo til man blir spurt. Med mindre man tror man har noe man skulle ha sagt i sakens anledning.Første konflikt i filmen er hvem som skal fortelle det til far.
Mor Ryggløs ( nei, jeg tror ikke jeg frikjenner henne alikevel) ber datteren gjøre det, noe hun på  et barns vis nekter. Hvem ville ikke det?
Så oppdager mor til sin forskrekkelse at datoen på brevet sier at hun kommer i dag, ikke om to dager. Dette har hun ikke fått med seg.For ei svime... og hun skal ta i mot to unge herrer under sitt tak? Det blir lettere og lettere å se tantes perspektiv, eller hva?
Så alle planer blir kullkastet, rommet til tante må gjøres klart, nu straks.

Men tante er ikke den eneste gjesten i julen. Vi blir introdusert for bestefar, den forhenværende obersten, en mann som har tatt styring over både mannskap og varg i sin tid, og som nå nyter sitt otium i sin datters hus.
Han snorksover i stolen, våkner, snuser etter bakstedufter, kikker på klokken og legger seg til å slumre igjen. Han vil ha kake, men deltar lite i å skaffe det daglige brød. Han er ikke en gang en gosslig kjøkkenskriver, med svidde fingre som dukker unna klapser og kjevler.For en gjest å ha!

Når klokken slår 17 og ingen kake kommer til hans gemakker, hva skjer så??
Merk deg at ingen tante har dukket opp ennå, så dette er ikke noe respons basert på deres beske forhold.På dette tidspunkt vet han ikke en gang at hun kommer.
Han formelig kaster seg over stakkars Marianne, på en svært lite bestefaderlig måte. Ingen kake? hva skal dette bety!!? Hun får på folkelig norsk hundkjeft.
Han går så langt som å klype henne i armen, fordi han ikke får det som han vi ha det .
Stakkars Marianne .. Mor trøster :" så, så... han mente ikke så mye med det..."
JO! Det gjorde han!

Så ankommer tante. Alle er ovenpå og ordner i stand når dombjellene klinger.Derfor er det kun Kirsten og Nette som  tar i mot. De står litt på siden av døren, så det første tante ser er en tom entre.
Hun klager høylytt over en manglende velkomstkomite...
Ventet hun noe annet? Nei, det er nettopp det.. Hun  skal til sin familie, som forakter henne, og har nok på forhånd satt seg selv i den rette stemning på veien. Her er ingen overaskelser.
Hun er ufin med kusken, som er ufin tilbake.Dette er første glimt av henne i filmen, som skal gi inntrykket av at hun er litt av en tingest å skjære seg på. Hun liker ikke piskesmellingen hans. Kan en forakte henne for det? Hun skyter i allefall ikke varg..

Hun ankommer, med arvepengene i ryggen og sin integritet. Ankomsten blir også forringet av kusken som nærmest lemper bagasjen hennes innenfor døren. Han kunne ikke gjort mer for å undergrave hennes autoritet som han så prøvde! For et førsteinntrykk !Som om ikke familien var ille nok!
Deretter Kirstens frekke kommentar "Tok du ikke med deg mere, tante?"
 Er dette en vennlig spøk? Ingen kan ta henne på det, men når man vet maktbalansen i familien, så deler jeg ut nok en dask til Kirsten som spiller på at hun er uansvarlig og  husets klovn.
Stemningen er satt. Tante avreagerer på Nette sitt hår og sammenligner henne med en zulukaffer. Ikke pent, men et forsøk på å gjenopprette verdigheten? Tross alt, noe orden må det da være!
Hun kunne spare seg. Hun vet det, de vet det. Men rollene er satt. En spiller  en gang med de kort og våben en har. Det blir hennes greie.

Fortellingen skrider frem, det lykkes ikke å skape harmoni under besøket. Ingen forsoning.Ingen gidder å høre på henne, ikke når hun råder i spørsmål om guvernantens didaktikk, og ikke ellers. Hun er en eldre , dette har hun tanker om. Hun fyller bare den naturlige rollen sin som eldre kvinnelig slektning. Hvem gjorde innpakningen hennes så uspiselig? Kan hun bøye unna uten å bli knust? Hun velger å stå i det. Blir stadig mer  irriterende. Prisen er at hun får all skyld for situasjonen.

Det faller nemlig ingen inn å be bestefar om å skjerpe seg.. I munnlæret er de like rappe begge to, men hvem er det som røyker den annen ut av stua med  den tente pipa fordi han ikke får stolen sin?? Ialle fall ikke frøken Blanca. Familien applauderer, kaktusen tapte. 
Jeg har for øvrig alltid frydet meg når bestefar oppdager at tantes "sultekur" har gjort kål på kakebeholdningen. Hun rammer ham der det sårer mest.Rett i kneppkaka!  Heia tante!
Selvsagt går det ut over Marianne som må lage en ny runde, men alikevel... damen er snartenkt med matvett, og i allefall i denne korte stunden kan hun sette i gang drama og oppmerksomhet rundt sin egen person. Det ligger mer i "dere bryr dere ikke om meg" bak den låste døren enn litt syting. Endelig får hun sagt det, uten å miste ansikt ved å utrykke det så sterkt som hun egentlig mener.

Sannheten er jo at hun ikke er elsket av familien sin. Hun har garantert litt skyld i det. Men ikke all skylden alene. Hun er i allefall ikke alene om å høyne konfliktnivået i familien. Dette forblir uforløst når historien slutter.Vi vet ikke hva hun kom for, men hun reiser uten.

Det er dessverre lite lykke å spore for Blanca B i framtiden. Hun er aldri ment å få et mildt kameralys på seg. Om ikke tegnet sånn, så filmet sånn.
I det hele tatt er Tante Pose en svært misforstått person.
Kunne jeg få ønsket noe godt for henne må det være at Plum angrer over nyttår.
Men jeg har mine tvil.
La meg herved legge til et nytt perspektiv til ett av julens mest kjære filmer :  Ikke alle sinte damer  er hekser. Noen  er bare sinte. Kanskje vi skal finne ut av hvorfor?

Ikke døm Blanca Bals. Vi havner ikke alle der vi vil være, vi andre  heller.
Det er vel derfor vi vil le. Fordi vi kjenner oss igjen. Det er den gamle historien om å rope med den stemmen en har. Selv om ingen lytter.. Men skam på den som legger seg ned. Da får en lagre kneppkaker.



søndag 20. november 2016

EFIT 19 november - dommerjobb i NM

Men i svarte.... det er jo helg....jepp! Hundehelg. Jeg skal være dommer i NM  i hundesporten min, kreativ lydighet. Det kalles flåsete for dans med hund, men egentlig er det et koreografert program  til musikk som skal tilpasses akkurat din  hund.Dette bedømmes etter tre kategorier , utførelse altså hvordan samarbeidet mellom hund og fører er, vanskelighetsgrad på øvelsene , og hvorvidt ekvipasjen har musikk som passer og om de har utnyttet musikkens muligheter. Jeg gleder meg glugg Men trøtt? Jepp..

6.43 : Begynne å lete etter makeup så tidlig.... blæh

7.42 : Med toget fra Jessheim til Lillestrøm. Norsk Kennelklubb sponser meg..

8.20 : So it begins.. Jeg kommer inn ved å vise dommer id. Døgs4all, større blir det ikke for en hundeidiot!!

9.17 Jeg har satt meg ved dommerbordet. De to andre kollegaene mine sitter bortenfor. Tone fra Norge, og Anita fra Sverige Det er banevandring,en forberedelse til konkurransen  og alle deltakterne går gjennom sin rutine med musikk på ørene og uten hund. I sin egen verden. Underholdende, skal jeg love.

10.17 : Det er en liten pause, så dommeren tar et lite tøffelbilde. De var kjekke å ha med, de der..

12.08 : Pallen gjøres klar før premieutdeling. Når man dømmer så fokuserer man på DET. Så jeg innrømmer ærlig å ikke ha fulgt opp med ett foto i timen i dag. Hatt en strålende dag mye flott å se!

Bonus : to feiende flinke frøkner...

14.02 : En- to- tre stapp mett etter dommerlunsj..... Vi tre hadde den gode samtalen under bufeen. Som seg hør og bør--- Godt jobba, Anita og Tone!

Bonus : Besøkte kinesisk nakenhundstanden. Tina og Trine begynner å bli slitne av å være diplomater på stand. Mange kommer innom for å hilse og stille spørsmål om rasen. Det hjelper man gjerne til med!

15.04 :  Lotte er sigen.. Lang dag..

17.20 : Jeg innser at jeg ikke rekker hjem før dommermiddagen, og følger L og vofsene til bilen

18.11 : Satte meg til i vestibylen på hotellet der dommermiddagen skulle foregå medlørdagsavisene. Venter på at Tone skal bli klar for besøk. Jeg valgte å ikke bo på hotell. Kun 25 minutter unna med tog..

19.27 :Tone drikker et lite glass vin, vi hygger oss på rom 463. Girlie talk

21.37 : dommermiddag. Nydelig mat. Alle lydighetsdommerne havna ved samme bord...Men Tone og jeg var eksotiske, fordi vi er dommere i kreativ lydighet til musikk.... hahaahahaha!

22.33 : På vei til Lillestrøm stasjon og hjem. Mannen henter meg på Jessheim. Han kom hjem fra USA i dag, mens jeg var her på hundemessa.Han skal knuseklemmes....

23.43 : Presanger til meg ..... garn  fra Walmart ( som jeg ønsket  meg) , ulveøredobber, og t skjorter med ulve og indianermotiv.. Takk takk ,pusen...


Definitivt en annerledes dag!!Kikker på deres i morgen, nå er det senga.... for oss eksotiske også...

fredag 18. november 2016

Eg og nynorsken...

... eller fjøslatin som eg også har høyrt det  vart kalla. Eg synast ikkje det er respektlaust ein gong.   Latin er da høgstatusspråk. Og det er ikkje noko stygt å seie om fjøs??
Skjønt, ein lærar nekta meg å skrive  "fjøslatin" på ei prøve i faget på ungdomskulen ein haustdag på 80- tallet. Han skulle sett meg no...

Eg sa da ikkje spynorsk mordliste, gjorde eg vel??
Dei har sorte posar i Bergen og



I sin store visdom fann Tobben "the brat" aka broileren  ut at eg måtte tilbake til skulebenken. Eller etterurdanning som det og  kallast. Det har eg blogga om før, og det er slettes ikkje verst å vere student...

Ein møter mangt og mykje ein kjenner frå før i slike høve. Så, vi møttes atter ein gong, nynorsken og eg....
Men på litt andre premissar denne gongen.. Det er som vanleg venta at ein som student, anten ein er ferdig lærar eller ikkje kan nytte både målføre. Sånn utan dill og dall.
(Meir Bergen !Endeleg kan eg nytta desse bileta som illustrasjon)


Akk ja..
Nå har eg aldri vore ein nynorskhatar. Men det er noko med at ein nyttar det så sjeldan at ein ikkje heilt får teken på sakene. Takk og lov at så mykje er blitt  lov. å skrive. Ein nyttar visse fomuleringar når ein evaluerar  elevtekstar, men å skrive fritt.?? nææææh... Ikkje heilt der...
Eg hadde ikkje noko i mot å skrive nynorsk på skulen. Forteljingar om Nord -Norge, mopedar og ulvar ,det gjekk fint.

Men det var det med slurvefeil og verb. Som eg drog med meg. Har aldri fått høyre at eg må jobba så mykje  med nynorsken heller, anna enn at eg burde vite betre enn å skrive så og så...
Heilt rett..
Og der er eg framleis . Eg har potensiale, men treng trening...
Eigersund

Eg elskar dialektar, og heiar  meir på Aasen enn Knudsen ( Sjølv om eg no fattar at han var ei likanes kar han og)
Å lese nynorsk er ikkje noko problem, men eg har kanskje stønna litt over alt som skal inn i norskfaget og tenkt at hadde det ikkje vore på tide at noko verkeleg s k a l ut. Dessutan brukar vi ikkje nok tid på nynorsk. Og da blir det kanskje eit pes av den grunn? At det ikkje sit under huda? Eg veit med meg sjølv at det buttar på meistringa. Det vart så likt... korleis var det eg bøygde......?

Ordlista er min beste ven, og i mi tid lærte vi å ha tolamod når vi skreiv. For det tar tid å nytte ordliste. Det er fånyttes å syte over at det er så slitsomt om ein skal bli god, og unngå dei raude strekane. Dei færraste er fødde gode. Vi andre må yta og trene.  Sjå over ein gong til, og så enda ein gong.Er problemet med nynorsk i tillegg til haldningane at vi møter for lite nynorsk? I så fall må vi på nynorsk-kur!

Jau, eg veit dette er ein særsak for språkfolk, og lærarar. Men eg elskar språk.
Dessutan er det ikkje berre kortvokste karar i rustning i Westeros som finn krøplingar og øydelagte saker spennande. Dei som nyttar nynorsk som hovudmål er færre enn bokmålsklanen. Javel? Og?  Om ein likar mangfold, så må ein berre like nynorsk..Læraren min på Høgskulen har sagt at i antall brukarar så er nynorsk eit språk med mange brukarar samanlikna med mange andre språk i verda!Så det så!
Folkemuseet. På Austlandet..


Jau, eg synast at nynorsken skal framhevast sjølv om Aasen var eit arrogant asen som ikkje  tok seg ein tur på flatbygdene. Je og itte hadde vore til stor hjelp for  mine elevar. Dei hadde kjent på at deira talemål vart tatt meir på alvor.
( Det er nok ikkje utan grunn at Østlandsk reisning hadde hovudsete på Romerike tidleg i forrige århundre. Med det spenstige namnet så burde dei hatt ein stor aukande oppslutning, sjølv i dag.)
Det er unekteleg noko kunstig over nynorsk i blant. Finne minste felles multiplum, langt fra talemålet til mange av oss. Men likevel...

Når det gjeld fordommar om språk så veit vi østfoldingar ein del om det.. Sjølv om vi ikkje er i nynorskland.  Så når det gjeld å væra en norskspråkleg minoritet så er ein person fra detta fylket rette person å spørje...
Herredshuset , Jessheim. 1905 stil. Nasjonalkjensle, veit du.. Og ein potent reisning..


Kort sagt, så  har eg  funne tilbake til der eg var som yngre. Nynorsk = dialekt, sjølv om nynorsken favoriserar visse delar av vårt vakre land. Størsteparten av Noreg har utan tvil ein dialekt som ligg nærare delar av nynorsken  enn riksmålet. Ja, eg sa delar. Ikkje fullt og heilt, men nære nok?

Nå er det eingong slik at vi har dette jamnstillingsvedtaket fra 1885 som seier at ein skal ha like mykje bokmål som nynorsk i dette landet, kalla Noreg på landsmålet.
Da må ein halde seg til fakta og realitetar.
Og som eg seier til mine elevar : det skal godt gjerast å få ein jobb der du ikkje skal skrive noko. Om du mottek eit brev på nynorsk så seier forvaltningslova at du pent må svara på same mål.
Dessutan , har du garanti mot kjærleiken?Mang ein austlending har funne sin betre halvdel på ein annan plass i landet. Vips, så bodde du i Region Vestland , gitt...  Å bale med nynorsk gjev deg kunnskap om språk og korleis det er bygd opp. Slikt er kjekt å kunne!

Ein skal kunne skrive i båe målformer. Da må ein skriva da. Også på fjøslatin. Til eksamen. Og elles. Sidan  ein nå er lærar og språkfantast gjer eg det. Medan eg no flyt på vågen av nyfrelst iver. Litt meir  nynorsk i bloggen og stort sett  nynorsk på fjasbokji  i desse dagar.Så får eg sjå kor lenge det varar. Eg har sett ljoset....


Ein skal kunne lese i båe målformer. Da må ein kunne ha noko å lese på. Også på fjøslatin. Derfor endra eg tidleg fjasbokji til nynorsk. Første veka eg fekk meg profil, faktisk. Det er morosamt... "Kva har du på hjartet" og"åremålsdag", ikkje "jubileum". Eg har ikkje poka nokon, men "dulta," og blitt "dulta attende".Da vi gjennomførte ståstedsanalysen på jobb i haust så bad eg om nynorsk målform. Eg humra rebelsk, men eigentleg vart ikkje analysen noko festlegare av den grunn..  Eg prøvde, det skal eg ha...
Eidsvollbygninga. Ved dette skrivebordet var Grunnloven til i 1814. Nynorsk= ytringsfridom og demokrati


Så no tar eg steget vidare. For språkleg mangfald, for norsk kultur, for likskap for loven, og for mi eiga utviklings skuld. Der fikk du den, Tobbegut.. Du som høgremann sende ein lærar over kanten til å tale nynorskens sak! Vonar den smakte!

Dessverre kan eg ikkje love det vil bli perfekt. Men eg vil gjerne få vite når eg har skrive noko ruskande gale.
Eg kjenner mi avgrensning. Det vil bli verbfeil , feilstavingar og dialektord, og det grusomme ordet slurv.
Men om eg ikkje tør dette, så lærar eg ikkje noko. Og om nokon ser at  eg som er lærar tør å blottstille meg, så vågar kanskje fleire. (  det er få setningar som provoserar meir enn dei som inneheld "Du som er lærar du skal da vel ikkje/ du veit vel at...)

Så om noko svir gloande i auga dine, og du er mer ekspert på nynorsk enn meg( noko eg ikkje betviler gjeld ein god av dei eg kjenner) , så sei ifra. Eg vil betre meg!

Om det nå skille vere slik at  du ikkje tål å lese "grautmål," så svarar eg freidig at da er det faktisk haldningane dine som styrar deg, og ikkje språket i seg sjølve.
( Som nyfrelst skal eg betala kontigenten så fort eg mottek han)
Valdresflya
( stålsett meg for haglande kritikk)

Min lille teseremoni

Jeg ble en tedrikker på folkehøyskolen i 92/93

Te er godt for så mangt. En kan invitere noen inn, eller bli invitert, og en kan drøye tiden lenge med varm drikke som en ikke kan drikke med en gang.. Blossomkjeks fortjener godt følge... Sosialt!

Det er mange smaker i te, og det gjør det jo ekstra spennende : hva har du? Og hva skal man velge? Ikke minst, for meg som er en sucker for stæsj så ,er morsomme rørepinner og forskjellige anretninger for å blande løsvektste og varmt vann besnærende saker....

En har mye fritid på folkehøyskole, så det ble til at en pimpa en del. Så te og skjerf ble vel mitt varemerke der.. ( Skjerfa har nok mye å gjøre med at dette var 90 tallet..) Og vi nøt blossomkjeks fra Harstads egen Nille, uvitende om at de en dag ikke skulle finnes mer

Så da får en kopper og te i gave... lenge etter at studietiden er over , og en får tilgang 24/7 til favorittddrikken : melk. Isbitmaskin på jobb gjør vannet uimotståelig... Og i grunn er det sjelden jeg er så frossen at jeg mååå ha meg en kopp med noe som damper. Kaffen min skal pimpes til det usunne, eller melkes og sukketteres til det blir noe annet.. Gjerne cappuchino pulver + kakao...

Mitt motto i livet ser ut til å være at det moderate og tempererte er best. På de fleste områder.

Så da blir te noe en koser seg med en gang i blant. Når en har tid, og ikke skal noe på en stund.  Som når en har studiedag. Eller flere timer sammenhengende ved pulten. For den skal kjøles godt før jeg nipper.

Og der kommer dilemmaet. Hvilken kopp skal en velge? På folkehøyskolen var det greit. Det var _m i n_ kopp, og gjestekopper. Flammen fikk egen.
Men nå.... den måtte jeg bare ha, den er det lenge siden jeg har brukt, ååååååå, den fikk jeg av...Den fikk jeg som premie, på det stevnet....
Skapet er fullt , med minner og gode intensjoner.

Så, da står man der og synes litt synd på de koppene som ikke blir brukt..
Og lover seg selv på tro og ære at en skal drikke mer te, og variere bruken av koppene..

I dag var det denne som vant.... Mange år siden sist..Type te?  Pære!Nå skal jeg pløye gjennom den siste uleste boka på pensum før repetisjoner : nynorsk didaktikk




mandag 14. november 2016

scooterinnlevering 11 november

... og den var bitter ja...
Plutselig lå snøen der, og en blir jo helt satt ut når den blir liggende? Hvor ble det av isete morgenener, men muligheten for å svippe oppom butikken for en liter melk senere på dagen??

Nå hasta det bare , når var det mulighet for såpass dagslys at...

Så fredag 11 november,så trilla jeg sykkelen på polert vei opp til krysset. Kjente det gled et par ganger, men vepzen er lettere enn det fela var..



Det gikk i 20 i timen frem til verkstedet. med snøhaug på boksen og alt.. Heldigvis snakker vi bare en 5 minutter tur. Flaks!

Ja, jeg kunne sikkert drøyd, men det hadde ikke blitt mange turene av det...

Og kaldere ble det ut over dagen, selv om denne kulda selvsagt ikke holder seg... Å nei da.. Kakelinna kommer nok tidlig i år den også..



Så, med to -tre uker igjen av sesongen, så håper jeg å starte våren tidlig som kompensasjon...
Skal vi si 12 mars??


torsdag 10. november 2016

Sang til byen ( tukla litt med Kari Bremnes sitt verk...)

https://www.youtube.com/watch?v=-UFH7W3BvL4

Her er originalen. Den er vakker som den skal være, om det er Svolvær eller Harstad skal være usagt, jeg liker begge byene av nesten samme grunn..

Men jeg håper hun vil tilgi meg tuklinga og at  inspirasjonen kanskje ikke var helt slik hun ville hatt det.. Og at jeg bruker min dialekt..


Sang til by'n ( Gressvikfærja)
Du  ska nærme dæ'n  langsomt ifra ælva
når  daan gryr, og natta takkær 'a
Du ska fryse litt og lengte etter kaffen på 7/11
Du ska se Valhalla  på toppen av hævven
Du ska sku ut mot båthamna og kjenne sola
ruske i flaggstengene ved stadio'n,
Å la by'n bak få myse litt mot lyset
Litt før alle andre byær har pellæ sæ opp

Du ska stå ombord og se at lemmen senkæs
Du ska se at her finns det folk som møtær  dæ
Du ska vente litt før du forlater rekka
Sjøl om lemmen er nere ved byens torv
Kanskje vil du høre hammerslag fra byggeplassen
Å se syklistær som er  tidlig ute på'n
Gamleby'n færja som kommer i mot
Mens de fleste andre byær ligger og dormær

Du ska si hade tel døm  som ska vid're
For du har e a'an  reise du skal ta
I den by'n som var din for lenge sia
Å som eide morratimane dine før
Du ska nærme dæ'n langsomt ifra ælva
Du er nær og fremmand der du går te kais
I en by av gamle bilder og jangling og juging
Å non sangær som du ennå ente kan

lørdag 5. november 2016

man spør ektemann og blir spurt..

Sten Arne : 41 år
1. Hva pleier kona alltid å si til deg?
Sukker/ husidiot

2. Hva gjør kona lykkelig?


nyvaska hus og ren kjøkkenbenk ( på grunn av meg )

3. Hva gjør kona lei seg?

Når lite blir gjort, og alt står stille

4. Hvordan får kona deg til å le?
ved å være seg selv


5. Hvordan var kona som barn?

Av den stille typen, tror jeg...

6. Hvor gammel er konas personlighet?
25 sånn cirka


7. Hvor lang tålmodighet har kona?
Kommer helt an på. Noen ganger vanvittig lang, andre  ganger særs kort


8. Hva er konas favoritting å gjøre?
Lese! ( denne kom kontant)


9. Hva er kona kjempeflink til?
Veldig god teoretisk


10. Hva er kona ikke så flink til?
Praktiske ting


11. Hva jobber kona med?
lærer


12. Hva er konas favorittmat?
Hamburger ( feil.... Indisk)


13. Hvorfor er du stolt av kona :
Fordi hun er den hun er..


14. Om kona var en figur fra TV, hvem skulle det vært?
  En av damene i Tatt av vinden , helst Scarlett O'Hara.. ( O du dæven.... at han vet sånn)


 15. Hva gjør du og kona sammen?
Nyter hverandres selskap, gjerne på tur i bilen og med passet


16. Hva er likt mellom deg og kona?
Rappkjefta begge to, begge er like usosiale


17. Hva er ulikt mellom deg og kona?
Jeg er mer rolig enn henne


18. Hvordan vet du at kona elsker deg?
Jeg bare vet det... ( You.Just.Know)


19. Hva er konas favorittsted å reise til?
Great Britain



og man returnerer...
Eirin, 43 år!

1. Hva pleier husbond alltid å si til deg?
-Du, jeg fikk en ide , ikke skyt meg.....

2. Hva gjør husbond lykkelig?


Bygging på modeller uti de små timer, og ryggklø

3. Hva gjør husbond lei seg?

Når bilen ryker

4. Hvordan får husbond deg til å le?
I allefall ikke med -fiseringen vitser, mer smarte kommentarer. Glimter til i blant


5. Hvordan var husbond som barn?

Snill gutt med stort ansvar. likte bang og smell

6. Hvor gammel er husbonds personlighet?

Ikke en dag over 12.....


7. Hvor lang tålmodighet har husbond?
Irriterende lang. Så når det smeller er det best å dukke!


8. Hva er husbonds favoritting å gjøre?
Bygge modeller, og se filmer/serier med Star i tittelen...Om att og om att


9. Hva er husbond kjempeflink til?
Være til stede , observere og tolke andre mennesker. Stille opp og være sjåfør


10. Hva er husbond ikke så flink til?
Ta instruks, og gjøre det han ikke liker skikkelig


11. Hva jobber husbond med?
Sender pingviner til Paris, og fisk til Asia...


12. Hva er husbonds favorittmat?

Liker godt gryteretter og lignende. Skje + skålmat


13. Hvorfor er du stolt av husbond :
Fordi du holder ut med meg..Og ikke lar deg pille på nesa


14. Om husbond var en figur fra TV, hvem skulle det vært?
  Han tullingen med Kari J


 15. Hva gjør du og husbond sammen?
Mye kjøreturer... til og fra stevner og slekt


16. Hva er likt mellom deg og kona?
Ordsmedekunst, og evnen til å syssle med sitt


17. Hva er ulikt mellom deg og husbond?
Han er irriterende rolig. Og holder så potte tett om saker som ALDRI har vært hemmeligheter i utgangspunktet...


18. Hvordan vet du at husbond elsker deg?
Se svar 13 og 14.


19. Hva er konas favorittsted å reise til?
USA, og Storbritannia

Cardiff 2015

fredag 4. november 2016

"Så, hvordan er det å være student da, Eirin?"

Jo takk som spør... Jeg er i allefall glad over å få muligheten, selv om den føles påprakka. Tenk om lille Tobben kunne gjort det mer attraktivt å ville studere mer, fremfor å avskilte oss?

Nuvel.. Nå er jeg fra våren 2017 tilbake i sporet 100% lærer, gitt at jeg består.. Og det får man da satse på?

Hvordan jeg liker å være student?

Jeg liker :
- Litt løsere dager, jeg lover at jeg disponerer dem godt alikevel. En sitter hjemme og utover fremfor grytidlig på skolen.
- Forelesningene. HIØF er en liten høyskole, og de tar godt vare på oss tilbakevendte
- Å reise med ferje og buss, ha en annen morgen
- Å gjøre noe annet, få forandring.
- Å få nye impulser til faget jeg liker svært godt, nemlig norsk.Å ikke undervise i det er bare ikke noe alternativ..
- Å være litt mer hos mamma
- Å kjenne at dialekta mi er på plass igjen, bare den er i rett kontekst ( rett fylke)

Jeg liker ikke :
-Å skrive oppgaver. Jeg stresser, usikker på om det blir bra nok, føler at jeg ikke er sikker på kildehenvisninger, og at jeg plagierer i god tro
- Jeg liker ikke at jeg ikke fikk tid til så mye sosialt hjemme i Fredrikstad som jeg trodde

Hva jeg har lært :
- Mer om dialekter, hvordan vurdere språk, og språkutvikling
- Må tydeligvis ha lært mer nynorsk siden sist, for det føles godt og greit å skrive..

Hva jeg iallefall har lært :
- Hvordan det føles å være på den andre siden av vurderinga. Å grue seg til å presentere og produsere, selv om en vet at en har noe å fare med.
Jeg kan si til elevene mine : jeg holder på med en skrekkelig vanskelig oppgave nå...
Og de smiler bredt og jubler : da vet du jo hvordan vi har det!

Så, det er helt greit å være student. Kommer til å se tilbake på dette året med glede.
Men jeg har ikke blitt bitt av studentbuggen..





EFIT 3 november 16

6.50  Grønn overdel under jeanstunikaen i dag- ( virker som jeg begynner å slippe opp for  morgentemaer..)

07.42 : Jepp, -6 grader, og frost. Så vi måtte skrape bilen i dag.

08.08 : denne venter fortsatt på eier etter konfiskering. Inget anarki i mitt klasserom, takk!( men det er bare å komme og hente)

9.18 : historie, imperialismen. De siste presenterer en koloni og tilhørende kolonistat..

10. 11 : kreativitet i klasserommet

11.29 : Buddhismens lære i tall. Elevene skal se etter i boka, for å finne ut mer.

12.21 : Lunsj. Får alltid masse oppmerksomhet når jeg bruker denne nåla. Nei, den går ikke å åpne, nei det er ikke ekte godis

13.22 : Årsaker til imperialismen. Elevene mine skjønner skrifta mi bedre enn de fleste andre, etter halvannet år med meg.Gjentar flere ganger hva det står..

14.55 : full pinne til Årnes. Kinesen skal på laserbehandling...

15.42 : Tilbake fra Årnes. Kinesen er fornøyd.

16.34 : så ringte venninna mi fra Årnes og lurte på om vi ville komme på besøk , så da var det hjem og hente håndarbeid og cavalieren, for så å returnere til Årnes. Her er det kø..

17.08 : litt hjertet i halsen hver gang jeg skal under her. Går alltid bra, men den gangen toget dundra over, da trodde jeg jeg hadde kjørt inn i noe...

18.05 : innafor....

19.27 : min venninne har huset fullt av bissevovver, og den portugisiske vannhunden Astro synes tante Rin er særs velkommen. Vennlig overfall og ørevask

20.14 : Løpetisper, så derfor... Og med iskald bil, så ligger de innendørs.

21.11 : det går jo ikke å kose bare på en... Isa får ikke matmot for seg selv. Astro stikker fram nesa igjen..

22.41 : nålebindingsutstyr. En til briller og en til nåler.

23.30 : guttene luftet i Lottes hage, og jeg har en kald tur hjem. Fremdeles -6!

Og det  ble dagens siste bilde.. Takk for i dag, Lotte... I needed it...