Og i alle fall ikke for lenge.. Dette er ikke tidspunktet for å oppdage en ny fire sesongers serie.
Så, look to Norway. Nrk, og gamle norske filmer på youtube.
Nrk programmer er korte , 30 - 40 minuttersmoro, og norsk film.... vel... En mister jo ikke nattesøvnen akkurat..
Det har vært noen kjære gjensyn underveis med mange 80 tallsklassikere.
( hvilket viser at dette produktet er blitt eksportert til det store utland, til glede for nye landsmenn, også zulu-kaffere)
I går kveld tenkte jeg, pytt la gå, det er advent på andre døgnet, snurr film.
Den var endatil tekstet..
Pensumrelatert? Ja, iallefall når jeg registerer -a endelser på hushjelpen Marianne og svært fisefin uttale på resten av huslyden. Tydelige -r både på bestefar /oberst og tante Blanca, selv om hennes uttale av skarre R får henne nærmest til å lyde som hun hveser som en ilsken katt. Selvsagt ikke tilfeldig.
Det er aldri tvil om hvem som er skurken i filmen. Det er tanten. Vi ler når hun blir satt på plass, når språkblomstene hagler : kakaduen som vippes av pinnen er en av mine favoritter. Hvem kan glemme scenen der Kirsten trår over grensen for god oppførsel og stotrer fram : "din- din- gamle ugle "?
Ikke at tante er noe uskyldsren i så måte hun heller. Grobian er det slettes ikke pent å kalle noen. Og kan vi tilgi 1940 sjargongen , er det innafor på noe punkt å kalle noen en zulu-kaffer?
Nei!
Men, det satt til side.... Er ikke Tante Pose filmen egentlig like dryppende av dobbeltmoral som ribba den 24 desember litt før klokken 17? Er hun den eneste som oppfører seg uakseptabelt ?
Min påstand er at svært få slipper ut av denne affæren glitrende som juletreet i stuen, like englehvit som juleduken.
Jeg frikjenner mor delvis og Marianne helt og fullt. De kan få slippe videre undersøkelser.
Kan man se bak de stramme krøllene, den kvinende talen og de ukledelige brillene , og oppdage noe mer enn en peppermø med sløve utstrakte klør??
For, hvem skapte tante Pose? Hvem gjorde henne til den hun er?
Er hun den eneste i denne fin-de-circle verdenen som "snakker ut av posen"?
Helt klart ikke....!
Aller helst skulle jeg sett en Tante Pose 2, der vi går tilbake til hennes ungdom, og første år. Hvor gikk det galt?Eller rettere sagt , når kunne det gått annerledes? Og lage en happy ending!
Når finner historien sted? Far snakker om den nye tid i talen under julemiddagen, uten den stive høytidelighet overgangen til ett nytt hundreår. Vi kan derfor anta at århundreskiftet er passert. Zulukaffer kommentaren kan vel kobles til boerkrigen i Sør-Afrika og da snakker vi rundt 1901, 1902?
Om tante videre regnes til å være et sted mellom 40 og 50 år , så snakker vi om å være tenåring rundt 1870. Jeg vil anta at hun er eldre enn broren. Hun herser med ham på en måte som viser at hun har en naturlig autoritet over ham, som han aldri har stilt spørsmål ved. Som eldstemann går man foran med ett godt eksempel, og man oppdrar de yngre til de gode dyder.
At han aldri direkte snakker" ut av sin pose" ovenfor henne verken på den ene eller andre måten taler ikke til hans fordel. "Hun har da så mange gode sider også, vi får ta det onde med det gode" Latter.
Sånn snakker en lillebror. Hun er en naturkraft, i en tid hvor alder ga makt. Og tilværelsen styres av samfunnets og de gode selskaps strenge forventninger.
Dette er utvilsomt en overklassefamilie, og slik er også oppveksten til søsknene Bals. Pianotimer, guvernante, og å te seg og kle seg så en verdsetter ære og sitt gode rykte. Broren blir sorenskriver, et aktet embete å inneha. Hun har en egen formue, hvor stor vites ikke.En kan fastslå at noen barndom i nød har det nok ikke vært.
La oss ta en kjapp repetisjon av forventinger til Unge Damer på denne tid. En skal være mannen underlegen, en skal smile og le, være en strålende sol, men ikke for meget av seg selv.
Om en har en vilje, så ligger den i en annens lomme. Om en ikke klarer å opprettholde fasaden og glansbildet av seg selv, så går det utover familien,ikke bare sin egen anseelse.
En skal aldri fremstå som mer begavet enn sin ektemann eller bror. En er under sin fars vinger, deretter sin ektemann. Hvis ikke må en klare seg selv, eller støtte seg på mannlige slektninger. Bianca har valgt å skjøtte sine egne affærer.Hun har stålrygg nok til det. Men det koster. En blir ikke godt likt av sånt.
Så, Blanca B har nok forsøkt hardt å undertrykke sin egen vilje , og tatt på seg rollen som solskinnspiken, selv om både korsettet og blondene slettes ikke passer, og gnager svært meget.
To av søstrene diskuterer nettopp dette ved sengekanten : "Tante var visst svært vakker en gang.."
Framfuste Kirsten føyser det vekk, nei, det kan hun nå aldri tro....
Pass deg Kirsten, du skal nok få ditt, du har ikke mer enn et år igjen å skylde på at du "bare er et barn" i ditt 15ende år. Dagene etter februar og konfirmasjonen kan komme som et sjokk for deg hos onkel Jacob..Tante har rett i en ting. Mulig det blir ansett for sjarmerende, men du er på mange måter rett så nesevis.
Blanca ble ikke gift. Og det er det sørgelige ved henne i familien. Hun passer simpelthen ikke inn. Ikke er hun en del av sin egen kjernefamilie, og ikke er hun ansett i sin egen. Ingen barn som kan gi status.
Hvorfor? Kanskje var det ingen å få, kanskje hun ble litt for flink til å spille kjølig , fattet og kold.Kanskje var det håpet om en affære? Kanskje var det en gang noen.... Men ingen historie som hefter ved henne. Hun er så plettfri at hun er kjønnsløs.
Om hun har blitt bitter? Selvsagt. Som peppermøtante har hun ingen verdi. Hun ville nok hatt det om hun hadde vært av en annen natur, kombinert med mer å glede seg over for egen del. Vi ser en overstrømmende glad tante som gratulerer med forlovelsen,når hun selv skal vies til sakfører Plum.
Hun har fått betydning status. Hun har endret sin situasjon, fremtiden ser lys ut. Hvorfor skulle hun ikke stråle?
Bitter på andres lykke? Joda, det er en stygg emosjon å være misunnelig.Så skittent at det snakker vi ikke om. Men ganske menneskelig også. Om en kysser hånden som viser en fingeren så er man et naut uten verdighet. Og verdighet er det siste et menneske bør gi fra seg.
Nei, hun er ikke hjertelig hyggelig mot ungdommene i huslyden. Men er hun ond?
Hvilken rolle hadde de eldre i hennes ungdom? De var moralens voktere, de passet på det som sømmet seg. Hun er keitet og oppskjørtert i sin fremferd. Men er det i tiden at hun skulle være en moderne tante som kan få seg til å ta imot hemmeligheter foreldre ikke av kleinhet skal vite?En som slår vitser og blunker?
Næh, minsann ikke.
Så, hun lærer bort som hun selv har lært .Vel vitende om at hennes bror lar alt vanskelig skli mellom fingrene ved motstand, og hennes svigerinne ustanselig ikke riktig vet hvordan håndtere slike farlige situasjoner som for eksempel å ta inn unge herrer i huset.Eller å lese brev.
Tante vet nemlig at dette ikke bare kan føre til forlovelse, men også folkesnakk. Farlig i 1860, farlig i 1902.Vi kan tenke oss et scenario der det ender helt alternativt. Med gråtende døtre, og slarv på bygda.To unge herrer, tilbake i Kristiania etter et artig lite eventyr hos prostens.
Går hun over streken når hun spør ut Nette om det er noen kjæresterier mellom henne og løytnanten?
Kommer an på, spør du meg. Ingen kan like fremgangsmåten. Men kan en klandre henne for moralen?
La oss ta Plummen også. Bygdas store tusseladd. Respektert av ingen. Ungdommene erter han, kaller ham søt. Ingen voksne retter på dem i dette unntatt.... Tante Blanca, ja...
Så, her møtes de da, de to utskuddene. Og tante Blanca aner sin siste sjanse. Det er hjerte på damen , ikke noen tvil om det. Hun vil bare elskes.
Det sies at ingen tosk er som en gammel tosk.. Jeg vil våge påstanden om at det ikke helt stemmer. Den absolutte tosken, og i allefall i 1902, kanskje også i 2016 er en eldre kvinne som ter seg som hun er yngre enn hun er.
Og dermed går hun Plummen en høy gang. Hun tar tross alt initativet, og tolker hans lave protester som samtykke. Det var jo slik en flørtet den gang. Med hint , og veien mot et felles forståelse. Ikke så rent ofte startet nok en del samliv på den tiden med at en rett og slett resignerte , og tenkte det like gjerne kunne bli sånn. Giftes skulle man lell.
Kunsten er at en kvinne må overtale uten at det synes. Det har jomfru Bals ikke tid til. Hun har i allefall ikke den kokette taktfullheten. Om hun har hatt den så forsvant den for flere tiår siden
En kan si at hennes overtalelsesevne er sterk, eller en kan si at mennene i bygden ikke er vant til slike "fruentimmer", men ett er sikkert : her vil man ha fram den eldgamle komikken i bruddet med naturens orden, nemlig damen i bukser og den hundsede mann.
Vi vet hvordan det ender. Det er selve sluttpoenget i filmen. Det blir ikke noe bryllup, vi hører skrik , et klask, og bestefar vitser om "Damens hardslående argumenter"
Så fyller Kirstens solstrålesmil og bestefar hele ruten og der blunkes : jammen så ble det en riktig god jul alikevel...
Underforstått , enda en gang fikk man en god latter på tantes bekostning.... Hybris straffer seg!
Og nå bestefar, nå er det du som skal ha ditt. Hvem erklærte deg til å være den gode hyrde i denne historien?
Jeg vil si at det er sider ved deg som er svartere enn tantes kjoletøy!Det var du som skapte tante Pose, selve navnet. Og det morer deg å drive gjøn med henne.
Er du virkelig slikt et forbilde for barna?? Lære dem at mange mot en er greit og ikke er feigt?
At du skøt ulver sammen med gamle Muller lar jeg passere.. En trenger ikke gå til skrytehistoriene dine for å finne noe å ta deg på!
Historien begynner med en svært travel dag, det bakes til jul. Far er fraværende ,som en sorenskriver ofte er på sitt kontor , mens ungdommene hjelper til med julekakene. Brevet fra tante har kommet, hun inviterer seg selv til familien i julen. Dette er selvsagt utenfor akseptabel folkeskikk. Man venter jo til man blir spurt. Med mindre man tror man har noe man skulle ha sagt i sakens anledning.Første konflikt i filmen er hvem som skal fortelle det til far.
Mor Ryggløs ( nei, jeg tror ikke jeg frikjenner henne alikevel) ber datteren gjøre det, noe hun på et barns vis nekter. Hvem ville ikke det?
Så oppdager mor til sin forskrekkelse at datoen på brevet sier at hun kommer i dag, ikke om to dager. Dette har hun ikke fått med seg.For ei svime... og hun skal ta i mot to unge herrer under sitt tak? Det blir lettere og lettere å se tantes perspektiv, eller hva?
Så alle planer blir kullkastet, rommet til tante må gjøres klart, nu straks.
Men tante er ikke den eneste gjesten i julen. Vi blir introdusert for bestefar, den forhenværende obersten, en mann som har tatt styring over både mannskap og varg i sin tid, og som nå nyter sitt otium i sin datters hus.
Han snorksover i stolen, våkner, snuser etter bakstedufter, kikker på klokken og legger seg til å slumre igjen. Han vil ha kake, men deltar lite i å skaffe det daglige brød. Han er ikke en gang en gosslig kjøkkenskriver, med svidde fingre som dukker unna klapser og kjevler.For en gjest å ha!
Når klokken slår 17 og ingen kake kommer til hans gemakker, hva skjer så??
Merk deg at ingen tante har dukket opp ennå, så dette er ikke noe respons basert på deres beske forhold.På dette tidspunkt vet han ikke en gang at hun kommer.
Han formelig kaster seg over stakkars Marianne, på en svært lite bestefaderlig måte. Ingen kake? hva skal dette bety!!? Hun får på folkelig norsk hundkjeft.
Han går så langt som å klype henne i armen, fordi han ikke får det som han vi ha det .
Stakkars Marianne .. Mor trøster :" så, så... han mente ikke så mye med det..."
JO! Det gjorde han!
Så ankommer tante. Alle er ovenpå og ordner i stand når dombjellene klinger.Derfor er det kun Kirsten og Nette som tar i mot. De står litt på siden av døren, så det første tante ser er en tom entre.
Hun klager høylytt over en manglende velkomstkomite...
Ventet hun noe annet? Nei, det er nettopp det.. Hun skal til sin familie, som forakter henne, og har nok på forhånd satt seg selv i den rette stemning på veien. Her er ingen overaskelser.
Hun er ufin med kusken, som er ufin tilbake.Dette er første glimt av henne i filmen, som skal gi inntrykket av at hun er litt av en tingest å skjære seg på. Hun liker ikke piskesmellingen hans. Kan en forakte henne for det? Hun skyter i allefall ikke varg..
Hun ankommer, med arvepengene i ryggen og sin integritet. Ankomsten blir også forringet av kusken som nærmest lemper bagasjen hennes innenfor døren. Han kunne ikke gjort mer for å undergrave hennes autoritet som han så prøvde! For et førsteinntrykk !Som om ikke familien var ille nok!
Deretter Kirstens frekke kommentar "Tok du ikke med deg mere, tante?"
Er dette en vennlig spøk? Ingen kan ta henne på det, men når man vet maktbalansen i familien, så deler jeg ut nok en dask til Kirsten som spiller på at hun er uansvarlig og husets klovn.
Stemningen er satt. Tante avreagerer på Nette sitt hår og sammenligner henne med en zulukaffer. Ikke pent, men et forsøk på å gjenopprette verdigheten? Tross alt, noe orden må det da være!
Hun kunne spare seg. Hun vet det, de vet det. Men rollene er satt. En spiller en gang med de kort og våben en har. Det blir hennes greie.
Fortellingen skrider frem, det lykkes ikke å skape harmoni under besøket. Ingen forsoning.Ingen gidder å høre på henne, ikke når hun råder i spørsmål om guvernantens didaktikk, og ikke ellers. Hun er en eldre , dette har hun tanker om. Hun fyller bare den naturlige rollen sin som eldre kvinnelig slektning. Hvem gjorde innpakningen hennes så uspiselig? Kan hun bøye unna uten å bli knust? Hun velger å stå i det. Blir stadig mer irriterende. Prisen er at hun får all skyld for situasjonen.
Det faller nemlig ingen inn å be bestefar om å skjerpe seg.. I munnlæret er de like rappe begge to, men hvem er det som røyker den annen ut av stua med den tente pipa fordi han ikke får stolen sin?? Ialle fall ikke frøken Blanca. Familien applauderer, kaktusen tapte.
Jeg har for øvrig alltid frydet meg når bestefar oppdager at tantes "sultekur" har gjort kål på kakebeholdningen. Hun rammer ham der det sårer mest.Rett i kneppkaka! Heia tante!
Selvsagt går det ut over Marianne som må lage en ny runde, men alikevel... damen er snartenkt med matvett, og i allefall i denne korte stunden kan hun sette i gang drama og oppmerksomhet rundt sin egen person. Det ligger mer i "dere bryr dere ikke om meg" bak den låste døren enn litt syting. Endelig får hun sagt det, uten å miste ansikt ved å utrykke det så sterkt som hun egentlig mener.
Sannheten er jo at hun ikke er elsket av familien sin. Hun har garantert litt skyld i det. Men ikke all skylden alene. Hun er i allefall ikke alene om å høyne konfliktnivået i familien. Dette forblir uforløst når historien slutter.Vi vet ikke hva hun kom for, men hun reiser uten.
Det er dessverre lite lykke å spore for Blanca B i framtiden. Hun er aldri ment å få et mildt kameralys på seg. Om ikke tegnet sånn, så filmet sånn.
I det hele tatt er Tante Pose en svært misforstått person.
Kunne jeg få ønsket noe godt for henne må det være at Plum angrer over nyttår.
Men jeg har mine tvil.
La meg herved legge til et nytt perspektiv til ett av julens mest kjære filmer : Ikke alle sinte damer er hekser. Noen er bare sinte. Kanskje vi skal finne ut av hvorfor?
Ikke døm Blanca Bals. Vi havner ikke alle der vi vil være, vi andre heller.
Det er vel derfor vi vil le. Fordi vi kjenner oss igjen. Det er den gamle historien om å rope med den stemmen en har. Selv om ingen lytter.. Men skam på den som legger seg ned. Da får en lagre kneppkaker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar