Å leve i de gode øyeblikk -- Maigleder

Mai er ikke juni, måneden for ferie...
Mai kan fort forsvinne i mas og jag. Og det fortjener virkelig mai ikke...
Så hvert år, når juni kommer så tenker jeg at det er så synd at jeg ikke har satt nok pris på de gode dagene og stundene i mai.

For mai er jo så mye mer enn vurderingsarbeid, og konfirmasjonsrace, forpliktelser og må bare..
Så, i år var jeg forberedt..

1 mai, ble feira med mimring fra dagen i Harstad, da veien lå åpen..En var ung og håpefull , både på livet og på sommeren som ventet

https://frolic-eirin.blogspot.com/2017/04/minne-1-mai-1993.html
Jeg og mannen går jubileumsdager i møte i juni, men vi tjuvstarta litt og feira sola og lysere dager allerede nå...Har vi hatt lyst til  å nyte livet og hverandres selskap.. så har vi prioritert det.

Jeg har ikke villet gå glipp av noe..
Jeg sniffer syriner til jeg blir høy
Jeg går en ekstra runde med gutta for å finne forglemeieien
Jeg kjenner litt ekstra på at jeg er kvinne i en tid hvor livet blomstrer og tar til
Jeg drømmer meg bort i høye skytårn, være seg i bomull eller røykgrå med regn
Jeg ler i regnet, for da får blomstene vann
Jeg super i meg  kveldsluft på siste runden med gutta, med lyse kvelder hvor det anger av jord, og luft tung av blomstring
Jeg fryder meg over blå lys himmel til nærmere midnatt.
Jeg feirer konfirmanter, og lar bunkene hvile litt så en kan sitte ute på kafe, eller går i skogen bare fordi
Jeg stryker stakkeskjorte og pusser bunadssølv
Jeg trekker utendørs for å finne meg selv, og søke i meg selv
Jeg er sikker på at fuglesangen aldri har vært vakrere enn i år
Jeg går i tighs og skjørt, selv om det er litt kaldt
Jeg drar ut på nasjonaldagen, og roper hurra
Jeg sover med vinduet åpent.
Jeg er lettet når bjørka er grønn, og raklene er falt. Trekker lufta helt ned i bunnen av lungene
Jeg lar gutta snuse litt ekstra, og graver fingrene ned i grønn plen  når jeg og kinesen trener på bakkeplan.
Jeg blir ikke våt, jeg bare kjenner at jeg lever når fuktig gress klistrer seg til klærne.

Det er enda noen dager igjen av mai... Jeg er klar for mer...
Slik blir sommeren enda lenger... Og livet enda bedre

Nyt mai!!!

våren er her... den stygge starten

Våren er ikke pen når den først kommer.. det er ikke bare knopper, blomster og pikelatter i lette sko.
Nei, våren , når den endelig vinner over vinteren, er ikke akkurat naturen på sitt vakreste alltid..

Men hvem har sagt en skal ta seg godt ut når en har vært i kamp? Hun kommer og seigpiner vinteren ut... og  så venter-venter hun som oss på kostebilen, bjørkespretten og solsteika som fjerner all tvil . da fjelger hun seg og vi kan vise henne fram som en pryd.

Nuvel.. vårens ankomst, etter en heftig snørik og kald vinter på Romerike, som begynte i oktober i år, faktisk...

Snøen laver like forbasket ned. Det er mars. Men kalenderen gir ingen trøst. Brøytekantene har sunket litt, blitt kompakte.. det er det hele. Må være rekord i år.. Men det er lyst lengre. Så det føles ikke helt som januar..Selv om det er grått, og snøbyger

så kommer det plutselig litt asfalt til syne... Broddene skurer mot stein...i allefall de få skrittene

Snøfonnene får skitne striper. Og blondekanter. Hissige små tagger.

En har bokstavelig talt gått broddene av seg... i allefall slitt ut et par..

Sola og vinden eter av veikanten. Fint å se på . Minner om andre mer varige naturverk , i stein.

Sett deg, sier vinteren. Jeg skal snart gå alikevel..

Nuvel.. Ikke akkurat grønt.. mer grått, skittent og støvete. Men det er bart...Snøfritt

En liten dryppsteinshule. Borte om noen dager

Jula varte i allefall her til påske...

Fant ikke et eneste par solbriller. Så da måtte vi ha nye. Vårtegn..

I vinter var det holke.. Nå har vi mer grus enn vi behøver..

Issvullen ble til en vulkan, en basseng som sier plipp plopp

Vinterens synder er ikke skjult. De kommer fram igjen....

Føreforandring fryder. Bar asfalt, isfilm med strøsand under. Og litt sånn wibbly wobbly iskantsvullish.. Eller sprø skare sånn helt utpå kanten..

Jepp... vår!

Jeg vil ha vår!

Vet det, det er overkant optimistisk..
Men er litt lei dette hvite nå,  i februar,og OL hysteriet hjelper ikke på..

Så,la meg forklare i bilder :

Det snør ikke kjerringer, det snør helvetes hurper.. og det som kommer ned er vått..

Ha medynk ! Klarer knapt å puste nå jeg ser denne stakkas sykkelen kjempe seg ut i friluft, men , alas! Den bli tynget av vinteren...Kvalt av overmakta..

Tardis skal ha dress og frakk, Mack skal ha frakk,( og han hater alle plagg som ikke er den skotterutete..og den er for tynn for sludd vær)

Stakkar Mack er blitt en  %&%¤/&%¤ snøballautomat..

Og snøen får ikke bestemt seg om den vil  være som den er, eller gå over til regn. Sørpe er aldri snø.. hva er vitsen da?

Hvitt og grått... sukk Stort sett hver dag siden november..

Ikke at jeg savner disse sånn sett, men selv naturen strides med styggehvitetingen

Hva mangler her?? Hint : den er hvit, og står parkert her, når vi ikke cruiser på veiene her..

 Og ikke minst... Når fjonene faller på Tardis, så kommer de nydelige flekkene hans fram.. Nå er han like tom for pigment som himmelen ute...

Sukk... Vil ha våååår....

Vår på Trandum

agilitytrening for noen.. Luftetur og triks for andre.. med mobilkamera, så klart....

Alltid et sjokk å komme ut på plassen og se at skogen er vekk.. Fremdeles snøflekkete,men veier og stier er bare

stubbe

snø, men grønt.... Livet vinner igjen!!!

mektige betongvegger

Herlig med skoglukt i nesene...

Jammen var det ikke liv i tua!! Noe småtregt, men de drev nå med sitt alikvel, om enn med grus i øya..

Vakre trær..

facinerende..

Bare å venne seg til, Tardis... Kommer til å bli mye stubbeposering !!

Fiiine Mække..

Vet egentlig ikke hvorfor jeg finner så roen her... kommer liksom alltid tilbake..

Litt om Trandumskogen
Trandumskogen er et fryktelig sted hvor tyskeren henrettet folk i skogen under krigen. Nordmenn, men også engelskmenn og russere. Ingen skulle vite om dette, så de prøvde å skjule både lik/graver og transport av fanger. 
Obduksjon av likene viste at mange ikke døde av skudd. De hadde sand i lungene... 
Tyskerne trengte en dekkhistorie. Dette var jo en skytebane for tanks... så de bygde opp disse betong veggene , og fyrte løs. Derav disse portalene.
 Før Dagmar ( stormen romjulen 2011) så var disse veggene dekket av skog, men nå er det meste hugget ned - eller blåst ned. Så nå står de ganske nakne. Det er fremdeles kruttrester i sanda her.Men lyset faller vakkert...
Spesielt å være der synes jeg... så stille,men alikevel fuglesang og lyden av fly til/fra gardemoen. Gravene er tomme nå, men de er markert med steiner og nummer, slik at en kan vite hvem som var gravlagt hvor. 
Selvsagt fant folk ut av dette fryktelige, og det fantes visst tyskere også som gjerne ville fortelle.... Nannestad hundeklubb har treningsopråde en km unna, og mange trener spor i området ( ikke oppi gravene da..) Det er kransnedleggelser her hver 17 mai.

Tussilago Farfara har kommet!!!

Moder Natur leker seg med smelting

Et spørsmål om tid før elendigheten forsvinner..
I mellomtiden kan jo sola leke seg med smeltekunst ..
Ikke så lett å være mørk mot tinesnø..

Synkende kvist

frossent blad har en formlik skygge...

våren er på vei....

Lyset, rennende vann, fuglesangen..
snart....
Nordbytjernet 19 februar

det må være vår

¤ isen på skyggesiden av skolegården har endelig begynt å tine
¤  varmt skutersete og myse mot sola hjem
¤ gule søte små tussilago farfara i vissent gress i veikanten
¤ sykler, unger med en høyere oktav enn vanlig 
¤ bikkja er yr og løper i sikksakk for å skvette på de siste snøflekkene
¤ det klør i nesa og øynene, det er bjørkesesong