Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







mandag 28. januar 2013

Renneskvæl blir badedag

jaggu ble det fest på den kalkuninnmaten..

Ikke noe stort av nummer 2 på noen av gutta i dag morges, ikke så uvanlig..
Kommer hjem, snuser litt rundt ( holdt med et par drag).. jaaaadaaa, litt av en velkomst..
Spyl og vask av kines, og cavlis, spyl og vask av bur, hundetepper i vaskemaskina, og ny golvvask... Her har det gått for seg...
En blir herda etterhvert..


Ble litt nybada biskebilder da... 
Storegutt først...

deretter lillemann med luggen

*Nynner gremlintema*

YDMYKENDE!

pappa stiller som tørker, mens mutter vasker bur


lørdag 26. januar 2013

Typisk meg å gjøre ting i motsatt av vanlig rekkefølge

Rydda litt i skapene i sted , mens jeg alikvel hadde storvask..

og måtte nok en gang vurdere om jeg skal beholde en svææært krevende topp.
Med det mener jeg at den passer i svært begrensede sammenhenger, egentlig bare to : halloween, typ voksenselskap  og på freestylebanen..

Så, da har jeg å velge temasang etter den da.... Sukk..
Ikke sang, hund ,tema , kostyme... neeeeeeidaaaa

På seg selv kjenner man ingen andre...

Skal bli litt" tante Pekefinger-Rin" i kveld.

Og vil si litt om å synse og mene om andre og hvorfor de er som de er og gjør som de gjør...

Konklusjonen min kommer først : Det er noe vi bør la være med. For vi har ikke peiling..
"Ikke døm en mann før du har gått en mil i hans mokasiner! sa en vis uramerikaner.
Ettersom vi alle har ulik skostørrelse så er det kanskje ikke alltid mulig..Og langt og lenge skal en i såfall gå..
Og det kan en jo også kalle en konklusjon-...

En søskenflokk kan vokse opp i samme familie, med de samme utfordringene.
Det behøver ikke være en sånn familie som havner til utredning hos barnevernet, men alle familier har nå sine greier....Sine roller, sine forbannelser, sine sår og sine svik.
Sine greier...

Hva kommer det av at ett barn  i flokken vokser opp uten noe bagasje, en kutter kontakten med slekta og lærer seg å puste fritt, en trenger  hjelp og støtte av proffesjonelle og en er bare litt vrang og sær, og må få saker på sin måte, og blir derfor litt ensom?
Er det et spørsmål om hvem som har rett og feil i en eventuell konflikt???
Er det sånn at den som tar det greit er sterk, og den som må får hjelp er svak?

Nei, det er ikke det..
Ja, det handler om hvordan en tar det, og ikke hvordan en har det, men det er vel ikke akkurat vilje det står på alltid?
Kanskje den som klarer seg godt har gitt blaffen og kjørt sitt eget løp, mens den som bryter kontakt og den som får depresjoner har vært sterk for lenge?

En vet jo ikke. En skal derfor være forsiktig med å mate folkesladder og bygdedyr..

To opplever bunnløs sorg, en sånn som en lett kan kalle "Noe intet menneske kommer over"
En går i kjelleren, og blir aldri glad igjen, den andre sørger så lenge som en kan vente, er i full jobb og starter en stiftelse for saken og sorgen, så ingen andre skal gjennom det samme..

Nok en gang... er det et spørsmål om sterk og svak? Kan en forutse hvem som kommer ut på de andre siden..
jeg tror ikke det..
men folk ser jo det de vil se, det som bekrefter det de tror..

Ikke så mye er helt absolutt sikkert her i verden, annet enn skatten og døden er det sagt
Og jaggu har livet dyre lærdommer og smerter  å dele ut. Som å dø litt, å betale for sjelefred, på forskudd..

Og alle har vi vårt, og får vi vårt...
Ingen går fri, og ingen slipper unna det vonde i verden. Det man ikke baler med som barn, det får en siden.. Banna bein! Spekes skal vi alle!
Men det er ikke alle som deler sine sorger, og det er ikke alle sorger vi vet om, elller vi kjenner årsaken til og omfanget av.
Og det skal vi heller ikke....

Det er mennekser som har vært ute i kalde vinternetter og lært noe om seg selv, som snubler, men reiser seg igjen som er interessante....
Og da snakker vi om sportshelter som trener seg fra null til sine drømmers mål, vi snakker om hverdagsmennesker som finner en grunn til å stå opp når solen ikke kommer til dem den dagen , og ikke dagene før heller...
Vi snakker om alle i mellom, som allerede har vunnet, og alle som fremdeles strever i motbakken sin,nakne, og alene .....( Nær sagt med en tyngende ring av forpliktelser, skal, må, bør)

Og vi kan synes og mene..Dømme og konkludere...Enten det er å sette folk på pidestall eller synke dem ned i myra

Det er så lett for enkelte å si : "det skal du ikke finne deg i, vis at du ikke tillater det, det er jo bare å... du burde...At du bare ikke bare."
Det er ikke så enkelt.... Det provoserer meg.
Kanskje orker man ikke kampen.Kanskje tør man ikke. Kanskje det ikke er viktig.. akkurat nå.
Jeg blir sint, skamfull, lei meg, føler meg forsvarsløs, motløs... Fordi jeg ikke klarer.. akkurat nå, på den måten...

Må du si det? Er du nødt? Føler du at det hjelper? At du hjelper? Selv når jeg vender meg bort, og ber deg slutte?

Så lett å dømme, og leke seg med teorier og ideer, skråsikker rus, og skadefryd..
La forskerne forske, gå på selvutviklingskurs, lytt til ekspertene som har noe å fare med...
Men husk, på seg selv kjenner man ingen andre...

torsdag 24. januar 2013

Min freestylehistorie1 - å bli budt opp fra fire bein

Befinner meg nå i en sånn prosess at jeg har mange ideer, men må bare gjøre meg ferdig og utvikle de programprosjektene jeg har nå.... Så får vi se..

Har stor tro på oss i mars i allefall, ingen kjære mor da.....

Men hvordan begynte det hele?
Jo, i 2005 eller så. Husker dessverre ikke helt nøyaktig.
Vi hadde jo selvsagt sette denne
http://www.youtube.com/watch?v=HqbVbPvlDoM
"Den golden retrivern som danser til Grease" - Hundansens svar på to tomater over veien vitsen!!

Deltok på kurs med Hund i Fokus, og en trening under åpen himmel i Frognerparken en fin sommerdag.
Og så var en i gang. Triksing hadde vi holdt på med siden Henrik var valp.Han fikk knapt et måltid gratis det første året...Så dette likte vi.. dette ga mersmak, det lille ekstra som ikke fantes i lydighet

Henrik stilte da  som rekrutt i en ridehall i Ski,i desember, må ha vært i 2005 eller 2006.
Jeg kjente i grunnen ingen der. Litt fortapt følelse når jeg tenker etter.. Husker ikke hvem som var der, av de som nå er kjente.
Det finnes ikke noe opptak av det, heldigvis. Det fungerte heller ikke sånn veldig bra.
Ingen tanke bak, en del improvisasjon. Ikke mye støtte i tekst eller taktskifte her nei.. Mange kommandoer det ikke ble noe av,mye snusing, ja i det hele tatt.

Men vi var i gang, med rød topp...Alle andre hadde nisseluer..
Sangen: Gina G just a little bit
http://www.youtube.com/watch?v=yOqtDtUEpVM

Den gang da.... kommer  selvsagt ikke til å ta den opp igjen.. Bygones

Så bytta vi sjanger, og deltok i oktober 2007. Utendørs, ved vethøyskolen. Kaldt, men varm av nerver var man.
Henrik var som å slå på en bryter.... Han gikk nærmere 4 minutter, uten godbit...Ante ikke hvor lang sangen var en gang jeg.. Flaut, for det må man jo.Viser at jeg var skikkelig noob, og dårlig forberedt sånn..
Ikke visste jeg at jeg fikk trekk for å holde på  for lenge, men jeg ga egentlig blanke når jeg fikk vite det. Snusehunden min som ikke var kontaktbar, han var sååå påååå!!
Mye impro her også, men nå hadde jeg litt flere tanker bak.hadde faste holdepunkter, og en begynnelse og en start.Mye stå, ligg, og meg til å gå rundt. Finnes ikke film av det, men en svæææært happy meg, og Henrik på et bilde.. Nå var vi jo i gang....
Stoltere kunne ingen være...

http://www.youtube.com/watch?v=7_sPqL60az8
Sangen var Lisa Lynne, Circle of joy. Flytende keltisk godsak..
Vi tråkka jo skikkelig i baret med alle nybegynnerfeilene, men jeg var så lykkelig som noen kunne være..

Hva jeg gjorde mellom disse to konkene , den forrige og den neste husker jeg faktisk ikke.. Masse kurs i allefall.  deltok jeg på noe??? Kommer ikke på  det per nå.

Juni 2009 hadde jeg planene klare, og en god magefølelse...
Det var året da "alle" stilte i konk med Rybakk.
Jeg skulle vaske , jeg.. Kostyme og det hele.
http://www.youtube.com/watch?v=fXrk5rcuulw
Javisst har Marianne Aas tatt denne til nye høyder far and beyond hva vi kan drømme om ,men så lykkelig som jeg var den dagen der...Ikke mulig å beskrive!
Det var hundeøyeblikk det....
The boy does nothing. Alesha Dixon, det var sangen til den gangen vi vant!
Tenk, vi vant....

Jeg ble mer og mer tukla inn i miljøet, musikkansvarlig, ringsekretær og så speaker etterhvert..   Jeg satser  jopå å bestå dommereksamen i februar...
Mannen ble fast fotograf.

Fikk vært med på hundemessa på Exporama også, med Duffy og Mercy som musikkvalg .Oppvisning, i november må det ha vært, eller kanskje oktober.
En ting var jeg sikker på da jeg gikk inn på banen med Henrikken min.. Han kom aldri til å miste kontakten med meg der ute
Og det gjør han heller ikke, velsigne han..
http://www.youtube.com/watch?v=NZ9ExD-6iDQ
http://www.youtube.com/watch?v=o6B0epm_sWY


Vi var i gang med å planlegge True Blood nummeret vårt da den vonde datoen kom...
11 januar 2010....Da jeg mistet Henriksen min...

Så er vi over på Macks historie...
Han var allerede som 5 måneder gammel valp, da han kom til meg, dømt til å tråkke rockefoten.
Vi var på kurs i mai, han kom til meg i februar, og vi hadde  snart sangen klar...Jaaaadaaa , skulle bli piece of cake, nå hadde jeg jo ung frisk hund som var så lovende, et valpegeni....
"I only wanna be with you.." Det passet jo så bra, slik han fotfulgte meg...

Joda, mulig det stemte da han akkurat var kommet, men utfordringen på denne karen er at det er så mye annet her i verden, la oss stikke og følge instinkt og impuls...
http://www.youtube.com/watch?v=osVaF4t-zFc
Finnes ikke noe opptak fra konk.. som overlevde sensuren.. men for å si det så... Han ble ikke akkurat. Ved min side...

18 september 2011 vant vi rekruttklassen i Askim.Jeg kan ikke smile mer sarkastisk enn dette.. Det var to deltagende, vi fikk til en eneste lusen snurr, det gjorde ikke den andre ekvipasjen. En snurr, det var det hele.Og så skal en reise hjem med karaffel!!
Finnes ikke rettferdighet,, Her hadde vi jobba  som jernet tidligere, og fått til noe.. og så får vi ikke til mer enn en snurr... og dett var dett.. vi vinner.. uff.I grunnen litt pinlig..

http://www.youtube.com/watch?v=DwZB0DzGtPU
Moss 2011, her improviserer vi. Han liker rekvisitter, så da ble det jo noe...Dr Who tema, rett og slett. Uten noen grunn sånn egentlig. Hadde krakken i bilen, i tilfelle vi skulle melde oss på..Jeg slipper ikke akkurat båndet med tillitt, og optimisme, nei..

Skam på den som gir seg, skal en holde på oppmerksomheten så får en stå på..
Vi går litt lydighetstrening og øver inn posisjoner denne vinteren.
Og på treningskonk  i Moss så viser småtassen takter..
Vet ikke om jeg kommer til å utvikle dette nummeret videre..Kanskje, kanskje ikke.
Hadde kostyme klart, og masse ideer om videre koreografi, men vi får se..HW er litt for kjedelig akkurat nå for meg, det er så pirkearbeid. En skal være så utrolig nøyaktig
.Men, her løsner det i alle fall, og han lærer seg fokus..Det er håp for ham! Jeg surrer verre i hvor jeg er i musikken til tider, blir ikke stø sjøl heller liksom...Man får ta det som trening.
http://www.youtube.com/watch?v=iUeCKlibw3E
Love Chant, Whitch Which
http://www.youtube.com/watch?v=WK8ED7HgnDk
Som en ser er det mye å jobbe med her... hans posisjoner, hvordan han skal komme i posisjon, og være nærmere enn det han er... Men himmel og hav, han henger jo med, "lille stikke"....

Så, hva nå?
Jo, vi skal som sagt utpå i mars, ikke noe tull og nødløsning med rekrutt og bånd og utfeiging..Har tatt noen i handa på det!
Og nå har jeg troa. Han måtte bli 3,5 år, men noen gutter må bare lande litt i topplokket..
Hva jeg jobber med nå skal jeg ikke røpe for mye, annet enn at det blir en hyllest til Henrik over det..

Framtidige prosjekter?
Selvsagt skal kinesen med, og sangen hans er klar...Når vet jeg ikke, han er gammel nok til juni, men det er nok litt for tidlig..Vi får se.. Vet at, men ikke når.

Mack venter det nye ting etterhvert, som sagt vet jeg ikke om jeg er helt ferdig med Chanten ennå.Og heller ikke hvor lang tid jeg bruker  på å bli ferdig med det jeg syssler med til stevne i mars.

Enhver tone av musikk jeg hører blir vurdert... freestyle eller ikke?
Jeg har lyst til å bruke noe balkansk, jeg har lyst til å lage en hyllest til Sandra Cretu, bare så dust at sangene hennes ikke har noe vettug tekst å bruke.
Jeg har et par sanger jeg har fått litt sansen for, men aaaaner ikke hvordan jeg skal knekke koden på dem, om de duger, om jeg har noe å jobbe med..Og de er såååå ikke meg.. jive og norsk hiphop liksom..

Vi får se, først denne og så får vi få chanten ut av systemet..



Neste øvelse for Mack blir baklengs slalom..Tok Henrik nærmere to år å lære seg den.... greit å begynne da.


lørdag 19. januar 2013

Demokrati?Hva er det?? Sånn i praksis?

Demokrati!
Selveste bufferen mot ondskapen! Eksportvare og det vi alle  vil ha! Luft! Vann! Demokrati! For verdensfred! For framgang!
Vi vil bli hørt, vi vil bestemme! Vi vil ha innflytelse!!
( Vi ser jo hvordan det går med enkeltpersoner og i land og regimer der sånt ikke er viktig...)

Men hva innebærer det? At en skal ha retten til å kritisere og mene, blogge, poste på Twitter og Fjasboka?
Jo, det er en del av det. Men en kan jo ikke ta  tale og tastestrømmen , slippe opp slusene og si at det er det demokratiet trenger, la kjeften og fingrene gå, så er vi der.. Vi kan ikke si at demokratiet begynner og slutter der..

Demokrati er å stemme på valgdagen,selvsagt, men det er noe  mer enn det..
For å sitere en kjent politiker, og vri litt på det  : Ikke spør hva demokratiet kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for demokratiet..

Hva vil demokratiet ha av deg?
Engasjement. Støttemedlemskap, ja takk, avisinnlegg og blogger og sosialemedierinnlegg, ja takk.

Men det holder ikke,dessverre.
Det krever at du stiller opp,i ditt nærmiljø.
For det er noen som tar beslutningene.... eller noen som skulle vært der for å ta dem.
Vi behøver ikke se på det store overordnede internasjonale bildet en gang.
Glem presidenter og kontoret til gubben med sølvkjedet på rådhuset. Det er lang vei dit, for å si det så...

Vi snakker treningsmuligheter  for håndballen, landsleir i speideren, hvordan bedrive freestyle med hunden din, hvordan læringsmiljøet i skolen til poden er, til å få gangvei og sykkelsti, bedre forhold for blinde, pendlere, vaskepersonale, vanskeligstilte, rusmisbrukere, ungdom  på landsbygda... You name it...

Og i alle ledd sitter det mennesker, og trengs det mennesker som organiserer og ordner, budsjetterer og får ideer. Ikke alle ideer og beslutninger like gode, dessverre.Men sånn er nå  også demokratiet.

Å engasjere seg utover å smelle med leppa, det er vanskelig det...
En god start er jo å møte opp, selv på møter en ikke er pålagt i jobbsammenheng.( og der skal det jo også engasjeres)
årsmøter om ikke annet.

Noen ganger har jeg  sittet på sånne møter og gledet meg til serveringa.
For alt annet går over hue på meg.
Det er pampe-ros, folk jeg ikke aner hvem er, antagelig fordi jeg er så liten og ubetydelig ( uengasjert, som i ikke hyra inn i systemet?) som klapper hverandre på skuldra, holder takketaler, får blomster....
De  snakker i språk og formuleringer som ikke handler så mye om å ha det bra på jobb, konkurrere med hund, få et godt kollektivtilbud, få et godt læringsmiljø, eller dette fotgjenger feltet..
Og det som står som resultat framstår som yrende lite....Og kan det i det hele tatt ha noen betydning?I denne lille cella i en uoversiktlig sammenheng?

Men egentlig er det jo et helt feil perspektiv.
For når en har blitt i systemet en stund så skjønner en jo hva disse pampene også er...
De er noe så fantastisk som ildsjeler.. De bruker tid, ressurser,energi på en sak de brenner for, utover hva en er pålagt her i verden.
Og en kan kalle dem høye på pæra , høyt heva over oss andre, høyt på strå, men fakta er at de gjør en jobb vi har valgt å ikke gjøre.... Og ren interesse går bare sååå langt, det trengs vilje og gjennomføring også..

Og vi har valgt å ha dem der. Vi har i allefall ikke gjort så mye for å hindre dem.
En jobb jeg aldri kunne tenke meg er å sitte i nominasjonskomite Det må være verre enn å piske fredagstrøtte tenåringer opp av sitteplassene på en overfylt buss når pensjonist foreningen kommer på..
For ildsjel, det må man esle seg selv til å bli, det kan ingen fyre på deg...
og i demokratiet , der man kan velge å ikke engasjere seg, så må noen gjøre jobben...

WANTED!!

Og her slår Matteuseffekten inn... Eller, drar du den så drar du den- faktoren.

Hvem får mest gjort? De som allerede er på farten. Sitter man i ett styre, møter du flere styrer , med like viktige saker.. Man bygger nettverk som det heter på fint. Er man en engasjert sjel, så skiller en seg ut som en rosa flamingo i en flokk med drøvtyggende gnuer, og engasjerte mennesker sier jo aldri nei...
og erfaring gjør en jo attraktiv og enda mer WANTED i styre og stell, ikke sant?
 

Og, litt høy på pæra, med reiseregninga i handa, og sponsa lunsj i magan, og navnskilt på brystet, en eller to fingre i været for innlegg eller replikk, og filofaksen i helspenn...Jau då..

De burde takkes!! For de gjør en jobb som trengs, uansett nivå ( og er de på det ene nivået, så er de sikkert på flere) og område ( Og er det på ett område, så er det sikkert flere , osv)

Og disse ildsjelene, de må brenne, men ikke for lenge og for hardt, for det blir kaldt når de forsvinner ,og tar med seg lyset og kompentansen.
En organsiasjon dør jo den dagen det blir personavhenig hva en får utrettet og gjort, og en får en fakkel i avgang..
Og da må en spre det hele, makta og innflytelsen , om en vil noe med Den Gode Sak på flere..
 Og i flere ledd..

Ja, alle vil ha makt og innflytelse.Men hvem vil ha ansvaret?
Mail, referater, møter, tilgjengelighet, rapporter, redegjørelser, budsjett, og ikke minst organiseringen????Og peppern?
 For pampen som står der med rosebuketten og gavekortet som blusser og takker, hun har gjort en kjempejobb!!

Flere ledd betyr ansvarsfordeling , at det trengs komiteer, møter, en kunne kalle dem metamøter, møter om å ha møter som handler om møter som skal gjøre det lettere og mer demokratisk å spille fotball, få en god lønningsjekk, trekke folk til ungdomsklubben osv.

Altså : engasjerte folk kreves og ønskes.
Og en utlyser jo ikke lederstillingen med en gang.. De prakker den ikke på deg akkurat.
Det begynner jo enkelt..Ikke såååå mye jobb... (" bare et møte i halvåret, og noen mail og telefoner....")
For noen begynner snøballen å rulle der, du kommer inn i systemet. Beware, or be happy!

Jeg er engasjert. Arvelig belasta. Mamma var engstelig hver gang fattern dro på et møte . Soppforening eller idrettslag
For når han var engasjert i noe, så klart,  så  må en kjempe for vilkåra til aktiviteten??
Så fattern , som fiska  to tre ganger hver sommer , han ble leder i JFF lokalt en gang for mange herrans år siden... Bilde i avisa og greier.. Her skulle det kalkes fiskevann..
 Han leste Villmarksliv på grunn av bildene... Men engasjert i saken? O yes!

Om ikke annet kan en være stolfyll, smile selvtilfreds når det begeistret fra podiet  hylles : "Så utrooooooliiiig hyggeeeliiiig med såååå mange her... ( Her kan du selv lage en passende setning med engasjert/engasjerte/engasjement, som kan følge på...)
Noen sånne stolfyll blir gode fotfolk, støttespillere, kaffekokere, musikkansvarlige,sjauere på loppis, eller  stiller selvsagt med biltransport til valglokale.. De er faktisk på mange mange møter...

Problemet med sånne fotfolk er at det stopper jo sjelden der.....Om en ikke passer seg..
For de trenger jo så såååååårt folk til verv, og styre og stell. En synes jo så synd på dem, der de står,nærmest ber for sin syke mor, og det er jo så viktig med et godt foreldresamarbeid, hockeylag og at 4h består også lokalt..
Og etterhvert blir en jo et kjent fjes også,   pamper og småpamper oppdager deg og  får selv navn, og blir roller og personer du faktisk liker, og har noe til felles med. Selveste Saken!
Og noen må jo gjøre jobben... Og så tenker en at jaja.. noen  måååå jo sitter der.. og alle må vi gjøre vårt, her i samfunnet... Det handler om å gjøre sin plikt, og ja...

Og så er det i grunnen gjort..
Duger man? Tja...  Foreninga har i allefall en person i vervet. Og en tar jo ikke opp en annens plass akkurat... for det tok  noen eoner før ditt blikk begynte å vakle og du knakk under presset, og kallet i bringa..
Ja, for et kall er det jo! Du følte ånden kalle.. Selv den minste spire kan bli til noe....og JEG kan gjøre en forskjell! Er tiden inne? Mannen kommet? Jah! Du er fast i garnet!
De tar i mot deg i sin midte, den nyfrelste søster og døper deg i sitt engasjement og sier : alle er vi nye en gang.

Gratulerer, du har fått et verv... og din kone angret på at hun  sendte deg av gårde..Du har jo bare tre fire andre verv og sånn fra før

Så, hva betyr det, bortsett fra  at du nå  skal på mailingliste, gi fra deg mobilnummer og selvrealisering uten mål og mening ,og signering av en eller annet protokoll forsegler skjebnen din. Det er skulderklapp, og fryd over at det er avgjort og ordnet?
Vel, det betyr møter, komiteer, kampanjer med teite navn, og at man skal tenke nytt hele tiden ( betyr egentlig  bare ; finn på noe glupt)
Det betyr sakslister, årsmøter.....Ja, nå skal du lære hva årsmøtesak betyr!

Duvil oppdage at det er en lang vei fra kaffekokinga og loppisjauinga. Som man kanskje var kjempegod på... i grunn..

Det er en ting å møte på møter, en annen ting er å være organisert. Som person liksom.
Noen av oss, trenger fargede binders,mapper, nettbrett og gode kontakter på mailinglista.
Det er ikke sikkert det hjelper liksom. Ikke undertegnede her, som måtte ha trekk på lekseboka så den ikke lå igjen hjemme på skolen! Og som har en munn som prater før en har tenkt seg om,.
En må se håpet i en ny komite, en ny fremdriftsplan, i å glede seg over bitte små museskrittsuksesser.
Og forhåpentligvis er medlemmene lenger ned fornøyde, og ser hva du driver med, uten å se deg for mye som en pamp.. Kanskje ikke... De har rett og lyst til å ytre seg.. De er nå engasjert i det minste..

Og kanskje... En dag..  at jeg lærer meg å realisere meg selv gjennom   komiteer,delegering, snuse opp de rette til oppgavene (som er en del av delegering, men ikke helt det samme og bare det), lage tidsfrister, ha oversikten , lage fremdriftsplaner og kunne formulere seg klart og tydelig.

Kanskje.. Jeg er nok ikke alltid rett person i rett verv..

Og  kanskje noen kunne engasjere seg i å gjøre organisasjonspråk enklere?
Det blir ikke meg... Jeg ekke der liksom

Klem en ildsjel, og stammespråkformidler i dag!
Bare en oppfordring, for engasjementet, lokalsamfunnet og demokratiets skyld!





torsdag 17. januar 2013

Awsome Alan!!

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=mXLt0jhFiV4#!

Dette er del 4 av et herlig langt intervju med sjølvesten...Hvilket godt inntrykk han gjør!
Han er engasjert, proff, med herlig selvironi og flink til det han gjør..
Og da har jeg ikke nevnt kjekk ennå....

Her får han spørsmål fra publikum, noen fra et proft standpunkt, andre med tydelige undertoner av sterk beundring...

Her  er min trøst, siden jeg må se det hjemme:

JEG KOMMER ALDRI TIL Å VÆRE SÅ TJUKK I HUET OG VULGÆR AT JEG STILLER ET SÅNT SPØRSMÅL TIL HAM SOM DAMA PÅ 1.43!!!! PAKK DET INN, DAMEN!! KJØP DEG NOE PÅ KONDOMERIET!!

( om jeg skulle stå ansikt til... å... sukk...)

må bare elske pareringa hans...

tirsdag 15. januar 2013

heimesnekra vits

Hva er likheten mellom en hallik og en vedselger?

Begge prøver å selge deg en varm favn....

søndag 13. januar 2013

helg på "Grang"

Inntil videre kaller jeg det "opplegget" til mannen.
Men det inkluderte Grand hotell, mann, pyntet trofekone ( = meg, ) finere bespisning og festivitas med litt kjente og ukjente..

Jeg velger alltid letteste utvei når det skal pyntes, banna bein, men en gang i blant... så struntar  vi det..
ser man på.... litt Polyannamagi over formiddagskosen min..

Jeg er sjokkert!! Hva er dette for skandaløse saker!! Dette må være min svigerfar... men hvem er damen?? Hoder skal rulle!Han har tross alt familie!

The hottie of room 604..

mannen min... i nye klær, og mindre enn seg selv..

Utrena i sånn frisering, men med krølltang, skum og spray, lot jeg det stå til.. Det ble ikke flatt bak, og da er jeg i grunnen happy....

Mannen fikk en påminnelse om at ingen ball triller av seg selv, den må settes i gang..Eneste grunn til at det skal noe som helst som minner om fotball inn i vårt hjem!

Trofe'konen poserer med husbond

Vi fikk rar, men god fingersjømat... og litt annet også, kylling, og tunfisk, og rå hjort.. men eplekaka fikk ligge for min del..Og så kan en si til seg selv at en er flink som ikke spiser noe søtt en ikke i utgangspunktet har lyst på...

Utsikt søndag morgen, halv 9..

Fine godklokkelyder herfra

stille på plassen ennå.. I går ettermiddag var det mange der, demonstrerte mot å sende ut asylbarn som har bodd lenge i Norge. Ja, det ble blitz, for jeg stikker ikke en nyvåken skrott ut i -15!

Fine blomstene til mannen min...

Iskald januar søndag, men vakkert lys...







Alle bilder er tatt i 15 blå på strekningen Sørum-Ullensaker Vakkert, men fryktelig kaldt..
 

torsdag 10. januar 2013

lekkert mannebein..

True story! Er på Narvesen på Jessheim senteret. Spottet storvokst kjekk mann.
Tenker ; Hey Hey! Deg vil jeg se ansiktet på... Han snur seg fra bladhylla, flybladavdelingen, og......

Jammen var det ikke en kjekk nyklipt husbond, min ekte-make, gitt....Lover bra framover...

.


    

onsdag 9. januar 2013

9 januar, usukra jubileum

Det var gnistrende kaldt, 2009, og jeg hadde fått meg legetime tidlig på dagen, og årsaken var kløe. Ikke noe big deal, men ikke noe en gidder å gå med...

Resept på standardmedisin ble skrevet ut, uten at legen egentlig kunne finne noen grunn.
"Og ellers da?" spurte han. Jeg pleide jo ellers bare å svippe innom for allergisesongen.
"Joda, alt vel, diabetes i familien, og kreft på de eldre, men ellers helt tipp topp!" svarte jeg flåsete.

Han smilte ikke, og det var neppe på grunn av kreftspøken.
Jeg ble sendt ut på gangen igjen, for å vente på blodprøve... dette var jo ikke som ventet...Og så skulle jeg bl kalt inn igjen

Vel inne igjen hos legen gikk det slett ikke som jeg hadde tenkt det..
Familieforbannelsen var kommet til meg... Yngste i familien som fikk det.. Mamma var i det minste 50..
Jeg husker mormors "erstatnings"kaker i fødselsdager...
Dette var straffa.. for hvitt brød med nugatti som pålegg til alle brødmåltider, og at man spiser det man vil... Det var forklaringa på at jeg hele den jula hadde hatt en halvannen litere med cola tilgjengelig
Hva nå? Bortsett fra ny resept, på tabletter, og oppfølging de nærmeste ukene, hva nå?

Tilbake på jobb gikk det slett ikke så bra.. tankene var et eneste rot, den eneste lunsjen jeg hadde med var tre skiver hvitt brød og en boks nugatti....
Sjefen skjønte greia, og lot meg få dra hjem.
Jeg ringte mannen, og venta ute i kulda, hvor det var for ubehagelig å grine, og han kom raskt.
Snart var vi på langtur.... og inne i den gode samtalen..
Jeg ringte mamma, som trøstet og formante på samme tid ; Det er på grunn av alt sukkeret du spiser , det jenta mi..
Visste jo det...
Ringte svigers som har det begge to, og de fjernet en del av skyldfølelsen min..

Mens vi , med Henrik i baksetet var på full speed i retning hvor som helst, men det ble Hønefoss,og apotek i Brummundal for å hente resepten, i gnistrende tosifra minus, gråt jeg en liten skvett til ned i en halvliter cola light, og litt ekstra tårer fordi jeg heller ikke nå kunne få meg til å like det skrekkelige skvipet...

Jeg husker lyset, og min manns som alltid like rolige vesen ."Du skjønner, sa han. Om du steller pent med diabetesen, så er den grei med deg..."

Ja, det var en rar dag....

Men det ble bedre.
Jeg måtte slå opp med nugattiboksen, jeg spiste brunost en ukes tid for å venne meg til noe annet, jeg fant cola zero, og med litt tilrettelegging så ble blodsukkeret mitt som det skulle også. Jeg kunne bare ikke spise det jeg ville lenger..
Litt opp og ned, særlig pistasjis sommeren 2010, med stiva sjokoladesaus... huff---
Ekstra bra ble det etter høsten 2011 da opplegget til mannen begynte, og jeg slang meg på..

Jeg kunne i grunnen ganske kjapt innrømme at jeg hadde diabetes, men det er jo ikke noe hinder i hverdagen i det hele tatt. Må bare huske tabletten min, og dra til legen en gang i halvåret.
Men fy for en oppvåkning det var...
like godt som sjokkis... bringebær og frosne blåbær..


fredag 4. januar 2013

Denne klesfilla kan jeg glemme..

Litt for trang over ryggen i fjor våres, så jeg hadde tenkt å bruke den i konfirmasjon til våren... og mannens opplegg i helga som kommer..

Tror ikke det, nei..
Så, i morgen blir det kjolejakt.. damn!


Heiv ut et par andre kjoler også, nå er det skrapa for finkjoler..Jaja.. wish me luck... det er sånn en aldri finner når en må...

gir kunnskap innsikt og forståelse?

 Eller nye fordommer?

En kjent gammel og  antikk filosof mente at mennesket gjør det gode når det lærer det som er godt.
Ikke dermed sagt at vi er konsekvente der, men vi har i alle fall muligheten..

Men just nuh undrer jeg meg på om dette er tilfelle... Om kun kunnskap skal til...

Vi  har aldri reist så mye, aldri hatt tilgang til så mye informasjon som nå. Bøker, film, internett et cetera et cetera..
Dagens unger er ikke så uvitende at de lurer på hvor Hedningeland er. Jepp, jeg hadde fått tak i god hederlig kristen barnelitteratur, og følte med de stakkars barna som verken hadde  Jesus eller mat og klær. Skjønt klær var egentlig ikke noe stor greie, for såpass skjønte jeg da jeg dro opp atlaset for å lete at Afrika var rett verdensdel å begynne med..( om ordet hedning har noen stor betydning i dag, i 2013, se det er en annen sak.)

Verden er ved stuedøra vår. Det er bare  ramse opp. Din lokale homo, hindu,uførepensjonist og bygdetulling er et steinkast unna. Min erfaring med eksotiske jevnaldrende var ett skillsmissebarn i barneskolen, og en muslim først  i første gym.
Min nåværende egen klasse teller langt fler. Har ennå ikke hatt en jøde eller bahai i undervisningen, men jeg gleder meg...!
Kort sagt, dagene da "En neger står på Ål stasjon "situasjonen beskriver noe usedvanlig er over og forbi.
Men er vi noe klokere?? Skjønner vi? Tolererer vi? Eller tror vi ,  og kaller det sannhet? Den absolutte?

Har  vi skjønt noe mer av den grunn? Forstått noe mer av hva som skiller og hva som samler?
Sting sang "If the Russians love their children too" Min russiske studievenninne fnøs da hun hørte sangen..Hva trodde vi i Vesten? At de var ubeist?
Mja.... i grunnen var vi jo ikke sikre.. De kom jo sikkert , kanskje, muligens for å ta oss.. Finnmark først.. Men jeg hellet mot ja.. De ville også det beste for barna sine..

Kan kunnskap fjerne fordommer?
Mon det ....
En skal nok ikke bruke nettdebatter som mal for hva som rører seg i folkevilja.Iallefall ikke så lenge det blir den offentlige kloakk som det  jo har lett for å bli, i ytringsfrihetens navn. (som ikke er ytringsfrihet)
Men en hører jo, hist og her, la meg kalle det påstander, som blir presentert som sannheter.

For det vet jo alle.
 "De derre musslima......" Fyll inn ønsket påstand.. (Vil ta fra oss jula, nekter oss å kalle det svineinfluensa, vil ta over Norge, ødelegge landet, plager konene sine.. Du finner sikkert flere)
De derre homsene ! De..... ( kommer til å smitte unger med homsesjuke om de får dem for seg selv, hoppe på meg og skjende meg i brunblomsten, ta over kulturlivet, fremme anoreksi.....)
De som har en diagnose, psykisk sjuk aka sjuke i hue? Voldsmenn og pedoer hele gjengen...

Og det slutter aldri å forundre meg : jo verre påstander , jo verre rettskriving, tegnsetting og grammatikk.. Kan ikke helt se for  meg at hovedårsaken er dårlig undervisning på skolen.. ( min lille fordom.? Egentlig ikke.,Jeg har mange smarte gjennomreflekterte elever på "rullebladet" som sliter med norsken.Så det må være sånn at folk som ikke tenker så mye ikke tenker på det heller.... og fy så grinete de blir når de får motbør fordi folk  ikke skjønner hva de mener.. Vårherre har mange å ta vare på..) Å ikke vite, det er ok. Å velge å ville ha det sånn videre...? Hoff.. Det har jeg litt å si om..


Kan kunnskap fjerne dette sammensuriet av ubegrunnede og feilaktige oppfatninger?
Det er 40 år siden de første pakistanerne kom til Norge, for å jobbe.. Har vi en bedre forståelse for hvordan det er å være pakistaner i Norge?
Som det ikke er synd på? (Alene, på en kald brakke eller bakrom av en restaurant, med familien lagnt borte....) Åååå, nordmenn elsker å synes synd på,... Sånt blir det hjertelag og strikkesokker av..
Vi har hatt jøder,tatere,bygdetullinger og "enslige  som bor sammen, men ikke er i slekt " rundt oss til alle tider.... Wear and tear i grunn..

 Men skjønner vi, alikevel?
Ja, jeg skjønner forsvarsargumentet om at jeg respekterer de som respekterer meg ( og siden jeg føler meg trua så kommer det ikke på frågan å åpne opp, så den andre får ta seg sammen  og tilpasse seg først)
Men kommer vi noe videre av den grunn??

Som 70 talls barn så vi mye på barnetv om å være annerledes, etter "sånn har de det" modellen. Nyttig vil jeg tro. Vi lærte at samer bodde i hus, men at det er moro å gledes-lure turister med gamme og lavvo ved E6, medbrakt rein..Vi lærte om ulike handikap, ikke minst gjennom Kroppen programmet til Trond Viggo. Å være blind, trenge pustemaskin osv...
Vi lærte om barn i Amazonas som spiste grilla edderkopp som lørdagsgodt, og om barn i Afrika som hadde ansvar alene for alle geitene i familien.

-Uten at jeg tror at det garanterer at min generasjon er mer gode og tolerante av den grunn sammenlignet med andre..

Fokus i media ser dessverre ikke ut til å nødvendigvis føre til mer informasjon og forståelse.
Folk er visst tilpasningsdyktige sånn.Intet så godt som å fortsette i samme leia, bekrefte det en mener fra før...
 Etter Tangerudbakken parodierer fremdeles ungdommen beboerne  med "tjukk tunge" og synes de er noen snålinger...Harmløse og snille, men snåle. Hahahaha.
Og etter Dissimilis skjønte jo alle at folk med sterk grad av psykisk funksjonshemming er musikalske og elsker å stå på scenen.
Hva vet vi om Downs etter dette? Mer? Mindre? Er alle med Downs søte og snurrige?Og kan man si at man ikke liker  en eller to? Siden de har Downs altså?

Åh, det er mer. Villmarkskjendis drar med seg en gruppe mennesker med fysiske handikap ut i ødemarka. Rørende scener om å mestre og overvinne egen frykt og tilkortkommenhet..Liten grunn til å sitte i sofaen og klage når en rullestolbruker drar seg over vårflomelver ved hjelp av armstyrke og selvoppsatte tømmerstokker.... Du kan!
På den annen side så slår fordommene og de stygge stereotyopene til ....De som ikke mestrer idealet (at ikke bare er "funkiser" like mye i stand til å bidra og overvinne sine svakheter.... de er bedre enn oss andre, bare latskap og vondt i vilja ute og går!!), de sliter med stempelet underyter.
Ja, vi synes synd på dere før, men nå vet vi bedre! Krav er på vei!

Vi som lærte om jødeutryddelsene på skolen, vi som hørte Jo Benkow fortelle om sin lille kusine som ikke ble 5 år, vi lærte hva hat og mangel på respekt og å se andre som likeverdige fører til..
( det er en grunn til at det fremdeles er pensum, og kommer til å fortsette å være det....)

Men fy for et stygt ansikt Norge fikk  sommeren 2012 da romfolket kom. Selveste "Ett  år etter sørge sommeren"
Skadedyr, jag dem..... Hiv dem på havet!
Informasjon ble gitt... Især om landene de kom fra. Alikevel var oppfatningen at her satt vi med parasitter og kriminelle i våre gater..
Ikke noen, men alle... dermed basta.. Det var bare å se på bilene, så visste vi det!! Bare å se på øya og klærne.. hoho!
En måtte virkelig gå i seg selv, hver i sær... stille spørsmålet ; jammen, hva vil vi de skal gjøre da??? Gå og dø og ikke være til bry??

Jeg irriterte meg jeg også. Hvordan våger de å forsøple  og ta seg til rette??? Hvordan våger de å påtvinge meg rollen som slem bare fordi jeg ikke vil gi penger, eller kjøpe magasinet deres.? Hvordan våger de å prakke på meg falskt gulljuggel? Fake bilhavari? ( eller, var det bare et rykte...? Fra Sverige ett sted, for noen år siden.... eller lengre.?.)


Men det å være kritisk og stille krav er ikke nødvendigvis å være fordomsfull.
Det må ikke være enten eller...Men det er søren ikke lett når argumentasjonen ikke holder mål...
Eller når intensjonene er gode, men helt feilslåtte...og hensikten er uklar..
Og noen tilsynelatende bare må ha noen å ta ut gugge på..( Ikke alle gjør som moi.... velger ut telefonselgere)


Når en ikke tør synge julesanger i skolen fordi de er religøse...Er det muslimenes feil? Har de i det hele tatt fremma kravet??  Eller det sekulære hattifnatter som meg som endelig ser sitt snitt til å lange ut mot noe en selv ikke står for. Jula eies ikke av de kristne! Så bææææ!
Når innvandrere er dårlig i norsk, er det fordi de er bakstreverske, eller fordi tilbudet er for dårlig, for lite tilpasset ,og når det kommer til den daglige praksis så rygger vi unna i skrekk over å bli snakka til på offentlig sted av noen som vil innlede en lengre samtale.....? med mørk hud!! IIIIK!
 

For den som ville og tok iniativ var det mange gode dokumentarer om romfolk både på tv og på nettsteder. denne sommeren... Ble folk klokere? Neste sommer vil vise oss..

Mot dumskap sliter selv Gaia, Jesus og Allah.. (Tror nok Mohammed også vil slite litt, storveis profet eller ei)  Hvor man stundom kan forbanne den frie vilje...
Så, hva gjør man?
Kan kunnskap fjerne fordommer?

Jeg tror ja... og nei....

Kunnskap alene hjelper tydeligvis ikke. Ikke tørr kunnskap tydeligvis.
Men kanskje en må innføre hjertekunnskap også, empati.. Ikke for å synes synd på, men for å forstå. Hva har vi felles, hva er vi uenig om.
En trenger egentlig ingen hellig bok... menneskerettighetene er nok..Men om du vil ha boka di, greit for meg..

Etter skolemassakren i USA i høst viser det seg at flere har skaffet seg våpen ... så sier nyhetene.
Så ironisk.. for å slippe å være  redd for våpen, som alle innerst inne vil ha bort ( men som en trenger til forsvar mot andre som kan ha våpen) så blir det fler av dem.Lærere lærer seg skytetrening i jobbsammenheng!
Det er fryktkultur det.... Om du er livredd for å bli truffet av ei kule, så skyter du først.. Død person er død person , det være seg uhell i selvforsvar, eller massakre. For de som sitter tilbake tror jeg det er knekkende likegyldig...
Skyldfølelse møter frykt for hevn... La helveteshjulet spinne!


Fryktkultur.... er det det kunnskap og toleranse handler om.. ?
For det er det kunnskap og toleranse ikke er .....
Om en er i forsvar så kan en ikke lytte, ikke forstå..Om en har bestemt seg, laget sine skjema å putte folk i, så finner en ikke opp noe nytt... Kan en  ikke endre på det som ikke stemmer...

Hmm..... kunnskap å ta med seg videre..
Hjertekunnskap.... Se den andres synspunkt...Hva kan vi enes om?

Og en skal heller ikke undervurdere å tenke seg om før en ytrer seg..





torsdag 3. januar 2013

Malstrøm - serien som burde vært glemt?

( eller feid med ned i suget?)

Skrives mens jeg ser på... Storyen er godt brukt, så jeg venter ingen overaskende slutt, alt har skjedd før.. Er en viss person død? hvordan er jeg i slekt med familien?)

http://www.imdb.com/title/tt0290972/?ref_=fn_al_tt_2
( har ikke giddi å slenge på bilder på skuespillerne en gang, takk skal dere ha liksom)

For en stund siden kjøpte jeg en tre serier i en pakke .. To av dem var kjente gjensyn.
Rød snø, med en ganske kjekk Sven Nordin i grunn ( før han ble grillekspert på pampasen og harryet seg ut) og Blindpassasjer, som er en sjarmerende  sci-fi, så god at du ikke kan tro den  er norsk... Evig budskap, og moro å se hvordan skuespillerne tråkker rundt i kulissene med  teknologi som aldri ble noe av, håpløst utdatert og sjarmerende naivt  samtidig som det absolutt kunne vært et futuristisk alternativ. Trepanel, teknisk liksomsjargong, og noen blinkende lys...

og så var Malstrøm i pakka

Forvekslet nok denne Malstrøm med en annen serie jeg heller ikke hadde sett, hvor nordlendinger ble beskyldt for å være innavla og morderiske.. Kanskje den er sjarmerende å pille i stykker den også?

Neida, det er 1985 ( jeg er unnskyldt, 12 år gammel i en periode da påska var på fjellet, og krim på radio, så jeg hadde ikke en sjans til å se den da) og vi er utenfor Ålesund.
En engelsk ung dame (Catherine Durell/Tusse Silberg )arver penger og eiendom, deriblant en holme  med et hus fra en riking hun aldri  har møtt.Er de i slekt? Så hun drar først til Bergen ( neida, ikke Flesland, men Bergen) og tar Hurtigruta nordover. Hun skal ha for å drikke kaffe fremfor te..Thriller, med  mystiske dødsfall, og selvsagt er noen ute etter arvingen, Catherine..

Og derifra går det raskt nedover..Kostyme og interiøransvarlig burde blitt sparket og casting ansvarlig skulle  fått alvorlig tupp med en stump gjenstand i baken.. I loddrett retning

Hvem i heiteste er det de har rådført seg med?
Samtlige skuespillere er britiske. Fantes det ikke tid for Sven  Nordin, Helge Jordal eller  Kjersti Holmen eller Øyvind Blunck i kalenderen????? Var Bjørn Floberg opptatt??
Samarbeid med NRK?? Hvor da?Mulig noen lokale er leid inn, men jeg verken ser eller hører dem.. Unnttak er Tusse Silberg, hoverolleinnehaveren.. Men hun har vel fått melding om å holde falunkorvmunnen sin lukket....

Ikke et statist noe sted som snakker norsk,. Men, siden alle nordmenn lærer norsk  på skolen, uten aksent, til og med vaskehjelpen, så lar de det stå til, tragisk. Trenger jeg å si noe om hvordan de norske glosene de bruker seg i mellom lyder??
Joda, de bruker Ålesund og landskapet, men ellers så bommers det horribelt.

Klær er et issue for seg selv.
¤ Designere for møbler går ikke i drakt til vanlig, til tross for jappetid. Ikke i Norge...Oxford street ja, ikke Ålesund.skulderputer? Say no more. Ikke en rottehale å skue..
¤ Ikke et strikkeplagg å se noe sted, Alle er "helt 1985". Det husker jeg da , at til tross for år med olje så var å henge med på moten ikke noe alle hadde råd til eller peiling på..
Hallo, Elloskatalogen var siste skrik.  Kjøpesenter? Kun i Oslo og deromkring...Hvordan skulle en henge med da?
¤ Skuespillerne ser britiske ut. Og det er de jo. Ålesundere hadde ikke tidsriktig bart i 1985. De hadde gjerne beholdt 70 talls stilen. Og hvor er de grusomme "Åge"brillene i farger? Hakket over skokrem til slaveroller under borgerkrigen dette her når det gjelder å få det autentisk..
Husker dem som rød, men samma det.. han hadde sikkert flere par..

¤ Når nordmenn tar sjøbad er ikke sedvanen å bruke lett badekåpe i silke fra hus til sjøkant. Vi bruker håndkle..
¤ Kostymene er ikke bare unorske, de er for flinkt. Alt er 1985, middelklassestil. Men når familielegen bruker tweed i dressen, så er ikke det typisk norsk..
¤ Sminke : Falcon Crest  møter Dynastiet. veldig 1985 altså
¤ De redder seg inn på flanellskjorter i ruter, men må de overdrive sånn?

Interiør ; La meg le..!
"Her er det akkurat som det var  på 1800 tallet "sier Anders Bjørnson, og inviterer Catherine til sitt sommerhus ved sjøen.
Å ja, det er et gammelt hus. Veldig kysthus av finere standard. Skifer på taket utvendig. Og en blanding av Jane Austen , Ibsendrama typ fjernsynsteater filmatisert og Carl Larsson inne.
Alle som har vært i gamle sommersteder, vann eller fjell vet hva "som det var" innebærer Norwegian style..
Kongen med familie  på do, håpløse religøse motiver, korstingsbilde fra tante Magda, redskaper, være seg noter, garn eller melkespann og gamle ski, blondegardiner.. vevde vegg tepper i bondestil..
Det ekke muuulig å unngå 50, 60 og 70 tallet sin påvirkning. Pusse opp hytta? Da bygde man heller jappepalass.... aldri i verden om det var for vanlige folk.... det var den gang det var snobbete å snakke om strøm på hytta. Solcellepanel , ja kanskje, men bare til det nødvendigste..
Sånne ville en finne på 80 tallet.... en skjems ikke over dem en gang....I de beste hjem..untatt jappehjemmene da..Så i Ålesund kunne de nok finnes i klynger


Nettopp det ble jo en utfordring når de skulle spille inn "Mannen som elsket  Yngve" Å få ting autentisk.. ikke typisk 80 tall, men slik en hadde det på 80 tallet, og det betyr sterkt prega av tidligere tiår.. Herremin, hvor mange av mine medruss som skulle ut på hybelmarkedet i 1992 kunne fortelle om husvære med svært rosa rom, gjerne små bad, med såpeskulpturene fremdeles på plass..( surra inn i silkebånd, og pynta med plastblomster, festa med knappenåler, noen som husker...?)

Alle hjem er i pastellnyanser,helt ned til dørene med tidsriktige blomsterbilder, og keramikk i lampeføtter og veggdekorasjon. Hengende ampler overalt. Jeez .Ikke et postfotofamiliebilde å skue.Ikke et kyllinghelvete fra tidligere ferier.

¤ Alle biler er minst 8 år gamle.. slitte og små.. Kunne de bare hatt samme ydmykhet ellers
¤Chesire sofaer på hytta? NEIneinei!

Andre blødmer:
¤ Det er faktisk ikke vanlig å ta seg en drink etter arbeidstid i Norge.. og i allefall ikke en brun sup whisky..
¤ Navnene er der, men det blir litt sånn "googla litt". Lars, Anders, Anna (A! Ikke E!) Marie, og Ingrid. Og så, smeller vi til med... Freya!
¤ Uttalen av disse navnene ligger i munnen på skuespillerne som japansk intonasjon i min..
Fru Tovan blir Tou-vann
¤ Båten til kjekke Anders ( sånn Ivanhoefilmen kjekk) heter Skibladner. Hvorfor? Ikke på grunn av familiebånd til Mjøstraktene, nei... Nei, nå skal du høre, min engelske rose, Skibladner var et lynraskt skip i norrøn mytologi.. Hjælp!
¤ Synes det er dårlig gjort å framstille Ålesund som et bade og sommerparadis. Det er et værområde... for å si det så..Ja, fjellene er smellvakre, men ofte i sur og våt tåke.. Kjærlighet i luften scene lagt inn på toppen av Akslafjellet...overkill..
¤ Nordmenn hilser aldri og har heller aldri hilst hverandre med kyss på begge kinn. Her er det en klem for sine nære og et håndtrykk med lang arm ellers.. Gjør leksene deres! Vi bor i det kalde nord, hvor vi er enda mindre happy for kroppskontakt enn briter..
¤ St Hansaften feires med pynt som stygt minner om en maistang ( minus ringene på hver side)
Jadda, Norge = Sverige = Skandinavia ( hvem har forlest seg på SASmagasinet?)
¤ En har trekkspill, ikke pianotaffel langs vannkanten til midsommerfesten.. Bare nevner det... klaveret var en tabbe, helt klart..
¤ "Nå har jeg funnet meningen med livet" Laaaangt blikk og hint.. nix, ikke norsk måte å flørte på.. Men veldig Hollywood...
¤ Scene fra en kjellerresturant, hvor unge gutter danser til jazz..
Nope.. de ville ikke vært der..Og iallefall ikke dansa discostyle, i et kostyme som tatt ut av en Boy George video. Seriøst?? Hvitt lin??? Ungdom likte ikke det samme som de voksne, ikke den gangen heller. og måtte en blande generasjonene, så forventer jeg folkeblanding i scenen også, unger i sandaler, og bestemødre...
Ingen over 13 digga Bobbysocks helhjerta  etter Grand Prix mai 1985 når vi så at det var "festivalblanding" på konsertene fra tv...Ikke i mitt distrikt. Vi var byfolk vi altså.. Vi kunne se på sendinger fra Bø sommarland i NRK monopolets tid, men vi visste hvor vi hørte til.. Det kule skjedde der besten og foreldre ikke var... småsøsken? Give me a break! Halvor Kleppen eller ei...


¤ sånn derre grått telefonapprat i bakelitt med dreieskive, hadde den sånn pipende ringelyd? Bare spør jeg nå.. Husker fattern blanda undulaten og telefonen et par ganger..

*sjanglende av søvn ute i entreen, ropende inn i telefonen*
"Hallo!Halloooo! Halloooo"

... og alle skrev telefonnummeret sitt og la i det lille skiltet foran..Neste modell var  med tasteknapper.. moderne det gitt..


Anders Bjørnson, jornalist i et ikke nevnt lokalt medieforetak..David Bearnes
Ivanhoe kjekk. i 1985...


 Og litt falma nå: Ikke alle er som Rickman.. Han er kjekkere nå enn som Hans Gruber i 1988, tre år etter dette, han..


Skal en kødde med tiåra mine, så får en gjøre det med stil! I allefall om en skal gjøre det ekte..


tirsdag 1. januar 2013

Bøker desember 2012


Gabi  Gleichmann -Udødelighetens elixir
Endelig fikk jeg lest ut en bok i desember! lang tekkelig mastodont av en bok.Helt grei, men for mye..
Fortelleren, av jødisk slekt er den siste i sin slekt er døende og forteller familiehistorien fra 1100 tallet og opp til i dag.
Orientalsk fortellerstil, historier inni historier, navn og småfortellinger.Om snurrige personligheter og dramatiske skjebner som griper inn i verdenshistorien og lar seg påvirke av den.
Helt grei, men som sagt altfor lang

Julia Gregson : De hvite englene
Catherine opplever at moren dør i barsel,og den hjelpeløse følelsen gjør at hun vil bli sykepleier. alså hakket over gatefeier.
hun  ender opp på krimhalvøya under Florence Nightingale , som framheves som langt fra noen jente på gølvet, for å si det så..
Litt kjærlighet er det også, men mest handler det om  hvordan en skal kunne gjøre noe godt, under fryktelige forhold, og uten peniciilin

Elisabeth Kostouva Svanetyvene
Om menneskesinnet, kunsthistorie, og om egne drifter og kreativitet.. og litt vandring i historien.. en god god bok

Ally Condie Cassias valg -match serien
En meget god ungdomsroman, jeg vil gjerne lese neste....
Cassie lever i et velorganisert samfunn der de fleste avgjørelsene blir tatt av "funksjonærer" Der alle har tre piller på seg til enhver tid. En grønn som roer, og en rød som sletter hukommelsen og kun skal tas på ordre fra en funksjonær en dør på sin 80 årsdag for å spare samfunnet og individet for lidelse, og der din livspartner blir trukket i et lotteri. Cassia er heldig, og får sin beste venn som match, Xander. Men kanskje er det en feil i systemet? Hvorfor dukker ellers Ky opp, med sin trøblete bakgrunn hvor slikt er livsfarlig.. Cassia vil ta egne avgjørelser, ikke følge Samfunnet. Det skjer mye i dette systemet, der en elllers ikke stiller spørsmål...Et godt gammelt diktatur..

Sigbjørn Mostue  Den siste magiker
Morsomt med fantasy fra Kløfta. En kjenner seg jo igjen!!
Simen blir introdusert for en av bygdas originaler, som da har magiske krefter, og snart er Simen involvert i kamp og konflikt som strekker seg utenfor lille Kløfta.. Lettlest , og morsom...

Sigbjørn Mostue  Belz og Ebub
Onde demoner truer Kløfta.... her gjelder det liv eller død.. Læreren hans er fra Østfold, men det er umulig å finne ut om han går på ungdomsskolen eller ei... i såfall vet jeg jo hvilken skolekrets vi har med å gjøre...