Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







onsdag 31. august 2022

bok i august

 

åkei.. det har vært skolestart…. holder det?

Boka jeg leste var veldig tjukk, holder det?

Og den var god?

 

Samantha Shannon – the priory of the orange tree

Anbefales. tar litt tid å komme inn i.. men såå...

 

 

mandag 1. august 2022

Bøker i juli

 

 JK Rowling – HP and the philosophers stone

kjært gjenles

 

 

Abid Rajja min skyld

En veldig god og ærlig bok om kultur og integrering

 

Madeline Miller – The song of Achilles

Grei nok bok den, kan relatere til den sterke varmen altså om myter og helter

 

Claire Keegan  - Småting som dette

En tankevekkende liten bok om mødrehjemmene i Irland

 

Jay Kristoff – Emprie of the vampire

Pokker… det er en serie…

onsdag 27. juli 2022

Gamle Hvam museum - turist in egen bostedskommune featuring Lotte

 For en fin dag å kose seg mellom gamle bygninger og se på dyr som har det godt, og bare skravle litt sammen med besteste Lotte. Og ta noen fine bilder.

Litt vind, men sol og pent vær.  Søren... jeg tror jeg glemte å knipse  hønene....

korn til oss, blomster til biene

gamle fine bygget

Besteste Lotte ( som har snakka varmt om stedet her i mange år) <3

Trønderkanin  faktisk

Dette var noen herlige heldiggriser.. De kunne rote rundr i søla, kjøle seg ved ønske , nøffe på forbipasserende og bruke trynet til å hilse. Og klø. det ville de gjerne ha.

Fint på Gamle Hvam


Åkre og sau. Veldig vennlig sau

Fjøs og moreller. Stort fjøs, masse velstand

Veldig fint på Gamle Hvam

Pene planter, pen vegg

Løvtak. Jypling ek på 300 år. Men så høy og frodig!

Stasbygningen med svalgang i to etasjer er pakka inn fordi det forberedes til restaurering.

Bu = stabbur. Dagens lille nye ord, sammen med midtkammerbygning.


 

Det hele ble avsluttet hjemme på NK , med valpen, bringebær og kesam. For en fin dag...

Takk, Lotte!

mandag 25. juli 2022

Om kicket av noe ekte og autentisk - turistens klaga

 Når jeg søker og besøker så vil jeg oppleve noe ekte. 

Ja, shopping på gatemarked, og å spise pølseogpommfri er ekte, og å sitte på strandbaren i solnedgang er ekte.. men jeg vil bortenfor det. Fra konsum til .... jeg vil konsumeres i min egen opplevelse... om det gir mening.

Jeg vil til eventyrlandet, til annerledeslandet, til landet som var.


 

Å føle magien i det du besøker var så mye lettere når man var barn. Legoland var et kongerike . Helt til du oppdaga gjerdene, og sikringsboksene. At trollfjellet var en kulisse, , som det stod en rekke campingvogner bak. At kjøreskolen var så bitteliten.

Eventyrgrotta har vesener som lever... til du ser "i ustand" skiltet og en mørkt vindu. Med malingspann og en stige innefor

Men en gang var du lykkelig , med karuseller som svimlet og blinket, prinessen blunket til meg da vogna seglet seg forbi, og dragen ble med hjem i drømmene. Gullet  i i siktebrettet var ekte, og alt det beste hadde ikke skjedd ennå...


 

Åkei, så vokste jeg fra sagagrotter og pastellfarga tekopper, og lukta av popcorn har aldri vært det helt store. 

Men så vil en  ha det ekte. Hvordan var det? Hvordan var det å leve da?

Det åpnes et vindu... lukta av tjære, gamle hus i tun, en melodi på fele. Vat det sånn det var? En gammel melodi, et gammelt sagn, ord i lufta som gir gjenklang ett sted. Var det sånn det var?,

Noen vil presentere. Gi deg opplevelsen. Til hest, opp til strykene, høydene, der breene gufser kaldt, slik det var da krøttersti var det samme.. Skreddersydd . slik det var.

Var det?


 

Jeg var 14 år, vi var på folkemuseet med klassen. Jeg stod i den opprinnelige stavkirken fra Gol ( ikke den kopien som står der nå)  sniffa tjære, og sukka at jeg var født i feil århundre . Læreren min mente at det  nok ikke var så flott som jeg drømte om og trodde. Han hadde innsett at det vinduet som vises kun er et slags blendverk, enn så nære  virkeligheten den skal være.

"Skitne gamledager lukta " på London Dungeon i 2000 var nok heller ikke ekte. Selv om det var pest i 1666. De har god makeup nå til dags, så det var nok ikke helt sånn det var. Å løpe fra flammene var en spennende skummel "experience", men det var jo ikke helt sånn det var. En løp jo bare.... ikke rundt på en museum . Heldigvis.  For ingen i vår pulje hadde vissr overlevd løpet.



Så gi meg noe ekte. Noe som får meg å føle hvordan det var. Uten at det er skreddersydd, masseprodusert. tilpasset, og på liksom

Jeg vil føle hvordan det var å våkne på en seter på 1800 tallet. Jeg vil føle 9 april under føttene når  flyene kommer,  jeg vil vandre i Shakespears London ,. Jeg vil kjenne stemninga på festningen før svenskene kom. Jeg vil kjenne stien oppover før de sprengte tunnell. Jeg  vil ha noe ekte. Vis meg det slik det var.

Kanskje det ekte ikke finnes på museum og i  historiske attraksjoner? Det er som jeg nesten kan nå det, men at det holdes fra meg, tapt , borte, det var der, jeg hadde den en  gang, men nå.... nei

Og det kanskje en ussel lengt å ha, at en attrår  noe som er kunstig og iscenesatt? At en tror at lysbildeshow, uniformsutstilling i tredje etasje og  guide i rolle vil få en noe nærmere. At en leter på feil sted.


 

At kicket av noe ekte, opprinnelig ikke kan nås her. Så en kan gå tilbake til kafeen og være ærlig med seg selv. Du vet du kjøper en fantasi og et konsept, så kast bort noen kroner i souvernirsjappa på en kopp og en magnet til kjøleskapet.

Så kanskje det ekte er vekk fra siviliasjonen.  Til det voldsomme, langt ned, høyt opp, vidt og bredt?  En foss, et juv, en elv, åpent hav så langt du ser




Du havner i fella hva enn du gjør. Med gjerder så du ikke faller ned. For det ville være for ekte og autentisk. Det er elgkarbonader til salgs, og handicapdo rett bak deg uansett. Alt tilpassa turisten.

Det virker som det er bestemt og begrenset hva du skal se. . Men ta det med ro, du trenger bare ta en selfie fra stupet og selge drømmen videre på insta. Køen er der borte.

Det er som jeg hadde det i handa, kunne nå det. Men at det jeg får er opptygd og iscenesatt.

Jeg vil ha det tilbake.

Det er der ett sted.  Bak hylende sekkepiper, troll med lusekofter og flaskeåpnere med penisform..

Inni meg kanskje?


Kanskje forventer jeg for mye, har glemt at jeg er voksen.