Ikke akkurat mobbing, men sosial korrigering av voksne..

I disse Odin- tider er det mye fokus på mobbing.Ja, han fortjener å få navnet sitt ,knyttet til denne epoken i 2014! Måtte den strekke seg langt utover i framtiden!
Hurra for det.. Måtte vi bare komme videre fra prat og vilje over  til handling!!

Men jeg vil i dette innlegget spore inn på en digresjon.
Noe som ikke egentlig handler om mobbing, men som.... alikevel ja, hva skal en si ...

Det går da på mennesker med en personlighet og en egen manglende evne til å ta til seg signaler fra andre..
Og at reaksjonen fra omverdenen er en oppgitthet som  ikke kan få utløp i akseptable former, ovenfor såkalt vrange personer .

 De som mobber sier jo ofte det. At de har grunn, at vedkommende er teit...
Det er vel ikke helt ukjent det heller, at voksne sier at de ikke ser mobbing i skolegården, men atferdskorrigering av jevnaldrene...
Med mindre verden har endret seg brått i løpet av noen tiår..

La oss være enig om at unger ikke har noe med å ta ansvar for noe som helst av adferdskorrigering, annet  enn for sin egen, med vennlig veiledning av voksne som er glad i dem...

Men hva med voksne i mellom?
Vi kjenner vel et visst antall alle sammen.
De er i alle slags jobber, bor hvor som helst, begge kjønn, over 18, og vært ute en del vinternetter, slik som de fleste av oss. Ingen diagnoser.  De er visst bare sånn.

Men så  tar de bare ikke de sosiale kodene.
De tar stor plass, alt handler om dem, de kommer med upassende, kanskje sårende, flåsete eller ubetenksomme kommentarer i flere fora, og når de kommer for å få råd om dette og hint så plukker de med seg det de vil høre. Om en er diplomatisk eller s v æ r t tydelig, samme resultat!
Vennlige an- og hentydninger funker ikke, klar tale  preller av.

De er veltalende og dyktige på sitt felt, men samspillet går bare ikke...De aner ikke , evner ikke å ta inn over seg hvordan de virker på andre. På sitt vis er de kanskje faktisk ganske manipulerende. Og gjør sin greie. På godt og vondt.

Hva gjør man?
Jeg tror man ofte trekker litt på skuldrene : jaja, h*n er nå bare sånn, kan ikke være så greit .
Men over tid så tror jeg også en mister respekten for dem og :

- himler med øynene
- sukker tungt
-  blåser i barten
- ignorerer, dem der det går ( hvor går en over i nyansen for utfrysing?)
-Posisjonerer seg  i forsvar mot dem,
-kommer med uttalelser over nett  og face to face som kunne vært mer diplomatiske, og som får en til å føle seg som et råttent egg.


Og på ett eller tidspunkt begynner en å snakke sammen : Ja, for det er ikke bare m e g som  er lei , liksom?

Og da er veien kort til baksnakking . For å si noe direkte, det går ikke...En har møtt blankveggen, eller forsvarstalen.

Jeg sier ikke at de som blir mobbet  ber om det.
Jeg sier ikke at de som driver med bitching trenger det som en ventil
Jeg sier ikke at det er fritt frem å være ufin med folk en ikke "liker trynet på"

Nei, njet, nein undt nix


Jeg spør bare : hva gjør en med vrange vriompeiser? Hvordan kan de inkluderes?
Hvordan kan voksne få adferdskorrigering? Uten at de selv ber om det??

Alle fortjener å være fullverdige medlemmer av en "gjeng"

For en kan jo være seg selv nok...I stedet for å være en person som andre gjerne vil komme overens med.

Vøringsfossen

Så dønn ærlig om dette hsr jeg aldri vært på Facebook eller her i bloggen. Men det får så være.

Jeg var 11 år og hadde det ikke godt.
Jeg var tjukka og stygga i klassen.
Overbevist om at mange av de andre ville meg vondt.
Ikke fordi de var onde.
Men fordi de fikk lov. 

Jeg var 11. Og tenkte jeg kanskje skulle komme dem i forkjøpet. Sånn at de slapp meg. Og jeg dem lekte meg med tanken.
Men hvordan. ?

Jeg visste det.
Hva som ville være den vakreste metoden.
Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle eventuelt komme meg dit.
Og hva mamma, pappa og søsteren min kom til å si. Og ikke minst mormor og morfar. Om jeg gjorde det. De ville bli lei seg.
Så jeg planla det aldri. Bare lekte med tanken. Forestilte meg..

Hvorfor jeg deler disse svarteste tankene.?
Fordi det er en happy ending.
Det gikk bra.
Veldig bra. Det måtte jo bare gå bra.
Fordi det er folk der ute . Som jeg skulle møte. Fordi det er noe der ute.
For meg, som for alle bare en holder ut
For en som elsker fossefall er verden åpen.
Så. .. Kom og se Vøringsfossen.
Og la deg bli svimmel. Elsk livet!
Du er elsket. Og det vil bli bedre.
Jeg lover


(Hadde vel den gang aldri trodd jeg skulle vente på at ektemannen min skulle laste over bilder, mens jeg trente mine to -2! hunder på plassen utenfor Fossli hotell....)

H

Oss - dem. Om mobbing

Den ene kjendisen etter den andre står nå  fram ( og har gjort det lenge)og forteller i blogger og intervjuer om sin oppvekst med mobbing og utfrysing. Ære være dem for det..
Også  vanlige folk som er blitt voksne og "survivors" lar oss få innsikt i hvordan de har hatt det...
All ære til  dem også...

Vi trenger slike historier. Vi trenger  å høre at det blir bedre, at det er lindring , at det finnes noe der ute i framtiden..
At en vil få et godt liv. Tross alt, og kanskje til og med på grunn av...

Det er bare det at jeg ikke er så sikker på at kjendiser som deler sine historier kan motvirke mobbing.
Ikke nødvendigvis, selv om vi trenger historiene.
Hvorfor?

Fordi en kjendis er per definisjon en person som stikker seg ut på en positiv måte, en rolle på beundringens scene. I motsetning til målskiva i ditt lokalmiljø. Som gjør alt for ikke å bli blinken for oppmerksomheten.
En kjendis er en person som har blitt til noe.. De er fasiten.Glansbildet. Guder. Svaner.
Selv om en beundrer Jon Arne Riise, Sandra Bullock, og Bertine Zetterlitz, så betyr ikke det at en ikke kan bli en mobber. Eller la mobbing skje rett under nesa på en..

Og det er det som er så sårt.


http://www.seher.no/kjendis/kjendiser-ble-mobbet-16859

Det er noe med mobbekampanjer som gjør at selv om de er viktige, så virker de ikke uten bevissthet og selvinnsikt hos alle deltagende. Alle.
Det er svært vesentlig at unger  faktisk står på scenen og synger  "Stopp! Ikke mobb, det her er kameraten min!"
Men det som ødelegger det hele er hvem en smiler til når en synger. Er det ikke kameraten en har fra før? Eller er det hun som gjemmer seg bakerst og ikke møter noens blikk?

Vi skrev mange stiler vi, om mobbing i min skoletid.
Og alle hadde samme konklusjon : ikke mobb, det ødelegger liv, det er stygt å mobbe. SI NEI TIL MOBBING!!
Til tross for det,så var det både den ene og den andre episoden  i mitt oppvekstmiljø.Det handla vel mye om refleksjon og selvinnsikt.
Og en skal være godt voksen før en har nettopp  det : selvinnsikt.

For mobbing , det handler om å være slem med noen som er fredsommelig,svak , snill og ikke fortjener det.
Begått av slemme  barn.
Så mobbing det er fysj og æsj.

Men sammenhengen ser du, det er mer komplisert i eget lille liv.
For det er ikke mobbing av "Pissungen" "Homo-Helge" og "Brille Birger"
Det er noe annet.
Fordi det foregår i eget klasserom og i egen gate. Og begrunnelsen er ikke vanskelig å finne.
Pissungen lukter jo rart, Brille-Birger er snål, og Miriam er det ingen som vil være med, og sånn er det bare..En kan jo ikke ha 20 jenter i bursta' heller...

Det er en stilltiende bestemmelse at det er en ubehagelig aura rundt enkelte barn som en har pustet i så lenge at en ikke tenker over det.
Og ingen vet at "pakkisen " kommer til å skrive en fantastisk bok når han er 25.
Eller at "Ellen" som aldri har ytterjakke vil bli en skjønnhet som alle snur seg etter på gata i Berlin.
Heller ikke at den kjekke Simon, som du har noe på gang med, en gang satt i gangen alene.....

Og det blir for billig å si at det i mobbing er skjønnhetsgjødsling som føder store personligheter..
For det er mange som aldri skriver bok, blir vakker eller smart eller står på en scene.
Men som er den som blir målet gang på gang, og ingen kommer til før det er over.For å trøste... Eller si det bare var fleip.Det er et stort ensomt felleskap ingen har bedt om å bli en del av.

http://www.rb.no/Video_import/article7384197.ece



Vi ,og unger med oss er altså blinde for hvilke potensielle storheter vi har blant oss..
Skolen min fikk besøk av nettopp Jon Arne Riise nylig, som ville fortelle om mobbingen han opplevde i sin barndom /ungdom. Det var et annet trinn som arrangerte, så jeg fikk ikke med meg noe foredrag, men delte nå det lokalavisen hadde på Facebook, sånn reklame er god reklame...

Ikke lenge etter seilte det inn en melding på pm. En på vennelista mi som hadde vokst opp med ham.
En bløffmaker, mente vedkommende : jeg skulle bare vite at noe mobbing hadde ikke forekommet av denne fotballfyren. At han var sær og trodde han var noe større enn alle andre, var det rart at folk ikke likte ham??men mobbing? Å nei, ikke på deres skole!



And so the saga continues...
Vedkommende er høy på pæra,han/ hun er  bare ikke til å omgås, det var aldri vondt ment, bare sånn tonen er oss i mellom, såpass må en tåle..
Lista er lang.Men det må jo få fortsette. Som det er. Til vedkommende lærer. Eller skjønner pointet .Eller bare blir borte, sånn at en kan få fred.
Vi ser ikke det som skjer i blant oss. Fordi det blir ukultur .

Åh , den vanskelige balansegangen mellom personkjemi og mismatch.
Alle kan jo ikke være bestevenner. Noen må lære seg de sosiale kodene for å være med.
Men hvem skal lære bort?Og hva er pensum?
Konflikten mellom individ og felleskapet er også en del av dette landskapet. Hva med den som ikke tilpasser seg? Hvor skal grensen gå?Hva er selvvalgt rolle og hva er  påprakket manus?



Så, jeg synes at antimobbesanger, stilskriving , og vitneskildringer ikke kan prises nok.
Men det ultimate som må til  er en holdning.

Holdningen og innstillingen at det er mulig å tåle, og akseptere andre. Fordi vi har blomster, forfattere og ildsjeler blant oss.
Og de skal gro, skrive og gløde av god motivasjon , ikke smerte.
Og vi har hverdagsmennesker, som vi skal dele gata, jobben og byen med. Som barna dine skal møte, og påvirkes av. Ikke i media nødvendigvis, men over nabogjerdet,  som ektefelle, i idrettslaget...

Så , klarer vi det?
Å se menneskeverdet i den vi ser ned på?
Det er  det det handler om.

"Den som vil være med på leken

får tåle steken.."

Dette utrykket hadde jeg ikke hørt på mange år, men når jeg hørte det i går så vellet det opp kvalme i meg av vonde minner..

Jeg er virkelig glad det utrykket ikke brukes lenger, at noe har skjedd underveis.Hørte det mange ganger som barn.
Gjerne av voksne i flokk ( barnebursta' og voksenbord), eller voksne som ikke hadde tid eller lyst til å engasjere seg. Deal with it sjæl!

Buskapet er jo uansett klart : du må tåle litt! Kom deg utpå igjen.

Det var i grunnen sjelden at de sjekka opp situasjonen. Du ble avvist , og stempel satt i panna : sladrehank, sutreunge.

Du får tåle litt...
Merkelig at det svaret sjelden kom når en hadde slått seg i ballspill, eller klatra for høyt og skrubba knær i filler. Da var man tapper..
Nei, det var stort sett når det skar seg i mer "løse" aktiviteter. Når en ikke kom overens.Som i en barne bursta' mot de lokale småbitcha, eller en var på besøk i fremmed gate. Ut og lek.. løsningen på alt..

Derfor bør dette utrykket kastet langt pokker i vold på skraphaugen der peppern gror:

1 Ja unger skal tåle litt, men finn ut som voksen hva som foregår. Sånn at du kjenner tempen på stekepanna sjøl .

2 Være med på leken? I hvilken grad vil en egentlig? Har en noe valg? Mange ganger i sånne sammenhenger med masse unger og maktkamp , utfrysning og tvangsplassering i hieraki ( ja unger driver med sånn styggedom, det er sånn unger er, men de bør ikke få aksept for det) så ville jeg helst finne en stille krok og sjekke ut  bok og bladsamling til vertskapet. Men det var uhøflig..En skulle fint underkaste seg ulvene.
Var det en type burstasgjest jeg virkelig lærte meg å mislike, så var det "jenter som jukser på strikkhopp"
og de samla hoff som skulle være nikkedokkeenig om en argumenterte om  at veslehurpa hadde tråkka feil.
Her skulle en tape i mindretall, ikke på rett.
Og de nusselige satanheksene var så yndige mot de voksne så... Her  kan du tro  man  stod sterkt mot stille tårer, og vitner vs høylytte meg med hull på strømpene allerede, og med " usosial adferd , paragrafer om lesning i bursta" på rullebladet. Tilbake til selvjustisen.
Jaggu skal en steke!

3 Hvor går grensa mellom å tåle og å bli dårlig behandla, mobba, trakassert..?En må jo bare henge med, en har en noe valg.. Om du skal henge med , få lov til å ikke være utenfor.. hva er prisen? Hvor høy er tempen?
Erting har heldigvis fått sitt rette navn nå.  Selv om mobbing forekommer fremdeles, dessverre.. men heldigvis snakker færre om at en får tåle litt,. Ja, vi  er kanskje handlingslammede til tider, men vi vet iallefall at det finnes, Og at det ikke er greit.

4Tror voksne på 80 tallet hadde en romatisk forestilling fra deres barndom om ungeflokker som løp fritt i skog og mark, leeende små hippiebarn, friske og sunne, før de kom hjem til kvelds, roserøde kinn  og apetitt på betasuppe og duppe. Tror de glemmer fort, barnediktatur er ikke søtt eller noe å forherlige.. Kan ikke tro at 50-60 tallsbarna var noe mer rettferdige og inkluderende

Ja unger skal så klart  testes og få oppgaver å bryne seg på, og de bør definitivt mer ut i skog og mark.Det  av grønt som ikke har forsvunnet siden min barndom. De skal slå seg, blø, gråte og oppleve skuffelser , avvisning og sorg
De må erfare at får å nyte må en yte, og å nyte deretter  er en skjønn mestringsopplevelse.Som å stå svett og sliten på toppen av Besseggen og nyte toppene omkring--
De skal lære å omgås andre, være snill og grei, og å stå opp mot bermen... De skal lære å kompromisse, og å samarbeide



Og i 2013 må de også lære seg nettvett.
For en skal ikke tåle steken der heller. Det er ikke bare å logge seg av, om en ikke tåler det. Det skal ikke tåles....
Det er ikke sånn "det bare er på nett" Som en digresjon.

Ja til snøborg!

Jasså, en kan ikke si i mot overvektige??

 http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10046215

Det kan en så visst..... hetsing av overvektige går som folkeopplysning det.... De trenger jo hjelp og omtale.Til sitt eget beste.Har du sovet i den timen , Kari Jaquesson??

Men det er lett å ta Jørgen Foss, for han er synlig i terrenget, og fronter jo tross alt en interesseorganisasjon for slike som ikke vet sitt eget beste.  Kan ingen fortelle dem det?
Kunne du ikke vær litt mer generell her, Kari Jaquesson? Det er personangrep dette her, sile ut en person på denne måten.Vi hadde skjønt budskapet ditt alikevel! Ta ansvar , spis rett, og trim, notert!
Looong time ago!

Og  ja, dere har noen gode poeng, begge to.
Jørgen Foss har nok helt rett i at Kari Jaquesson er en media-dame som lever av å hause opp hjertesaken sin (helse til folket), og Kari rett i at en velger selv sitt rusmiddel, og at en bør kjenne sine egne reaksjonsmønstre og ta grep om en vil gjøre noe med dem.

Synes Foss er en tøffing, jeg! Han er noe så sjeldent som en overvektig person som i bunn og grunn er fornøyd med seg selv. Det har han sagt mange ganger i offentligheten .Og det er ikke lov nemlig. Ja ,han har tatt slankeoperasjon nå,og sånn sett tatt noen steg ut av sin stilling og stand.
 Og ja han vil bli tynn og sunn han som alle oss andre,men han har hele tiden vært klar på at han har gode tanker om seg selv, og han har så langt vært vanskelig å dukke. Hva tusan skal til for at han skal kjenne sin plass?? Lære seg ydmykhet, og komme med tilståelsen og anger og bot ; jeg er et dåååårlig menneske, jeg når ikke opp!!
Han innrømmer jo glatt : vekta han har har han fått til helt selv... Er ikke det nok?? Er det fordi han gjør det med et selvironisk smil??

Samfunnets skyld om en er overvektig? Ja og nei.
 Det er ingen som tvinger deg til å spise, snarere tvert i mot. Ingen som legger deg i jerngrep i sofaen,.... Det har slankeekspertene , og Kari Jaquesson rett i.

men at en ikke får høre det?????La meg le!

Det er jo ingenting som er verre enn å være tjukk i dagens samfunn.Ikke no! Homo er greit, rødhåra er greit , dum er greit ( det er lærernes feil det) .Bare en ikke er tjukk.  Heller dum og pen liksom. Det handler om kontroll, om å fikse livet sitt.
For som KJ selv påpeker ; tjukkasene er lettere å se.
Mangel på kontroll og perfeksjon er enkelt å spotte i en overvektig kropp,
og det er virkelig stigmatiserende. Barn vil ikke ha overvektige venner forteller avisene,( Hvem i helsike skal ta fatt i det holdningsarbeidet?? Skal vi slanke tykke barn så andre barn ikke skal bli støtt, eller skal en ta fatt på en  helt annen jobb om inkludering? Men da kan en jo ikke skylde på tjukkasene plutselig....)
Lenge før fett blir helsefarlig blir det mentalt belastende..Merkelig hvordan mekanismen "Du hører du er dårlig og føkka så ofte at du tror det selv" er godtatt for mobbeofre generelt, og i voldelige forhold spesielt, men når det gjelder overvekt er det bare å ta seg sammen.Og de fortjener det... For det er bare å....... og det burde du!
Er fett av en viss mengde  på kroppen alltid sykelig? Kan man ikke være fornøyd og rimelig frodig?? Jørgen Foss har vært en god representat for den rollen. Og det tåles ikke??
Kunne det hende at aksept og toleranse kanskje ville gjort noe for folkehelsa?? Og fått målgruppa ut og gå? Eller svømme? ( eh... ja, og da var vi inne på hvor ufattelige mange svømmehaller en har å benytte seg av i landet vårt.Ironisk i grunnen, at den aktiviteten som belaster minst, og er mest egnet til tunge kropper er den som blottlegger en mest, bokstavelig talt? Finnes det mange tilbud om vanngym for store?? jaggu gjør det så, takk alle politikere!! -Valgt av samfunnet)

Hadde man virkelig kunnet velge sitt rusmiddel burde man aldri  velge mat. Da er man iddiot. Velg noe som ingen ser:
Dataspillavhengighet er bra, da syns man jo ikke idet hele tatt. Gambling gir deg anonym dekning i media i helgeavisene, reportasje med sort profiltegning, psaudonym og fake alder i parantes!! ( av hensyn til familien). Røyking er kanskje litt komplisert og det er kaldt å stå ute, men en kan alltid juge på seg å være festrøyker med full oversikt,livsløgner er gode å ha.Overtrening er veldig veldig bra..Anorexi er også for tapere eller superkjendiser.... selvskading er så fjortis at det nevner vi ikke en gang.. de er jo koko!
Og å være kritisk og fordømmene er alltid bra!! ( berusende faktisk)  Ytringsfrihet for alle, lufta for alle!Spaden er en spade, og en får tåle å få den i hue!

Samfunnet får ta sin del også Ja, samfunnet!.Her kommer det.Samfunnet er faktisk deg og meg!

Som Kari Jaquesson selv har sagt; Dagens samfunn er tilpasset det Makelige Mennesket.
Tilfredstillelse nå, minst mulig anstrengelse . Vi fortjener det!
Det medfører jo at en velger lette løsninger, og da ikke i den sunne betydningen av ordet.
Hvor mye mindre vi beveger oss i naturlige sammenhenger i forhold til den gangen vi ikke trimma men gikk, sykla og bar varer hjem og ikke til p-plassen og bilen vet vi mye om.Trening er en kunstig affære i grunnen , rimelig nymotens greie.
 En spiller ikke fotball må vite, en trener i idrettslaget
Mer gym i skolen er løsningen på det... Nå skal jeg ikke spore av og legge i vei om alle gode intensjoner som skal inn i skolen og den vanskelige "hvem skal ut" leken, men nøye meg med å si,at derom strides pedagoger og de styrende skolemyndigheter.
Hater du gym, mangler erfaringer med positive opplevelser med fysisk aktivitet og føler deg utsatt  fra dine medelever, så tviler jeg på at mer fysisk fostring med klassen  vil gjøre susen..
Kanskje en burde fokusere mer på aksept og å tolerere hverandre enn veiing og insistere på lavkarbo i barnebursta?Men hey!!Da vil jo ikke tjukkasene få vite det!slapt ass!
Å finne sin form for fysisk fryd er ikke enkelt, hvor ingenting får gjøres halveis.En sykler ikke for moro, en skal i Birken!!Alt skal være en prosess, nye mål, konkurrere.....
Konkurranse er ikke alles cup of tea! Skal en på konk må en ha motivasjon og føle at en kan...

En skal være flinkis i dag. Gode karakterer, spennende jobb, fint hus, stimulerte barn,interessante venner, eksotiske ferier, en sexliv som topper hvert forrige samleie og rett kropp.
Anorektikere sier ; jeg takla ikke livet mitt. Det eneste jeg hadde kontroll på var hva jeg spiste.
Det er noe der. En orker kanskje ikke jaget. Føler at en ikke kan prestere. Får nok..
Og når en ikke kan prestere på topp er en kanskje lat???Ja, en ser jo beviset.Så alle kan se
 

Alkoholikere kan holde seg unna alkohol, knarkere dop.
Men alle må man ha mat.
Og det  i tider hvor til og med vanlig kost får nytt fancy navn , nå heter skolekjøkkenmaten grovkarbo!!
For det er et konglomerat av sunn kost.. Alt fra  gress og alger til "sunn" lavkarb.
Lette løsninger her også : pulver &bar...14 dager og julekjolen passer...
Til slutt blir en ... lei!
Kanskje en til og med spiser en sjokkis i rent oppgitthet på trass, midt oppi matsminke og skjulte kalorier. Hva tusan skal en spise, når en faktisk må kjøpe råvarer i ny og ne. Spis gulrot mens det er sunt liksom.Ja, jeg setter det hele på spissen.
Alle vet at sukker og fett ikke er bra. Er det så enkelt liksom?? virkelig? Hvorfor er det da så mange "kosekilo" ute og går? Hvorfor drikker folk alger?? Hvorfor blir folk spiseforstyrret enten på den ene eller den andre måten? Om det er så enkelt?Selv om myndighetene sitter på sannheten om sunn mat?

Noen ganger trenger en mat i farta. Jeg sliter der. Det vaneligste jeg tyr til en en frukt eller noe grovt brød. Sunn junkfood er ennå ikke oppfunnet.Bortsett fra en og annen burk med halvissen salat.
Sjokkisen savner jeg faktisk ikke, bær og frukt er tusen ganger sunnere i den gode samvittigheten.. Men det må da være en mellomting her! Hvor er løsningen som ikke er McDonalds, men som likevel er lett tilgjengelig, selv på en søndag??
Og hva tusan kan en kjøpe som ikke innholder noe som er farlig? Nå er til og med kylling file styggedom. Vi trenger ikke protein nemlig!
 Jeg klandrer samfunnet!!!! Forbrukersamfunnet!!Informasjon jeg aldri har bedt om og som ofte er direkte feil og humbug!

Offerrollen? Gjør en seg selv til offer, eller får en rollen tredd nedover øra... ?Noe å tenke på..
Jeg kom til legen ( for  mange herrens år siden) med et lite problem. Det legen fokuserte på var vekten. Som ikke hadde det ringeste med mitt ærend å gjøre.
Er man offer eller bare pasient da?
Ja,ekstrem overvekt gir helseskader på sikt. Men det gjør jaggu mye annet også. Det er faktisk ikke bare overvektige som skader egen helse....
Veiing av skolebarn gjør meg oppglødd, for jeg er spent på videre tiltak! For XL-barn som ber om hjelp, hva får de?? Være med i statistikk..Og tenke på at de er tjukke...og vite hvor i landet de bor flest av dem.There goes the neighbourhood!
Har ikke Kari Jaquesson etterlyst dette? Flere muligheter for barn, for å lære og erfare, oppleve å kunne bruke kroppen sin. Hva gjør samfunnet ; skyld deg sjøl, pek på foreldrene, og ikke minst; puss barnevernet på dem! Send unga i fosterhjem, faktisk! dette er barnemishandling ! ( hva da? Hets eller usunt kosthold?)

Finnes det overvektige som ikke blir mobbet? Såklart, men de blir jo nesten ikke trodd. For det er blitt en selvoppfyllende profeti det.Høna eller egget spør jeg bare..
 Høhø! Han satte seg sikkert på bøllenene første skoledag!! Høhø!!Hvem våger å slå i en svær vaggende murvegg.. høhøhøhø
Å begynne å rote i andres følesesliv skal en holde seg for god til.....kanskje teoriene en har  ikke stemmer? Kart og terreng stemmer ikke uten kunnskap til lokale forhold.

 Ingen er 100 % fornøyd med seg selv, men hvilke andre grupper i samfunnet blir så til de grader koblet, limt og  sveisa sammen med kropp og sjel?
En forakter hva en narkoman gjør, hva en røyker gjør, og hva en misbruker ellers gjør.
Overvektige blir vurdert etter hva de gjør og hvem de er!
Vi er late,grådige,sytete.
Ja da.. vær glad vi er her, synlige syndebukker, human punching bags..Vi er jo så isolerte i fett at vi umulig kan føle noe av de angrep fysisk og verbalt som enkelte kan komme med...

Kanskje har samfunnet en liten tynn beinete finger med i spillet likevel? Med holdninger, tilrettelegging, utvalg i butikker og fysisk aktivitet?

Stå på, Jørgen. Det er et tøft verv du har tatt på deg, og et tøft valg å blottlegge deg slik du har gjort flere ganger i media og debatter.
Lykke til etter operasjonen, og med dine nye valg i ditt nye liv!!
Ønsker deg alt godt!

Fortell en tjukkas det han ikke vet

http://www.side2.no/helse/article3416336.ece

Okay ; her er greia: Det er ansett for dårlig folkeskikk å si negative ting om andres unger. En kan jo våge seg på å si noen sannhetens ord om naboungens manerer ved bordet og i lek. En kan med helse og liv som innsats fortelle foreldre hva en synes om hva ungene deres........ Lykke til og hyggelig å ha kjent deg..
Men  jo da, klart at en skal se det som sin sak å forelle andre at de har feite unger???En føkkings plikt? WTF?

Hva har folk med det? Beklager at jeg ser en nyanse i å bry seg om og bry seg med.
Artikkelforfatteren sier at en ser det som en selvfølge å si ifra om mobbing.
Fint , la meg begynne ; om gud og hermansen ser det som sin oppgave om å opplyse lubne unger og deres foreldre på gata om tingenes tilstand...... så skal man være fintfølende i sitt ordvalg før det blir trakkasering..   

 Og hva opplysningsplikten angår: tjukkasene vet det!Og det er ikke alt andre har noe med! 

 Det handler om offentlig skittentøyvask.En trenger jo ikke være rakettforsker for å vite at det å være tjukk er vår tids største skam. En flasher ikke impotens, depresjon,artige bissarre seksuelle legninger, alkoholisme,økonomisk rot, arbeidsløshet,mishandling og tilkortkommenhet heller..... ikke i offenligheten.. Salige er tjukkasene, for de er synlige og lette å ta!

Heller overvektig en tjukk i hue!

Og vennligst kom med et vettugt tilbud til unger som sliter med overvekt annet enn å måle og gnåle!

TBF!

 Sted :En skolegård på Østlandet Tid  :80 tallet.
Hendelse ; Operasjon TBF!

De står rundt en, en hel gjeng.Alle trinn på skolen representert. Vi er på gang igjen. Aksjon ha det moro med Tjukkabollafeita. ( Så, gingers, loppisunger,Froder med to pappaer og brilleslangen med skarre R kan ta det mer ro...Ingenting trumfer Tjukkaser)
Og i denne aksjonen er det ikke alle som har det like moro.

En og en er de greie, med visse unntak. Litt konturløse kansje.. men harmløse. Og etterpå kommer jentene fra klassen til å dukke opp og trøste, fra intet. Og da kan en gråte.. Om ikke annet enn for å slippe ut steam og være lettet for at det er over..
men det er ikke ennå, det er en fjern fremtid. Det er nå det begynner.
Ringen av kropper dirrer av spenning. Fårete glis, guttene hopper og knuffer hverandre forventningsfullt som ondskapsfulle valper, bare venter på sjansen, det usynlige klar signalet. Dette blir moro, for tjukkabolla er gæææææærn asså..

Ikke sånn positiv gæærn som en blir senere..En sånn en som er vittig, og  tør å ta den helt ut, kunnskapsrik og "ikke redd for å drite seg ut"
Nei, sånn freak rar.. Elefantmannen, monsteret fra Borneo gæærn. Se beistet rive en telefonkatalog i to! kast høygaffelen! Shoot to kill!

Avstrippet all menneskelighet.Og det smitter. Når noen av betydning har bestemt at er skilt ut så smitter det. En blir en paria. Selv ovenfor de som ikke kjenner en ennå.Ryktet vandrer.
Så, hvor sint og når blir Tjukkebollafeita sint i dag..? Hva skal en finne på? Spark, slag, eller et lite pirk? Hvor lenge skal vi holde på? Gi seg etter friminuttet eller kjøre blikkaksjon og love mer?

Sparkene er ikke så vonde,vannet i nakken ikke så kaldt, å bli presset mot veggen kan en leve med ( hvor mange må pusje for å flate ut fleskeberget??)
Men det er at de gjør det, at de  ikke holder opp, at det aldri endrer seg.At en aldri skal få fred for sirklinga, hylinga, de velrettede aksjonstrefningene

En vet at en ikke har noen skyld.En er bare utvalgt. Fordi det er moro at en blir sint.
Hadde det vært moro om en gråt og sank inni seg selv ? Irrelevant, kom igjen, let the human pinjatashow begin....

De vil ha en sint.og til slutt blir en det.. Sint. Om ikke annet fordi det er godt. For det er det.. Det gløder ikke, det brenner. Parafinbrann, eksplosjon  av flammer..
En har ingen hemninger. Det er himmelsk godt å slå, la knoker møte kjøtt.. og det skal tjukkebollene ha, de er større enn guttevalper uten folkeskikk. De er lettere å legge i bakken,de små feiginene.De hyler når det gjør vondt, og hvor ydmykende det enn er å få spark i "fleskeræva" så er det langt mer vondt, og det gleder en langt inn i den onde plassen en ikke vedkjenner seg , men som får slippe løs når en er nødet lenge nok, når en treffer det aller helligste, høyt oppe og i mykt par. Da knekker de fort gett.. og de er feige. Om hevnen er fæl, så er den også tilfredstillende.. De kan også  bli sinte... men de trenger å være i flokk for å komme noen vei.

Så hvem vinner? De tydeligvis, siden de vil leke mer. Å aldri få lov til å være i fred.Om en ikke blir likt... hva så.. men å bli latt i fred..Alt en vil..

En hører historier om de som tok igjen.... så til de grader at det aldri skjedde noe igjen.En fikk respekt...En snakker sykehusinnleggelse, stille skolebytte...
En tok igjen hver gang... uten at det hjalp..

Frykt flokken, bev for gruppen . De som bare står der... er de onde? Ikke egentlig...Men når blodtørsten slår inn og en blir.... borte på menneskelighetsskalaen så... så er det noe som... bare ikke skjer.

 De gode intensjoner er der. En får gode råd. Idiotiske råd :
Ikke bry deg om det. Ikke bli sint.
Og selveste superrådet : Gå i deg selv, hva gjorde du først?

Før eller senere blir en sint. Å bli utpekt som levende bytte er pokker ikke noe å ignorere... Nytter ikke.

Noen burde jo gjøre noe! Hvor er de voksne?

Å, de er der.Og de færreste synes det er greit at flokken rår. Men en har jo unntaket. De som forsvinner inn i seg selv kan en tafatt overse. La tiden sende dem ut av systemet. Det er verre med noen som tar igjen. Som blir slåsskjemper og matadorer i klasserommet. Som til sist går i angrep før det blir forsvar. En som lever med piggene ute. De trigger, sies det. De kan fort bli Problemet. De omtalte er jo ikke alltid  noe problem for den voksne

Men de færreste voksne er helt likegyldige.
Det blir grovt forenklet å hevde noe slikt. Man vet, men hva kan man få gjort?

Det er bare så mye voksne kan gjøre. Og det tar tid.Legge til rette for et godt miljø, si ifra når det blir synlig i klasserommet, vekke opp de andre som bare ikke har tenkt seg om. For alle kan skrive noe vakkert  i stilboka si om hvor fæælt det er å mobbe. Det er bare ikke sånn at en alltid ser mobbing når det er rett foran seg..
 En må støtte opp og gi konsekvenser , være støttende forelder, uansett hvor en er på gjerdet, en av sidene eller midt oppå...Være sint nabokjerring..


Men det er faktisk bare så mye voksne kan gjøre. Det er så mange arenaer igjen som det er umulig å dekke. Skoleveien, det mørke området i parken. En behøver ikke en gang å være på et fysisk sted. Cyberspace. Det er så mange mørke plasser..Du kan stoppe dem, men du kan ikke stagge lysten driven, selve gamet..
Om ikke annet kan en holde driven oppe med løfter ; bare vent, vi er ikke ferdige, bare vent jeg er her ennå.. Virker lenge etter at en har satt det i gang.. som  ringer i vann..

Så hva hjelper? Ikke gode råd om å ta det som en mediterende lhama, ikke tips om å sette seg på dem( synd, for de spreller hjelpeløst og deilig panikkslagende da, men det er ingen varig løsning ,dessverre)

Det som virker aller best er å vite at det går over. Folk blir voksne. De glemmer deg, du er ikke lenger en ufrivillig hobby, når dere går videre i livet.
.
At det er folk der ute som lytter, støtter, tar dette alvorlig. Som kan hjelpe uten å legge skylda på deg.
Det er bare Askepott  i eventyret som blir like snill og grei av å bli hundset uansett hva. Askepott RL gjør ikke det.. Hun spytter i morgenteen hun serverer stefar,  og en dag får en søster en våt skureklut rimelig stramt snurret rundt halsen, strammere.. strammere.

Det hjelper å finne andre arenaer, vennlige mennesker. Og det hjelper å være utadvent, å snakke, utrykke seg. Å aldri vende skammen innover seg selv.Ikke være ufin med andre, men puste i et nærende miljø

Det hjelper å vite at en ikke er alene, at en er medlem av en stor ekslusiv klubb, og da snakker en ikke en taperforening.Finnes det knapt en kjent person i verden som har noe fornuftig på meritt lista som ikke har hatt en runde som the Chosen Freak Of The Schoolyard?

Det hjelper når en er på beina igjen  å være med å minne på, hamre det inn for den vanlige unge person, som står på sidelinja ;  aldri frata det menneskelige. At det  alltid er et menneske som krenkes. Ingen er immun, ingen er vant med det og synes det er greit.Om en blør er det rødt, om  en bruker stemme så kommer det lyd.

Det hjelper å vite at mobbing er en mekanisme. At det egenlig ikke handler om at de er onde og at en egentlig er hatet. Og at det ikke alltid er synd på mobberen. De kan tvert i mot være riktig så ressurssterke. De får sitt en dag, Karma works. Hjelp dem til å bli mer empatiske...
Mobbing kan være sosial kommunikasjon på fullstendig avveie...

En har erfart at det gikk bra. En har erfart en dybde , en kjenner empati og varsomhet ovenfor andre. En har  det godt nå.
Men en klarer ikke  å ikke bli skremt  når en ser at det fremdeles finnes flokker... Og i den medlemmer som egentlig ikke skjønner at de løper i den. Selv om tegnene er overtydelige...

fy faaaan så schtøgg du er!

Nå vil jeg uttale meg om å kalle andre for stygge ting. Og jeg vil rette meg i sær til mine unge venner der ute.Ikke for det, de voksne er ikke stort bedre når de kan sitte anonym bak et tastatur, men om dem kan en si ; de er voksne , de hadde sin sjanse .... Desto større fy på lanken til dem

Hadde det bare  vært så at det var lett å skille sak og person, men det er bare en noe må lære skal en unngå blåveiser fra folk som ikke gidder å oppdra deg eller å alltid tape en diskusjon.Begynn i dag!

Dette lærer vi i barnehagen:  en skal ikke si sårende ting til hverandre.La oss la Hore og Homo (Drittslengingens forkortelse H&H) ligge for denne gang la oss ta for oss en annen universiell fornærmelse:

FY FAAAAN SÅ SCHTØGG DU ER!

.For det første er ikke dette et passende svar om en medelev ber deg om å holde munn,fordi du forstyrrer  eller spør deg om hvorfor du synes Justin B er så helt utenfor alt som er hipt.
Dernest : hva er stygt? Hvem tusan er du som skal bedømme noen som stygg? Hva vil det si å være stygg? Er det noe du har ekspertisen  inne på?
Ja, hva er stygghet..? Det å mene at noen er i kategorien stygg er begrenset til ditt syn, og ingen andres...Det sier noe om din manglende evne til å argumentere. Det er mil fra å velge den mer sannferdige  : jeg synes at det du sa og gjorde der ikke var pent sagt eller gjort.
Så styggslengeren blir usmart i tillegg...Dessuten, hvem vet hvordan du og de du kjenner blir seende ut om noen år??

Et helt annet poeng er at om man skulle hende seg å være i kategorien som den majoriteten ville karakterisere som uskjønn så sier jo det null og nada om personligheten. Ikke noe som helst.. Hvor vakker er ikke bestemoren din? Med rynker og hengehud? Men du er glad i henne, og det  er hele forskjellen..Hvor mange smellpene mennesker er kjedelige å være sammen med? Fordi  de er uten gnisten som tenner deg, men hey, de kan rocke skuta til noen andre
Barnehagelærdom igjen: det er det indre som teller. Ett av mine favoritt sitat er  av Olav Duun : Noen ganger er menneser så gode at de blir vakre av det. Verd å tenke over.

Levd liv gir skjønnhet.Erfaring og opplevelser  gir skjønnhet...Gir personlighet. Gir samtaler som er gode, gjennomtenkt
En lever ikke lenge av en pen kake sa min mormor. (Det må jo være godt fyll og usur krem også)

Og du, sorry, kødda bare holder ikke...For det er ikke pent, skjønt eller ærbart å såre andre . Må tenke vøtt!

Har du vært en mobber?

Har du vært en mobber?? Et ubehagelig spørsmål kanskje.... Jeg har svart et himmelstormende nei hver gang , med ett unntak.... men nå er jeg ikke sikker.
For at jeg selv har blitt mobbet , det har jeg ikke noe problem med å innrømme. Tjukkebollafeita, der har du meg liksom....

Men jeg har bare kommet på ett tilfelle da jeg ikke var grei.. Ei jente i gata vår, het Linda, og hun tok lett til tårene og var litt pysete for å si det så... Ikke noe jeg ville utnyttet, men en gang klarte jeg å få med meg hele gjengen i gata ( det vil si alle som var ute den dagen, vi var ikke noen fast gruppering) på å leke i hagen vår.Må ha blitt stormannsgal over å få dratt med meg en sånn flokk den avstanden, for jeg forkynte til Linda ; men du får ikke være med, for du tisser på deg. Noe som også var sant, og det var allmenn kjent.... Linda gråt jo og gikk hjem... og jeg følte meg fæl.....Hadde ikke mye med henne å gjøre, verken da eller senere men jeg synes å huske jeg ba om unnskyldning.... Jeg husker jeg angret fryktelig.Husker jeg verken fikk støtte eller motstand på uhyrlighetene mine fra de andre .Det er nå positivt. Husker det bodde en gutt med Downs i gata som fikk ropt etter seg Jon Jon grammofon.Ble alltid rasende og forsvarte han, så det er det bildet jeg hadde av meg selv i allefall... men jeg var visst ikke alltid de svakes forsvarer tydeligvis

Så Linda har jeg hatt på samvittigheten, men nå begynner jeg å lure på om jeg har en til å beklage meg ovenfor...To år på rad var jeg med Ferieklubben i Fredrikstad på fjelltur på Beito. Her snakker vi Besseggen forståss... Første året var et helvete... jeg kom sist opp, måtte trekkes av bikkja til en av lederne, og et par av de gutta som var med, hadde god erfaring i å være riktig så drittsekk mot meg. Så, året etterpå er jeg forberedt.Jeg vet hvor tøff turen blir, og at det er et nytt sett med folk som er med, og som speider har man jo utstyret i orden.

Og med ny bordsetting så ble det en helt annen tur... En av de som var med det andre året var en skikkelig snåling. Han hadde ikke med seg koffert eller sekk , men hadde all bagasjen med seg i plastposer, og kom i slippers....
Som voksen så ser man jo tvert at her er det hjemmeforhold utenom det vanlige , men jeg er stygt redd for at jeg hadde mye å si om mangel på utstyr.... og flere med meg. "Aldri i verden om du kommer deg opp på toppen uten sekk og fjellsko" sa jeg.

Men det gjorde han jo... triumferende... Vi ble tause da ja.. men snilt var det ikke.Kan jeg si jeg ikke tenkte meg om? Og burde visst bedre.Mine tanker den gangen var at han trengte å høre det, så ting ble gjort skikkelig!
Men han oppfattet det kanskje ikke så??
Husker ikke hva han het, og jeg må innrømme at hele affæren ble glemt av meg til jeg kom på det nylig.... men fy, det var ikke pent av meg...

Ellers liker jeg å tro at jeg ellers bare har deltatt i de uskyldige jentekonfliktene... Rimelig sikker.. Uff.. trodde jeg var snill jeg...
Unnskyld unnskyld