Ikke akkurat mobbing, men sosial korrigering av voksne..

I disse Odin- tider er det mye fokus på mobbing.Ja, han fortjener å få navnet sitt ,knyttet til denne epoken i 2014! Måtte den strekke seg langt utover i framtiden!
Hurra for det.. Måtte vi bare komme videre fra prat og vilje over  til handling!!

Men jeg vil i dette innlegget spore inn på en digresjon.
Noe som ikke egentlig handler om mobbing, men som.... alikevel ja, hva skal en si ...

Det går da på mennesker med en personlighet og en egen manglende evne til å ta til seg signaler fra andre..
Og at reaksjonen fra omverdenen er en oppgitthet som  ikke kan få utløp i akseptable former, ovenfor såkalt vrange personer .

 De som mobber sier jo ofte det. At de har grunn, at vedkommende er teit...
Det er vel ikke helt ukjent det heller, at voksne sier at de ikke ser mobbing i skolegården, men atferdskorrigering av jevnaldrene...
Med mindre verden har endret seg brått i løpet av noen tiår..

La oss være enig om at unger ikke har noe med å ta ansvar for noe som helst av adferdskorrigering, annet  enn for sin egen, med vennlig veiledning av voksne som er glad i dem...

Men hva med voksne i mellom?
Vi kjenner vel et visst antall alle sammen.
De er i alle slags jobber, bor hvor som helst, begge kjønn, over 18, og vært ute en del vinternetter, slik som de fleste av oss. Ingen diagnoser.  De er visst bare sånn.

Men så  tar de bare ikke de sosiale kodene.
De tar stor plass, alt handler om dem, de kommer med upassende, kanskje sårende, flåsete eller ubetenksomme kommentarer i flere fora, og når de kommer for å få råd om dette og hint så plukker de med seg det de vil høre. Om en er diplomatisk eller s v æ r t tydelig, samme resultat!
Vennlige an- og hentydninger funker ikke, klar tale  preller av.

De er veltalende og dyktige på sitt felt, men samspillet går bare ikke...De aner ikke , evner ikke å ta inn over seg hvordan de virker på andre. På sitt vis er de kanskje faktisk ganske manipulerende. Og gjør sin greie. På godt og vondt.

Hva gjør man?
Jeg tror man ofte trekker litt på skuldrene : jaja, h*n er nå bare sånn, kan ikke være så greit .
Men over tid så tror jeg også en mister respekten for dem og :

- himler med øynene
- sukker tungt
-  blåser i barten
- ignorerer, dem der det går ( hvor går en over i nyansen for utfrysing?)
-Posisjonerer seg  i forsvar mot dem,
-kommer med uttalelser over nett  og face to face som kunne vært mer diplomatiske, og som får en til å føle seg som et råttent egg.


Og på ett eller tidspunkt begynner en å snakke sammen : Ja, for det er ikke bare m e g som  er lei , liksom?

Og da er veien kort til baksnakking . For å si noe direkte, det går ikke...En har møtt blankveggen, eller forsvarstalen.

Jeg sier ikke at de som blir mobbet  ber om det.
Jeg sier ikke at de som driver med bitching trenger det som en ventil
Jeg sier ikke at det er fritt frem å være ufin med folk en ikke "liker trynet på"

Nei, njet, nein undt nix


Jeg spør bare : hva gjør en med vrange vriompeiser? Hvordan kan de inkluderes?
Hvordan kan voksne få adferdskorrigering? Uten at de selv ber om det??

Alle fortjener å være fullverdige medlemmer av en "gjeng"

For en kan jo være seg selv nok...I stedet for å være en person som andre gjerne vil komme overens med.