Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







fredag 26. juli 2019

Ho Margit og meg... The icepeepz

Hadde meg et prosjekt, at denne sommeren skulle jeg hive meg på og lese isfolket igjen.

Når man røper sånne prosjekt for andre så får en veldig tydelige klare tilbakemeldinger.

Noen får bløtt blikk, og reiser straka vegen i tankene til sin favorittkarakter den gang kvisene spratt, og kommer med et langtrukkent "naaaaaaaw"
Og så sier de hvor lenge siden det var de leste den... sist..

Da kjenner jeg at jeg har svikta meg selv litt ved å vente så lenge..

Andre fnyser. Sier at det er da sannerlig ikke noe verd å bruke tid på, især ikke siden en jo tross alt har kommet ut av sin blåøyde ungdomstid nå.
Kvalitet er det i alle fall IKKE!
( Særlig er det visst fryktelig irriterende at hun skriver inn seg selv på et tidspunkt. Hvorfor får jeg ikke noe særlig svar på. Tross alt er dette ikke kvalitativt nok til å i det hele tatt diskutere...

Okaaay...)

Men, jeg gikk nå i gang, jeg. Såpass ville jeg hedre dama som kryssa nylig.

Neida, det er ikke alt Sandemo skriver som er av kvalitet. Det er ikke Hemingway, Ibsen eller Vesaas dette, hvor det drypper av visdom  .Hvor de litterære virkemidler  må modnes og oppdages   etter grubling og debatt mellom og under linjer..Der ingen mening er helt klar..
Men lell...

De fem første bind fikk jeg da jeg gikk på folkehøyskole, som var da jeg fikk mitt første møte med isfolkets verden. Innviet av en trøndervenninne. En kunne mistenke henne for et par dråper isfolkDNA sjøl, bare av den grunn..
Åh, for et kjært minne. Første side, med sirlige håndskrift : Gratulerer med 19 årsdagen, signert av givere, hver sin bok..
Tenk, man var 19 år en gang...

Det gikk unna på tre måneder. Og jeg fant ut at når man er ulykkelig forelsket så trenger man en god lang bokserie. Men spennende menn av en annen verden, og damer som ikke bare er søte og hjelpeløse.
Så, på sovesofaen  på TROFO i Harstad, mellom undervisning, sosial kløning, musikk, minner, vennskap og fjell, så  dro jeg med, slektsledd etter slektsledd gjennom 1500 tallet og frem til siste side.

Så gikk åra, og jeg fikk en egen Tengel, eller i allefall ikke langt unna. Og foreldrene hans hadde 47 bøker å bli kvitt.
Ja takk, sa svigerdattera.
Da ble det høytlesning i bil. Gubben koste seg glugg, og jeg tenkte at her er vi inne på en god trend. Dessverre var det ingen andre bøker som det funka med. Og mannen ville høre isfolket en gang til... Og bare den serien. Det ble litt i overkant for fruen
Han fikk nøye seg med lydbok.
Dette var i 2005.

Da var det på tide å avslutte tørken nå.
Tjo og hei. 8 bøker på en uke er jo ingen hindring

Jo, jeg må innrømme. Det er ikke stor litteratur fortellerteknisk. En får rett ut beskrivelser av lynne og utseende med en gang, ikke noen nyanser der. Forfatters ærlige mening, og sånn er den saken. Her tolkes lite. Mange får ikke mer enn noen sider, eller en del av en bok for seg. De fleste får bare en del av sin historie fortalt. Dette er ikke hulebjørnens klan....

Mange bøker er rent kvotefyll, ja... men hva så?

Serien er skrevet  lenge før #metoo, så damer blir ofte krenket, men reddet av sin helt..
Språket går ikke i historiske korrekte detaljer, og alle snakker ganske kunstig og pent.
Men hallo....

Det er den gamle kampen mellom det gode og det onde, det handler om å hjelpe dem som trenger det, og bruke det beste  i seg selv for å bli den beste av seg selv, og i blant så snubler man
Det vikigste er å gjøre gode valg og å være snill og grei....Å være pen er relativt, pen er hva du gjør og mener, pen er hva andre ser i deg, de som virkelig teller
En skal ikke tvile på at a Margit kan å utforme for karakterer når det virkelig gjelder..Sol! Villemo! For noen menn å drømme om....Ønske seg... Lengte etter...Tengel!Heike!Tamlin! Lucifer.... åh....

Så ja, sjablongskriving eller ei, det er drivende godt funnet på uansett.En kan gjerne kalle det primitiv jentefjortisfantasy, men så la det være det da...  Vi er mange som er ødelagt for duste menn takket være 47 kioskromaner

Jeg følger med spenning Hilde Joelsdatters lengsler og lidelser i nummer 8,  og vet hun får en kjekk isfolkgutt til slutt. Den andre halvmeteren med andre  ventende bøker skal ingen steder..

19-4vr!

God boksommer



Bergen 2019 22-25 juli

Tradisjonen tro dro vi over fjellet, og veien til ble over Hardangervidda. I spennende gråvær

Ved Vøringsfosse, de kjente blåner. Som pappa alltid lokka med : Laaaangt der borte er Bergen. Vi skulle jo sjelden dit.Den gang
Tvindefossen var en skuffelse. Lite vann... og ingen steder å kaste hundebæsjen da vi gikk opp til fossen.

Fra en brukthandel i Bergen. Tvillingbutikk på den andre siden av gata. Tok bilde gjennom inngangsdøra. Den andre butikken var like ens innreda. Fantastisk. En finner ikke noe en skal ha i slike sjapper.. Tingene finner deg..

Butikken hadde ikke åpnet ennå... så vi ventet..

Oversiktsbilde. Vi gikk ikke på smausafari denne gangen, men Bergen er sjarmerende lell..
Tall ships i Bergen. De seilskutene passa fint inn  i byen, for å si det sånn.
Helt innerst, helt øverst på Bryggen fant jeg Bergen stensenter. Mange fine norske skatter. Og det var jo det jeg ville ha...
Fantastisk t-skjorte...
Tardis slanger seg i høyt gress
Herlig , sa vi
Helt proft hundebilde med fører. Ser sikkelig utøver ut!

Mack med sin kullbror.
Hjemreise.. Gudvangen.

Takk for oss, for i år..














søndag 21. juli 2019

ukas mobilfoto uke 29

Mandag : bursta gutten 7 år, 15 juli

Tirsdag : hanskene til frisøren min....

Onsdag : små bål på stilk

Torsdag : om noen lurte på hvordan det går med Stolen

Fredag : Sørenga

Lørdag glemte

Søndag : nå leser vi Isfolket for tredje gang



Vurderer å droppe å være med og poste hver dag Det blir litt stress om å ta bilde, og bloggen blir jo bare bilder...
Vi får se...


mandag 15. juli 2019

Ukas mobilfoto uke 28




Mandag : Foxgloves!!


Tirsdag : ser siste episode av Stranger Things



Onsdag

Torsdag. Fuglevikke
Fredag : lys for pappa. 16 år..
Lørdag : rovdyr


Lørdag : på med brillene, det skal syes korssting







.

mandag 8. juli 2019

Ukas mobilfoto uke 27

Mandag : en egen liten øy på terassen min
Tirsdag : gutta synes dette var en stusselig hundekjeks
Onsdag : sortering av korstingsmotiv.... utsnitt

Torsdag : slærving på gang
Fredag : dagens største valg

Lørdag : fargerikt julivær

Søndag : lille sarte linnea...








søndag 7. juli 2019

Tante Rins vennlige tips til dem som synes i det daglige at hundetrening er et lite tiltak...


liten hund, men med store ambisjoner...Midterste plassen er god å stå på altså..

Du vil en del av den besteste ekvipasjen du kan bli når det gjelder kreativ lydighet....?

trikseprøve bestått!!

Altså.. du har bestemt deg, satt opp en rutine for når det skal trenes, for det vil du ha, for du og voffeskinnet skal steder.. Steder som inkluderer pall, sløyfer, ros og åtgaum. Helst en landslagsplass også. Pass til bikkja har du selvsagt allerede. Og du skal  trene, la oss si 20 minutter annenhver dag?

Så motivasjonen er i grunnen høy. Det er viktig å trene, både for å bli bedre, for manglende trening kjenner du på stevner. Det er nødvendig for din bestevenn å bruke nepa litt, og i grunnen er det jo gøy å være i flytsonen og jobbe sammen også.

Ikke minst er det deilig etterpå. Det er så en kan skimte siluetten av Birmingham og Crufts et bittelitt lite skritt nærmere.

alt er en rekvisitt..


Så, når du har et klart mål, hva er det så som butter?
Vel, for meg er det ikke nødvendigvis dørstokkmila, men at jeg ikke riktig vet hva jeg skal gjøre, sånn planmessig.  Jeg må ha et formål med treninga, vite hva jeg skal gjøre.

Det er så greit når en bare skal trene inn nye triks, for da kjører en jo innlæring, og har nok med det. Progresjonen sier seg selv liksom.
En lokker, hjelper, bruker ordkommando, sikrer, og tester ut på avstand. Voila..
Men hva så når en har satt en grense på innlæring av øvelser og programmet nå står i sentrum?
Er du som meg, så er det det da det blir litt vanskelig. Hva skal jeg gjøre i dag?

Her kommer tante Rins vennlige tips i den anledning. Ta til deg det som passer.
bromance


¤ Ikke bestem så mye, bare gjør noe. Kanskje har bisken noe på hjertet også? Lek deg litt. Partneren er tross alt medkoreograf?

¤ Ikke vent på Den Store Motivasjonen. Bare går ut på gulvet og tenk at du skal jobbe i fem minutter. Snart har du noe å henge fingra og labbene i. Og tida går.

¤ Jobb med ett nytt triks eller to. Selv om du har bestemt deg for å ikke bruke det i nåværende program ,så kommer det flere klasser, program og sanger til deg, som du bare må bruke. Bare pass på å ikke vakle om du har bestemt deg for at  nå skal du ikke inkludere flere øvelser i programmet ditt. ( Eller så kan du alltids bytte ut øvelser?Gøy å gruble på slikt natterstid også?)

¤ Finn på noe nytt og overaskende med rekvisitten?


¤  Gå gjennom programmet. Hvor butter det? Hvilke deler skurrer? Vips, så har du noe konkret. Proffene liker å flikke  og pirke. Gleder  meg til å bli så proff at det blir en glødende nytelse...

¤ Start med begynnelsen av programmet, om du ikke har noe annet fore. Det er bokstavelig talt en start, og det er lurt at du og hunden kan denne godt. Imens alt glir glatt etter intensjonen så kan du kjenne på mestringskjensla og du er bedre rusta til å ta fatt der du må sette inn støtet.

¤ Jobb med kjeder. Baklengs? Eller flere øvelser på hver side av overgangene?

¤ Og når vi snakker om overganger...... hvordan flyter det der?
vi aksepterer ikke snarveier, gjør vi vel?


¤ Ta bort hendene og bruk stemme. Hører hunden etter, eller ser den etter andre cues? Har du et lite knekniks eller et lite sidenikk du ikke tenker over?

¤  ...Eller finn ut om de stedene du har tenkt å holde henda forvirrer hunden eller støtter den. I Balkanprogrammet mitt i hw2 har jeg planer om å ha autentiske hånd og armposisjoner, og da nytter det ikke å klappe og lokke. Proffene bruker hendene til hjelp i koreografien. Hender oppstrakt betyr gå rundt føreri sirkel for eksempel. Nyttig i heelworkposisjoner, også. Fantasien setter grenser.

¤ Kan hunden jobbe med ryggen til deg? Når du sitter? Ligger? Sikre øvelsene er alltid nyttig .Der dette er aktuelt , finn ut om hunden  kan holde seg i posisjon/øvelsen statisk?  Sitte,ja, men bli sittende?

¤ Tren på et nytt sted med mye som skjer. Skal ikke så mye til.. Det er ikke så ofte katter og kattemøkk på stevner, men skulle det dukke opp ei kjette på konk, så er det greit å ha ha erfaringa? ( hvem er det jeg lurer her?)


¤ Og vi er rett i ryggen selv om hunden er 34, 5 cm høy, er vi ikke?



Og når jeg nå har motivert meg selv og kjenner hvor skoen trykker,  så skal jeg ut og jobbe med nakendyret!




Hva jeg liker med snapchat, og hvorfor en kan få lyst til å deaktivere hele shaiten!

Det er sommer, og vi har mer tid til mobilen enn noen gang .
Det skjer plutselig en hel masse på insta og snap... Insta kan man diskutere en annen gang (Guri hvor slitsomt det må være å forberede alle bilder og shoots til perfeksjon....)
Nå er det Snapchat jeg vil si noe om
I blant har en jo lyst til å logge seg av hele greia... fordi... ja, folk... Men så er det litt artig også.



Snapchat kontoen min forblir av disse grunnene :

¤  Streaks. Barnslig, jeg vet.... Og ryker striken, så ryker'n. Så lenge det ikke er meg som kverker kjeden. Jeg har streak med to personer, eller en og en halv.. Det er gøy når streaken er i gang, men glemmer vi det, så pytt..
Den andre... vel, hun hadde skrella meg levende om det var meg som fikk oss på null igjen...Så det var ikke meg.....

¤ Filter . Det er mest moro når det kommer noe nytt. Det har gått inflasjon i kosedyr med ører, briller og hatter nå. Og reklamefilter er bare dust. Men så slår de til... Takk og lov at jeg er for gammel til å tro at en skal ligne på disse retusjerte filterne. Vokste opp med fremkallingsfilm i kameraet jeg.. Da fikk vi albinokaninøyne og uheldige øyeblikk alle mann.. I doble kopier.

¤ Lange videosamtaler . Det hender en ikke orker håndtere det lille tastaturet på telefonen, men at du har mye på hjertet alikevel  Da er en videoserier løsningen. En får sagt det en vil med minikk og ord, nesten face to face.. En må bare tilpasse og vente på tur på hverandre, slik at ulike temaer ikke krysser hverandre.


¤ Generell deleiver. Det koster så lite å dele med alle. Og har en ikke tid til å se alle oppdateringer, eller du ikke er øverst på seerlista til mottager, så vil du sannsynligvis aldri merke det...

¤ Personlige hilsner til mannen når vi ikke er på samme sted. Og det kommenterer jeg ikke ytterligere....

¤ Følge med. Denne er opplagt, men alikevel , det er moro å se hva andre gjør og hvor de er. Hvordan er deres hverdag?





Grunner til at jeg vurderer å slette hele kontoen i blant...
Spoileralert ! Alle grunnene har med folk å gjøre.. Og  dette får meg til å flippe..

¤ Sommerføtter på stranda/i solstolen . Altså, denne nevner jeg ikke på mine vegne , men andres. Jeg har ikke noe i mot tær, men kjenner flere som får kvalmebrekninger ved synet av en sokk. Jeg fikk pepper for å legge ut snapbilde av legger dekka av hårfjerningskrem en gang, med begrunnelsen "Du legger ikke ut bilder av at du sitter på do heller??"
Så kropp er ikke så gøy , folkens.. Tær og hår på andre steder enn hodet er a big no no. Så vet du det..

¤ Alt for få hundebilder. Kjør på med bisken da, folkens!! Glade hunder skader det ingen å se på.




¤ Det samme pokkers motivet hver j..... gang. Ja, det gjelder bikkja også. Om den sitter i samme posisjon på hvert eneste bilde . Rett opp og ned liksom. Knips unger, bikkjer og venner når de gjør greia si. I fotopose? Det fikk vi nok av når bildene skulle fremkalles på 90 tallet.... Samme går for videoer ...... litt variasjon, pliz? Om du vil ha streak så si ifra da, så slipper jeg å ha forventninger til det du legger ut . For streakbilder, der er det null forventninger...

¤  Konsertopptak Gjør menneskeheten en tjeneste... Bare. Ikke.!!! Nye folkeskikkregler på konsert er nå at du skal holde kjeft og høre på musikken, og la være å snappeopptak. Hvorfor? For det første blir de opptaka noe så gresselig lange. For det andre så hender det at man prøver å sjekke snap litt diskret og full øsepupp med rock'n roll ødelegger litt av det. Særlig med 9-10 klikk for å komme seg ut av dem. For det tredje, andres konserter er like spennende på lysbildeframvisning av naboens campingferie på 60 tallet... Got it? For det tredje , tenk på tullingene på scenen, de vil ha litt kontakt, skjønner?





Sånn, da skal jeg nyte noe kaldt å drikke. Uten å snappe om det. Jøsses jeg er flink altså...

( ble det mange irriterende bilder av meg?? BRA!)