Noen får bløtt blikk, og reiser straka vegen i tankene til sin favorittkarakter den gang kvisene spratt, og kommer med et langtrukkent "naaaaaaaw"
Og så sier de hvor lenge siden det var de leste den... sist..
Da kjenner jeg at jeg har svikta meg selv litt ved å vente så lenge..
Andre fnyser. Sier at det er da sannerlig ikke noe verd å bruke tid på, især ikke siden en jo tross alt har kommet ut av sin blåøyde ungdomstid nå.
Kvalitet er det i alle fall IKKE!
( Særlig er det visst fryktelig irriterende at hun skriver inn seg selv på et tidspunkt. Hvorfor får jeg ikke noe særlig svar på. Tross alt er dette ikke kvalitativt nok til å i det hele tatt diskutere...
Okaaay...)
Men, jeg gikk nå i gang, jeg. Såpass ville jeg hedre dama som kryssa nylig.
Neida, det er ikke alt Sandemo skriver som er av kvalitet. Det er ikke Hemingway, Ibsen eller Vesaas dette, hvor det drypper av visdom .Hvor de litterære virkemidler må modnes og oppdages etter grubling og debatt mellom og under linjer..Der ingen mening er helt klar..
Men lell...
De fem første bind fikk jeg da jeg gikk på folkehøyskole, som var da jeg fikk mitt første møte med isfolkets verden. Innviet av en trøndervenninne. En kunne mistenke henne for et par dråper isfolkDNA sjøl, bare av den grunn..
Åh, for et kjært minne. Første side, med sirlige håndskrift : Gratulerer med 19 årsdagen, signert av givere, hver sin bok..
Tenk, man var 19 år en gang...
Det gikk unna på tre måneder. Og jeg fant ut at når man er ulykkelig forelsket så trenger man en god lang bokserie. Men spennende menn av en annen verden, og damer som ikke bare er søte og hjelpeløse.
Så, på sovesofaen på TROFO i Harstad, mellom undervisning, sosial kløning, musikk, minner, vennskap og fjell, så dro jeg med, slektsledd etter slektsledd gjennom 1500 tallet og frem til siste side.
Så gikk åra, og jeg fikk en egen Tengel, eller i allefall ikke langt unna. Og foreldrene hans hadde 47 bøker å bli kvitt.
Ja takk, sa svigerdattera.
Da ble det høytlesning i bil. Gubben koste seg glugg, og jeg tenkte at her er vi inne på en god trend. Dessverre var det ingen andre bøker som det funka med. Og mannen ville høre isfolket en gang til... Og bare den serien. Det ble litt i overkant for fruen
Han fikk nøye seg med lydbok.
Dette var i 2005.
Da var det på tide å avslutte tørken nå.
Tjo og hei. 8 bøker på en uke er jo ingen hindring
Jo, jeg må innrømme. Det er ikke stor litteratur fortellerteknisk. En får rett ut beskrivelser av lynne og utseende med en gang, ikke noen nyanser der. Forfatters ærlige mening, og sånn er den saken. Her tolkes lite. Mange får ikke mer enn noen sider, eller en del av en bok for seg. De fleste får bare en del av sin historie fortalt. Dette er ikke hulebjørnens klan....
Mange bøker er rent kvotefyll, ja... men hva så?
Serien er skrevet lenge før #metoo, så damer blir ofte krenket, men reddet av sin helt..
Språket går ikke i historiske korrekte detaljer, og alle snakker ganske kunstig og pent.
Men hallo....
Det er den gamle kampen mellom det gode og det onde, det handler om å hjelpe dem som trenger det, og bruke det beste i seg selv for å bli den beste av seg selv, og i blant så snubler man
Det vikigste er å gjøre gode valg og å være snill og grei....Å være pen er relativt, pen er hva du gjør og mener, pen er hva andre ser i deg, de som virkelig teller
En skal ikke tvile på at a Margit kan å utforme for karakterer når det virkelig gjelder..Sol! Villemo! For noen menn å drømme om....Ønske seg... Lengte etter...Tengel!Heike!Tamlin! Lucifer.... åh....
Så ja, sjablongskriving eller ei, det er drivende godt funnet på uansett.En kan gjerne kalle det primitiv jentefjortisfantasy, men så la det være det da... Vi er mange som er ødelagt for duste menn takket være 47 kioskromaner
Jeg følger med spenning Hilde Joelsdatters lengsler og lidelser i nummer 8, og vet hun får en kjekk isfolkgutt til slutt. Den andre halvmeteren med andre ventende bøker skal ingen steder..
19-4vr!
God boksommer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar