Nordlys over Jessheim!

Å du milde for et praktfullt nordlys... Over Jessheim.... i september... strålevegg etter vegg av buktende slør over hele himmelen, i grønt og rosa, men selve krona rett over hodene på oss...Eia var jeg i Finnmark, så jeg fikk fargene enda klarere...Det singler i krystaller i lufta... ( facebookstatus)

Ikke til å tro... men likevel... Blir helt ør jeg.... om en noensinne hadde vært i tvil : det finnes magi, ren naturmagi, den tar pusten fra meg..Enn om en ikke visste det kun er partikler i atmosfæren fra solstormene som har rast i det siste? Hva ville en tro?

Dommedag? Ånder? Omen fra en annen verden?

En skal ikke spotte eller plystre mot nordlyset, da øker det i styrke og kommer og henter deg..Mon hvor mange som har forsøkt..?Og ville det være så ille?Å alltid være i dette mektige fenomenets nærhet...? Eller er det gjenferd, av ugifte beslørede kvinner??For å fortelle om hva som kunne vært?

Jeg blir nostalgisk.Husker første gang.Vaskerommet på Trofo, i Harstad.Kunne ikke se meg mett..Sjamanlys.... venninna mi hadde sett det før, frydet seg over min måpen. Første gang... hvordan hadde en kunnet leve uten å vite, se dette??

Husker andre kvelder, i Alta,ja, høgskolens motto var faktisk ; under nordlyset, over det meste, hvor jeg stod og hutret i full innpakning, med stiv nakke opp mot strålene. Jo mer det stakk i neseborene,og jo mer tærne ble lammet i knirkende snø, jo flottere var synet...En gang kom jeg hjem fra kino, salig som en nyfrelst pilgrim, og brusen i sekken min hadde frosset til sørpe. Lykkelig? Å ja..

Om det har lyd? Å ja.... når det er helt helt stille der under den opplyste himmelen, så knistrer det, glitrer det , som krystaller, sprø toner ... om det ikke kan fanges med mikrofoner, så er det fordi sjelens sang mellom de ulike dimensjonene synger til det øret du har inni deg .Det er dybder vi alle kjenner, men som en må åpne opp for.. det spirituelle poker deg, så stå stille og la det fylle deg, til  din innerste celle, minste blodåre..Visst finnes det magi.. nynnende glass...ekko fra mytenes imperium

Minnes da jeg stod der, med han jeg da ville ha , nordnorsk gutt tvers igjennom, og han lot seg imponere , stod gapende med åpen munn, leppene jeg ikke skulle kysse før år etterpå og etter en stund ikke finne det bryet verd:"Æ har aldri sett sånne farga på nordlyset før"Jeg kunne ikke vært mer i eventyrland om jeg så hadde strødd aurora boralis der oppe på velvingen sjøl..Hva annet som skjedde med denne karen og som ødela drømmen..... dette husker jeg.. Å stå ved siden av, å være i nærvær og se begeistringen hans, underet foran våre øyne. Sann lykke og takknemlighet...I nærvær av drømmen og lengselen.Etter han, og det det fjerne uoppnåelige

Som et møte med det gudommelige og overnaturlige.. Ja....

Jeg pleide å løpe hjem til hybelen og ringe mamma. Dette var jo i de glade tidlige 90 åra da mobil var en utopi og pc var high tech..Jeg sendte hilsener til de jeg hadde mistet i nordlyset, til mormor og morfar.Jeg var  sikker på, og jeg har vel fremdeles ingen grunn til å tvile at dette vakre buktende overjordiske var en portal, et slør mellom verdener...

Som vi lo  oppe i Finnmark, da OL- logoen 1994 skulle være nordlyset, hvitt på blått..Stakkars turister og utlendinger, skulle de tro at det var sånn det så ut? Som å tegne en strekmann og si det var George Clooney... Herlighet for amatørkløner sørpå...

Husker følelsen av å møte en annen studentvenn der ute, snakke på ivrig innpust av innestengt spenning : Har du sett det??Hele himmelen!! -Jah.. også med lilla kanter.. skynd deg, før det forsvinner.....Man har respekt og ærefrykt for nordlyset. Det er ikke sånn at har man sett det en gang så er det nok..  Vi ilte ut igjen i kulda, for å dele øyeblikket... Små studenter under det trolske store grønne.. så små, så ydmykt begeistret.Tindrende blikk.....

I kveld skal  jeg legge meg med lengsel etter landet i sjelen min, der nordlyset er en av nøklene.Til en student-tid  og et tiår som ikke lenger er, og til en magisk verden , de voksnes  håpefulle eventyrrike.. Er det noe der ute, så er nordlyset et godt sted å føle nærværet av det.. Jeg sender en hilsen til de jeg savner og har mistet opp til stråleglansende irrgrønn himmel : mormor, morfar , og pappa især, og de andre...----

Takk... for å være til.....

http://www.storm.no/nyheter/slik-tar-du-gode-nordlysbilder-3298034.html

http://no.wikipedia.org/wiki/Aurora_polaris 

http://www.fjordnorge.dk/norsk/myter_og_overtro.htm

http://nordnorsk.vitensenter.no/himmel/nordlys/mytologi.php#samisk

http://web.dmi.dk/fsweb/soljord/nordlys_forsk/nordlys_myter.html

http://webster.hibo.no/alu/klasser/a3/2001/p001/#myte 

http://www.narom.no/artikkel.php?aid=4&bid=67&oid=443

http://www.daria.no/skole/?tekst=7654