Var på foredrag med Redd Barna her om dagen. Mange fordeler med å være med i fagforening, ser du.. God mat, og gode ord dertil..
Temaet var sex og samtykke. Sånn røffli.
Og det kom opp en påstand som visstnok verserer rundt i ungdomsmiljøet ,at det ikke er tøft å spørre. Altså, man tar for gitt at den andre vil, at det er underforstått, at en på ett eller annet tidspunkt har gitt samtykke ved å være med inn på rommet, kysse litt, eller være litt full. Eller andre signaler som er så sørgelig underforståtte.
Det er lett å tenke seg at dette lett kan bli stygge misforståelser.
Jeg likte hovedbudskapet : i stedet for å kjøre nei er nei kampanjer , hvorfor ikke fronte et ja, full av engasjement?
Kult! Tenkte jeg. Ingen bør jo tolke fraværet av en nei som et ja? Hvorfor ikke dyrke ja'et?
Elevene mine tok dette på strak arm da vi jobbet med temaet sex og samliv samme uka.
-Hvordan vite om noen vil ligge med deg, og gå videre fra småkosinga? spurte jeg. ( frigjort 70-tallsmodell, og frisinnet lærer)
- Spør ! sa de håpefulle.
Og jeg heiet dem frem, med ønske om en god fremtid for dem og de de skal bli begeistret for i framtiden..
For spørring er jo sexy! Den ville "last minutes on this earth - akten" er jo ikke alltid like vellykka for begge. Selv om en skulle ha en sabeltanntiger på lur- fantasi...
Det er kjempetennende å hviske, snakke,mumle : liker du dette, vil du ha mer, er det godt sånn, har du lyst til å... Selvsagt med en stemme preget av situasjonen, sløret og halvt raspende...( kommer helt av seg selv det..)
Og når jeg hadde ønsket alt vel til de unge for meg selv, så begynte jeg å vurdere egen erfaring.
Som jeg har sagt tidligere så har jeg vært heldig med alle mennene i mitt liv.
Ja, jeg fikk noen stygge erfaringer med gutter i flokk uten rammer og grenser i barne og ungdomsåra, men sånn rent bortsett fra det, så har jeg vært svært heldig..
Ja, det er ikke alle ekser jeg omtaler ved fødenavn. Men de får nå leve det livet de har.. Lykke på reisa!
Men min historie er sannelig fylt av solskinn.
Som liten var jeg omringet av bestefedre, min far,( med meg og syrran som ansvarsområde), og mange filleonkler og en helt ekte.
Mine foreldre hadde omgangsvenner, par , med barn de også.
Jeg tør våge påstanden at det ikke var et eneste mannfolk i min barndom som ikke var et godt forbilde. Men ingen av dem var standard myke. Skjønt de hadde ikke trille barnevognskrekk. De var mannfolk. Ikke tvil om det.
Jeg lekte bryllup med onkelen min, potteplantene til farmor var buketter på omgang. Og så dansa vi brudevalsen og poserte foran kamera med en god klem. Så uskyldig kunne det være.
Jeg hadde bestefedre som tok meg på alvor. Som snekra dukkehus til meg, og lagde malerpensel av håret mitt.. Som slang meg bak på sykkelen for å finne dam med andunger i, som fikk nyte godt av gammelt brød, og som fortalte meg om mauren.
Som hørte på meg og tok meg med på samtaler om Livet..
Som tok oppvaska, priste maten til sin kone, og hadde sin kjøkkenspesialitet.
Som ga konene sine en klem i tide og utide. Som viste kjærlighet.
Som lærte sin sønn at en kone er et selvstendig individ som trenger frihet og tillitt. Og at døtre trenger det samme.
Jeg vokste opp i venneflokk av barn der det når det trengtes ikke var forskjell på dine og mine. Der alle måtte bidra, uansett åpningen på stilongsen.
Der man ble tatt på alvor om man hadde noe å si... uansett om en leste Tuppen og lillemor, eller Kamp tegneserier på trammen på hytta
( og som stille pakka bort gjenglemte danske se og hør fra tidligere gjester...)
Kort sagt : jeg vokste opp i en verden der menn og kvinner kommuniserte og snakka sammen. Og små jenter plukker opp litt av hvert når de lytter til sterke kvinner. Ja, det kunne gå ei kule varmt i blant... Fra begge parter. Men det var ikke det som var vesentlig
Mamma tjente mer enn pappa, hva spilte det for rolle? Gulvet ble rent hver lørdag, uansett skjegg eller ei på den som førte kluten
Jeg vokste opp i en verden der det å bli med pappa inn i herregarderoben var like naturlig som med mamma. Det kom jo helt an på hvem som hadde mulighet til å være med i svømmehallen.Hår var det nok av å skue.. uansett skjørt eller bein på garderobedøra.
Og hadde jeg spørsmål, så fikk jeg svar. Men jeg kan ikke huske noen blomster og bier samtale med mamma og pappa. Mormor snakka om ha æra si. Det betydde å vente på den rette.
Man hadde da bøker. Og spørrespaltene i ungdomsbladene. Spørsmålene i Spør Sandra i Romantikk viste et godt sprik mellom fortellinger og leserens egen virkelighet.
Og i magen brant en fantasi om en verden med mer modne ulvunger enn de en delte klasserom med..
Trond Viggo sa aldri noe om samtykke, men han snakka om voksne som likte å kose på en spesiell måte ("far putter tissen sin inn i det lille hullet bak tissen til mor, og der er det så varmt og godt".
Boka hadde Zahl Olsen illustrasjoner med mor og far på fjelltur, med norsk flagg, mens de snakket om at "du" skulle komme en gang. Uforglemmelig var det også at den godeste Dr Torgersen løp seg svett med hyssingstumper og plastelinaballer for å demonstere sædcellens strie ferd mot det at "du" skulle bli til..
Voksne koser seg, sånn er det med den saken. Bonusen er "deg" Begge to altså.. Underforstått : samtykke.
Læreboka i 5 klasse : En mann og en kvinne som er glad i hverandre får lyst til å ligge tett sammen. Da kan mannens penis bli stiv og føres inn i kvinnens vagina.
merke seg : glad i
( underforstått : samtykke?)
En venninne hadde en tante som hadde donert de rette bøkene i et ungpikesinn.. Diskret på hylla i kjellerstua. Der vi oppholdt oss.
Ikke alt trykket var like PK : din mann har ikke samme hang til rydding som du som kvinne har.. Plukk opp etter ham, og le om De kan...
Fun fact : menn bruker 3 sekunder på å vurdere om en kvinne er interessant som sengepartner. Sa den kloke boken..
Men sexdelen av bokserien var nyttig.. Ikke minst gudinnekurset : Se deg selv i et speil, og nyt visdommen om at du er skapt som du skal være.( og en oppfordring om at hyppige sjekk av sølja i speil vil kunne avdekke uregelmessigheter, som igjen kunne få en kjapt til lege. Alltid flink og ansvarlig pike)
Vet ikke om venninna mi gjorde dette , for det snakka vi aldri om. Sex ja, hvordan det ville være, men aldri om egen utforskning. Men ja, jeg sjekka i speilet. og fulgte oppskriften om at når dette var gjort ville innsikten om at en var naturlig og rett skapt komme av seg selv. Og dett var dett..
( jeg undres hvordan dette med designervaginaer og debatten rundt dette påvirker dagens uinnviede små gudinner. Vet de også at menn er begeistret uansett form? At de er skapt som de skal?)
Dessuten, det viktigste boka fortalte var at menn begjærte kvinner.
Det var bare å vente på at disse mennene kom. Ut av ulveflokk hammen.. Kanskje en skulle jakte på de som hadde lagt flokkfjolleriet av seg og står for noe??
Sånn blir drømmen om gutten i klassen over født....
Vi snakka mye om dette. Og jeg ville gjerne snakke mye... Ble nok ansett som noe frempå.. Men hallo.... Skal en snakke om hvem som har gjort det, så må en jo snakke om sin eget bidrag også??
Sluttet aldri å forundre meg over hvor fort en stoppa gjort de diskusjonene på jentefester når en dro fram gudinnekurset.
Så vi visste lite, mente mye, og ventet på mennene. Noen hadde allerede erfart guttene, men det var mennene vi ventet på..
Og mennene kom jo.
Flertall.
Til meg også.....
( Det skulle jeg gjerne likt å fortelle fjortis meg-et... Hvor fint det skulle bli )
Og når mine skjønne 8.klassinger sa like til : man spør, så tenkte jeg. Har jeg blitt spurt?
Og jeg kan med handa på hjertet svare ja, med 100 % sikkerhet . Alle har spurt. Alle som en.
Og blitt begeistret for at jeg spurte.. ( det er visse tegn som ikke kan skjules, ikke sant?)
Jeg er heldig. Svært heldig. Jeg kan ikke komme med noen fasit for dette lykkelige resultat. Ingenting jeg har gjort eller ikke gjort. Ikke har jeg alltid vært edru, ikke har jeg vært spesielt hard på kravene før vi har tatt i dørklinka, ikke har jeg trygt gått for en eller annen preferanse..
Ja, gudene og de som kjenner meg godt skal vite at jeg har hatt litt ymse i preferanse.
Og likevel : de har alltid spurt, følt seg fram med respekt, og iver. Og har sett det som like spennende å bli spurt.
Jeg har vært heldig. Kanskje var det tidsånden? 70 tallsoppdragelsen?
Kanskje har gutter og menn alikevel fått den rette rettledningen, tross kjekkasprat og skryt?
Kanskje har det alltid vært sånn, selv om vi har hørt at det var annerledes?
Jeg bare tenker som så at dette må fortsette.... ingen jente skal få ordre om å ligge stille og tenke på imperiet.. Ingen gutt skal gå til sengs med en jente uten å føle at han duger som han er.
Etter skolen gikk jeg hjem til min kjære herlige mann. Som fikk sin veldig fortjente daglige klem.
Vi klemmer ofte vi. Flere ganger om dagen. Og mener ryggklø forebygger mangt et samlivsgruff
Det er ingen hemmelighet at han minner mye om mennene i min barndom. Kunne jeg hatt det så godt uten å søke det som jeg vet er godt for meg? Som nærer sjel og kropp?
Jeg vet i allefall at søstra mi har gått for den samme typen mann : snill, rolig, gir deg frihet, støtter under vinger som flyr støtt. Og som også sier hvordan han vil ha det når det gjelder dette og hint. Menn med hjerte. For det som lever og trenger omsorg. Og som er seg selv, passe nerdy.
Alt et menneske vil er å høre til. Føle seg elsket og ønsket.
Å bli begjært. Så spør... det er sexy...
La meg legge til : du er som du skal være, du er helt normal.
 |
| <3 |
