Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







torsdag 31. mars 2016

Når er tiden inne for å skaffe seg en ny hund?

Når en er i sorg over en god bestevenn som har krysset regnbueboren så er det meste nattsvart. En sørger så en kjenner det i kroppen. Det brenner i fingre etter å stryke pels som ikke er der mer, verker i armer som ikke lenger kan omfavne noe av det kjæreste en har....

Og er det ikke et svik å ta i hus en ny hund så "kort"  tid etter at den kjære bisken har gått bort??
Når er man klar for en ny ?

For ordens skyld. Begge mine to er friske og raske. Og noe supplement er ikke tale om. To er nok. Ikke noe i mot å ha bare en heller. Selv om med to så får en mye gratis sosial omgang....

Vet ikke om det bare er meg , men især vår og høst så virker det som kontrastene kommer fram på hundegruppene på Facebook. Det er bildecollager av voksne herlige skjønnheter, kanskje med litt grått rundt snuten, og  en siste hilsen : du ble bare 12 år, vår alles kjære umistelige, himmelen har fått en ny stjerne, jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over dette...

Og samtidig i de samme gruppene : små nurk som presenteres for internettet og sitt framtidige hjem :
Hils på lille  vovven,  bildeserie på 20+ : første møte med ungene, katta eller nabotispa. . Grønt gress under små labber.. Innkjøp av et lite halsbånd, en leke, ny seng...

Ja, sorgen og gleden, de vandrer til hopes. På den ene siden , de ulykkelige som har nok med å klare bare ett innpust og utpust av gangen, som venter forgjeves på klirringen i metallet i et halsbånd og velkjent tassing... og på den andre siden  heldiggrisene som opplever å bli så forelsket som en bare kan bli i en rampete liten tass med alle muligheter, og nytt navn..

Min evige nummer 1.. Henrik. Vi fikk jobba bort cavlis snusinga, og kunne blitt skikkelig gode hadde han hatt livet og helsa.. Det var oss to mot verden..


Før eller senere så melder det seg hos de aller fleste et ønske om en ny hund. Kanskje blir den pent smuglet inn som en lånehund,som aldri drar, eller en kjenner fornemmelsen i magen når bekjente har kull. En må jo bare inn på finn.no og titte litt...

Når er man klar? Dette er hva jeg tenker om dette:

En trenger tid til å sørge. Grine, komme til erkjennelse av et liv, ja, deler av livet ditt er over.
At du er etterlatt og alene. At det mangler et par poteavtrykk ved siden av deg. Selv om du har flere hunder hjemme.
Du trenger å dele  det med venner og kjære. Legge ut minnekollager, arrangere en liten begravelse kansje. Sette opp et bilde.. Holde litt i lenka... Være totalt utafor

Dette tar tid. Kanskje går savnet aldri helt over? Det er nå engang slik med sorg..

Så, ja.. du trenger din sørgetid.

Men den er ikke normert. Det er opp til hver enkelt.. Noen er faktisk så nede at de bestemmer seg for aldri å ha hund igjen. Og sier de nyter friheten uten. Dem om det.

Mack, ankomst ved konspirasjon, og Tardis, som jeg bare skulle ha i livet mitt..


Jeg tenker  at du er klar når  du er åpen for å ta i mot et nytt liv i tilværelsen din, med åpent sinn. Du må være innstilt på at det ikke er den samme hunden som du mistet, men en helt ny.
Du er klar når du vet du kan sammenligne de to, og den gamle ikke alltid går av med seieren. Kom igjen, ikke alt var paradis i valpetiden til din savnede heller?? Om du velger omplasseringshund : er det ikke noen unoter du er glad for å ikke slite med? Tøfler som endelig får ligge i fred? Eller et roligere lynne utendørs?
Du er klar når du kjenner håpet, og dermed vissheten om at en ny bestis vil snike seg inn i hjertet ditt. Og du vil elske dem like høyt, men på forskjellig måte..

Når du erkjenner at savnet alltid vil være der mer eller mindre... men at du kan gå videre. Med det den kjære gode bisken har lært deg. Det vil gagne  din neste hund.

du er klar  når du har overskudd til å gi en ny hund en sjanse, på sine premisser



Ingen kan elske deg  så ubetinget som en hund, og det er derfor savnet er så stort.
Og det er derfor vi blir så glad i dem...

Bøker i mars 2016

Lene Lauritzen Kjølner Høyt henger de
Norsk ukeblad lovte meg påskekosekrim. Og det var iallefall noen gode språkblomster her.... I hefteform faktisk..

Lynda La Plante Twisted
Foreldrene ligger i skillsmisse, og så forsviner datteren sporløst.
Begynner kjedelig, så blir den spennende... og så totalt far out.. Likte den i grunnen ikke..

ikke alle bøker er like lette å pløye gjennom...

mandag 28. mars 2016

Tardis dress til Tardis'n

Så nå kan jeg stolt melde at jeg har designet eget mønster til egen Tardis dress...

Så fornøyd..

Hundestrikkboka igjen, og p5sport..





onsdag 23. mars 2016

Daily Challenge2 Dag 30 Sivilstatus

Gift siden 2008 med denne klædden her..

Karnøfling i Cardiff

Cardiff Bay 2015

snål, men grei

mi huzzie and me

Snill med pelsunga

Spinn pinne gæærn

Som sagt : alt for unga
21.6.08

blir litt ugod om han får for mye frisk luft

han far med modell.... sin modell.. Og ei blikk plate

Nordbytjernet

Kjekken min

Advent på jobb 2013

Før og etter

Den gode sønn ringer alltid hjem og varsler om vær og føre

Bergen, 2014

På valpetreff hos syrran

Mack sin bursta' . derav flagget. Hos svigers

Sjefen, king of the road

Med haien og bergenserne som vitne

Jepp.. løkki mi!

Daily Challenge2 Dag 29 . En kjendis jeg ligner på?

Præhæhæhæhæ

Må være han her da...
Samme etternavn, samme adresse, vanker med de samme folka, og er ellers like i sinn og holdning..

Kjendis status på tv programmet "ny start" på tv Norge våren 2013.

Og, ja... jeg synes folk har gjort verre ting på skjermen og blitt kjent..



mandag 21. mars 2016

sexblogg : spør! Og bli spurt!

Var på foredrag med Redd Barna her om dagen. Mange fordeler med å være med i fagforening, ser du.. God mat, og gode ord dertil..

Temaet var sex og samtykke.  Sånn røffli.

Og det kom opp en påstand som visstnok verserer rundt i ungdomsmiljøet ,at det ikke er tøft å spørre. Altså, man tar for gitt at den andre vil, at det er underforstått, at en på ett eller annet tidspunkt har gitt samtykke ved å være med inn på rommet, kysse litt, eller være litt full. Eller andre signaler som er så sørgelig underforståtte.

Det er lett å tenke seg at dette lett kan bli stygge misforståelser.

Jeg likte hovedbudskapet : i stedet for å kjøre nei er nei kampanjer , hvorfor ikke fronte et ja, full av engasjement?

Kult! Tenkte jeg.  Ingen bør jo tolke fraværet av en nei som et ja? Hvorfor ikke dyrke ja'et?

Elevene mine tok dette på strak arm da vi jobbet med temaet sex og samliv samme uka.

-Hvordan vite om noen vil ligge med deg, og gå videre fra småkosinga? spurte jeg. ( frigjort 70-tallsmodell, og frisinnet lærer)
- Spør ! sa de håpefulle.

Og jeg heiet dem frem, med ønske om en god fremtid for dem og de de skal bli begeistret for i framtiden..

For spørring er jo sexy! Den ville "last minutes on this earth - akten" er jo ikke alltid like vellykka for begge. Selv om en skulle ha en sabeltanntiger på lur- fantasi...

Det er kjempetennende å hviske, snakke,mumle : liker du dette, vil du ha mer, er det godt sånn, har du lyst til å... Selvsagt med en stemme preget av situasjonen, sløret og halvt raspende...( kommer helt av seg selv det..)


Og når jeg hadde ønsket alt vel til de unge for meg selv, så begynte jeg å vurdere egen erfaring.

Som jeg har sagt tidligere så har jeg vært heldig med alle mennene i mitt liv.
Ja, jeg fikk noen stygge erfaringer med gutter i flokk uten rammer og grenser i barne og ungdomsåra, men sånn rent bortsett fra det, så har jeg vært svært heldig..
Ja, det er ikke alle ekser jeg omtaler ved fødenavn. Men de får nå leve det livet de har.. Lykke på reisa!

Men min historie er sannelig  fylt av solskinn.

Som liten var jeg omringet av bestefedre, min far,( med meg og syrran som ansvarsområde), og mange filleonkler og en helt ekte.
Mine foreldre hadde omgangsvenner, par , med barn de også.

Jeg tør våge påstanden at det ikke var et eneste mannfolk i min barndom som ikke var et godt forbilde. Men ingen av dem var standard myke. Skjønt de hadde ikke trille barnevognskrekk. De var mannfolk. Ikke tvil om det.

Jeg lekte bryllup med onkelen min, potteplantene til farmor var buketter på omgang. Og så dansa vi brudevalsen og poserte foran kamera med en god klem. Så uskyldig kunne det være.

Jeg hadde bestefedre som tok meg på alvor. Som snekra dukkehus til meg, og lagde malerpensel av håret mitt.. Som slang meg bak på sykkelen for å finne dam med andunger i, som fikk nyte godt av gammelt brød, og som fortalte meg om mauren.
Som hørte på meg og tok meg med på samtaler om Livet..

Som tok oppvaska, priste maten til sin kone, og hadde sin kjøkkenspesialitet.
 Som ga konene sine en klem i tide og utide. Som viste kjærlighet.

Som lærte sin sønn at en kone er et selvstendig individ som trenger frihet og tillitt.   Og at døtre trenger det samme.

Jeg vokste opp i venneflokk av barn der det når det trengtes ikke var forskjell på dine og mine. Der alle måtte bidra, uansett åpningen på stilongsen.
Der man ble tatt på alvor om man hadde noe å si...  uansett om en leste Tuppen og lillemor, eller Kamp tegneserier  på trammen på hytta
( og som stille pakka bort gjenglemte danske se og hør fra tidligere gjester...)

Kort sagt  : jeg vokste opp i en verden der menn og kvinner kommuniserte og snakka sammen. Og små jenter  plukker opp litt av hvert når de lytter til sterke kvinner. Ja, det kunne gå ei kule varmt i blant...  Fra begge parter.  Men det var ikke det som var vesentlig
Mamma tjente mer enn pappa, hva spilte det for rolle? Gulvet ble rent hver lørdag, uansett skjegg  eller ei på den som førte kluten

Jeg vokste opp i en verden der det å bli med pappa inn i herregarderoben var like naturlig som med mamma. Det kom jo helt an på hvem som hadde mulighet til å være med i svømmehallen.Hår var det nok av å skue.. uansett skjørt eller bein på garderobedøra.

Og hadde jeg spørsmål, så fikk jeg svar. Men jeg kan ikke huske noen blomster og bier samtale med mamma og pappa. Mormor snakka om  ha æra si. Det betydde å vente på den rette.
Man hadde da bøker.  Og spørrespaltene i ungdomsbladene. Spørsmålene i Spør Sandra i Romantikk viste et godt sprik mellom  fortellinger og leserens egen virkelighet.
Og  i magen brant en fantasi om en verden med mer modne ulvunger enn de en delte klasserom med..

Trond Viggo sa aldri noe om samtykke, men han snakka om voksne som likte å kose på en spesiell måte ("far putter tissen sin inn i det lille hullet bak tissen til mor, og der er det så varmt og godt".
Boka hadde Zahl Olsen illustrasjoner med mor og far på fjelltur, med norsk flagg, mens de snakket om at "du" skulle komme en gang. Uforglemmelig var det også at den godeste Dr Torgersen løp seg svett med hyssingstumper og plastelinaballer for å demonstere sædcellens strie ferd mot det at "du" skulle bli til..
Voksne koser seg, sånn er det med den saken. Bonusen er "deg"  Begge to altså.. Underforstått : samtykke.

Læreboka i 5 klasse : En mann og en kvinne som er glad i hverandre får lyst til å ligge tett sammen. Da kan mannens penis bli stiv og føres inn i kvinnens vagina.

merke seg : glad i
( underforstått : samtykke?) 

En venninne hadde en tante som hadde donert de rette bøkene i et ungpikesinn.. Diskret på hylla i kjellerstua. Der vi oppholdt oss.
Ikke alt  trykket var like PK : din mann har ikke samme hang til rydding som du som kvinne har.. Plukk opp etter ham, og le om De kan...

Fun fact : menn bruker 3 sekunder på å vurdere om en kvinne er interessant som sengepartner. Sa den kloke boken..

Men sexdelen av bokserien var nyttig.. Ikke minst gudinnekurset : Se deg selv i et speil, og nyt visdommen om at du er skapt som  du skal være.( og en oppfordring om at hyppige sjekk av sølja i speil vil kunne avdekke uregelmessigheter, som igjen kunne få en kjapt til lege. Alltid flink og ansvarlig pike)

Vet ikke om venninna mi gjorde dette , for det snakka vi aldri om. Sex ja, hvordan det ville være, men aldri om egen utforskning. Men ja, jeg sjekka i speilet. og fulgte oppskriften om at når dette  var gjort ville innsikten om at en var naturlig og rett skapt komme av seg selv. Og  dett var dett..
( jeg undres hvordan dette med designervaginaer og debatten rundt dette  påvirker dagens uinnviede små gudinner. Vet de også at menn er begeistret uansett form? At de er skapt som de skal?)

Dessuten, det viktigste boka fortalte  var  at menn begjærte kvinner.

Det var bare å vente på at disse mennene kom. Ut av ulveflokk hammen.. Kanskje en skulle jakte på de som hadde lagt flokkfjolleriet av seg og står for noe??
Sånn blir drømmen  om gutten i klassen over født....
Vi snakka mye om dette. Og jeg ville gjerne snakke mye... Ble nok ansett som noe frempå.. Men hallo.... Skal en snakke om hvem som har gjort det, så må en jo snakke om sin eget bidrag også??
Sluttet aldri å forundre meg over hvor fort en stoppa gjort de diskusjonene på jentefester når en dro fram gudinnekurset.

Så vi visste lite, mente mye, og ventet på mennene. Noen hadde allerede erfart guttene, men det var mennene vi ventet på..

 Og mennene kom jo.
Flertall.
Til meg også.....
( Det skulle jeg gjerne likt å fortelle fjortis meg-et... Hvor fint det skulle bli )

Og når mine skjønne 8.klassinger sa like til : man spør, så tenkte jeg. Har jeg blitt spurt?

Og jeg kan med handa på hjertet svare ja, med 100 %  sikkerhet . Alle har spurt. Alle som en.
Og blitt begeistret for at jeg spurte.. ( det er visse tegn som ikke kan skjules, ikke sant?)

Jeg er heldig. Svært heldig. Jeg kan ikke komme med noen  fasit for dette lykkelige resultat. Ingenting jeg har gjort eller ikke gjort. Ikke har jeg alltid vært edru, ikke har jeg vært spesielt hard på kravene før vi har tatt i dørklinka, ikke har jeg trygt gått for en eller annen preferanse..

Ja, gudene og de som kjenner meg godt skal vite at jeg har hatt litt ymse i preferanse.
Og likevel : de har alltid spurt, følt seg fram med respekt, og iver. Og har sett det som like spennende å bli spurt.

Jeg har vært heldig. Kanskje var det tidsånden? 70 tallsoppdragelsen?
 Kanskje har gutter og menn alikevel fått den rette rettledningen, tross kjekkasprat og skryt?
Kanskje har det alltid vært sånn, selv om vi har hørt at det var annerledes?

Jeg bare tenker som så at dette må fortsette.... ingen jente skal få ordre om å ligge stille og tenke på imperiet.. Ingen gutt skal gå til sengs med en jente uten å  føle at han duger som han er.

Etter skolen gikk jeg hjem til min kjære herlige mann.  Som fikk sin veldig fortjente  daglige klem.

 Vi klemmer ofte vi. Flere ganger om dagen. Og mener ryggklø forebygger  mangt et samlivsgruff

Det er ingen hemmelighet at han minner mye om mennene i min barndom. Kunne jeg hatt det så godt uten å søke det som jeg vet er godt for meg? Som nærer sjel og kropp?
 Jeg vet i allefall at søstra mi har gått for den samme typen mann : snill, rolig, gir deg frihet, støtter under vinger som flyr støtt.  Og som også sier hvordan han vil ha det  når det gjelder dette og hint. Menn med hjerte. For  det som lever og trenger omsorg. Og som er seg selv, passe nerdy.

Alt et menneske vil er å høre til. Føle seg elsket og ønsket.
Å bli begjært. Så spør... det er sexy...
La meg legge til : du er som du skal være, du er helt normal.
<3

Påskeblogg : å kooooose seg

Tenkte jeg det ikke.... grunnet den stille uke kommer posten i en litt annen rekkefølge. Så ukebladet ment for postpåskeuka kom i dag ... Gjett hva første side forkynner??

Lesernes beste SLANKETIPS!

Yess ma'am. De siste dagers uke og lure innkjøpstips med smågodt til folket er blitt til en vond påminnelse om sommerens bikinipress.

For en skal jo kose seg?

Alle skal jo kose seg litt?

Alle fortjener jo det?

Kom igjen, kos deg nå...


Og vi koser oss masse vi...
med vin, med shopping, med strikking (ops, et lite unntak) og med god mat. For man skal kose seg...

Men så er det med baksmellen.
For hva er litt? Er litt det samme for meg som for deg? Kan jeg kose meg like mye som deg? Eller blir prisen litt høyere, sånn at jeg ikke bør kose meg?

kreditt skal betales tilbake,  vinen blir kanskje ativ kuling enn den gjør deg brisen , og maten... vel, vi vet hvor skum soppene  og spragleknasen setter seg....

Noen ganger tenker jeg at kos er det siste jeg trenger. Og at jeg er usikker  på om jeg kanskje ikke koser, men egentlig straffer meg selv uten å ville det.
Kaller det jeg ikke har godt av for kos. Luller meg ennå mer inn i selvbedraget.. Opium for folket...
For mye fråtseri og moro fører til eselører og hale.....

Eller for min del : hvor ble 2012 kroppen av?

For oppi all kosen så har vi selvbeherskelsen. Og pekefingeren : tenk på alle alkisene og tjukkasene der ute? Burde vi ikke  heller nyte munkholm og bær i kesamdipp?

For de svake og hjelpeløses skyld?

Ikke for vår egen skyld, nei, for vi skal kose oss vi.. jah...

Undertegnede kan på den stolte siden innrømme at jeg ikke slapp løs hamsteren i meg da smågodtet ble prisdumpa.
Det føles som forbrukermanipulasjon. Hva i helsike er godt med dette?? Bokstavelig talt ei honningfelle, klar til å høstes når sukkerkicket sender deg rett i bakken og i heksas bakerovn
Men høy på meg sjøl blir jeg ikke, for har jeg ikke vært en svært god kunde da hektoenprisen var stiv?I hele år? Bare litt , vet du.. kakao er en grønnsak..

Hvor mye skal en kose seg? Når kosen ikke er bra..

Jeg mener, lesning,surfing, kjærtegning og strikking er vel og bra som kos.
Den gode samtalen , være seg rundt tekoppen eller gatelangs også..

Men så var det den usunne kosen da. Hvordan få gitt større verdi til det en har godt av?

Rydd kleshaugen , så kan du unne deg en tomat etterpå?? Gleden ved godt utført arbeid er god den.. men så mye vestlandspietist at det er like godt som en oreokake på Peppes? Nope...
Mistenker at runners rush er like sant og virkelig som at damer har g-punkt i halsen  i blant Den nytelsen higer ikke jeg etter for å si det sånn..

Som en viss trimdronning sa så jeg hørte det en gang : det er lørdag en gang i uka. Det vil si at du er sikra kos en gang i uka.... Festen er ikke over...

Kunne en bare slå seg til tåls med at belønningen kommer, det er mer kos på vei. Du trenger det ikke akkurat nå

Og vet du hva... jeg hadde glatt bestått marsmellowtesten, så det er ikke det at jeg ikke mangler  sisu liksom..

Så, dagens kos... Husarbeid, hundetrening, nettflix'n chill,  strikketøy ,sove lenge i morgen

Og bittelitt sjokkis..



Daily Challenge2 dag 28 : en vits/ sketsj du synes er morsom

da går jeg for denne

Skal bikkja di ha elektrisk halsbånd, så bør du teste det sjøl...  Herlig..

tps://www.youtube.com/watch?v=_T9qiGCq5sk

Daily Challenge 2 dag 27 en sang om hvordan jeg føler meg



En sang? serr? Kun en sang??

Jeg er freestyler... all musikk jeg hører går gjennom filteret på om det passer til en av mine hunder , konsept jeg kan bruke og start/slutt. Jeg får tips til kostyme, øvelser, og høyepunkter....


Men jeg skal velge en eneste sang...? Geez..


Vet du... jeg tror jeg velger mixen som er på planleggingsstadiet jeg.. dette blir stort... just sayin..

lørdag 19. mars 2016

Daily Challenge2 Dag 26 : favorittprodukt

En typisk  "hæ?" oppgave

Men la gå.. er veldig glad i disse store bindersene. Til å holde masker på plass mens en strikker. Hæl for eksempel..
Eller hundedress. Mage og rygg separat..


fredag 18. mars 2016

Daily Challenge2 dag 25 -- en sammenligning ( hunderaser)

dag 25 var tom gitt... så da må jeg jo finne på selv...

Så, la meg sammenligne kinesisk nakenhund og cavalier...
Litt tynt utvalg, basert på mine tre , og venners med samme rase.

Cavalier


Rolige  hunder
Preget av verdighet
Snuta i bakken, virrer fra side til side.
Kjærlige
Koser litt på fanget, og går så ned. På natta er det litt i senga og litt på gulvet
Går overrens med alle hunder
Surrehuer, mister lett konsentrasjonen av lukter
Ikke akkurat sta, men tar ikke helt til seg at det er uakseptabel atferd som foregår. Døv eller dum...
 Lærer lett, men er ikke alltid fokusert
Et helsike i søle og slapsevær med denne pelsen
Innen bikkja er tørr, så er det meste annet vått
Allergihelvete
Hengeører , må renses
Kommer i fire farger , pluss et par ikke godkjente
Trenger regndekken og dekken til kalde dager.
Hjerteproblemer
Ingen krav til sele og halsbånd annet enn at de passer
En engels tålmodighet
Relativt lite lyd , utenom triggere


Kineser


Hunder fulle av krutt og pepp
Preget av sjarm og evnen til å eie rommet
Snuta i været. trekker framover
Klengete
Flytter seg ike før du gjør det
Har alle slags meninger om andre hunder
Distraheres av forstyrrelser
Tar kjapt korreks. Til neste gang
Lærer lett, og sauser det hele til i et eneste virrvar av. I fullt tempo
En kjapp spyl på labbene og under magen holder
To drag med håndkle , så er bikkja tørr. Sånn cirka
Allergifri
Ståører, må teipes
Kommer i alle farger, og skifter kulør på våren.
Trenger garderobe... <3
Tannproblemer
Halsbånd og sele uten for kan gnage og gjøre vondt
Kaller en spade en spade, og finner seg ikke i hva som helst .

Hver sin sjarm......

Daily challenge2 dag 24/30 : mine kuleste profilbilder...

For det første skulle jeg blogga i går, men da jeg kom hjem føles det som jeg ikke var på denne planeten..

For det andre så endrer jeg temaet : Et bilde når du akkurat har våknet til en kavalkade av kule facebook profilbilder!!

Vi begynner med det nåværende. Egentlig en tilfeldighet. En FBvenninne hadde en høyballe i bilen, og lurte på hva vi trodde det var.. Jeg så en moppedille... Særs egnet som profilbilde... Særs..

Lurer på om denne karen døde av en eller annen smittsom sykdom grunnet dårlig vask, eller bare sultet ihjel.. Var vel det første nettspillet jeg starta med. Fikk aldri nok poeng til å ta av og innrede med masse stæsj.  Men en hilste jo på  hos de andre, delte ut klemmer og hadde hinderløp. Kanskje de er frie og selvstendige i et parallellt univers?

Nyttårsaften, den siste dagen i 2009.. Min kjære Henrik , med rim i barten.. Lite visste jeg at at under to uker senere, så var han ikke mer....

Merethe A Huser tok dette av oss på kurs i Ås. Gode dager.  2009

Jeg elsker dette bildet.. Sikkelig blinkskudd.... Akilles ble tidlig Mack sin bestis. De kjente jo hverandre før jeg kom inn i bildet, for å si det så... Herlig å se dem fra valpetiden til Mack..

Bilde fra Lista, fineste Macken...Mannen er fotograf

Ja.... Vel.. Hvor begynner man her.. Jo, dette var antrekket fra utdrikningslaget mitt i 2008. Året etter hadde min og parallell klassen en geografi konkurranse . Taper klassen skulle få straff, læreren måtte gå en dag i kostyme. Dessverre tapte vi ( lurer på om det var litt på gjørs) og istedet for at min langbeinte kollega skulle tilbringe dagen i rosa onepiece , og noe skrekkelig fjær- hodepryd, så måtte jeg danse Balloo dansen, og gå med denne.. Fikk masse klemmer på magen ( godt vattert) og mange herlige reaksjoner. Min feigskit av en kollega lot oss aldri få revansj...

Synes vel jeg var pen da---

Nytt  ==)=)(/&%&%%¤%##¤ spill.. Inn og besøke , mate og kose på fugler. Kjøpe boblemaskin for å underholde... Hadde 5 ulike akvarier også.. når jeg tenker meg om...

Elevbedrift..

Meg - kjempetøff scooterype... Mannen fotograferer.

Et bilde hvor jeg ikke ser ut som jeg spiser barn..

En herlig men kald februartur med Mack rundt Nordbytjernet.Han var spinnvill stort sett hele turen

Hadde det gøy med webcam på den gamle pc'n en stund...

Veeeeldig moro

Eirin 13 år. Nok snakka

Her er jeg i grunnen perfekt.. Tynn, smilende, i hundekontekst.. ja...

Vilt innfall og morsom vinkel i det minste..

jeg har bursta og derfor alderskramper.Det blir nok verre

Fra høsten 2015. Lærerknuten min. Det er da en får lyst til å la det gro igjen,....

Husidioten med frue goes Cardiff

Standard Tardis posisjon. Artig fanga. Og jeg ser så glup ut med briller.. Noe jeg kun bruker når jeg nålebinder og broderer

Et av mine mest lykkelige øyeblikk..... 1.premiering på stevne. august 2015 Vi skal dit igjen, gutten min... det skal vi....

Bilde hvor alt er rett selv om det ikke er tenkt sånn