Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







mandag 29. februar 2016

Daily Challenge2 7/30 : favorittmat


 Favoritt mat... skal vi se

Drikke :  melk.. Eller bep som jeg kalte det som liten. Skumma går fint, tusen takk. Men det skal ikke blandes noe i den. Fy!


Sunn snacks : banan, eller sitronyoughurt noen timer i frysern

 
Snack  : sjokkis, sjokkis og sjokkis...

Grønnsak : rosenkål, og brokkoli. Slangagurk og vannkastanjer er digg...

Brød : halvgrovt , med frø. Gjerne solsikke eller noe annet som gir motstand i jekslene

Pålegg  : akkurat nå er det leverpostei på jobb,og kylling/kalkunskinke hjemme.

Fisk : skal jeg spise fisk uten å tyte, så er det en eneste utvei.. Sushi

Middag : nå sier ikke jeg nei takk til litt burgerjunk.. Men skal det være noe spesielt så går jeg for indisk. Mye smak... Og ikke noe jeg får hjemme. I det daglige blir det mye svin og kylling

Pizza  : mammas... i frossen kategorien blir det southern chicken. Ellers så er det mye godt fra Peppes.

Dessert  : Har det sjokolade... bring it on.. Oreo fra peppes er dronninga...

Hverdagsmat  for meg.. et eller annet kjøttstykke stekt i form i ovn, pasta med sitronpepper, brokkolli og sursøtsaus til å dippe.




I morgen : et tre år gammelt bilde av meg  ( æsj... da var jeg tynn og pen da jo..)

skuddårsdag.... man prøver seg......

Ettersom det er skuddårsdag, og damene kan fri, så tenkte jeg å prøve  meg litt på husbond. Vi er jo allerede gift, så han kommer jo til å si nei...

Så jeg fridde, og han sa nei, for vi er jo gift allerede..
- Kan jeg veksle inn de påkrevde 12 hanskepar du da skylder meg i 12 par med garnnøster, som jeg har mer  bruk for? spurte jeg.
Han sa nei til det også

dæng..

søndag 28. februar 2016

Daily Challenge 2 Dag 6/30 : noe jeg aldri kommer til å gjøre

 En ting jeg aldri kommer til å gjøre?

( vi kan begynne med å si at ordet ting er et begrep jeg unngår å bruke, med mindre jeg vil være svææææært upresis)


Kommer aldri til å bryte loven, men det sier seg selv.. Kommer aldri til å være utro, det sier seg selv.

Juge, og legge på gjør vi vel alle i blant. Tier der vi ikke burde og åpner smella der vi ikke burde. Gjør ikke det rette mot vår neste, og alt det der.....  så jeg  tror ikke en skal inn på den galeien..


Vel, siden jeg nevnte drømmen om å stå aktmodell ( og nakenhet selger , og soper inn lesere) så kan jeg vel si noe om det..

Jeg tror nemlig at jeg aldri kommer til å gjennomføre det prosjektet
Hvorfor ville det i utgangspunktet? Vel, hvem vil ikke ha bekreftelse på at en ser fin ut naken?
Om jeg ikke kan være sexy så kan jeg i det minste være funksjonell? Esteisk?

Siden fotolinsa er slem, kan kanskje penselen eller kullstiften yte meg rettferdighet og en mild dom?

Jeg er blitt fortalt at det er slitsomt å være aktmodell. og det tviler jeg ikke på..
Sitte i smertefulle posisjoner, helt stille...

Men det er jo ikke bare å dukke opp med den naturlige kroppen og tro du er blant venner heller?
Det skal jo fjernes, nappes, males og styles alikevel??

Og bekreftelsen, hva trenger en egentlig bekreftelse på når det gjelder egen kropp?

At den er funksjonell? Det er min.
At den er smertefri? Det er den også. Untatt når jeg tråkker på legoklosser og sånn
At den er frisk? Ja, litt diabetes og pollenallergi, det fikser vi.. Mamma trodde meg ikke her om dagen da jeg sa jeg ikke trengte briller. Og jeg er over 40....
At den kan føle og sanse? Den gjør den , det kan jeg garantere
At den er unik? Jepp
At den føles greit å være i?  Ja, den gjør jo det.. Har aldri ønska meg alternativer, bare en forbedring av den jeg har.

Såååååå... jeg tar en mobilselfie i stedet Med halvått hår... smiiil!










I morgen : min favorittmat

lørdag 27. februar 2016

funnet : dagbøkene på loftet

Lenge før nettet, Twitter, blogg, Nettby og Facebook, så hadde man dagbøker.

Anne Frank hadde jo en , som hun jo ble berømt for, og ellers så var det vanlig på 80 tallet å gi en 10-11åring en slik tingest, helst med nøkkel, så en kunne notere ned tanker i sitt liv.

Noe jeg da gjorde til gangs. Jeg skrev dagbok sporadisk fra 1985 , med daglige oppdateringer i toppårene 1987 - 92.
Etter det begynte jeg på folkehøyskole, og fikk et liv..
 Så det ble mindre, mer scrapbokpreget, og mer diktrabling.  Etter 1995 så døde det ut. 
Har prøvd å gjenskape vanen, har en tiårsdagbok, men det er ikke stort som blir skrevet ned.

Og det er like greit. Tidene har endret seg.

 Og så fant man igjen disse tenåringskrønikene...På mammas loft,  i fare for fuktskader. Så en måtte jo sjekke ståa, før man puttet dem i trygge plastdunker med lokk.
Jeg kunne raskt konstatere at jeg var ei jente som levde mye( stort sett ) i mitt eget hue, og at det kanskje var innafor lell. Rike indre liv skal ingen  kimse av, og det var ikke akkurat sånn at jeg gikk glipp av noe som ventet der ute.
I grunnen venter livet mitt på meg, jeg måtte bare bli ferdig med vgs..

Dagbøkene mine var seriøse saker. jeg måtte skrive hver dag, utførlig, fra alle timer  på skolen og alt som skjedde. Det som kanskje skiller mine dagbøker fra andres bortsett fra mengden og at det jeg drømte om aldri skjedde var kanskje grundigheten?Jeg hadde  egne farger på hver dag.


Mandag mørk blå, tirsdag grønn, onsdag lys blå, torsdag lilla, fredag gul, lørdag rød, og søndag rosa. I tillegg fikk hver dag en firkant. Svart for møkka dager, lilla for ok, og rød ble spart til dagen jeg skulle bli sammen med gullstandarden. Det var mest lilla. Jeg førte statisikk, for perioden for hver bok, høydepunkter i hver bok, og gjennomsnittlig antall sider hver dag. Nå var det varierende hva størrelsen på disse bøkene var, alt fra a4 til nærmest telefonbøker, men jeg holdt meg på mellom 6-7 sider hver dag..
I tillegg hadde jeg en liten lek, med at jeg ved innvielsen av neste bok leste de to øverste linjene på hver side i den gamle, og skrev ned setninger som ga mening.... Gjerne med en viss mening.

Det er vanskelig å vise noen bilder av disse dagbøkene, da de er klussa fulle av navn. Både navnteip, korrekturlakk og neglelakk ble brukt.Og sprittusj.  jeg hadde i tillegg Pusur skoledagbøker, med enda fler skriblerier og kommentarer. Gjerne en til lekser og en til kortversjon til dagbok - ypperlig om en skulle oppdatere etter en 14 dagers periode.Men ja, disse navnene.. Det kunne kanskje være fristende å kalle meg guttegærn, men egentlig ikke. Det var jo stort sett en det handlet om....  De andre  var vel stort sett begeistringer, og ønsket om bekreftelse.. Eller det handlet om noe annet jeg lengtet etter..


Men jeg konkluderer med det jeg skrev på facebook:

"Dagbøker er så morsomme når en blir voksen. ."
Vel... etter å ha lest noen smakebiter fra mine biografiske verker fra 1985-94 så tenker jeg at hadde mamma og pappa kjøpt hund til meg da jeg var 12 så hadde jeg kanskje spart kjønnsmodne unge menn med samme lave sjølfølelse og dårligere smak ( de valgte jo bort meg)den nesegruse avgudsdyrkelsen som førte til sløseri med papir...
Så... jeg skulle fått hund...

Skrivestilen min synes jeg bedre om etter å ha lest litt mer. Mye replikker , og handlingsreferat. Og mye tankereferat, så klart.
Jeg gjengir nærmest samtaler fotografisk, og det er jo mye skatter for ettertiden der..
Skjønt, jeg elsket jo å skrive stil, så noe brukbart måtte det være i alle disse permene.
Det som slår meg som interessant er boblefaktoren låst i tiden : sånn var hverdagen den gangen.  Og ikke visste jeg hvordan det skulle bli... At ingen av herremennene i Fredrikstad skulle bli min bane, men at det ventet meg noe annet, som bindene i 92 /93 bærer preg av, der oppe i nord. Derfra tok det jo av...


En av bøkene hadde en ukebladroman tittel : "Glem drømmen om" limt i i permen. Jeg hadde   føyd til navnet på Gullstandarden. I tillegg ett bilde av en cavalier. Jeg tenkte nok "søt hund", den gangen i 89, men nå ble det en selvoppfyllende profeti.. så glad jeg skulle bli når jeg fikk meg hund i framtiden... ( mer matnyttig enn gullstandarden)

Nok sjølskryt.. På mitt verste er jeg selvrettferdig, der-fikk-du -den , og rimelig bastant. Æsj . Og jeg gjorde meg sjøl så mye bedre enn jeg var. La masse i ingenting, tolka alle tegn på interasksjon med helten som at nå, nå er det saker på gang. Alle konflikter, der hadde jeg rett. Dømmende ovenfor de jeg ikke likte.( Og egentlig ikke så veldig god grunn til ikke å like dem alltid)
Største tabba var vel at jeg trodde jeg var mer diskret enn jeg var. På ny giv, hver gang....
Sånt er kleint..Særs. I andre jenters liv, så hadde det kanskje endt med en fest og litt action på et lånt gutterom.. Jeg gira meg over et blikk over rekkverket på Torvbyen liksom. Krydret med :" men han skal ikke få dyden mi så lett, jeg skal spare meg til det er rett...." Jeez

De gjentagende navnene ble jeg i grunnen fort lei .Følte ikke for den helt store oppdateringen,Jeg husker jo de ulike grunnene til facinasjon .Det  som var minst like interessant
 var dekorasjonen i bøkene. I sær skoledagbøkene da. Mye klipp og lim av tekster, melodramatiske  titler.. random bilder av folk som ligna på gullstandarden, og lite diskret hint om hva han burde sette i gang med : be mine, kiss, kiss, miss you 4 ever...
Hva i heiteste fikk meg til å lime inn bilde av Tor Endresen?? Var jeg så syk i hodet??

Bilde av Kevin C i baris ble også en latterlig påminnelse om hvor lite vidsyn jeg hadde.. I 1991 var det nok litt for mye ulvedansing, og litt for høy Robinfaktor i huet mitt..
Det var jo sheriffen som var verd oppmerksomheten, men jeg var.. ikke helt med...

Sangtekster saksa fra ungdomssidene i ukeblad, hele artikler om Sandra Cretu og Def Leppard.. Biletter, og brev fra gullstandarden og hybelen hans. Linjer som jeg la altfor mye i..

Hilsner fra venner, og bilder fra artige opplevelser, det var hyggelig gjensyn. Mange av  disse gærningene er jo på facebook, og noen ikke. Men vi var  i hverandres liv... i så mange år..
Rart å lese igjen..

Det skjedde noe underveis i dagboka, i sær i 3 gym. Jeg ble mer bevisst på at livet mitt skulle ta til et annet sted, jeg hever blikket og legger mye av det gamle bak meg. Russetiden var jo også virkelig. Noe som skjedde og hadde betydning, en overgang. Det er vel da jeg blir virkelig voksen...

Selv om en ikke skulle tro det når jeg leser notatene fra folkehøyskolen...

Det å begynne å skrive dikt for alvor overtok en del av dagbokenergien. Og en har ikke tid til å sitte i timesvis når livet leker, det er måne over Harstad, og en kan begynne å innbille seg at det som skjer ikke bare skjer i eget hode.

Den engelske dagboka mi fra det året ligger blant poesibøkene i boden. Det er et tidsskifte på mer enn en måte..

Jeg har mye å være takknemlig for etter hompetitten tenåringstiden. At det å skrive innimellom gatelangse turer og skravlings på hverandres pikerom er sunt og bra for sjelen, og at jeg fikk oppleve dette. At mine sære tanker er oppevart for fremtiden.- for hva de enn er verd

At jeg fikk et godt liv, ikke med katt og samboer, men hunder og mann

Men ikke minst, sett hvordan en har gått fra dagbok til blogg, at tankene dengangen fikk bli mellom to permer, og at det ikke var noe alternativ å sende det ut til offentligheten..
Jeg kan fremdeles lage bokbål.. Mohahaha


Daily Challenge 2 dag 5/30 sang som får meg til å gråte.

 Ja... nå er jeg sånn at javisst virker tårekanalene, men jeg tar dem ikke i bruk så ofte. Er ikke typen som blir så lett rørt, snarere føler jeg  ofte mer manipulert til å føle noe..

Så, linker på fjesboka av typen "du vil ikke tro hva som skjer med dommerne når hun begynner å synge ligger jeg langt unna."
Ikke har jeg noe å tørke bort når det er "Hver gang vi møtes" heller...

Så da må vi grave litt..

Her er noen kandidater. En holder jo ikke...

empty chairs at empty tables- les Miz
Grusom og rørende tekst om det som ikke ble, og å være alene igjen..

The lonely shepherd
Denne sangen minner meg om pappa, og det var en sjokk å oppdage hva den gjorde for meg da jeg hørte den igjen, mange år etterpå, når pappa var borte

Heart -alone
Så avslutter vi med det patetiske... Dette var kranåpnern da jeg var fjortis.. Bildet i handa, og slepp flommen løs.. Aldri blir du min... Bla bla....







I morgen: En t i n g jeg aldri kommer til å gjøre

Dailychallenge2 dag 4/30 : 3 ynglingssanger..

 Har vært et lite opphold grunnet ferie, men nå er vi tilbake.

3 ynglingssanger... Må være FS relatert det  da..

Vel, nå er det Gremlinstema som gjelder, men noen stor favoritt er det jo ikke.. Vel , her er noen idealternativer jeg leker meg med i klasse 2..


 walk the moon Shut up and dance
den er kvikk og morsom, og rytmen passer alle...

James Last Jog din Oas
Balkan alibiet mitt.. Og en hører når musikken går opp... Litt dumt er at den er repeterende, og at tempoet øker.. Og at James Last ødelegger alt annet han velger å spille..

Bill Sykes - My name
Det nyeste  innen ideer...... våger man?







I morgen: en sang som får meg til å gråte... ( det blir en sann utfordring)

søndag 21. februar 2016

Dailychallenge2 dag 3/30 Noe(n) som savnes

Hva man savner? Sånt rent bortsett i fra å kjøre den nedbetalte vepsen på veiene igjen??

Vel, siden dette er dagen da min store helt ville blitt 70 år, så sier jeg bare : Alan Rickman
Pokker ta kreften som tok fra meg og fansen en fantastisk kunster.
Pokker ta kreften som overlater Rima til seg selv etter over 50 år sammen som maker og partnere.

På hjemmebane så savnes det en annen kar som ville blitt 70 bare tre dager etter.. Min pappa. Savnet og sørget over siden juli 2003.
Han har gått glipp av en svigersønn,en bråta herlige hunder, to brylluper, og fire barnebarn,. Lusent..

To kjekke herlige menn med andre ord..Som vi gjerne skulle hatt i blant oss...

Neste challenge :
3 ynglingssanger


lørdag 20. februar 2016

Dailychallenge2 dag 2/30 : 10 superhemmelige fakta...

http://frolic-eirin.blogspot.no/2013/06/30daychallenge-dag-18-5-randome-ting.html

Forrige gang fikk jeg bare 5 funfacts..  men så får en trå til da... Er jo ikke så mye hemmelig ved meg lenger annet enn vekt , pinkoder og ett og annet passord..og det er det lite vits i å legge ut..

1
Liker ikke sukat, lakris og ananas. Eller ostepop

2
Da jeg begynte på skolen hadde jeg heftige diskusjoner med læreren. Jeg ville nemlig skrive som min mormor hadde lært meg, og følge skriftnormen av 1917.. Dig , mig og sepe...

3
Jeg er sent ute med en hel masse. Tok lang tid før jeg begynte med nettflix, og fortrekker mp3 spiller foran spotify. Har med trass å gjøre. Hvorfor skal alt nytt slukes ukritisk? Om en ikke har nett og telefonen er tom for strøm, så er alltid mp3 spilleren villig...

4
En indirekte avvisning som virkelig såret meg var denne : jeg liker jenter tause og litt mystiske... ( hans tap....)

5
Mitt livsmål som tween var å få meg katt.. Og samboer. Om samboer var allergisk : exit samboer.
Nå har jeg to hunder, og en mann som sier : "det er opp til deg, vennen min... " når jeg lyster på forøkelse.

6
Ukyssa til jeg var 16. Faktisk ( men det vet de som har kjent meg lengst)

7
Har vært til politiavhør to ganger, men ingen av gangene var det meg som ikke holdt meg på lovens rette side.

8
På samvittigheten : 3 parkeringsbøter, hvorav en på Fela

9
En liten del av meg angrer fremdeles på at jeg ikke våga å gå opp på scenen og synge på juletrefestene Stabburet arrangerte på 70 tallet

10
Noe annet jeg har lyst til og ikke tør ; prøve meg som aktmodell


( den hele og fulle sannhet...)

I morgen: noe/ noen jeg savner

fredag 19. februar 2016

Daily Challenge 2 - dag1/30 Siste innkjøp

Mitt siste innkjøp ?

I følge kontoutskriften så er det dette :

så mye for spenning og dyrt stæsj liksom

I morgen: 10 fakta om meg som ingen visste... Tricky....

torsdag 18. februar 2016

ny runde med 30 dagers Challenge?

Det er jo tre år siden sist, og litt andre spørsmål enn sist gang..

Men det kan hende jeg bytter ut noen tema altså..... Såpass fri er jeg..

Fant lista hos denne unge  damen her :http://liveterherlig93.blogg.no/1444503031_30_challenge.html?c=1455828407059

Nuvel : her er lista :

♥  day 1:  Ditt siste innkjøp
♥  day 2: 10 fakta ingen vet om deg
♥  day 3: Noe eller noen du savner
♥  day 4: Dine 3 yndlingssanger akkurat nå
♥  day 5: En sang som får deg til å gråte
♥  day 6: En ting du aldri kommer til å gjøre
♥  day 7: Favorittmaten din
♥  day 8: Et 3 år gammelt bilde av deg
♥  day 9: Smykkene dine
♥  day 10: Et bilde av deg selv tatt i dag
♥  day 11: Et bilde av håndskriften din
♥  day 12: Mobilen din
♥  day 13: 5 ting du ønsker deg
♥  day 14: Noe du er redd for
♥  day 15: 10 personer/gjenstander du ville tatt med på en øde øy
♥  day 16: En sang du er skikkelig lei av
♥  day 17: Din verste uvane
♥  day 18: Parfymen du bruker
♥  day 19: om du hadde fått endret noe med utseende ditt, hva ville det ha vært?
♥  day 20: Rommet ditt
♥  day 21: Et bilde av deg selv som barn
♥  day 22: Dine 5 yndlingsvesker --> denne kommer jeg aldri til å gjennomføre.. Byttes ut!
♥  day 23: Nattbordet ditt
♥  day 24: Et bilde av deg med en gang du har våknet
♥  day 26: Favorittproduktet ditt akkurat nå
♥  day 27: En sang som beskriver hvordan du føler deg i dag
♥  day 28: En vits/sketsj du syns er morsom
♥  day 29: En kjendis du ligner på
♥  day 30: Din sivilistatus

EFIT 18 februar 2016

Min dag....
( Vært litt opptatt med timene mine i dag, så noen bilder blir rene symbolbilder her..)
Og innlegg nummer 900 i bloggen!!
6.22 : fant et belte i skapet. Lenge siden jeg har brukt.

7.26 : har blokkas kuleste dørmatte...

08.16 : setter i gang elev som ikke har hatt norsk skrivedag..

9-10.00 Undervisning, engelsk støttelærer, og samtale om skrivedagen med elevene mine i 8c. Full fokus på å følge klasselista og få elevene til å forstå hva som kan gjøre teksten bedre  i 2. utkastet vi skal skrive etter ferien. Gjett hva? De vet det allerede....De er blitt så flinke i fortellinger siden august!

10 .36 : Kollega Dag varmer seg på ny trykte kopier, rett fra kopimaskina.. Ikke all dokumentasjon i en lærerhverdag varmer like mye....Men vi har en flott tone oss i mellom på trinnet vårt... <3

11.15- 12.15 : norsktime. Elevene presenterer dikt, og analyserer dem i presentasjon. De er flinke! "Dikt gir meg så fine bilder i hodet !" sa en gutt i klassen. Det er ikke verst...


12.19 : blodsukker sier : lunsj!

13.19 ; note to self : må huske å vurdere diktpresentasjonene, Islampresentasjonene, og ha en samtale med noen i morgen. Jeg skjønner knapt hva jeg har skrevet sjøl.

14.05 : En tur ned i 9. etasjen. Der leses engelsk.

1500- 16.20 : styremøte i utdanningsforbundet, på Rådhuset. Snart årsmøte

16.29 : Møte ferdig, bussen hjem. Ut av dørene på Rådhuset på Jessheim
17.47 : leser aviser. Denne dama gjør meg matt... En ting er å være kritisk til islam... Men dette.......Mange nok med slike holdninger, og det er dømt til å smelle.. Men fra hvilken side, det er ikke godt å si.. Kan vi ikke bare akseptere hverandre litt mer???
18.20 : dagen tarotkot : Hierophanten- veilederen, læreren.. : Søk informasjon, så får du kunnskapen som du trenger. Resten har du i ditt indre. Du vet hva som må til.. Jeez.. Kan det passe bedre etter dagen i dag....?

19.12 Trengte å smøre hendene mine litt.. så tørr atte fy..
20.24   : mannen lager god middag... her er det kyllinglår,paprika, løk,sopp, broccolli, og kyllinglår.. nam nam
21.08 : Vil bare skryte litt av mine koneskills... jeg er  vel forståelsesfull som aksepterer en sånn dings i stua. Mannen er flyfantast... Og litt Starwars i glass skapet bak
BONUS : Mack hørte ordet ; "TUR!!! "
22.45 :  ville og gale dyr på tur..
23.14 Tardis og jeg sier god natt
 

søndag 14. februar 2016

derfor bunadbrud 08


Mamma skal levere denne på kostymelageret . Donert av kjentfolk. Men jeg måtte jo prøve den først...
La meg bare nyte dette elleville øyeblikket som marengsprinsesse fra det syvende nivå av Hel. Hvordan kunne jeg finne på å tre inn i ekteskapet uten tyll og pastellroser?

lørdag 6. februar 2016

EFTI lørdag 6 februar


Nå vet jeg ikke hvordan dagen blir, for jeg legger ut underveis, men vi skal da finne på ett og annet og dokumentere...


8.40 : mannen står opp, men kinesen er i sin vante posisjon...Beina til vers, og resten under dyna mi

9.29 : kjører mannen til flyplassen i styrt regn og ekkel holke. Han skal en liten tur til Bergen og hente en katt. Han gjør ofte det.. Er dyreledsager, bare for turens skyld. Også så glade folk blir når pusen eller lille moffen kommer fram.. Main coon pus som skal bli østlending i dag..


10.10 : Gutta luftes. Og jeg tar bilde av snøhulene til naboungene. Det pissregner , så modellene hadde liten tålmodighet
11.15 : oppdaterer bloggen til Mack. Han har vært hos meg i 6 år i dag... Husker veldig godt den dagen.. Så mye glede i å hente sånne små familie medlemmer..




12.10 : Tardis blir barbert ned i dag. Kinesiske nakenhunder skal jo være hårløse. Akkurat nå ser han ut som en rosa gris, men bare vent til sola begynner å ta i april..
13.05 : dusja, og rakk bussen.. den som er kirkerotteblakk får handle bukse på gavekort på zizzi
14,46: Mann tilbake fra Bergen pus overlevert,og vi henter bilen og drar for å handle.

15.26 : Restelunsj.. Skulle spist for lenge siden, men mannen kom tilbake for fort..

16.54 :  ... og hunden /katten din er glad i deg, det er godt med mat når en er sulten, alle blir ett år eldre... Men det er jo fint at vitenskapen henger med...

17..... ett eller annet... Vi sovna i stolen vi.... Kinesen under nakken og Mack på fanget...

19.11 : Tardis tar en skikkelig yoga strekk.... viktig for muskulatur og ledd sånt

20.04 : ute og lufter gutta. men de er har fått nok oppmerksomhet i dag..  Varm Mikke Mus lue og brodder. Fjortisen meg ville grått av skam... I don't care Hun kan holde tåta.. Jeg har hund. Det hadde ikke hun..
21.58 : bestillingsverk, pute for venninne. Skal brodere på "Human" idag, også skal jeg slenge på alskens symboler og annet snadder.. Sånn Eirin stil...

22.38 : mens jeg broderer ser jeg de siste episodene i sesong 1 av Turn..Her heier jeg ikke på engelskmennene...
23.58 : mangler ikke broderigarn heller....

Sånn ble nå dagen.. sjekker deres dag i morgen... og kommenterer litt..

onsdag 3. februar 2016

Per Fugelli- satan sjøl! Et forsvarsskrift


Tror jeg herved kårer indignasjon til en av tidenes mest destruktive følelser i historien.
Å blåse i barten, ta avstand og hånlig bruke neseryggen som springbrett for forakten. Ta stilling uten å ha satt seg inn i noe som helst.. og en er jo så engasjert at det ikke er måte på…
Og med indignasjon er veien kort til broren : demonisering.

 For nå er ikke Peremann folkehelt mer. Glem budskapet vi så sårt trenger, om at en er god nok. Glem at livet er en reise , at en må huske å puste på litt i motbakkene.
For nå har herr Fugelli sagt at å ha sex med barn , og gifte seg med dem er greit!
Fysj… ! Og siden en ikke kan kalle menn horer på nett, så sier man perverst svin, og fytterakkern..Snu avisa med han på forsiden, det er jo så en spyr der en står og går. Aldri mer vil en høre et ord til fra ham! KORSFEST!
Mannen er jo syk i hodet!! Å hevde at småjenter skal være koner for menn på alder med faren deres…..!

Men brems litt… er det det mannen har sagt? Har man kanskje glemt kunsten å lese det som faktisk står? Å reflektere?

Kanskje man kan anta at det er forskjell på å forstå og akseptere?
At en kan vite litt om hvorfor, før en går i gang med å gjøre noe med saken?

Sier PF noe sted at vi skal akseptere ,og la husbonden møte opp til første foreldresamtale i ungdomsskolen?
Njet, nei og nix.
Sier han noe sted at vi skal oppmuntre til og endre lovverket slik at flere barn skal få oppleve samlivets gleder?
Nope, no og non

Alt han ber oss om er å se at dette faktisk handler om mennesker med en annen kultur, og ikke ubeist eller slemme monstre. Dessverre vet vi jo at den som forsvarer heksa under jakten selv er en Satans håndlanger. Ja, sånn kan det går når en tenner fakler og henter høygaffelen før vi tenker oss om en gang til..
Ja, vi er alle enige om at det er en U-kultur, men vi har alikevel med mennesker å gjøre.
Hjelper det disse unge jentene om vi kjører på med uvitende forakt, at sånn er de der, de er jo knapt mennesker…

For det er vel tanken at disse jentene skal få hjelp og støtte? Eller er det så at indignasjonens grenser stopper ved forakten. Konstruktive løsninger,det er det litt verre med..
Kan det være årsaker til dette uvesenet med barnebruder? Som vi selvsagt ikke skal akseptere i Norge. Det er ingen som sier at det er innafor og helt toppers.. ( for de som har tungt for det)

 Jeg kan tenke meg noen grunner og sammenhenger,faktisk
Fattgdom er et godt sted å starte.
En ektemann kan og skal forsørge sin kone. Så er det i allefall en munn mindre å mette. I noen kulturer er det nå slikt tenkt at å oppdra en datter er å « fete opp annen manns ku» fordi døtre tilhører mannens hushold, og at en derfor ikke får så mye igjen for strevet og investeringen kontra en sønn. Kan vi relatere til det?
Noen land har også en tanke om at skole er dyrt og bortkastet, til og med umulig. Og jenter er de første som blir sendt hjem. Da må man ut på arbeidsmarkedet da… Eller man blir giftet bort . Det er nemlig ikke alle barn som har en god barndom. Noen havner i slaveri ,eller barnearbeid som det heter,for at vi skal få handle billige varer. Banalt, men sånn er det. Ikke noe stas å være barnesoldat heller,vil jeg tro. Kan det forstås som sannsynlig?
En kan jo også tenke seg at mange som flykter til landet vårt lever i en slags unntakstillstand. Om en eldre kar i landsbyen vet en vei ut av et område preget av uro og ødeleggelser , er det da bare ondt å sende med ham en av dine døtre? Så i allefall en av dine har en sjanse til et bedre liv? Logisk? Fjernt for oss, ja, men logisk?

Kanskje det mest omstridte argumentet mitt vil være dette : om en vokser opp i et miljø der det er vanlig å bli giftet bort veldig ung, er det da en slik skam og skjensel som det vil være i de Indignertes land?
Om ektemannen er den eneste personen en kjenner fra hjemland og flukt, er det da å redde henne å starte med å fortelle for et ubeist han er? Eller er det kanskje ikke det lureste,selv om det er rett og moralsk det som skal gjøres? Vil det hjelpe dem ?

Ja, barnebruder på asylmottak, det er en ny problemstilling. Og selvsagt skal vi ikke godta dette.
Men hva skal vi gjøre med det? Tenne bål og forbanne ? Mene en hel masse, pruste og blåse?
Kanskje vi skal se saken fra en annens persektiv. En behøver ikke skifte mening, bare bli litt klokere…..

Og så får vi finne en løsning, som må ha integrering som mål. Og der må vi alle trå til. Ved å være gode forbilder. Som Per F vil si : det er godt nok det, vær ett medmenneske
Det lover jo godt, nå som vi er sinte for at voksne damer heller ikke blir respektert for sine grenser, og når vi synes at narkomane og hjemløse får for lite av det de trenger.
Sist jeg sjekka så synes vi det var stusselig både for de med dårlig helse og de eldre her på berget også.Så, om vi kan komme over indignasjonen så er det flust med hjertelag til alle…..
Makaløst