Treningssperre

Må bare innrømme det.. jeg har en heftig treningssperre.
Kommer ikke videre
Ja, det har vært en heftig skolestart, og seine dager, men ti mnutter har jeg da ikke noe problem å finne?

De får nå tur i alle fall. Og vi trener jo kontakt og hverdagslydighet
Om jeg vet hvorfor ? Ja , gjett!
Det har vært mye, og jeg har hatt fokus på mye annet også i høst, selv om jeg ikke har sagt og utrykt det så mye?

Men hovedforklaringen er så psykisk atte.
Detta skal nemlig bli så bra, og da kan man ikke slurve. Jeg kan ikke sette noen frist på når jeg kan være klar, og jeg har ikke noe å vise fram til andre, så jeg kan ikke hive meg på alt av treninger felles sånn plutselig

og når det skal være perfekt så forteller den dumme skallen min at jeg ikke bare kan dra fram veska og båndet, og ut døra, eller legge opp brikkegulvet, nei da.. det skal være perfekt...jeg må være inn the mood

kombiner det med at det er så lange frem, og bare rammene er klare, så har en prokrastinering i fri dressur. Det er så mange ny øvelser at jeg kan ikke.... ( og nettopp derfor bør jeg jo.....? Morn i brød)

Jeg har medisin. Ut på gulvet, tenk bare repetisjoner på noen  av dem, lag noen kjeder, eller tren posisjoner før søren.. ikke planlegg for spranget, men  for steget...

Nå er det hakkedausen i meg slutt.  Vi skal tilbake der vi var i sommer... pokkern heller. En skaper øyeblikket, en venter ikke på det...
Sånn da var det ute i sola.. poff bang, sprekk

På oppfordring : oppfølger av valpetankerinnlegget ( 2012)

http://frolic-eirin.blogspot.no/2012/08/valpetanker.html

Det er ikke ofte denne bloggen min får oppfordringer om tema. Det er mer søkende bekreftelse : du skal vel hjem og blogge nå? / Lukter jeg et blogginnlegg her??

Men når en får det, så skal en jammen følge opp...
"Valpetanker" skrev jeg i august 2012

Herregud hva er det jeg har begitt meg ut på... Valp liksom??
Det er jo 11 år siden sist gang , og jeg husker jo sommeren 2001.
Det var lufting, lufting og lufting  Vaske vaske vaske, og passe på hvor, hva, og med hva for noe..Det var raptus, og liste seg på tå ( endelig sover det lille udyret). Det var måltider, med for som skulle bløtes. Det var å bli kjent , og være spent, og engste seg , og lure på om en gjorde noe rett. Og hva som ventet rundt neste hjørne: vil jeg få separasjonsangst/hundeaggresjon/en hund som ikke lystrer ?



Og sånn ble det jo igjen. Hele følelses registeret.
Jeg husker jeg ble helt overveldet av denne lille kinesen. Følelsen av å være noe så inn i hampen impulsiv var til å ta og føle på..

Og  ja, en engsta seg jo. For noe er det jo. Med alle hunder.
Det verste var å stå ute i tussmørket i oktober og november med en valp som måtte... gjerne på et tidspunkt som var sånn at en vurderte om det var verd å sovne igjen og få sleggesmellen når en skulle opp. På årets verste tid å kravle ut av dyna...
Men det sier jeg : jeg gjør det nødig igjen. Det er mye god sosialisering som en misser i årstiden hvor en ikke kan sitte ute og se på livet og ta det som det kommer.
Det optimale er og blir april/mai valp, klar til St Hans.
Trodde aldri han skulle bli tørr.. Men det gjorde han jo... hvem holder ut lengst liksom...Vaskebøtta er nyttig når en vappel har..


Og blir overveldet.. ikke får jeg 8 uker å venne lille blå til, ikke har jeg tenkt på valpekurs, ikke har jeg tenkt på alt som kan gå gæli.. Jeg må til og med stole på mann...... uææææ. Han må lufte og fikse på dagtid. Han liksom...

Men det klarte mannen fint. Nyoperert til tross... Valpekurs ble det.. i januar. Trodde aldri jeg skulle lære småtten å dekke...  Vi holdt motoren i gang og varma oss i pausene
Uvurdelig hjelp fikk jeg også av Mack, velsigne ham. Ingen kan oppdra som en rolig voksen mild hund, ingen så vidunderlig som han.... Han har spart meg for mange timer med instruktør...

Men siden Lille Blå  har masse energi ( sammenlignet med sine søsken,* tolkning tolkning*) og synes stell var noe han ville si noe om, så innbiller jeg meg jo nå i mørke stunder at det er en terrorist som er på vei inn i husholdet..
( Men jeg kjenner jo også syrran, og hun har  tydeligvis en ide om at jeg med mine to cavalierer har sluppet billig unna hundelivets utfordringer, slik jeg tolker henne, så hun vil kanskje gi inntrykk at :Nuh!Nuh får  jeg noe å henge fingrene i .*skræm folk*)

Ja, det fikk jo syrran rett i . Om han er energibomba i kullet nå, det vet jeg ikke, men det er mye mer i en kines enn en cavlis.
Mye mer meninger, mye mer temprament. Kineseren er mer miljøsensitiv, mens en cavalier er mer pyttsann, så lenge nesa får sitt.
Men driven til Tardis, den driver meg.
Hjertebarn er smertebarn. krevende hunder er godt pensum. Om jeg hadde orket det igjen?
Ja,men jeg hadde angrepet det annerledes. Hadde tatt fatt i kontakttrening på en annen måte, hadde jobbet masse med passering allerede som liten valp. Og nå vet jeg jo hvordan en unghund og ung voksen hund   typ kines kan være. Ingen kinesere er like, men de er nok likere hverandre enn de er cavalierene.
Ikke minst : noen hund nummer to ble han ikke. Det jeg frusteres av med ham er det jeg liker med Mack, og omvendt.  Så, man kan verken tvinges til å velge mellom sine barn eller sine hunder.
Det er fremdeles og har vært mange frustrasjoner, men de gode stundene og mestringsrusen veier opp..

Men det tar tid å bli kjent med en liten hund, med nykker og særtrekk. Det tar tid å bli glad i hverandre, tid å komme dit at en kan se den lille vofse som noe helt unikt, at en kjenner at akkurat det og det, det er så godt med akkurat min hund.

Men man blir det.... og plutselig er du der, at hjertet er for to...Og banker som en.. Tardis var så annerledes, så helt seg selv.
Rart å stå der med en helt blank valp, når du akkurat har vært gjennom det med den eldste. Det blir noe heftig tilpasset opplæring for å si det så...La det ikke være tvil : kinesere tar triks og saker fort. Veldig fort..
Og det skjedde vel allerede da han smøg seg rundt nakken min som valp. På toppen av væla.. Jeg har ikke hatt egen dyne siden.. Ikke blitt kysset  skikkelig før han kom i mitt liv. Eller opplevd en mer morragretten bikkje..

Hvordan vil det bli? Hvordan dele seg på to? Gi to det de trenger? Trene to? Disiplinere to sånn at de ikke er til bry når de er ute på livet? ( her kan jeg gruble meg sjuk)

Vel,  det hender jo at en tenker det ville være nok med en. Og det er det jo.  Hadde jeg ikke hatt ham, ville jeg ikke tenkt noe over det. En tattovering mindre, kun ett bur, bedre plass i hundeutstyshjørnet, og definitivt enklere turer. En tur, med en hund, ikke tospann eller en kort og en lang tur.
Helt innafor hadde det  vært.
Og den dårlige samvittigheten er der. Såpass menneskeliggjør en jo hundene sine.Det er veldig ofte  at jeg føler at den ene blir svikta, når jeg tar den andre med....Men hunder fører jo ikke regnskap.
Og når Tardis har kort tur, så gjør vi mye mer enn å bare tisse og rusle. Mack får mer sosialt samvær, Tardis får mer trening. Jeg blir positivt overrasket når han slapper av i buret sitt idet vi kommer inn fra tur. Han venner seg, vet rutinene.

Når alt kommer til alt, så ser jeg også hvor stor glede de har av hverandre. Mack som den fantastiske storebroren, som bruker tålamod og uthaling som pressmiddel. Hvorfor kjefte?
De hilser hverandre alltid med begeistring. Skulle det gå ei kule varmt så er det alltid en grunn. Og det varer aldri lenge...


Og der spanielen er kjærlig, er kinesen borrelås..Rene parasittene : "La oss dele litt varme i denne kalde grusomme verdenen duuu" De er ikke dumme, og har definitivt instinktene i behold. Holder ikke det? De er først og fremst hunder!

Pokker så sant...Jeg hadde peiling allerede da..


Klarer bare ikke å være sånn derre relaxed om saken. Får tusse  meg videre inn i alt det nye stæsjet jeg har lyst på kanskje? Og tenke at hadde hun ikke stolt på at jeg fikk det til, så hadde hun aldri latt meg få omsorg over en vappel fra sitt oppdrett. Og det er en god attest mot hvorgælikandetgåangsten.
Skummelt og spennende å miste fotfestet.. Ta sjanser

den lille dritten får jo ikke nok stæsj...
Og hva skulle jeg angre??

 

Planer fremover -Takk inspiratorer

På en slik dag, finalen av nordisk mesterskap i Freestyle og heelwork to music er det passende propert for en utøver å gjøre opp status for sine egne mål fremover. Revidere dem ved behov , og formulere dem klart og høyt i ord.

For det en sier høyt og har tenkt over lenge får liv når ordene kommer og er sagt.

Takk til Jessica Karlgren som fikk meg til å konkretisere planene mine høyt og i ord, og spisse konseptet til Mack,fjerne uvesentligheter, og bestemme seg.

Takk til Lotte WP som lagde en deal med meg for at det skal skje..

Takk til alle som spøkefullt spør når vi skal i ringen! Svaret er snart.

Takk til Mack og Tardis som lærer meg at dette må skje på deres måte.

Takk til alle i sporten som bare er der, og gjør sine saker, og inspirerer...

Mine mål :
 Mack :
¤ Delmål : melde på i Drammen i desember  i FS kl1
¤ Hovedmål : bestå en klasse 1 program.
¤ Planer etter det : Syssle litt med HWTM, se hvordan det fungerer.

Tardis
¤  Delmål 1 :utvikle programmet, og stille i klasse 1 i 2015
¤  Delmål 2 :Få godkjent program å bygge videre på i klasse 1
¤ Fjernt mål : landslag
¤ Skikkelig fjernt  mål--> Crufts ( haha)

Sagt og skrevet, sånn har jeg tenkt det skal bli. Keep it simple...

Freestyleliste 30.6.14

Gloseliste for ordkommandoer
attack( klaske labber og hender)
bamse
bukke
dekk/Helt ned (dekk)
flau
foran ( overgang fra plass/heel), gå foran meg og i pos)
gjennom( overgang fra plass til heel i gange)
(HW:gå plass,two,three,four,heel,six,seven ,eight,nine ,ten)
highfive
hold ( hold posisjon)
hopp over gjenstander og kroppsdeler
håndtarget ( touch)
løft ( løfte bakbein) ( tisse)
mellom ( mellom beina)
opp ( på kroppen armen, leggen, forlabbene på)
plass
pray
på ( labbene opp og på kroppen min)
right/left ( løfte labbene)
rundell ( rygge rundt meg i sirkel)
rundt meg/sikksikk
rundt foten
rulle
rygge
sitt
skulder ( berøre skulder)
slalom ( pendel, vanlig framover, 8 tall stille, 8 tall i bevegelse, can can ( ett bein opp fra bakken))
lala ( rygge slalom)
dada ( rygge slalom)
snurre/spinne
stå
suss
tass ( gå på beina til fører)
( opp på ) to ( bein)
titte ( vri på hodet)
tråkke ( labbene på meg, og gå rundt på bakbeina)
twist ( snurre og rygge mellom beina)
under ( sittende ,med hevede bein( trekant)
ut-rundt *gjenstand*
vinke

Æsj og blæ og bare /()/)(&/%&%%%!!

Hvorfor gidder jeg dette her liksom...

Jeg tar tydeligvis dumme valg, raser fremover uten mål og mening , uten kontakt med essensen av suksess

Trene hund er moro sa folk...
Største konken i historien sa folk

Etter konken ser en hva en bør jobbe med sa de, Richard Curtis og Karolina liksom... Se og lær og hig mot stjernene..





og nå har jeg lyst til bare å grave meg ned og begynne med eplesnilesyltetøyworkshops





 Merkelig følelse i grunn.
Glede seg som det var julaften til kurs, men grue seg som helsike til konk

Det er jo bare å trekke seg liksom... ikke tro at en har noe i klasse 1 å gjøre...
Hadde det bare vært rekrutt og åpen klasse, men det er det ikke ser du..Ikke tid denne gangen

Så hva er det egentlig jeg har gjort?
Jo, meldt på begge to i klasse 1 i konk.
Hvorfor? Hva tenkte jeg med?

Jo, Mack er jo den hunderlige parten av oss på kurset, så han må jo.
Og han kan jo så mye, når han presterer, og ikke stikker.
Jeg skal jobbe mye mye med min holdning der ute, trene mye før konken på stedet, være solpositiv, prioritere øvelser som får ham nære.
Kort sagt, komme gjennom uten stikk.

Så, hvor kommer Tardis inn, har jeg det travelt?
I grunnen ikke, men det er så deilig med en hund som jobber og er på, selv om det er på et lavt nivå...
Og om Mack sender oss ut i skam og dusteri, så har jeg Tardis liksom


men hva om jeg ikke har det... Hva om han blir helt overveldet nå... Selv om vi har det så moro at jeg glemmer å belønne før vi er ferdig.. og selv om han elsker å leke...Og selv om dette er det kuleste i verden....

Ja, tør jeg dette..... takler jeg trøkken om dette ikke går?
Mål : å gjennomføre... Jeg blåser i plassering.
Så, nok en gang.... hva skjer om vi ikke gjennomfører en dritt?
Mack stikker, og Tardis, vel------ hvem vet..

Er jeg for tidlig ute med Tardis...?
Kanskje...

Teller på knappene, en kan jo trekke seg... med æren i behold...
Altså, jeg overlever jo, med god margin. Men mestringsfølelsen vil jo ikke akkurat stige..

Og hva gjør en for å bli god, for å kunne gjennomføre?
Jo, en trener jo.
Og gjerne med forstyrrelser.
Problemet er vel at jeg ikke har noen å trene ringtrening med. Det blir i nærområdet. Uten feedback.Og uten det gule båndet,
Men det er jo ingen unnskyldning og grunn for å sitte på sofaen. Så, en trener der en kan. Drøyer belønning og gir belønning om hverandre Kom ikke å si at ikke passerende folk og dyr ikke er forstyrrende
Trener elementer, men snuser også på øvelser som ikke har noe som helst med konkprogrammet å gjøre..

Og helga lova jo bra.
Suste gjennom begge program på hundejordet i Nes. Fryd og glede.
Trente hos svigers, kattelukt og annet spennende. Funka.

Så var det i dag.
Og varmen er plutselig ingen venn.
Mack er dødsgod på dekk... og det er i grunnen det.. får han ikke med meg...
og jeg tenker : herlig... om det ikke blir stikk, så blir det kanskje ikke noe annet heller
Jeg får ham ikke opp og på!

Tardis har glemt alt jeg har lært ham. Han har mye bedre ideer altså.. Som går på å hoppe på meg.
Og se litt ut i lufta, for dette ble masete altså..
På den positive siden så gjør han det han får melding om.Og liker å leke med filla plutselig.
Så han kan bli noe kult og stort..
Så hva i h dytter jeg ham utpå for nå?

For tenk om Mack dummer seg ut, da trenger jeg at Tardis kan.. Men tenk om Tardis ikke kan....

Blir gæærn av dette her..
Trekke meg?
Vil for mye, og det er tydelig jeg  ikke får til det jeg vil..
AAAAAAAAARGGGHHHH

Som sagt.. Hvor vanskelig kan eplesnilesyltetøy og panfløytespikking være?

Good times.... Hvor hadde ikke vi havna....?

Freestyle håpene mine!!

Jeg er så umåtelig stolt av disse gutta mine...

Del av nummeret vårt!!

Henrik brukte 2 år på å lære seg dette.. Mack har bare holdt på et par uker....Merkelig hvordan det ikke er det samme å trene to hunder. De har sine favoritter, helt klart.... dagens bitre ; Henrik elska å rulle... Det kommer ALDRI Mack til å gjøre.. Men  pytt.. ikke mye å være bitter-bitter på..Enhver hund, sin sjarm og sitt potensiale!

Tardis i siget... Han vilvilvilvilvilvil.... Men det går litt i ball her og der.. Men hallo, han skal ha for engasjementet..

Her er slalomen sin tenker jeg... Lille Tardis, 7 måneder 15 februar.. Klar for rekrutttrening i mai?


Denne legger jeg selvsagt ikke ut, men mannen filma programmet vårt også.. hele tiden ut, ikke belønning før på slutten... Herlig!! *visualiserer at dette går bra i Drammen i mars også*