Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







tirsdag 27. februar 2018

nesten som om de var her....

Er det ikke rart hvordan man minnes de som er borte, i de små gester og de talte ord, bare ved assosiasjon? Det slo meg da jeg la inn mer papir i  kopimaskina på jobb, og stressa i min hensynløshet flekka av emballasjepapiret av papirbunken. Da stod han der, bak meg, så levende i sitt nærvær..






Jada, man minnes. I bilder, enten på album eller på veggen. Når man roter i smykkeskrinet, eller det er store dager og stoler står tomme. Men noen ganger er det det lille som skal til, før de er der i rommet. Kanskje de ikke engang visste at akkurat det er  triggeren som bringer dem tilbake...?






Der jeg stod med kopipapiret og fokuserte på å få det lagt inn rett slik at en blir spart for papirkrøll, så var det gamlesjefen som kom for meg, som var vi to der i kroken. Bjørn var nok ikke fornøyd med meg akkurat da. Han var nemlig opptatt av at siden  emballasjen var av slik tykk fin papirkvalitet, så kunne den spares som bok-trekk til de  søte håpefulle som av den ene  eller andre grunnen hadde behov for en time i august til å få satt på den slags beskyttelse. Og det var mer hold i dette enn det tradisjonelle gråpapiret, det hadde han rett i..






Mens jeg kastet papirtramsene etter noe som kunne reddet et skolebok  enda et år, begynte jeg å reflektere om flere slike gester og munnhell som fungerte som porter for de som en gang var, men som ikke er glemt. Det er mer enn gods og gull som rydder plass i hjertet til dem som er igjen..






Morfar var en snik når det gjaldt å jukse i kort og ludo, og han synes det var rett og rimelig at fuglebrettet skulle bugne av pannekaker mens syrran og jeg satt og sultet med tomme fat og hungrige mager.
Han er stadig med oss, hver gang vi forteller historiene om ham. Men jeg føler nærværet sterkest på julaften, når den første pakka med gjenstridig pakkebånd dukker opp. Da var Jens der med lommekniven. Ja, han var den generasjonen. Man vet aldri når en får bruk for et jernrør, eller en lommekniv. Vi smiler litt, og klipper pakkebåndet over med saks. Og vi vet han er  med oss, resten av kvelden






Gangetabellen var noe pes å pugge... Så farmor satte sin ære i at den skulle jeg kunne. Hun var tannpleier på barneskolen min, og jeg hadde mitt svare strev med å overbevise klassekameratene mine at eplekakene og bløtkakene hennes var gode. For tannleger spiste da ikke sukker? Hvorom allting er så klarte hun å få banket inn denne tabellen. Hun plasserte meg i stolen i stua ( der hvor farfar ikke satt), med en liten hesteskoformet skål i myk isopor, fylt med en rød guffe hun kalte "durafatbehandling"
Hesteskoen inn i kjeften, bit til, og mens gugga virket og gjorde jobben med å styrke tennene mine, så satt jeg og svarte på gangestykker.  Vi pleide å rekke 4 tettskrevne sider
Det tok ikke lang til før fru tannpleier hadde pønska ut hvor landet lå, og de  gangestykkene jeg ikke fikk til å sitte, de ble gjengangere. 6 x 8 var helt håpløst. Av en eller annen grunn. Så farmor kasta på huet og sa "åtte og førta!"
Så tallet førtiåtte, kan i blant føre meg til farmor, som vrenger  fjes og sier "åtte og førta!




Det hender jeg bruker det knepet i klasserommet sjøl. Alt for å få fagtermer til å sitte.



Farfar var full av visdom. Vis meg ei maurtue. Vis meg den første maurtua jeg ser om våren, og jeg har ham ved siden av meg. Vi ser på de små sin ivrige selvrealiserende streben sammen. Like virkelig som den største maurtua jeg vet om, ved andre dam i Fredrikstad. Den var gammel selv på farfars tid.
Farfar er kjøttkakelukt og maurtuer.






Mormor er en rekke munnhell. Så hun er fremdeles med meg nærmest daglig
"Ho småa ern'te helt god "dekker beskrivelsen av syrran ennå, på flere måter.
"Det blir bara gæli ", har hindret mang en avgjørelse bli omsatt til handling. Ikke sikkert det hadde gått så håpløst egentlig. I grunnen er det et pasifiserende råd. Men godt til sitt bruk
Men ingenting sier mormor som et godt tiltramsa garnnøste. "En må smy" sa mormor. Selv den mest gjenstridige tråd måtte gi tapt mot hennes tålmodighet . Thorøy trengte aldri saks
"Det er høk over hanan æv" er godt å ha med, og jeg hilser alltid gjester farvel med "Du må'nte være sinna for at du har vært her, da?"
Det er nemlig ikke meningen at gjesten skal verken svare  oppriktig på dette eller begynne å argumentere hva en nå skulle vært sinna for? Jeg hører ho klukkle ved siden av meg når det skjer.
Jeg har ennå ikke forlatt mormor huset uten å kaste et blikk  i vinduet der hun og morfar vinka farvel. Mer tydelig avtrykk kan en ikke avgi. Overtydelig.






Pappa. Pappa og jeg er så like. Når jeg får høre at jeg  alltid er blid og rappkjefta, så er vi i det samme skinnet. Når jeg blir omtalt som snill og ettergivende er det samme sak. Vi eksploderer i samme sinnet også.  Pappa er en annen side av meg.






Det hender lyspæra på badet ryker litt vel ofte. Jeg innbiller meg at det er  min uforglemmelige Henrik som forteller at han fortsatt er her. Er det noe sted jeg ser ham for meg så er det nettopp på badet, skuende inn på soverommet, passer på oss... Verken Mack eller Tardis ser ut til å føle noe ubehag med dette. Jeg ser for meg at de nok har blitt enige om vaktplanen, og sånn er det med den saken






E er sanger vi hørte, er nordlys, er synet av en gutt med bred rygg, langt hår og olajakke. Gutten behøver verken brillene eller gitaren , det er nok med ryggen og håret. Og sne i februar, ikke snø. Skjærer som bygger rede seint i februar, mens sola gnistrer i sne. Ikke snø .. Sne.








Så lenge man blir husket, så blir man aldri borte. Det er jo bare sånn at det er ikke alltid en går aktivt inn for å huske , ikke alltid sånn at en oppsøker minnenes skjulte land, ventende bak sløret og garderobeskapet  der dagene som gikk henger som frakker og selskapskjoler fra kleshengere med strikka trekk.
Iblant kommer de uventet, en hånd på skulderen, ja som nærvær. De oppsøker deg.. som var de fortsatt her


Hva kommer jeg til å bli husket for? Hva kommer til å være triggeren for når jeg er hos mine kjære etter at jeg er borte fra dette jordeliv? Noe jeg sa? Noe jeg gjorde? Et ord, eller et vær?
Sannsynligvis vil jeg aldri vite det. Håper bare det blir noe hyggelig......



mandag 26. februar 2018

Ukas mobilfoto. Uke 8

Nytt konsept :  Ett dagsferskt mobilbilde om dagen. Det fikser vi!
Mandag : Jeg kan ikke "huske" det har vært så mye snø her på Romerike noen gang..
Tirsdag : må innse at en av favorittoverdelene mine har blitt slitt, dratt og trenger kassering,,
Onsdag : Mack har også ferie...
Torsdag : prakttur med S. Jakka littebitt åpen. Kverndalen.
Fredag : oppdager til min forbauselse at hos mamma er det jo nesten ikke snø!!!!
Lørdag : hos mamma henger mine gamle arbeider. Alle laga på samme sommer...( første sommeren min med kjæreste... ja, jeg vet, det skurrer litt der..)
Søndag : Ilden er en god tjener, men en farlig herre..

EFIT 24 februar...

Jada, bildene er fra dagen, men ettersom mamma ikke har nett og sånn, så legger jeg dem ut  ved første anledning... i dag..

01.18 : Hos mamma, og da er fjernkontrollen ute av mine hender, og programmet utenfor mitt myndighetsområde. OL studio, rene torturen for en som gir fullstendig... ja..

02.02 : Det skal mojes i uvant seng, Mack vet ikke helt hvor han skal ligge... Oppå matte eller husse?
9.56 : gjett hva.. han fant ut av det.. Oppå meg
10.17 : myser på gateportrettet jeg fikk tegna i Paris i 1991. Har aldri sett helt sånn ut..
11.32. Fra mammas skap, men den samme gode kaffen.
12.53 : Valgets kval.. skal man lese eller strikke?
13.30 : En liten veske til harddisken. Så vet jeg hvor den er..
14.51 : Har fått låne tv'n littegrann. Ser på grensevakten. Australia er strenge altså!
15.19 : Hadde håpa mamma kunne sy igjen hullet i lomma mi. Men jakka skulle vaskes først, sa mamma! Så, her henger den til tørk.
16.01 : drømmen vår det... på den midterste , høyeste pallen.. i Freestyle/kreativ lydighet.Gjerne her i Fredrikstad

17.28 : en gruppe dommere sitter og diskuterer hvordan vi skal gjennomføre trikseprøvene i sporten vår. Og det er jo ikke sånn at vi ikke har noe snacks mens vi sitter der...
18.03 : her er Hannes briller.. Vi diskuterer alt som kan oppstå rundt gjennomføringen av prøvene. Tror vi fikk dekka det meste..Men såklart kommer det overaskelser...
BONUS Jaqueline er noe av det søteste jeg kan tenke meg.. Flink til å danse er hun også.. Vi gjennomfører prøvene  med våre hunder, og gir hverandre poeng, og begrunner. Dæggern, vi er flinke"
19.30 : vi gir oss litt før tiden, vi har vært så effektive og flinke! Snille Hanne vil kjøre meg hjem til mamma igjen!

20.40 : "Rør her!" sa mamma. Og det gjorde jeg... deilig gryte med kjøtt og sopp... Mammaer kan mat!
21.36 : Kjøpte tulipaner til mamma i anledning dagen. Pappa ville blitt 72 år i dag....Tulipaner var pappas blomst, tenker jeg. Hun ble glad.

22.27 : Tardis er sliten etter mye trening og spas i dag...Husse får ikke mye plass på sofaen

23.46 : ser litt på tv igjen, strikkepinnene går, og mamma koser seg med kaffen..

Det får bli dagens siste...

søndag 18. februar 2018

Ukas fotochallenge, siste runde..uke 7

Sjokk og vantro... Gruppa skal legges ned, og derfor blir dette siste runde med daglige utfordringer. Det har blitt lovt en ny gruppe med et nytt konsept, og det gleder jeg meg til å høre mer om..

Uansett : før dørene stenger :

Mandag : fastelaven
Tirsdag : Mobilbilde. Det siste på mobilen tirsdag morgen. Det går i brettvesker
Onsdag : i full blomst
Torsdag : natur. Denne typen natur finnes i alle verdenshjørner. Og er vel ikke likt noe sted?
Fredag : mennesker. 13 årige mennekser på vei for å se på jordsmonn og grustak på geotur. Nå er de i 20 åra..
Lørdag : bak meg, min trofaste dansepartner
Søndag : fint vær ( for såpebobler)

Takk for all moroa.... Det ble 50 uker akkurat, det...


lørdag 17. februar 2018

Eirin liker IKKE OL. 10 kjappe

Tittelen sier seg selv .Dog, for å ikke fremstå som et totalt heimføding så starter jeg med å ramse opp hva jeg har fått med meg er bra med OL også, selv om det ikke holder vann for min del.

Altså : OL er en måte å få vist hvem som er best av de beste i en sport. Og for de som liker sport, så er jo det greit å vite. Jeg har Crufts, så jeg forstår det.
Det er samlende og moro når Norge vinner. Ja, det kan jeg relatere til.  Jeg driver jo selv med hundesport. Men jeg lar meg bare ikke rive med!

Noe mer å ta med på den positive siden? Næh...

Så, da er jeg i gang
1 Innafor og utafor
Det er ikke sant at OL er særlig samlende . For den som ikke er interessert i OL så er det umulig å slippe unna. For å synes at sport som ikke inkluderer hund er uinteressant, det er ikke fair game altså..
( nevner det for å understreke at jeg også kjenner til mekanismer med lag, konkurranse og å vinne) Du blir  bombardert på  facebook, insta, snap, nettaviser, you name it Fete overskrifter som overdriver noe vanvittig noe som bare handler om en øvelse i snø, med noe metall til de tre beste. Du kan jo knapt omgås folk, for det man vil snakke om er gulljentene og sølvgutten.. Om en ikke synes noe om OL, så er man veldig veldig ekskludert..Just sayin' *spiser min lunsj i ensomhet*

2 Best i verden i en sport som ikke betyr noe
Som om vi ikke  er høye nok på oss sjøl, så skal vi ha gull for alt som har med smurte spisse plank å gjøre. Fordi vi er best... i en idrett som faktisk ikke er særlig  høyt ansett i sportsammenheng. Ikke at jeg forsvarer fotball her, men jeg annerkjenner at  "vi er på en eller annen måte i flokk har  kommet fram til at det er nå sånn det er at lærkula er den mest opphøyde aktivitet som finnes blant homo sapiens". Jeg liker ikke fotball heller, men vi er i allefall ikke så gode at vi ikke er til å snakke til. Ingen så full av seg sjøl som den som mangler selvtillitt. Hyling i flokk, blindt i rus har aldri appellert til meg. Nei, jeg var ikke happy i 94 heller...

3 pengesluk i idretten
Mens de små lokale klubbene pisker mødre til vaffelsteking , og fedre til kjøring att og fram, så er det sånn at jo høyere du kommer i systemet jo mer drypper det av både det ene og det andre. Det blir også stadig mer kostbart å være med på en idrett for den som er liten og håpefull. En smører de store og ressurssterke. Jeg er slett ikke sikker på at de beste går videre oppover i konkurransene heller. Kanskje de beste ikke har råd til å delta. ( og så har vi topping av lag, men det er en annen debatt. )

4 pengesluk i IOC
Er det noen hensikt å legge ut i det vide og det brede her? Dette er jo allmenn kjent...Råttent som et gammelt egg!
Men jeg vil nå bare nevne hvor mye som brukes på søknad om å holde dette arrangementet av kronasjer og gryn.  Altså før en har fått ja, og skal bygge opp alt som bygges skal for knappe to uker av en fest. De penga kunne vært spart om en hadde to steder å arrangere OL. FAST! Ett til vinter og ett til sommer.  Jeg mener... vi har vel annet å bruke penga på en tant og fjas og bestikkelser noen og enhver? Enten man er land eller husstand?

5 Doping
Fusk og fanteri, men ikke i vår leir, å nei da!! Tror jeg hva jeg vil om. 

6 å sminke brura
Et hvert land har sine svin på skogen og elementer man ikke snakker om.. Og kommer det storfolk til gards, så må det stygge dekkes over. Slum skal rives, løshunder skal skytes, de som  vil bruke OL til å fremme sin humanitære sak må sendes ut i ødemarka på camping, og vi må skyffle gjestene inn i hinderløypa så de ikke ser det de ikke skal se... For nå er det folkefest må vite.. At det må et OL til for å avdekke grufullheten omkring hund på menyen, fra kjæledyr til ribbesteik er meg en gåte. Alle har vel en hundevenn på facebook som ber deg pent om å signere en kampanje mot den slags.. Men tenk, det visste ikke de norske utøverne... ( snuffiing av skismurning er skadelig) Så nå skal det selvsagt slås opp, med grafiske bilder hvordan dette foregår. Media lukter en sak, men det  blir stille når utøverne drar hjem. Forskjellen er at akkurat nå skjer det i bakgatene, ikke i fullt innsyn, For oss vestlige sin skyld. Når OL er over er det ikke så nøye hvordan brura ser ut. Og anleggene står igjen ..... og blir aldri mer brukt.
Hadde vært kjekt om dyrevernsorgansiasjoner hadde opplevd en økning av støtte etter dette arrangementet. Eg har framleis von. Men hadde det ikke vært fint om det kom noen krav før OL ble tildelt? Før parfymen blir dynka på. om det som er uakseptabelt .

7 Menneskerettigheter 0, glam og marakkels 100
Dette argumentet henger sammen med punktet over. Som sagt slum skal rives, uønskede elementer skal bort. Vi snakker ikke om hvordan den lokale tyrann ikke er noen grei kar. Gjestearbeidere på luselønn? Partypoopers ass! Her det summer og ære og slafsing av ræv helt ukritisk... Sjokkreportasjene er klikkbaits. Underlige sengefeller glemmer stanken, for det er folkefest og forbrødring. Og Norge sier ikke en sjait. For vi skal ha gull. En får bruke andre kanaler en annen gang, Når det ikke står kapital og ære på spill..OL er ikke og kan ikke være fritt for politikk. Selv om det skal handle om sport.

8 Hele samfunnet blir ineffektivt
For fjernsynsapparatene står jo på. En må jo få med seg stafetten! Selv om en er på jobb. OL? Ikke i mitt klasserom .Når folk har blikket på skjermene istedet for kunder, klienter og oppgaver, så er det noe riv ruskende galt. Nettet på arbeidsplassen går tregere fordi folk strømmer? Enda godt at sendingene går på natta, slik at ikke alt er direkte... skjønt... en må jo ta med i betraktning at de mest ihuga sviver rundt i ørska, fordi de har sitti oppe i natt...


9 fremmer ikke folkehelsa det spøtt
OL fremmer ikke noen folkehelse. En er jo ikke utendørs og nyter , en sitter i sofaen og syter....Og  bryter høl på pottispåsan

10 .... og så er det over
Og bortsett fra noen få øyeblikk og to tonn med stuffa  maskotdukker på vei til fyllinga, og bygg og anlegg som skal gjenbrukes på fåglarna vet hvilken måte så er det over.  Om fire år betyr resultatene fra 2018 ikke noe. Hunder havner fremdeles i gryta under pinsel, fattigfolk får fremdeles husene sine revet for at de fine skal ha fest, Amnesty snakker for døve ører. Kan vi ta opp det som er vondt og vanskelig og umenneskelig nå? Nei, for nå er oppmerksomheten over. Sjansen er forbi.
Hva sitter landet igjen med? Flere turister? Eller en kjemperegning? Og et overmett rap ut i intet?

Skal vi ta en helg med bob, på Lillehammer, peepz? Og parti laik its nainteennaintifår?




onsdag 14. februar 2018

EFIT 14 februar

6.19 : tannbørstene våre. Iblant ser de ut som de kommuniserer. Noen ganger er de kjærlige, her ser det mer ut som de har hatt en krangel de ikke er helt ferdig med..
7.07 : Ny parfyme i dag. Olympia.  Søt og tung. Akkurat som meg...
8.35 : 10.klasse blir hentet i busser, for å dra på Hvam Challenge. Hvam er en videregående skole, med landbruks profil i området her. Avgangselevene arrangerer løype med alle slags poster for våre elever, og det er fine premier til vinnerne. Kjempemoro, og forventningene er høye.. Jeg sitter foran i minibussen, og en god bataljon med fjortisgutter bak.

9.23 : vi er i gang med lærerlaget. Stine må bygge lego med bind for øynene, mens vi forklarer henne hvor bitene ligger. God kommunikasjon er viktig. Vi fikk godkjent, og hull i klippekortet vårt.. Wee! Videre!!

10.19 : Dag tar utfordringen med klatrevegg på strak arm, og var oppe før jeg fikk opp kameraet..
11.08 : bueskyting . Det er noe med å kjenne at buen er  spenn, og så slippe.... Hadde det vært en sport for meg? Mangler hest og kilt.. Og evnen til å treffe noe annet enn snøfonner...
BONUS : Stampen. Nedi til skuldrene, i 4 grader varmt vann, i ett minutt... Stine er tøff!!

12.03 : lunsj i kantina på Hvam. Vi har klart 15 av 38 poster. Vi testa ut flere , men besto ikke lassokasting, paintball, eller å føre en ball gjennom ei løype på en plate der vi måtte stå  en i hvert hjørne. Ballen fant alle hullene..Pytt!
Bæggis og iste var godt.

13.02 : tenker på kinesen min som er levert hos dyrlegen, og skal soves ned... Tannrens. Og jeg bare vet at det sikkert er noe som må trekkes også. Nakenhunder har mye rart innen tenner... Og ofte grunne røtter.
14.14 : viser mannen hva jeg vant på lodd på Hvam Challenge. Caps, drikkeflaske og mobillader, som lader alt.. Moro å vinne da..
15.47 : Lille Tardis er henta hos vet, og er ikke ute av rusen ennå. Sjangla ut i bilen,ustø når han kom hjem til bror. Nå henger han over nakken min, og piper og klager.. stakkars liten. Blir bedre ut over kvelden. Men det er tøft å komme seg ut av en narkose

16.16. Jeg er så totalt uinteressert i OL... Det er en plage å bli oppdatert, og se folk gire seg opp for noe som en skjønner en burde være engasjert i, men jeg klarer bare ikke... Gid det snart var over.. Sverige kan få alle gull, for min del.---
17.03 : Alan Rickman, på skjermspareren min, forsikrer meg om at det er innafor med en liiiten dupp. 20 minutter senere ringte mamma.....
18.22 : Lille klynke synes fryktelig synd på seg selv, og vil bare klenge... Ikke helt klar i blikket ennå..

19.47 : siste hånd på verket på ipadomslaget jeg holder på med
20.53 : Lurer på om jeg kommer langt med disse to nøstene  til en ny ipadlomme?
21.29 : snille tålmodige Mack følger med på broren som fremdeles tyter litt.
22.12 : litt iskrem siden det er valentinsdagen...

Og det tror jeg blir kveldens siste...