Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







søndag 31. januar 2016

Bøker i januar 16

John Boyne - hendelsenes hus
Georgy havner i Tsares livgarde under vk 1..Og dette er selvsagt skjebnesvangert.. Vi følger ham gjennom et langt liv og hans kones sykdom.
Jeg liker løsningen, gledet meg til å komme dit, selv om løsningen ikke er helt plausibel....

Jan Guillot Blå stjerne
Bok nummer 5, vi er kommet til 2 vk... Og jeg lette etter setningen der forfatteren hevder at ingen under krigen forårsaket så mange norske liv som Max Manus, satt inn i rett sammenheng , ok, men alikevel noe dryg..

Jojo Moyes : et helt halvt år
Har jo hørt mye om denne.. Fin bok, godt skrevet, abssolutt annerledes... Men kansje ikke  boka jeg burde lese i disse dager.....

Jane Smiley fire tusen mål
USA, gårdbrukermiljø  slutten av 70 tallet. begynner litt tregt, men så bedrer det seg. Familiedrama på høyt plan!

fredag 29. januar 2016

EFIT 29 januar , fredagssynder

7:48  Jepp, må handle hundemat i helga.... Har litt mer i boksen på benken

07.58  Våren kommer, januar sendte meg et hjerte på piggføret. Holke er ikke så gøy, med mindre en skor seg

09.05 : Min kjære buss er presis... Så glad for buss omtrent fra dør til dør..

10.32 Fredag er en deilig dag som en får gjort masse på... Denne lille karen sørger for litt kos og hygge mens jeg vurderer Ghost stories. Hårda bud for 8 klassinger..

11.25 : mp3 spilleren min har fått en liten knekk i displayet...Musikk må en ha når en skal jobbe litt.. Er godt nedi bunken

12.23 : Vi har fredagskos på trinnet vårt. JV har  med eplekake i dag.... nam nam

13.50 : Vi har prøve om Grunnloven på mandag, så vi hadde litt selvstudium, og en liten konkurranse for å huske. Fra dansketiden, Naopleonskrigene, Kielfred, 17 mai 1814 ,  Eidsvold ,og unionen med Sverige etter Mossekonvensjonen... ( lurer veldig på om dere svensker lærer noe om dette??)

14.42 : kaffedate på Jessheim. så jeg rasker på mot stasjonen. Stomen "Tor" herjer på vestlandet, men vi i øst får bare litt heftig vind.

15.57 : kaffedate avlyst grunnet sånt en  ikke kan noe for, så jeg tar fredagsburgeren , og tenker at den som ikke synder blir hovmodig å ha med å gjøre.  Avis  nytes..

16.21 : Man har laget seg en ny kaffedate med en venninne, så  jeg koser meg med mitt svenske hundeblad....

17.08 : bevis på kaffedate, dobbelt Cappuchino. Ikke noe kake.. Vi snakket blant annet om at folk får nå kle seg ut til det de vil om det gir dem gode vibrasjoner og lyster , men hvorfor er det ingen som vil kle seg som bønder?? Joda , S og jeg finner alltid noe å prate om..

18.20 : Må ha på meg pigger, og da må gutta vente mens jeg gjør meg klar. De kan  "vente " til jeg sier "takk"
19.10 : jeg legger inn de første bildene, og rydder samtidig opp i bildene jeg har lasta med fra nettet. Mye Alan Rickman. Ja, jeg sørger fortsatt over denne fantastiske mann.. Full av talent.. og så kjekk at...prrrrr. Har ingen kjendiser å beundre lenger nå.... æsj.. at en kan sørge sånn over noen en aldri har møtt...

BONUS : nyhetene melder om en mulig rimelig heftig Tor... Ikke min del av landet da..
20.46 ; Tor romsterer litt uten for vinduene mine, men ikke verre enn at jeg gjør litt narr av ham..
21.17 : Trakk meg dagens tarot kort. Siden det er sent på dagen, så vet jeg ikke om det er for i morgen, eller i dag, men det spiller ikke så stor rolle. For sånn blir det vel fram til lønning.. fem mynter forteller om harde tider, enten pengemessing eller helsemessig. Men dette er til trøst , en er ikke alene, og en kommer gjennom det.. Så, dette kortet passet dessverre litt for bra.
22.35 : noen har bursta snart..
23 .49 :  Brenner litt på hestelyset jeg fikk av en elev som slutta i 10.klasse i sommer..Hun var redd jeg ville glemme henne... Mmm, særlig..


Og med dette tror jeg jeg sier god natt...


lørdag 23. januar 2016

Drømte jeg var utro...

Jeg drømte jeg var utro mot mannen min i natt. Med viden og vilje og med full intensjon...

Hvorfor skriver jeg en blogg om dette? For å piffe opp med erotisk smuss og trekke lesere?

Nei. , for å si noe om hvor lite lurt det er... Selv om mange mener det ikke er så nøye....

Og jeg er glad jeg har en hjerne, sjel eller hvor i kroppen drømmer nå skapes som minte meg på dette. For jeg har ingen planer om å teste det ut sjøl.... Jeg røper hovedpoenget mitt med en gang :  Så faens ikke verd det..

Det hele skjedde i bilen hans, i et landskap som  jeg kun har sett på Vestlandet, typ Trollveggen. Stupbratte fjellvegger, rett i fjorden. Spir, klipper og juv, full 3D, med melis på toppen, store svarte fugleflokker og merker etter ras, skifer, med konturene av trollgubber med alvorlige solskader, og med det rette lyset ; den sylskarpe profilen til Alan Rickman. ( Og dette blir den eneste referansen til ham i dette innlegget) Fosser fra intet, slør og brede vegger av buldrende vann. Grønt vann..

Men siden dette ikke handlet om basehopping, så ble jeg oppløftet fra bakkenivå, for å si det så

Jeg husker blaff av hva som skjedde, for det var vår første gang, men det hadde ligget i kortene som en mulighet en stund, altså Oppbyggingen.
Overaskelsen, da jeg fikk en  hånd som grep min ,som holdt og kjærtegnet. Ordene som beseglet det hele, hva han hadde villet så lenge
Overgivelsen da tyngdeloven var det eneste som gjaldt og overdøvet alle andre morallover.
Objektivitenen da skatter dekket av tekstiler endelig ble avdekket, og likte det en så.
 Oppdagelsen med alle sanser,grådig vitebegjær...
Observasjonen av seg selv og ham, og et par saftige andre O's, som seg hør og bør
Deretter orienteringen ; Hva dette var for noe?

Han visste hvordan jeg  skulle mykgjøres , Mr 50 Grades of O; Han elsket sin kone, men jeg var så morsom å være med. Smart, vittig og.... måtte han legge til  ,verd å gå til køys med..

Jeg rødmet såklart ved dette tidspunkt, men det kom av rosen, ikke udåden

Meg i armkroken hans, mens vi skuet over dette fantatiske landskapet.
-Så, så enkelt er  det altså, sa jeg undrende, At en kan elske sin partner, men likevel fortjene å ha det litt spennende på si? Jøss..
- Ja , humret han
- Og dette har ingen ting med ektefellene våre å gjøre, fortsatte jeg , det er noe bare vi to definerer, og hva som angår kun oss..
- Ja, nettopp, bekreftet han

Fornøyd over å ha fått meg lekekompis, jeg er jenta som har alt(!) ankommer jeg, ekteskapsbrytersken ,vårt hjem, og entrer dette uten et eneste angrende bein i min ...mørbankede kropp.

Hopp i handlingen, jeg står ved kjøkkenbenken og hakker løk og paprika,og mannen min ønsker meg velkommen hjem.
Han griper om meg bakfra, og snuser meg  inn.. Inn i halsgropen min .Ingen kjenner deg så godt som den du er gift med. Ingen andre kjenner til Stedet som får deg til å smelte, og styrker båndet, som binder tilværelsen sammen, oss to, mot resten av verden.. Stedet er ikke spesielt hemmelig. jeg tipper 80 % av jentene har dette punktet på halsen. Gifte menn bør vite det, en god make kjenner sin kvinne.
Min kjenner meg.
Han lekeknurrer, snuser mer intenst, slik hundene våre gjør når de finner noe interessant på klærne våre. Valpekull, katt eller løpetispe..
Mens han ennå leker sporhund mot halsen min, varierer  intensiteten på snusingen for å more meg, så begynner hodet mitt å spinne rundt nettopp  det med løpetisper...

Og hva han nå måtte finne av duftspor på halsen min....Jeg husker plutselig etterbarberingsvannet til elskeren, og et steinras fra det ytterste utspringet på klippen sender noen tonn minner gjennom hodet mitt om hva nakkegropen min  har berørt de siste timene...Og om man tolker det man tror man fornemmer....


Han stopper opp et sekund, og jeg stivner, for å skyve minnet fra meg,for å verge meg mot avsløringen..
Og jeg vet ikke hva som var det avgjørende , om han fant duften fra min elskers kropp, om han  mistenkte meg og fikk det bekreftet, eller om han visste det i det han tok i meg og ventet på bekreftelsen, se fella smekke i bak meg.

Hva gjør en løgner tatt på fersken? Når sannheten ikke skal frem? Hun kan angripe, spille oppbrakt, forferdet, anklage og være martyr ; hvordan kan du si noe slikt! At du våger!!
 Rope det, for å vippe den belyvede av pinnen
Eller hun kan lyve igjen, gjenta, male over det med fagre ord ...
Jeg snur meg, han står på avstand nå, med ryggen mot veggen, forsvarsløs. Han ser mot gulvet, jeg tar ansiktet hans i hendene mine, vender det mot meg, forvirret, redd for hva jeg vil se, hva han vil se.Det føles som han er i ferd med å gå i oppløsning i hendene mine

Han sier ikke et ord, bare blunker bort tårene som renner, renner i stri strøm.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvordan skal jeg gripe den an? Det er er meg som har gjort  han så vondt... Men hva vet han?

Vet han ? Mistenker han? Jeg kan ikke se ham i øynene før jeg har en slags plan, en strategi, men jeg må vite hva han tror og vet. Og jeg er redd at om jeg ikke klatrer dette så vil han vite...

Jeg klarer ikke å møte blikket hans, en hulken går gjennom han. Øynene min kan ikke lenger som det naturligste i verden åpent og utvunget se inn i hans, med latter og solskinn.. som de pleier. For det er jo oss.. Ikke nå lenger. Jeg har knust det fine.. som en kattunge i en sekk nedover elva..

 Og den som skal lyve for å dekke over en skitten løgn  skal vite at det er piler som aldri kan tas tilbake som spennes fra en uærlig bue, at en  graver seg videre ned i synden, synden som er å trekke andre ned, men først og fremst seg selv.

Jeg trekker ham inntil meg, for hva annet skal jeg gjøre. Han gir meg nakken denne gang. Hva skal jeg si? Annet enn å vugge ham og bysse med ett ssssshj. Og i en klem kan ingen se ansiktet ditt...
Jeg kan ikke si at ingenting har skjedd, for det er å legge enda flere steiner til byrden. Mine stein, kampesteinblokker i ren granitt, men han kommer til å måtte bære på dem..Jeg kan intet gjøre for å lette lidelsen hans.
Å si at ikke noe er galt er å spytte ham i ansiktet, og sparke ham mens han ligger nede, og så bebreide ham for å kunne tro noe slikt om meg, mens jeg stinker av synd og svik.Så jeg må tie, og bekrefte.

Og den gamle sannheten om hvorfor en skal være tro står lysende klar for meg.
Det handler ikke om at det er mellom elskeren og meg. For det har det aldri gjort. Ikke så lenge det er andre med i bildet.

Synd mot andre, å forgripe seg på deres verdighet  ved å ligge med en annen, dele det intime med en annen kan ikke skjules for alltid. Den gnager selv om en ikke vet den er der.
Den fjerner deg fra den du er nærmest, maken din. Ødelegger alt det fine...

Og jeg hadde ingen rett til å gjøre det mot oss. Jeg hadde ingen rett til å velge oss bort for et simpelt trofeligg. Ikke om mannen min betydde noe for meg. For jeg har sagt med i klartekst, men ikke med ord ; du betydde ikke mer  for meg enn at jeg  kunne svike.
Og du har trampet på, ja pissa på det dere hadde sammen. Formidlet at det din kjære har gitt av seg selv, og anstrengelser for å bygge livet deres sammen, det var pytt sann, ikke så mye å bry seg med...

Og,  Hver dag sammen kommer nå til å bli enda litt verre...

Elskeren min i natt  eksisterte kun i mitt eget hode, så jeg har ikke gjort noe jeg er skyldig i. Drømmer kan en ikke så mye for, og det er lov og sunt med en slik liten nattlig eskapade Det har ingen noe med..

Men utroskap i den virkelige verden?

Så faens ikke verd det..

min fantastiske mann..... alltid verd det.. Cardiff ,sommeren 2015
Referanser fra teksten :
¤ synd er å tråkke andre ned - Kristin Lavransdatter
¤ ingen kan se ansiktet ditt i en klem - Dr Who, number 12
¤ Hver dag blir litt verre - Love actually

fredag 22. januar 2016

Mourning Alan Rickman, not Severus Snape

Somehow I must have done a shitty job , not convincing  my co-workers , making them see  his true talent..

But most of them have noticed  that my week has been filled with tears  ,  being under the weather, and in loss.. And they are very nice to me, making sure I am okay.. They know I am a fan.....

However, after all this years... 
The conversation today  went like this...

Setting the scene:
Me, in the teacher's lounge, having lunch with some of  my co-workers, sharing a table.
 Entering colleague no 1(giving me a heartwarming bear hug)
 : How are you today, Eirin? A little better?

Me : *sighs*  Not so bad, but.... Still some tears now and then... Don't know what do do, no more movies, we will never meet, he was simply the best...  Too young to die..."

( Colleague no 2  passing our table, stopping) : Somebody died? Oh! So sorry for your loss...

Me : Yes , numero uno amongst men : Alan Rickman

Colleague no 2 : Who???

( My table moans  loudly and shake their heads , knowing what comes next....aaaall too well...)

Me : Alan Rickman!

Collegue 2 : Who is that? Never heard of him...?

Me : (getting warmed up, and leveling down to noob mode ) Have you seen Harry Potter??

Colleague 2: Weeeeell some of the movies, but...

Me  : ( interrupts) Dark cloak, dark hair..

Colleague2 : Ah! Slur! ( Snape in Norwegian..)

Me : Atta boy! And you saw Love Actually this Christmas ? The cheating boss?

Colleague2 ; Yes! I remember him...... I did not connect the face with the name..

Me :  ( eagerly) Die Hard? The Sheriff in the Kevin Costner- Robin Hood? Snow Cake? Sense and sensibility?

Colleague 2( confused, shakes head):  Noooooo?

Me : ( continues my monologue and sharing my misery to the public) This is it.. There are no one left for me in that department....No one like him, ever..

Colleague 2: (feeling uneasy ) : well ,there is me??

Colleague no 3( sitting at our table ) : You are too short..... Rickman is over 6'! (Clearly she has paid attention to my lectures...)

Everyone laughs, 



No doubt... He is missed ...
I love my colleagues....



onsdag 20. januar 2016

den lille istiden januar 2016

 La meg presentere  et lite vinterdikt :

Shit
It's cold!


men det er jo vakkert da, og især når julehimmelen avløses av nydelige senvinter farger.. Som lover bedre tider..
Og hvor isende den enn er, frosten, så kan den framstå som tilsynelatende lodden...

Kulda angriper gjennom døra til ytterboden

"Høhø... er vel litt kaldt for scooter, nå vel?" *SCHMAKKA!!*

Kald pust, på busstoppen

denne røyken er i allefall ikke farlig for lungene..

Det lysner, minutt for minutt i øst...

Idyll på Sand

Postkortpent

Januarpasteller

Utelampa har istapper med pels

litt sjarmerende også

14 januar.... ( som om ikke verden er kald nok fra før)

20 januar...En lang solnedgang som trøst for kalde dager

Frossen morgen

lørdag 16. januar 2016

dagen etter....One day has passed

 In English ( Norwegian below)
A new day.. I wake up, with a sad feeling inside, I feel uneasy. There is an understanding that the world has turned a little paler, drained of the colour I knew…
I am touched by the help, comfort and understanding from my friends. Hugs, kind words… They knew what this “elderly” gentleman meant to little me.
Yes, sort of “elderly”,after all,my father is in fact three days older than him.They were born the same year.. But since my father was more the spitting image of Sean Connery, I find this argument utterly invalid..
Why am I in mourning? I did not know him as a person. After all , he is a celebrity… Why bother?
Well , I am not alone.. I am perfectly normal and sane. Elvis left the building in the 70’s and they still talk about him.. Where is the difference? The king is still alive in the heart of the women walking this earth.. ( But he is not my cup of tea)
I won’t say Alan Rickman is the reason for my existence, and my only reason for hanging in there, he did not save me from anything, but he was the best actor in the world. He knew how to tell the stories.. And he convinced me that he w a s the characters he played.
I can’t think of one single movie that he did not improve.. Anyone else with that record? Every part a masterpiece??
And, yes… he was hotter than hell.. Really.! Tall, exciting rare features,and oh my, did he know how to use his body and voice?? There was no way a girl could be able to stand or her two feet seeing him on the screen… Everytime I was melting , melting melting, in perfect bliss… He was in every fantasy I had…
He was/is the symbol of everything I imagine is the essence of Britain.,in a Norwegian point of view. Is there a more beautiful way of using the English language? Biritish it is.
. ( And, yet, he easily managed to speak American too)
He oozed of style, was well- mannered. And with a witty sense of humour, apparently.That kind of man whose smile in your direction means that you really have deserved it
I love those stories from behind the scenes where he has manipulated scenes in his favour. The results are after all astonishing! Unforgettable…
My greatest wish was to see him in real life.. Now that hope is gone. The chance was very very slim, but it was there.. A possibility .In the land of the blue box, anything can happen…Now I sort of feel his absence. And that hurts. Like a knife in the heart..
He is my one and only celebrity crush.. I think such crushes are healthy. Less complicated. Loving madly, worshipping at a distance, and get so much in return.. And no one needs to see your embarrassment .
He has never disappointed me in that area. It is so fulfilling to be his fangirl And I am not alone..
But now…. There is an end to the expectations of a new movie, fresh pictures from festivals and premiers. They should have been made, all these stories. Now they won’t…
That hurts, churns my stomach.. Loss!! Want!
Yes, there is all the Doctor Whos’s, Benedict Cumberbatch , Eddie Redmayne and the handsome Canadian werewolf in Bitten…. But they can’t fill his shoes… It’s like being served apples,when you want brownies---
No one like him.. No one.. No wonder I am in mourning.. Hug me..

En ny dag..... Og jeg våkner med en klump i magen... En følelse av verden har blitt ett blekere sted....

Blir rørt av omsorgen fra vennene mine, som vet hva denne britiske gubben har betydd for meg. Tross alt, bare dager skiller han og pappas ankomst i denne verden. Men siden min far var mer Sean Connery å se til så synes jeg det er et dust argument..

Tusen takk, jeg trenger flere klemmer i dagene som kommer

Hva sørger jeg egentig over? Jeg kjente ham jo ikke?En kjendis liksom
Vel, for det første er jeg ikke alene. Elvis la på røret på 70 tallet, og fremdeles sukkes det i de tusen hjem..

Jeg skal ikke dra den at hans eksistens var det som holdt meg oppe i tunge stunder, og at hanvar min redningsmann på noen måte, men han var drivende dyktig. Ikke en eneste film på cv'n som var dårlig. Ingen... Vis meg noen andre skuespillere som har gjort det?

Og ja, han var noe så inn i helsikens flott. Rett og slett. . Høy,med spennende trekk og kunne manipulere dette legemet sitt så ei stakkars jente ikke hadde et enedte ledd som kunne holde kroppen i oppreist posisjon...

Han ble et symbol på alt jeg forestiller meg med England og briter. Den vakreste engelsken i verden ,(Selv om han lett kunne dra flere amerikanske varianter også.)

Han hadde stil, var skikkelig.Men med en fantastisk humor tydeligvis.. En sånn mann som når han smiler til deg, så har du virkelig fortjent det..

Jeg har levd på historier og scener hvor han helt klart har improvisert fram vilja si,
Disse har jeg tenkt å leve videre på...

Og nå er håpet om å se ham i virkeligheten borte. Selv om det var mikroskopisk, så var det nå der.. Jeg kan på sett og vis føle at han ikke er her.. Og det er ikke noe godt..
Kjendisforelskelser er sunt tror jeg. Lite komplikasjoner. Du kan elske alt du vil på avstand uten at det blir noe tull..

Og han skuffer jo ikke..

Men at jeg ikke lenger skal få vente på nye filmer, nye bilder fra premierer og filmfestivaler, det gjør vondt... Hva gikk vi ikke glipp av?

Jada, det finnes Benedict Cumberbatch ( men han er liksom best som Sherlock... eller tørrpinn) og andre jyplinger som Eddie Redmayne og han derre canadiske varulven. Men de er ikke han.
De er epler når du vil ha en brownie...
Ingen som han. Ingen... Og nå er han borte. Og det er det jeg sørger over....



torsdag 14. januar 2016

My tribute to the brightest star in heaven.....

I rarely use English in my blog, but today of all days , there is no other way...And some parts will be in present tense.. I can not help it..

( Norsk utgave lenger ned.. )
Fra filmen Snow Cake


Everything seem so unreal tonight...... What dreadful news... This must be a joke? Gossip ! A friend sent me a textmessage.. Haha..Very funny.. Stop pulling my leg..

 When I saw the first article , in  the Guardian, a part of my brain understood that this was serious business... This is after all, a trustworty source... Shared by a Norwegian paper. O my..

I went into total  denial, shrugging every one off when they asked if I was  ok?
But bit by bit I began to understand.. He had left us.. Too many links on Facebook, too many sms, too many sharings and pictures , the truth  could no longer be ignored...
And then I lost control..
Crying at work, receiving hugs and comfort  from my colleagues, feeling silly and sad...

But why indeed?
When a president is shot, people is crying, When a princess dies, we  are in mourning.. When rock starts meet the heavenly glory, one goes berserk, and can't stay silent. A bottle of whiskey on the grave!
So, why should I not cry and let my heart burst in sorrow..?

Even though we never met... neither did he knew that I existed.. My great  loss.... Indeed... One of my greatest wishes.. Being in his presence. Just stand near him, feel his gaze....

I have been asked "What do you do the day Alan Rickman dies, Eirin?"
 "I will wear black for several days, was my answer, and I will cry myself silly...."
And yes , I have already started the process.. That's the way it is. Period. Hug me! Now!
I can't cope with it. alone..

And, this is self evident : 69 years old, that's way too soon to go... Why?? I would prefere to mourn an old man, after several more movies....

I feel abandoned.... Really, I do.. 
There was always this tiny little hope that maybe, maybe I would see him in real life, just look into his eyes, and hear his voice saying anything, anything at all ( except : Please leave, madam, you are bothering me..)
Everytime I went to the UK, I thought : there is a chance.. A small one....  A tiny one.....We breathe the same air.. Maybe... suddenly.. ( And if it would happen, how many nanosecconds before I would melt into a small damp pond in front of him, making guttural noises as I went blissfully into coma)
I have watched Dr Who... I know that miracles do happen.. Especially in the UK... 
I have seen him posing with mortals and muggles. It happened.. Why shouldn't the destiny hide something up the sleeve, for  little me??

My only  comfort was that at least, he knew about Norway...  He learned about the Norwegian Ridgebacks in" HP", and the mice that built the fjords in "The Hitchhikers guide to the Galaxy. " That's something.
Of course, as a man of the stage he knew his Ibsen, and his talent was made for such drama...
 That is something... Not much, but something..

I can also hope and pray that his secretary mentioned something about this crazy schoolteacher  in Norway, who talked so much about him , that the poor students  had to send a request for an autograph this June... ( But I am not so sure about that one, I got a letter from her.. not him...)

I will always be a totally devastated fangirl.. Sort of a worshipper.. Not the kind that hangs up her underwear on the Ianto's memorial wall in Cardiff, or the stalking kind.  Neither a desperate howling hag...But totally lost and keen.
In fact, I considered knitting him a pair of socks..Red. Winter in England are freezing, I suppose.. But shoe size? Could not figure it out... So that did not happen. Sad

For me, he is number one... 
Sure, there are others out there, but they do not compare..... Never..
What could describe me? Dogs, books, knitting .. and Alan Rickman.. Those who know me, know...
There are few students escaping his work in my classes.... If you are a believer, let it show.


Where did it all begin for me?
Well , sad to say it started with his most famous character ,Professor Snape. ( Gah! So mainstream...)
I was in the audience, enjoying the movie, when he made his presence..
I was grown- up, but felt like a teenager, feeling the tickle in places very seldom discovered. I could not breathe... It felt like I was 13 again... With no control... Who was this actor??? How was such a man possible? My next thought : What else has this man achieved?? I want more!!
And I knew that his Snape was a really complex character..

To quote Love actually : he is  THE ONE!!
I can relate and praise other actors as well, but no one like him.Their best effort - he can do it better using only his pinky..



I soon discovered his earlier work.No doubt , he passed  "the great actor " test, in flying colors..
My test is easy.. You have to be brilliant in several genres of movies
- fantasy ( Hitchhikers,HP, Dust )
- comedy ( Hitchhikers, Love Actually dogma, Gambit )
- be a convincing villain(  Die hard, Quigley Downunder, Robin Hood, the Noble son, Barchester chronicles, Closet land)
- be a  silver screen lover  (An awfully big adventure, Snow Cake, Sense and sensibility, Truly, madly deeply, Close my eyes)
-  Drama ( Snow cake, What the lord made)

Add having the little extra, showing witt and dedication, intellegence .... and I 'm sold, lost and a slave to his woodoo

He not only passed the test, he set the standard... 
But why did not Stephen Moffat lure him into a part in Dr Who???? Unforgivable! Shame!!
I love the spoon connection in the Robin Hood episode, but, come on... Too little too late .
Let me also add ; he would made an incredible vampire.  What would I  not do to see him on the stage in "A liason ...."

I rediscovered him in Prince of thieves ( In 1991  my attention was directed to Costner, and the song from the movie, you know, "Everything i do........."  
Please forgive me, I was a child....I didn't know any better...)

Soon I wept when he fell from the skyscraper, again and again  Every single time.. Secretly I still hope that next time I see  Die Hard there will be Bruce W hitting the asphalt... Hard....Dying....

Do I dare whisper the name Colonel Brandon.. ?

Then I became a collector of his  movies.. And I have never ever seen a Rickman movie that he does not improve by his presence . I think I have seen them all.. The movie can be inadequate, but his part in it?No way! Always brilliant

Please do not mistake me for being a fan. I am more that that... As I said: He is THE ONE

Being a Norwegian Rickmaniac is a lonely thing.
You feel that your pack is somewhere else... with some exceptions.. ( But those I have met always seen to see him as a master of his work, but never the master of it all....) Lack of dedication, if you ask me..
I really deserved to be noticed by him.... So much feel...


Most Norwegians do not recognize his name .. "Alan Rickman, who is that? "
There are two suggestions to help them out , and I begin with the easier one :Professor Severus Snape.
"Ah, they say, adding : He is kind of creepy, though??"
Please!! Give me a break! He is not...

Those few who has never seen or read anything  concerning Harry Potter might recognize him from Love Actually.. But they find him creepy in that movie as well..
Mongrels and imbeciles!!

He is so much more.....
Yes, he is the perfect villain, but he himself has said ; never judge a character... I see my part  as someone sometimes  wanting something different that the others.
I see the point : Some hostages for a good cause, is that too much to ask? Or a England without any Hood?  

But, let me repeat ; he is so much more....
He is Colonel Brandon, he is Alex in Snow Cake, he is a grieving father in Perfume, He is a wise caterpillar...Did I mention Colonel Brandon?

But yes, he is a good villain too..

He is funny in Galaxy Quest, and he really shows off his skills in my favourite scene in Love Actually. Rowan Atkinson is annoying with his gift wrapping, but, keep it real.... it is Alan with steam fuming out of his ears, giving Rowan the look that gives the scene the extra spice in the sauce..
I have to turn away when I watch Gambit, he is too much.... In so many ways . Not only because of the lack of clothing...He owns the stage, the movie, the.... everything

That is when I love him the most ; when he is sort of arrogant, sarcastic....... Powerful!
He really sucks us into his grasp. Hypnotizing us.. Sweeping us off our feet. Remember, Snape never really raises his voice...

Hey.. what's not to love?.
He takes your breath away..

Controlled, restrained, but beneath the surface.... O my..
He really knows those parts too.
But never over the top ( except for Gambit..)

Let's go into the juicy parts. He is the hottest man ever! The eyes, the face, the height, his lips... Perfect...
 A private man,British after all, claiming to never understand what the fuzz was about.. ( He is lying, clearly) 
How could his voice make the ladies faint and swoon? He had no clue, in his head his voice sounded rather odd... ( poor man , being the only one in the world not able to hear it)
What did it feel like to play hot steaming sex scenes??
Well, he was gratefull to still get this parts in his age, and that's about it....
(leaving the audience mesmerized, and  lost in their own imagination)

And yes. I have yelped, and droodled over him in his movies, with or without clothes ( Dark Harbour and Gambit)  and really envy-hating his female co-workers. 
I begin with the  music video : Texas, In demand. Changed my wiew on gas stations...
https://www.youtube.com/watch?v=X4-gNN8WRHo 

Kate Moss in Snow Cake, The cow with the horns  in Love actually, the naive girl in An awfully big adventure, and Emma Thompson 
.Especially Emma Thompson.. Consider all the movies they have made toghether.. And she is a close friend of him... Imagine that.. That would be something...

There is no end of the praise from these women. He is marvellous..

Lucky lucky Rima... Sharing his life.. Every day.... Give her comfort in this troubled times...

So, there I am sitting in my own dreamy little world, with trembling ovaries, listening to his interviews talking about his work, and every time it dawns on me : Never mind that he is sexy, he is so talented, polite , and well spoken as well. He got skills, and brains....
In his art he is a  true wizard.....
I can't think of a better more suitable description of my feelings  than  my sincere respect.

I will never forget the interview where his hand turns in to Snape's claw only by tightening the sleeve, and moving his fingers... There was Alan, with Snape's hand.... Scary....

And then, the rumours about the wedding.. Was there ever one?? After all these years? ( no pun intended)
It is impossible to hate Rima. She seems so nice..
In a world of different kinds of gossip and slander  about celebrities there has been none.
No cheating , and no bimbobabes after a night on the town.He is one of us,  although sent from above to give us joy and rapture.. Faithful to his mate.

I give you  : A relationship , lasting for decades. Always together... She is so ordinary.. In fact , she is one of us....  I love him even more for it.  It is true, proper , and everlasting. It's real!
She is often referred to as his partner. But today the  papers confirms it ; wife , since 2012. Wonderful....So happy for them...

The world did not know he was sick..
So typically him. Private.

Gone, left us.. I can't stand it....How will we cope? Live with the loss? No one can fill his shoes
I feel for his friends, family and Rima, I really do...

So, now what?? There is nothing more to say...
Remember him....  More than Snape. A brilliant brilliant man.. 
Number 1, always..

There will never be a greater idol for me..... Never...

To  me, Alan , indeed, you have excisted....... 
Good night , sweet dreams, you will stay in mine...Where you have always been..








Jeg skriver sjelden på engelsk på bloggen, men i dag hadde  jeg ikke noe valg. Og noen deler vil bli skrevet i nåtid. Sånn må det bli..
Alt er så uvirkelig i kveld.. For noen grusomme nyheter. Si at det er en spøk? Slarv?
En venn sendte meg en tekstmelding. Haha... morsomt da gitt.. sånt spøker en ikke med
 Da jeg så den første artikkelen i avisen det Guardian , så begynte en del av hjernen min å forstå at det var alvor... Tross alt, den avisa an en stole på... Artikkelen var delt på nors tv2 sine nettsider også.. Oi da..

Jeg gikk inn i en tilstand av totalt benektelse.. Avviste alle som spurte om jeg var ok?

Men litt etter litt begynte det å synke inn.. Han har forlatt oss...Det var for mange linker på facebook, for mange bilder og delinger, jeg kunne ikke lenge unngå å se sannheten ..

Og da mistet jeg kontrollen.
Jeg grinte på jobb, fikk klemmer og trøst fra kollegaene mine, følte meg knust og utrolig teit
Men hvorfor det i grunn?
Når en president blir skutt, så gråter folk. Når en prinsesse dør, så sørger vi.. Når en rockestjerne møter sin skaper, så blir vi litt gærne, og klarer ikke å ta det på den stille måten. En flaske whisky i gravølet!!
Så hvorfor skulle ikke jeg gråte og la hjertet mitt briste av sorg..
Selv om vi aldri møttes, og han ikke visste at jeg eksisterte. Det er mitt tap, mitt evige store tap. Noe av det jeg ønsket meg mest i hele verden var å bare være nær han.. Bare være i hans nærvær, kjenne blikket hans
Folk har spurt meg : "Hva gjør du den dagen Alan Rickman dør, Eirin?
Jeg svarer : Gå i svarte klær i flere dager,og gråte til jeg ikke  vet hvor jeg er"
Og ja, jeg er på vei inn i den sonen. Sånn er det.. Ferdig snakka.. Gi meg en klem! Nå! For dette klarer jeg ikke alene
Dette sier seg naturlig nok selv : 69 år gammel, det er for tidlig!! Hvorfor?? Jeg skulle jo sørget over en gammel mann, mange fler filmer inn i framtiden..
Jeg føler meg faktisk litt fortapt og forlatt. Ja..
Det var jo alltids dette bittelille håpet at kanskje, kanskje, kunne jeg møtt ham, i virkeligheten, bare se ham i øynene, og høre stemmen hans si noe hva som helst... (unntatt : Kan du la være å plage meg, madam, og gå et annet sted)
Hver gang jeg er i Storbritannia, så tenker jeg  : det er en sjanse.. en liiiten en.. Vi puster i samme luft. Kanskje... plutselig så.. ( Om om det ville skjedd, hvor mange nanosekunder før jeg ville smeltet til en liten våt flekk foran føttene hans..Mens jeg gurglet og skled lykkelig inn i koma?)
Jeg har sett Dr Who. Jeg vet at mirakler skjer.. Og spesielt i Storbritannia..

Jeg har sett ham posere med dødelige og gomper. Det har skjedd.. Hvorfor skulle ikke skjebnen ha en liten overraskelse på lur til lille meg?
Min eneste trøst var at han  i det minste har hørt om Norge. Han lærte om dragene norsk kamrygg i HP, og musene som bygde fjordene i The hitchhikers guide to the galaxy
Det er enda noe..
Og selvsagt, som teatermann kjente han sin Ibsen og hans talent var som skapt for slikt drama
Det er noe å trøste seg med, om enn  magert

Jeg kan jo også håpe og be om at sekretæren nevnte noe til ham om denne gærne læreren i Norge som snakket så mye om ha, at de stakkars elevene måtte sende ham et brev og be om en autograf sist juni.( men jeg tviler i grunnen på det.. Det var hun som svarte, ikke ham)
Jeg vil alltid være en totalt på trynet hengiven fangirl. En sann disippel. Ikke typen som henger opp trusene på Iantos minnevegg i Cardiff, eller en sånn som stalker.Eller en desperat siklende kjerring.. Bare totalt betatt og fortapt i ham
Faktisk så vurderte jeg å strikke et par sokker til ham .Røde.. Det er vel kaldt i England også, om vinteren?
Men så var det det med skostørrelse.. Det fant jeg aldri ut. Så det skjedde ikke. Lei meg..
For meg er han den ene
Selvfølgelig er det andre der ute, men de kan bare ikke sammenlignes.. ikke tale om!
Hvordan kan jeg beskrives ? Hunder, bøker, håndarbeid,- Og Alan Rickman.. De som kjenner meg, kjenner til det..
Det er ikke mange av mine elever som ikke har hørt meg prise ham. Lenge leve galskapen!
Hvordan begynte det for meg? Vel, beklageligvis med hans mest kjente rolle, Professor Snape/Slur. ( herregud så lite originalt)
Jeg satt nå der i salen, koste meg med filmen, og så dukket han opp..
Jeg hadde mine år på baken, men ble en fjortis igjen, det kilte i magen på plasser en sjelden har noen fornemmelser..Jeg kunne nesten ikke puste, jeg var 13 år igjen. Totalt ute på glattisen.. Hvem var denne skuespilleren? Hvordan kunne en sånn mann finnes?
Neste tanke : Hva annet har denne mannen gjort? jeg må se mer!!
Og jeg visste at denne Snape var en svært interessant karakter..
For å sitere  Love Actually : Han ble den ENE
Jeg kan se andre skuespilleres prestasjoner også , men ingen som ham. DE kan gjøre sitt beste, han fikser det med lillefingeren
Det tok ikke lang tid før jeg fant ut hva annet han hadde gjort. Ikke tvil han besto "Den ultimate skuespillertestten" med glans..
Testen min er ganske simpel : en må bare være veldig god i flere sjangre..
- fantasy( Hitchhikers,HP, Dust)
- Komedier ( Hitchhikers, Love Actually dogma, Gambit )
 -Være en overbevisende skurk (  Die hard, Quigley Downunder, Robin Hood, the Noble son, Barchester chronicles, Closet land)
- Overbevisende  førsteelskerAn awfully big adventure, Snow Cake, Sense and sensibility, Truly, madly deeply, Close my eyes)
-  Drama ( Snow cake, What the lord made)
Legg til det lille ekstra, vis at det er engasjement og vidd, intellegens, og jeg er totalt fortapt, og i hans hule hånd
Han ikke bare besto, han satte standarden
Men hvorfor klarte ikke Stephen Moffat å overtale ham til å ta en rolle i Dr who? Skammelig!!Uhørt!
Jeg elsker skje-referansen i Robin Hood episoden, men, ikke gidd... det holder ikke.
La meg også legge til : hvan ville blitt en fantastisk vampyr.. Og hva vill jeg ikke gitt for å se ham på scenen i "A liason.."
Jeg gjenoppdaget ham i Robin Hood. ( I 1991 var all oppmerksomheten min retta mot Kevin Costner, og den derre sangen.. "everything I do...." Jeg må tilgis for det der.. jeg var en blåst fjortis.. hadde ikke peiling..
Snart gråt jeg hver gang han falt fra skyskraperen, hver eneste gang. Innerst inne håper jeg vel fremdeles at neste gang er det Bruce W som deiser i asfalten. Og dør.. på den harde måten
Tør en hviske : Colonel Brandon?
Jeg ble en samler av filmene hans. Og jeg har aldri noen sinne sett en film som ikke blir bedre av hans innsats. Jeg tror jeg har sett alle.. bortimot.. Filmen kan være rimelig så der, men hans innsats? Alltid fantastisk!!
Tro ikke at jeg er en simpel fan. Jeg er mer enn det. Som jeg sa ; Han er den ene...
Det er dessuten litt ensomt å være Rickmaniac i Norge. Du føler at de andre er et annet sted, med visse unntak. ( Men de jeg har møtt ser ham alltid som en mester i arbeid, men aldri selve Mesteren.  Du snakker om å dyrke halvveigs


Hadde virkelig fortjent å bli sett av ham, fått møte ham. Så nesegrus som jeg er..
De fleste her på berget kjenner ikke igjen navnet hans. "Alan Rickman, hvem er det?"
Da er det to muligheter ; jeg begynner alltid med den simpleste ( kommerse) : Professor Severus Snape /Slur
Åja,  sier de og legger til ; han ekle?

Kutt ut da!
Og de få som aldri verken har lest eller sett noe som har med HP å gjøre, de kjenner han kanskje fra Love actually.. men de synes han er ekkel i den filmen også..
Tosker og svinepelser!
Han er så mye mer enn det.
Ja han er veldig god på å spille skurk og drittsekk, men som han selv sa : døm aldri en rollefigur. Jeg ser det heller sånn at den fiktive figuren vil noe annet enn de andre i fortellingen
Jeg skjønner hva han mener : noe gisler for en god sak? Pytt pytt.. Eller hva er galt med et England uten R Hood?
Men la meg gjenta det en gang til : han er så mye mer enn bare dette.
Han er Colonel Brandon, han er Alex i Snow Cake, han er den sørgende far i parfymen. Han er den smarte larven .. nevnte jeg Colonel Brandon?
men ja, han er veldig god på å spille drittsekk også
Han er morsom i Galaxy Quest, og han viser virkelig sitt potensiale i min favoitt scene i Love actually. Rowan Atkinson er ufattelig irriterende bak disken, med gaveinnpakningen men, innrøm det-- det er Alan med skummende frustrasjon , som gjør det hele så bra. Det blikket er ubetalelig
Jeg må faktisk snu meg bort når jeg se Gambit, han er bare for drøy.. Ikke bare på grunn av mangel på klær.. Han eier virkelig scenen.lerretet ja alt..
Det er da jeg elsker ham mest : Når han er arrogant, sarkastisk og skikkelig  dominerende


Han drar oss inn i grepet sitt..Hypnotiserer oss, vipper oss ut av balanse.. Og legg merke til : Snape hever aldri stemmen....
Det er jo ikke noe som ikke er å forgude med den mannen! Han tar pusten fra meg.
Kontrollert, men bare på overflaten. Under så syder det.. oioioi
Den skuespillerkunsten behersker han også. Men han går aldri over grensa.. ( Unntatt i Gambit)
Så, la oss snakke om det litt mer heite : for han er jaggu det flotteste mannebeintet som noensinne har tråkka rundt her.. Øynene, høyden, munnen.. perfeksjon

Han hegner om sitt privat liv, det skal sies.. Tross alt er han britisk. Og han skjønner ikke hva denne opphausingen av ham handler om ( han juger)
Hvordan kan han ha en sånn stemme som får damene til å male? Hvordan kjennes det?
Han aner ikke, i hodet hans høre stemmen helt annerledes ut. ( Stakkars mann, den eneste som ikke kan høre denne fløyelsstemmen)
 Hva tenker han om de heite sexscenen han er med på?
Vel, han er takknemlig for å fortsatt kunne få slike roller i hans alder, så tusen takk..
( og der sitter man igjen i sine egne skitne små fantasier....lost)
Ja, jeg innrømmer at jeg har klynka og sikla over ham på film, med eller uten klær ( Dark Harbour og Gambit), og virkelig hat-misunt damene han har jobba med
La meg begynne med musikk videoen til Texas. In demand... Bensinstasjoner er ikke det samme etter den prestasjonen..


Kate Moss i  Snow Cake, hurpa med horna in Love actually, den naive jenta in An awfully big adventure, and Emma Thompson

.Især  Emma Thompson..  Tenk alle de filmene de har laget sammen. Og hun er en nær venn av ham..Tenk å kunne kalle seg det... det hadde vært noe..
Det er ikke ende på ros fra disse damene.. Han er bare... vidunderlig..
Heldig heldige Rima, som har delt livet sitt med ham, hverdagene hans.. Måtte hun trøstes nå disse fæle dagene
Så,  der sitter man  altså fortapt i min egen verden, med rystelser i eggstokkene, i intervjuene hvor han snakker om sitt arbeid, og så skjønner jeg etterhvert at ; Joda, han er sexy, men ikke bare det.. Han er et talent , høflig, og vittig. Usedvanlig dyktig, og i tillegg smart.
Han er virkelig mesteren
Jeg kan ikke si det på en bedre måte enn at han har min dypeste respekt
Glemmer ikke intervjuet hvor han forvandler hånden sin til Snape sin hånd, bare ved å stramme inne ermet på skjorta og vri litt på håndleddet. Det var Rickman - med Snape sin hånd.. Uææææ!! Skummelt!
Så var det ryktene om bryllupet. Eller var det ikke noe bryllup? Etter å ha vært sammen siden 70 tallet?
En kan bare ikke mislike Rima. Hun virker bare så hyggelig..
I en verden med kjendissladder, så er det ingenting å finne om dem.
Ikke noen affærer. Eller vill festing med bimbobabes. Han er jordnær, en av oss. Selv om han er en gave fra oven. Han er trofast mot maken sin
Bare tenk på det  : De har vært sammen i en mannsalder. Alltid sammen med ham på jobb. Hun er jo også en helt vanlig dame, ordinær , ikke noe tull.  En må jo bare elske mannen enda mer.. Det er noe ekte over det. noe skikkelig og varig! og det er sant.
Hun blir ofte refert til som hans partner. Men flere aviser omtaler hene som kone i dag, siden 2012 . det fryder meg
Og i tråd med privatlivets kutyme så visste bare de nærmeste at han led av kreft.Overrasker meg ikke.
Og nå er han borte.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.. Holde det ut.. Ingen kan ta hans plass
Mine tanker går til vennene og familien hans..
Hva nå? Hva er det å si...
Men husk ham, som mer enn bare Snape/Slur. En svært dyktig mann. Unik
Alltid nummer 1 for meg.. Kom aldri til å få et slikt idol igjen

jeg annerkjenner at for meg så har du definitivt eksistert, vært her nede, i virkeligheten

Sov godt, ha søte drømmer du vil for alltid være i mine.... som du alltid har vært--



-

lørdag 9. januar 2016

det er nå jeg skjønner at jeg ikke er noe særlig til forfatter..

For dette klarer jeg aldri i verden å gjenskape, selv om jeg ser for meg innbyggerne, husene, klærne og naturen rundt..

Vi  ( meg og N)satt på toget til Stavanger med Musli, Mack og Tardis, da vi reiste gjennom en portal til en parallell verden og et helt eget lite samfunn... Enn om jeg kunne gjendikte alt vi opplevde der du.....
- Rett og slett en liten småbygd ved en fjord, og høye fjell med spir og kroner med melis på.. Typisk vestlandet i grunnen
- Hus fra 50 tallet og eldre, vi ble eksperter på utsiden ( det hendte de fikk folk innom fra portalen) , og fikk bo i et nydelig rødt hus med en kjempestor eplehage.
- Ingen hunder fikk gå i bånd, så våre koste seg stort...
- Det var i grunnen ingen vanlige folk i bygda, men mye rart.. Tusser, hekser, vampyrer ( de hang mest i sentrum, rundt kiosken)
- Vi løste mange floker, og var generelt gode samfunnsborgere...
- Byen hadde ikke biler, bare sykler og hest
- Det fantes også flyndredroner, som svevde over oss som fugler.
- En gang byttet jeg kropp med en mann for en dag... selsom opplevelse, men ikke helt uvanlig..
- I grålysningen dirret bakken, og om en så opp mot en av fjelltoppene kunne en se kjempene komme ned på vei til berghulene sine. De hadde røde hetter... Det samme ved solnedgang.
- det fantes også troll i byen, men de så mest ut som hårete bamsete menn og var gode på kroppsarbeid..
- Det var tungt å ta farvel, og jeg ombestemte meg i siste liten da vi stod på stasjonen, men da jeg tok i dørhåndtaket på stasjonen , så gikk den i læs fordi ordføreren ( en dverg) stengte den fra innsiden.. Så jeg kunne aldri vende tilbake..
- Vi satte oss på toget, og endte opp på Stavanger stasjon, hvor vi ble hentet av familien.
Selvsagt ville de aldri forstå hvor vi hadde vært.... Vi hadde med oss en liten jente tilbake, foreldrene kom visst fra vår verden, men hun var nok ikke helt a4....

Ikke ille, eller??
( Gud bedre hvor jeg skulle hatt virkelige forfatterskills nå.....)

tirsdag 5. januar 2016

Ingen gjør noe...

".....og ingen gjorde noe med det!!!"
sier vi, skriver vi , og sprer vi...
Lett...
Men er det alltid sant?
Kanskje skjer det ganske mye i kulissene, som ingen vet og skal vite så mye om? Taushetsplikten er helt vesentlig. Vil du ikke at den skal gjelde deg og dine også?
En gjør aldri nok, når de sårbare i samfunnet vårt lider.
Men å si at ingenting blir gjort, det er en hån mot de som står på...
Som sagt... Ofte er det ikke nok, en nådde ikke fram, men det er faktisk gjort, forsøkt...
Dessuten :når en sprer at ingenting ble gjort i beste overbevisning så legger en ofte ganske mye til grunn...
- At det alltid er sånn, helt umulig å rikke ved, skrevet i stein, fast som tyngdeloven
- At noen burde gjort noe, sannsynligvis noen andre....
- At systemet skal fange opp alt, og at systemet er noen andre. Vi har gode rutiner i Norge sammenlignet med andre land, og de blir stadig bedre. Om en ikke tror på det , og jobber for det, hva har vi da??Hvilket alternativ.? Systemet er faktisk også deg og meg. Tungrodd, (TTT) der når det ikke burde, sier noen ( Hvorfor stopper du meg med promille når det går mordere rundt, er ikke dette sløsing med ressurser?)
Ikke der når det burde vært ( de skulle lagt meg inn lenge før), men det er det eneste vi har.
Det eneste vi kan forbedre
Du som borger får ikke vite alt, og skal ikke vite alt heller. Men vi har alle vår lille hageflekk med blomster å vanne.. Og kanskje naboen sliter med tørke i sitt bed.
Bry seg om, ikke med, er det noe en kan ta til seg?
Det trengs en landsby til å oppdra et barn eller et individ i en hver alder.
Det er samarbeid som er nøkkelen her, folkens, med de ressursene en har..
Gi støtte og tillit til de som står på..
Vi kan alle gjøre mer, alt kan forbedres
Men ikke la det bli en evig sannhet at om det ble ytret at ingen gjorde noe er sånn det faktisk alltid er..
All sympati til de som strever der ute...

mandag 4. januar 2016

3 januar EFIT...

Skulle bare sjekke når den første EFIT dagen var i 2016, bare for å oppdage at det var visst i dag.. oisann!!

Og mine søndagsEFITs er så ufattelig kjedelige, men her er nå dagens bilder..
13.01 : Hæ????? Var det i dag.....

14.58 : ser spesialepisode med Sherlock Holmes på nett tv.. mamma mia, for noen tvister og vendinger... herlig..

15.38 : har for mange lys... de må brennes opp...

16.04 : Salig søndag for Mack...

17.47 : en sånn dag  hvor jeg egentlig vil strikke noe annet, men, uten mål jeg har etterlyst så ble det tøffel, og ikke hundedress. Grønn kant, og petroleumsblå knapp, faktisk

18.04  : javisst mangler denne jenta knapper..... as if..

19.45 : håpløst garn å strikke mønster med, så da ble det ensfarga for å teste ut.. Hater å måtte rekke opp..

20.33 Middag. Pasta, chillisaus. broccolli og kylling stekt i ovnen

21. 52 : Ser på being human på nettflix.. kvalitet du bare får med britiske følk..

22.51 ; en grønt kuleskinn og Mack som er klar for tur..

23.03 : veldig veldig kul snømann.... en av naboene sitt verk..

BONUS og godnatt : Julepynt i Jessheim sentrum, forlatte gater natt til mandag... I morgen begynner hverdagen igjen..