( Norsk utgave lenger ned.. )
 |
| Fra filmen Snow Cake |
Everything seem so unreal tonight...... What dreadful news... This must be a joke? Gossip ! A friend sent me a textmessage.. Haha..Very funny.. Stop pulling my leg..
When I saw the first article , in the Guardian, a part of my brain understood that this was serious business... This is after all, a trustworty source... Shared by a Norwegian paper. O my..
I went into total denial, shrugging every one off when they asked if I was ok?
But bit by bit I began to understand.. He had left us.. Too many links on Facebook, too many sms, too many sharings and pictures , the truth could no longer be ignored...
And then I lost control..
Crying at work, receiving hugs and comfort from my colleagues, feeling silly and sad...
But why indeed?
When a president is shot, people is crying, When a princess dies, we are in mourning.. When rock starts meet the heavenly glory, one goes berserk, and can't stay silent. A bottle of whiskey on the grave!
So, why should I not cry and let my heart burst in sorrow..?
Even though we never met... neither did he knew that I existed.. My great loss.... Indeed... One of my greatest wishes.. Being in his presence. Just stand near him, feel his gaze....
I have been asked "What do you do the day Alan Rickman dies, Eirin?"
"I will wear black for several days, was my answer, and I will cry myself silly...."
And yes , I have already started the process.. That's the way it is. Period. Hug me! Now!
I can't cope with it. alone..
And, this is self evident : 69 years old, that's way too soon to go... Why?? I would prefere to mourn an old man, after several more movies....
I feel abandoned.... Really, I do..
There was always this tiny little hope that maybe, maybe I would see him in real life, just look into his eyes, and hear his voice saying anything, anything at all ( except : Please leave, madam, you are bothering me..)
Everytime I went to the UK, I thought : there is a chance.. A small one.... A tiny one.....We breathe the same air.. Maybe... suddenly.. ( And if it would happen, how many nanosecconds before I would melt into a small damp pond in front of him, making guttural noises as I went blissfully into coma)
I have watched Dr Who... I know that miracles do happen.. Especially in the UK...
I have seen him posing with mortals and muggles. It happened.. Why shouldn't the destiny hide something up the sleeve, for little me??
My only comfort was that at least, he knew about Norway... He learned about the Norwegian Ridgebacks in" HP", and the mice that built the fjords in "The Hitchhikers guide to the Galaxy. " That's something.
Of course, as a man of the stage he knew his Ibsen, and his talent was made for such drama...
That is something... Not much, but something..
I can also hope and pray that his secretary mentioned something about this crazy schoolteacher in Norway, who talked so much about him , that the poor students had to send a request for an autograph this June... ( But I am not so sure about that one, I got a letter from her.. not him...)
I will always be a totally devastated fangirl.. Sort of a worshipper.. Not the kind that hangs up her underwear on the Ianto's memorial wall in Cardiff, or the stalking kind. Neither a desperate howling hag...But totally lost and keen.
In fact, I considered knitting him a pair of socks..Red. Winter in England are freezing, I suppose.. But shoe size? Could not figure it out... So that did not happen. Sad
For me, he is number one...
Sure, there are others out there, but they do not compare..... Never..
What could describe me? Dogs, books, knitting .. and Alan Rickman.. Those who know me, know...
There are few students escaping his work in my classes.... If you are a believer, let it show.
Where did it all begin for me?
Well , sad to say it started with his most famous character ,Professor Snape. ( Gah! So mainstream...)
I was in the audience, enjoying the movie, when he made his presence..
I was grown- up, but felt like a teenager, feeling the tickle in places very seldom discovered. I could not breathe... It felt like I was 13 again... With no control... Who was this actor??? How was such a man possible? My next thought : What else has this man achieved?? I want more!!
And I knew that his Snape was a really complex character..
To quote Love actually : he is THE ONE!!
I can relate and praise other actors as well, but no one like him.Their best effort - he can do it better using only his pinky..
I soon discovered his earlier work.No doubt , he passed "the great actor " test, in flying colors..
My test is easy.. You have to be brilliant in several genres of movies
- fantasy ( Hitchhikers,HP, Dust )
- comedy ( Hitchhikers, Love Actually dogma, Gambit )
- be a convincing villain( Die hard, Quigley Downunder, Robin Hood, the Noble son, Barchester chronicles, Closet land)
- be a silver screen lover (An awfully big adventure, Snow Cake, Sense and sensibility, Truly, madly deeply, Close my eyes)
- Drama ( Snow cake, What the lord made)
Add having the little extra, showing witt and dedication, intellegence .... and I 'm sold, lost and a slave to his woodoo
He not only passed the test, he set the standard...
But why did not Stephen Moffat lure him into a part in Dr Who???? Unforgivable! Shame!!
I love the spoon connection in the Robin Hood episode, but, come on... Too little too late .
Let me also add ; he would made an incredible vampire. What would I not do to see him on the stage in "A liason ...."
I rediscovered him in Prince of thieves ( In 1991 my attention was directed to Costner, and the song from the movie, you know, "Everything i do........."
Please forgive me, I was a child....I didn't know any better...)
Soon I wept when he fell from the skyscraper, again and again Every single time.. Secretly I still hope that next time I see Die Hard there will be Bruce W hitting the asphalt... Hard....Dying....
Do I dare whisper the name Colonel Brandon.. ?
Then I became a collector of his movies.. And I have never ever seen a Rickman movie that he does not improve by his presence . I think I have seen them all.. The movie can be inadequate, but his part in it?No way! Always brilliant
Please do not mistake me for being a fan. I am more that that... As I said: He is THE ONE
Being a Norwegian Rickmaniac is a lonely thing.
You feel that your pack is somewhere else... with some exceptions.. ( But those I have met always seen to see him as a master of his work, but never the master of it all....) Lack of dedication, if you ask me..
I really deserved to be noticed by him.... So much feel...
Most Norwegians do not recognize his name .. "Alan Rickman, who is that? "
There are two suggestions to help them out , and I begin with the easier one :Professor Severus Snape.
"Ah, they say, adding : He is kind of creepy, though??"
Please!! Give me a break! He is not...
Those few who has never seen or read anything concerning Harry Potter might recognize him from Love Actually.. But they find him creepy in that movie as well..
Mongrels and imbeciles!!
He is so much more.....
Yes, he is the perfect villain, but he himself has said ; never judge a character... I see my part as someone sometimes wanting something different that the others.
I see the point : Some hostages for a good cause, is that too much to ask? Or a England without any Hood?
But, let me repeat ; he is so much more....
He is Colonel Brandon, he is Alex in Snow Cake, he is a grieving father in Perfume, He is a wise caterpillar...Did I mention Colonel Brandon?
But yes, he is a good villain too..
He is funny in Galaxy Quest, and he really shows off his skills in my favourite scene in Love Actually. Rowan Atkinson is annoying with his gift wrapping, but, keep it real.... it is Alan with steam fuming out of his ears, giving Rowan the look that gives the scene the extra spice in the sauce..
I have to turn away when I watch Gambit, he is too much.... In so many ways . Not only because of the lack of clothing...He owns the stage, the movie, the.... everything
That is when I love him the most ; when he is sort of arrogant, sarcastic....... Powerful!
He really sucks us into his grasp. Hypnotizing us.. Sweeping us off our feet. Remember, Snape never really raises his voice...
Hey.. what's not to love?.
He takes your breath away..
Controlled, restrained, but beneath the surface.... O my..
He really knows those parts too.
But never over the top ( except for Gambit..)
Let's go into the juicy parts. He is the hottest man ever! The eyes, the face, the height, his lips... Perfect...
A private man,British after all, claiming to never understand what the fuzz was about.. ( He is lying, clearly)
How could his voice make the ladies faint and swoon? He had no clue, in his head his voice sounded rather odd... ( poor man , being the only one in the world not able to hear it)
What did it feel like to play hot steaming sex scenes??
Well, he was gratefull to still get this parts in his age, and that's about it....
(leaving the audience mesmerized, and lost in their own imagination)
And yes. I have yelped, and droodled over him in his movies, with or without clothes ( Dark Harbour and Gambit) and really envy-hating his female co-workers.
I begin with the music video : Texas, In demand. Changed my wiew on gas stations...
https://www.youtube.com/watch?v=X4-gNN8WRHo
Kate Moss in Snow Cake, The cow with the horns in Love actually, the naive girl in An awfully big adventure, and Emma Thompson
.Especially Emma Thompson.. Consider all the movies they have made toghether.. And she is a close friend of him... Imagine that.. That would be something...
There is no end of the praise from these women. He is marvellous..
Lucky lucky Rima... Sharing his life.. Every day.... Give her comfort in this troubled times...
So, there I am sitting in my own dreamy little world, with trembling ovaries, listening to his interviews talking about his work, and every time it dawns on me : Never mind that he is sexy, he is so talented, polite , and well spoken as well. He got skills, and brains....
In his art he is a true wizard.....
I can't think of a better more suitable description of my feelings than my sincere respect.
I will never forget the interview where his hand turns in to Snape's claw only by tightening the sleeve, and moving his fingers... There was Alan, with Snape's hand.... Scary....
And then, the rumours about the wedding.. Was there ever one?? After all these years? ( no pun intended)
It is impossible to hate Rima. She seems so nice..
In a world of different kinds of gossip and slander about celebrities there has been none.
No cheating , and no bimbobabes after a night on the town.He is one of us, although sent from above to give us joy and rapture.. Faithful to his mate.
I give you : A relationship , lasting for decades. Always together... She is so ordinary.. In fact , she is one of us.... I love him even more for it. It is true, proper , and everlasting. It's real!
She is often referred to as his partner. But today the papers confirms it ; wife , since 2012. Wonderful....So happy for them...
The world did not know he was sick..
So typically him. Private.
Gone, left us.. I can't stand it....How will we cope? Live with the loss? No one can fill his shoes
I feel for his friends, family and Rima, I really do...
So, now what?? There is nothing more to say...
Remember him.... More than Snape. A brilliant brilliant man..
Number 1, always..
There will never be a greater idol for me..... Never...
To me, Alan , indeed, you have excisted.......
Good night , sweet dreams, you will stay in mine...Where you have always been..
Jeg skriver sjelden på engelsk på bloggen, men i dag hadde jeg ikke noe valg. Og noen deler vil bli skrevet i nåtid. Sånn må det bli..
Alt er så uvirkelig i kveld.. For noen grusomme nyheter. Si at det er en spøk? Slarv?
En venn sendte meg en tekstmelding. Haha... morsomt da gitt.. sånt spøker en ikke med
Da jeg så den første artikkelen i avisen det Guardian , så begynte en del av hjernen min å forstå at det var alvor... Tross alt, den avisa an en stole på... Artikkelen var delt på nors tv2 sine nettsider også.. Oi da..
Jeg gikk inn i en tilstand av totalt benektelse.. Avviste alle som spurte om jeg var ok?
Men litt etter litt begynte det å synke inn.. Han har forlatt oss...Det var for mange linker på facebook, for mange bilder og delinger, jeg kunne ikke lenge unngå å se sannheten ..
Og da mistet jeg kontrollen.
Jeg grinte på jobb, fikk klemmer og trøst fra kollegaene mine, følte meg knust og utrolig teit
Men hvorfor det i grunn?
Når en president blir skutt, så gråter folk. Når en prinsesse dør, så sørger vi.. Når en rockestjerne møter sin skaper, så blir vi litt gærne, og klarer ikke å ta det på den stille måten. En flaske whisky i gravølet!!
Så hvorfor skulle ikke jeg gråte og la hjertet mitt briste av sorg..
Selv om vi aldri møttes, og han ikke visste at jeg eksisterte. Det er mitt tap, mitt evige store tap. Noe av det jeg ønsket meg mest i hele verden var å bare være nær han.. Bare være i hans nærvær, kjenne blikket hans
Folk har spurt meg : "Hva gjør du den dagen Alan Rickman dør, Eirin?
Jeg svarer : Gå i svarte klær i flere dager,og gråte til jeg ikke vet hvor jeg er"
Og ja, jeg er på vei inn i den sonen. Sånn er det.. Ferdig snakka.. Gi meg en klem! Nå! For dette klarer jeg ikke alene
Dette sier seg naturlig nok selv : 69 år gammel, det er for tidlig!! Hvorfor?? Jeg skulle jo sørget over en gammel mann, mange fler filmer inn i framtiden..
Jeg føler meg faktisk litt fortapt og forlatt. Ja..
Det var jo alltids dette bittelille håpet at kanskje, kanskje, kunne jeg møtt ham, i virkeligheten, bare se ham i øynene, og høre stemmen hans si noe hva som helst... (unntatt : Kan du la være å plage meg, madam, og gå et annet sted)
Hver gang jeg er i Storbritannia, så tenker jeg : det er en sjanse.. en liiiten en.. Vi puster i samme luft. Kanskje... plutselig så.. ( Om om det ville skjedd, hvor mange nanosekunder før jeg ville smeltet til en liten våt flekk foran føttene hans..Mens jeg gurglet og skled lykkelig inn i koma?)
Jeg har sett Dr Who. Jeg vet at mirakler skjer.. Og spesielt i Storbritannia..
Jeg har sett ham posere med dødelige og gomper. Det har skjedd.. Hvorfor skulle ikke skjebnen ha en liten overraskelse på lur til lille meg?
Min eneste trøst var at han i det minste har hørt om Norge. Han lærte om dragene norsk kamrygg i HP, og musene som bygde fjordene i The hitchhikers guide to the galaxy
Det er enda noe..
Og selvsagt, som teatermann kjente han sin Ibsen og hans talent var som skapt for slikt drama
Det er noe å trøste seg med, om enn magert
Jeg kan jo også håpe og be om at sekretæren nevnte noe til ham om denne gærne læreren i Norge som snakket så mye om ha, at de stakkars elevene måtte sende ham et brev og be om en autograf sist juni.( men jeg tviler i grunnen på det.. Det var hun som svarte, ikke ham)
Jeg vil alltid være en totalt på trynet hengiven fangirl. En sann disippel. Ikke typen som henger opp trusene på Iantos minnevegg i Cardiff, eller en sånn som stalker.Eller en desperat siklende kjerring.. Bare totalt betatt og fortapt i ham
Faktisk så vurderte jeg å strikke et par sokker til ham .Røde.. Det er vel kaldt i England også, om vinteren?
Men så var det det med skostørrelse.. Det fant jeg aldri ut. Så det skjedde ikke. Lei meg..
For meg er han den ene
Selvfølgelig er det andre der ute, men de kan bare ikke sammenlignes.. ikke tale om!
Hvordan kan jeg beskrives ? Hunder, bøker, håndarbeid,- Og Alan Rickman.. De som kjenner meg, kjenner til det..
Det er ikke mange av mine elever som ikke har hørt meg prise ham. Lenge leve galskapen!
Hvordan begynte det for meg? Vel, beklageligvis med hans mest kjente rolle, Professor Snape/Slur. ( herregud så lite originalt)
Jeg satt nå der i salen, koste meg med filmen, og så dukket han opp..
Jeg hadde mine år på baken, men ble en fjortis igjen, det kilte i magen på plasser en sjelden har noen fornemmelser..Jeg kunne nesten ikke puste, jeg var 13 år igjen. Totalt ute på glattisen.. Hvem var denne skuespilleren? Hvordan kunne en sånn mann finnes?
Neste tanke : Hva annet har denne mannen gjort? jeg må se mer!!
Og jeg visste at denne Snape var en svært interessant karakter..
For å sitere Love Actually : Han ble den ENE
Jeg kan se andre skuespilleres prestasjoner også , men ingen som ham. DE kan gjøre sitt beste, han fikser det med lillefingeren
Det tok ikke lang tid før jeg fant ut hva annet han hadde gjort. Ikke tvil han besto "Den ultimate skuespillertestten" med glans..
Testen min er ganske simpel : en må bare være veldig god i flere sjangre..
- fantasy( Hitchhikers,HP, Dust)
- Komedier ( Hitchhikers, Love Actually dogma, Gambit )
-Være en overbevisende skurk ( Die hard, Quigley Downunder, Robin Hood, the Noble son, Barchester chronicles, Closet land)
- Overbevisende førsteelskerAn awfully big adventure, Snow Cake, Sense and sensibility, Truly, madly deeply, Close my eyes)
- Drama ( Snow cake, What the lord made)
Legg til det lille ekstra, vis at det er engasjement og vidd, intellegens, og jeg er totalt fortapt, og i hans hule hånd
Han ikke bare besto, han satte standarden
Men hvorfor klarte ikke Stephen Moffat å overtale ham til å ta en rolle i Dr who? Skammelig!!Uhørt!
Jeg elsker skje-referansen i Robin Hood episoden, men, ikke gidd... det holder ikke.
La meg også legge til : hvan ville blitt en fantastisk vampyr.. Og hva vill jeg ikke gitt for å se ham på scenen i "A liason.."
Jeg gjenoppdaget ham i Robin Hood. ( I 1991 var all oppmerksomheten min retta mot Kevin Costner, og den derre sangen.. "everything I do...." Jeg må tilgis for det der.. jeg var en blåst fjortis.. hadde ikke peiling..
Snart gråt jeg hver gang han falt fra skyskraperen, hver eneste gang. Innerst inne håper jeg vel fremdeles at neste gang er det Bruce W som deiser i asfalten. Og dør.. på den harde måten
Tør en hviske : Colonel Brandon?
Jeg ble en samler av filmene hans. Og jeg har aldri noen sinne sett en film som ikke blir bedre av hans innsats. Jeg tror jeg har sett alle.. bortimot.. Filmen kan være rimelig så der, men hans innsats? Alltid fantastisk!!
Tro ikke at jeg er en simpel fan. Jeg er mer enn det. Som jeg sa ; Han er den ene...
Det er dessuten litt ensomt å være Rickmaniac i Norge. Du føler at de andre er et annet sted, med visse unntak. ( Men de jeg har møtt ser ham alltid som en mester i arbeid, men aldri selve Mesteren. Du snakker om å dyrke halvveigs
Hadde virkelig fortjent å bli sett av ham, fått møte ham. Så nesegrus som jeg er..
De fleste her på berget kjenner ikke igjen navnet hans. "Alan Rickman, hvem er det?"
Da er det to muligheter ; jeg begynner alltid med den simpleste ( kommerse) : Professor Severus Snape /Slur
Åja, sier de og legger til ; han ekle?
Kutt ut da!
Og de få som aldri verken har lest eller sett noe som har med HP å gjøre, de kjenner han kanskje fra Love actually.. men de synes han er ekkel i den filmen også..
Tosker og svinepelser!
Han er så mye mer enn det.
Ja han er veldig god på å spille skurk og drittsekk, men som han selv sa : døm aldri en rollefigur. Jeg ser det heller sånn at den fiktive figuren vil noe annet enn de andre i fortellingen
Jeg skjønner hva han mener : noe gisler for en god sak? Pytt pytt.. Eller hva er galt med et England uten R Hood?
Men la meg gjenta det en gang til : han er så mye mer enn bare dette.
Han er Colonel Brandon, han er Alex i Snow Cake, han er den sørgende far i parfymen. Han er den smarte larven .. nevnte jeg Colonel Brandon?
men ja, han er veldig god på å spille drittsekk også
Han er morsom i Galaxy Quest, og han viser virkelig sitt potensiale i min favoitt scene i Love actually. Rowan Atkinson er ufattelig irriterende bak disken, med gaveinnpakningen men, innrøm det-- det er Alan med skummende frustrasjon , som gjør det hele så bra. Det blikket er ubetalelig
Jeg må faktisk snu meg bort når jeg se Gambit, han er bare for drøy.. Ikke bare på grunn av mangel på klær.. Han eier virkelig scenen.lerretet ja alt..
Det er da jeg elsker ham mest : Når han er arrogant, sarkastisk og skikkelig dominerende
Han drar oss inn i grepet sitt..Hypnotiserer oss, vipper oss ut av balanse.. Og legg merke til : Snape hever aldri stemmen....
Det er jo ikke noe som ikke er å forgude med den mannen! Han tar pusten fra meg.
Kontrollert, men bare på overflaten. Under så syder det.. oioioi
Den skuespillerkunsten behersker han også. Men han går aldri over grensa.. ( Unntatt i Gambit)
Så, la oss snakke om det litt mer heite : for han er jaggu det flotteste mannebeintet som noensinne har tråkka rundt her.. Øynene, høyden, munnen.. perfeksjon
Han hegner om sitt privat liv, det skal sies.. Tross alt er han britisk. Og han skjønner ikke hva denne opphausingen av ham handler om ( han juger)
Hvordan kan han ha en sånn stemme som får damene til å male? Hvordan kjennes det?
Han aner ikke, i hodet hans høre stemmen helt annerledes ut. ( Stakkars mann, den eneste som ikke kan høre denne fløyelsstemmen)
Hva tenker han om de heite sexscenen han er med på?
Vel, han er takknemlig for å fortsatt kunne få slike roller i hans alder, så tusen takk..
( og der sitter man igjen i sine egne skitne små fantasier....lost)
Ja, jeg innrømmer at jeg har klynka og sikla over ham på film, med eller uten klær ( Dark Harbour og Gambit), og virkelig hat-misunt damene han har jobba med
La meg begynne med musikk videoen til Texas. In demand... Bensinstasjoner er ikke det samme etter den prestasjonen..
Kate Moss i Snow Cake, hurpa med horna in Love actually, den naive jenta in An awfully big adventure, and Emma Thompson
.Især Emma Thompson.. Tenk alle de filmene de har laget sammen. Og hun er en nær venn av ham..Tenk å kunne kalle seg det... det hadde vært noe..
Det er ikke ende på ros fra disse damene.. Han er bare... vidunderlig..
Heldig heldige Rima, som har delt livet sitt med ham, hverdagene hans.. Måtte hun trøstes nå disse fæle dagene
Så, der sitter man altså fortapt i min egen verden, med rystelser i eggstokkene, i intervjuene hvor han snakker om sitt arbeid, og så skjønner jeg etterhvert at ; Joda, han er sexy, men ikke bare det.. Han er et talent , høflig, og vittig. Usedvanlig dyktig, og i tillegg smart.
Han er virkelig mesteren
Jeg kan ikke si det på en bedre måte enn at han har min dypeste respekt
Glemmer ikke intervjuet hvor han forvandler hånden sin til Snape sin hånd, bare ved å stramme inne ermet på skjorta og vri litt på håndleddet. Det var Rickman - med Snape sin hånd.. Uææææ!! Skummelt!
Så var det ryktene om bryllupet. Eller var det ikke noe bryllup? Etter å ha vært sammen siden 70 tallet?
En kan bare ikke mislike Rima. Hun virker bare så hyggelig..
I en verden med kjendissladder, så er det ingenting å finne om dem.
Ikke noen affærer. Eller vill festing med bimbobabes. Han er jordnær, en av oss. Selv om han er en gave fra oven. Han er trofast mot maken sin
Bare tenk på det : De har vært sammen i en mannsalder. Alltid sammen med ham på jobb. Hun er jo også en helt vanlig dame, ordinær , ikke noe tull. En må jo bare elske mannen enda mer.. Det er noe ekte over det. noe skikkelig og varig! og det er sant.
Hun blir ofte refert til som hans partner. Men flere aviser omtaler hene som kone i dag, siden 2012 . det fryder meg
Og i tråd med privatlivets kutyme så visste bare de nærmeste at han led av kreft.Overrasker meg ikke.
Og nå er han borte.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.. Holde det ut.. Ingen kan ta hans plass
Mine tanker går til vennene og familien hans..
Hva nå? Hva er det å si...
Men husk ham, som mer enn bare Snape/Slur. En svært dyktig mann. Unik
Alltid nummer 1 for meg.. Kom aldri til å få et slikt idol igjen
jeg annerkjenner at for meg så har du definitivt eksistert, vært her nede, i virkeligheten
Sov godt, ha søte drømmer du vil for alltid være i mine.... som du alltid har vært--
-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar