Nostalgi, EFIT, bikkje,håndarbeid, og min oppriktige mening! Scroll og kos deg.


Ha alltid med deg en bok, spilleliste og sorte poser på din vei....


May the circle be open, but unbroken
May the peace of the Godess be forever in your heart..
Merry meet, and merry part
And merry meet again.....

Mitakuye oyasin

Blessed be!







lørdag 16. januar 2016

dagen etter....One day has passed

 In English ( Norwegian below)
A new day.. I wake up, with a sad feeling inside, I feel uneasy. There is an understanding that the world has turned a little paler, drained of the colour I knew…
I am touched by the help, comfort and understanding from my friends. Hugs, kind words… They knew what this “elderly” gentleman meant to little me.
Yes, sort of “elderly”,after all,my father is in fact three days older than him.They were born the same year.. But since my father was more the spitting image of Sean Connery, I find this argument utterly invalid..
Why am I in mourning? I did not know him as a person. After all , he is a celebrity… Why bother?
Well , I am not alone.. I am perfectly normal and sane. Elvis left the building in the 70’s and they still talk about him.. Where is the difference? The king is still alive in the heart of the women walking this earth.. ( But he is not my cup of tea)
I won’t say Alan Rickman is the reason for my existence, and my only reason for hanging in there, he did not save me from anything, but he was the best actor in the world. He knew how to tell the stories.. And he convinced me that he w a s the characters he played.
I can’t think of one single movie that he did not improve.. Anyone else with that record? Every part a masterpiece??
And, yes… he was hotter than hell.. Really.! Tall, exciting rare features,and oh my, did he know how to use his body and voice?? There was no way a girl could be able to stand or her two feet seeing him on the screen… Everytime I was melting , melting melting, in perfect bliss… He was in every fantasy I had…
He was/is the symbol of everything I imagine is the essence of Britain.,in a Norwegian point of view. Is there a more beautiful way of using the English language? Biritish it is.
. ( And, yet, he easily managed to speak American too)
He oozed of style, was well- mannered. And with a witty sense of humour, apparently.That kind of man whose smile in your direction means that you really have deserved it
I love those stories from behind the scenes where he has manipulated scenes in his favour. The results are after all astonishing! Unforgettable…
My greatest wish was to see him in real life.. Now that hope is gone. The chance was very very slim, but it was there.. A possibility .In the land of the blue box, anything can happen…Now I sort of feel his absence. And that hurts. Like a knife in the heart..
He is my one and only celebrity crush.. I think such crushes are healthy. Less complicated. Loving madly, worshipping at a distance, and get so much in return.. And no one needs to see your embarrassment .
He has never disappointed me in that area. It is so fulfilling to be his fangirl And I am not alone..
But now…. There is an end to the expectations of a new movie, fresh pictures from festivals and premiers. They should have been made, all these stories. Now they won’t…
That hurts, churns my stomach.. Loss!! Want!
Yes, there is all the Doctor Whos’s, Benedict Cumberbatch , Eddie Redmayne and the handsome Canadian werewolf in Bitten…. But they can’t fill his shoes… It’s like being served apples,when you want brownies---
No one like him.. No one.. No wonder I am in mourning.. Hug me..

En ny dag..... Og jeg våkner med en klump i magen... En følelse av verden har blitt ett blekere sted....

Blir rørt av omsorgen fra vennene mine, som vet hva denne britiske gubben har betydd for meg. Tross alt, bare dager skiller han og pappas ankomst i denne verden. Men siden min far var mer Sean Connery å se til så synes jeg det er et dust argument..

Tusen takk, jeg trenger flere klemmer i dagene som kommer

Hva sørger jeg egentig over? Jeg kjente ham jo ikke?En kjendis liksom
Vel, for det første er jeg ikke alene. Elvis la på røret på 70 tallet, og fremdeles sukkes det i de tusen hjem..

Jeg skal ikke dra den at hans eksistens var det som holdt meg oppe i tunge stunder, og at hanvar min redningsmann på noen måte, men han var drivende dyktig. Ikke en eneste film på cv'n som var dårlig. Ingen... Vis meg noen andre skuespillere som har gjort det?

Og ja, han var noe så inn i helsikens flott. Rett og slett. . Høy,med spennende trekk og kunne manipulere dette legemet sitt så ei stakkars jente ikke hadde et enedte ledd som kunne holde kroppen i oppreist posisjon...

Han ble et symbol på alt jeg forestiller meg med England og briter. Den vakreste engelsken i verden ,(Selv om han lett kunne dra flere amerikanske varianter også.)

Han hadde stil, var skikkelig.Men med en fantastisk humor tydeligvis.. En sånn mann som når han smiler til deg, så har du virkelig fortjent det..

Jeg har levd på historier og scener hvor han helt klart har improvisert fram vilja si,
Disse har jeg tenkt å leve videre på...

Og nå er håpet om å se ham i virkeligheten borte. Selv om det var mikroskopisk, så var det nå der.. Jeg kan på sett og vis føle at han ikke er her.. Og det er ikke noe godt..
Kjendisforelskelser er sunt tror jeg. Lite komplikasjoner. Du kan elske alt du vil på avstand uten at det blir noe tull..

Og han skuffer jo ikke..

Men at jeg ikke lenger skal få vente på nye filmer, nye bilder fra premierer og filmfestivaler, det gjør vondt... Hva gikk vi ikke glipp av?

Jada, det finnes Benedict Cumberbatch ( men han er liksom best som Sherlock... eller tørrpinn) og andre jyplinger som Eddie Redmayne og han derre canadiske varulven. Men de er ikke han.
De er epler når du vil ha en brownie...
Ingen som han. Ingen... Og nå er han borte. Og det er det jeg sørger over....



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar