Og Guden steg ned og ble menneske - å lese Rickmans dagbok

 At dagbøkene hans skulle publiseres,tenk det! Aldri var det vel tvil om at jeg skulle skaffe meg et eksemplar.Facebookgruppene fyltes med sitater fra boka, dunderspoilere for ei som gikk og venta foran tom kasse.  (Ja da,sitater med sex som tema dominerte) Jeg måtte jo unngå bilder av mannen for å ikke få ødelagt lesninga av ei bok som tok tid før den kom. Det var hardt altså

Men så.. ..

Boka dekker dagbøkene fra  1994 til 12 desember 2015 Og noen tidligere notater fra slutten av 70 tallet da han satset på å bli skuespiller som vedlegg..Hvor han har tenkt grunidg gjennom hva en skuespiller bør være.

På innsiden av permene, skriften hans, med illustrasjoner. Mannen var jo grafiker, tross alt.Jeg bladde videre. Og det tok tid å lese gjennom det hele. Forord av Emma Thomson. Etterord av Rima Horton

Hva tenker jeg....Så lyder Herrens ord. Jo, på mange måter blir han levende. Men aldri egentlig privat. Det er i stor grad notater og almanakk med kommentarer i bøkene fra nittitallet og framover. De store tankene har han allerede skrevet ned. Og en skal ikke se bort i fra at en redigering tok bort noe som ikke familein ville vi skulle se

På mange måter er de kanskje litt kjedelige, dagbøkene. Logisikk mellom kontinenter, lunsjer og sammenkomster. Kommentarer til filmer og teaterstykker, både de han ser selv, og prosessen å delta i dem .

Det første som slår meg er hvor ulike liv vi har levd.

Jeg : på jobb til det samme stedet de siste 23 år. Forutsigbart hva som skjer, selv om klasserommene aldri er de samme. De samme kollegene. Reiser til de samme destinasjonene. Folk jeg spiser med er nære venner, som ingen har hørt om , eller ser som kjendiser. 

Han : Lever fra prosjekt til prosjekt. På reise til festivaler, utdelinger, gallaer, sommerhus i Italia. ( Akkirat det virker mest slitsomt. Han klager mye på jetlag) Han spiser utsøkte stemningsfylte måltid og hever begeret  sammen med folk jeg pleier å søke opp på imdb.com!

Hva hadde vi til felles? Gifta oss begge seint, med sjelevennene våre.  Og begge har fødselsdag etter ektefellene våre.

Jeg kan ikke en gang hevde at vi er like begeistret for ham begge to. For han er virkelig ikke klar over hvor fantastisk han er.. Han er en brite, med en jobb. En kunster. Som aldri synes han holder mål? Men har skyhøye standarder. Ikke en dråpe selvgodhet.

Jeg vil ikke påstå at han eksponerer  sin stiff upperlip, men han blir aldri privat. Han holder mye igjen og overlater leseren til mellom linjene øvelser. Sier selv at han håper han vil huske dobbeltheten i det han har skrevet senere. At i tilsynelatende nøytrale formuleringer så ligger det noe som har mishaget han. Jeg visste jo at han hadde tempramentet fra shoppngscenen i Love Actually fra et sted..

Han er skarp, kritisk. En som ikke sitter stille i båten. Det skal være kvalitet i filmer hans ser og produksjoner han er med i .Verst er han når manus ikke holder mål, og ikke har noen hensikt eller retning av betydning Han har utfordringer med melankoli når det ikke blir som han vil, når det han skaper ikke er i synk med idealet.. Det samme med livet.  Han grubler  tydeligvis mye, selv om han ikke går i detaljer. Det er selvsagt en ekstra dimensjon når han beklager de han kjente som går ut av tiden.så alt for tidlig, Og de som alltid har vært der i hans liv. Nåt telefonene kommer med de dårlige nyhetene. Som en speiling av hvordan de som satt igjen 14 januar 2016 følte det... For ikke å snakke om de nære som så hvor det bar i oktober.

Det er rart å lese hvordan han omtaler filmer han selv har spilt i. Han virker sjelden  helt fornøyd. Perfeksjonist.  Motspillere, de på toppen, manus som ikke g i r ham noe. Til tider kan han virke svært så syrlig, nesten ufin. Ja, han har latt sin vrede gå utover andre. Om de virker dumme og snevre i tankene. Han vil ha substans, ikke glitter og festivitas nar det blir overfladisk . Prisutdelinger får gjennomgå. Høyrepolitikk får gjennomgå . Og folk som stiller de samme fem spørsmålene i intervju får gjennomgå. Ett av dem handler om skurkeroller, det vet til og med jeg. Er han sarkastisk av fag? Det tror jeg man kan regne med

Ellers så er det kan hende her i dagbøkene han får ventilert ut, mellom permene. Så er han ferdig med det, og kan være glad igjen?

"Rima er her, alt  i orden...."

Det sier alt. Hun er usentimemtal. Når verden går på tverke og det ikke er som det burde være der oppe i stjernene, så er hun der og slår fast at sånn er det bare.. Hun gir ham mening.  Det er vakkert å lese. Det er ingen snørr og sukkerdryppende erklæringer. Men det trengs ikke.  Hun er klippen hans alikevel.Og jada, han noterer ned bryllupsdager  hver 31 august. Når hun ankommer  åstedet er alt vel

Enda noe vi har til felles. Ektefeller som holder oss forankret og jorda når vi søker for mye utover og ikke finner annet en tomrom

"Jeg har blitt berørt, men ikke elsket" skriver han etter en spahelg der muskulatur skulle knas  mens resten av legemet fikk en fortjent pause. En mann som trenger sitt anker, sin kvinne. Noe ekte. Ellers kan det være. Dårlig kvalitet skyr man på alle plan i livet . For ham var det bare Rima. Selv om han også kan være nesegrus beundrende for talent hos andre

Og Guden går inn i en fysisk kropp og blir menneske. Det skjedde ganske mye med den kroppen som   var nyheter for meg. At han spilte inn Dogma med ryggsmerter. Hørselsskade i førtiårene. Hudutfordringer som psoriasis. Prostatatrøbbel. For mye rødvin i dette kunstnerlivet. Og at han anser seg selv om tjukk. I Dark Harbour!! Han er jo plankemann? Han er like spent om han får på seg Snape kostymet. når ny HP film skal bli til. Er det noe han ikke ser seg selv som  , så er det sexy. Kjølig og syrlighet på papriet  når han referer til  slike scener og roller.. Han synes å finne det kleint latterlig Men han kan trekke fram kollegaer som har it- faktoren. Scenen i Gambit likte han ikke. Synd for ham. For det gjorde jeg. 

Notatene blir kortere utover i boka. Det private , som ikke kunne bli en anektode , det skriver han nok et annet steds hen. Legesjekker og blodprøver  fra 2013 nevnes, men utdypes ikke. Høsten 2015 er enkelt ord, sykehusavtaler eller hjemme i notatene

Det virker som han i sin krets går stille inn i den mørke korridoren til neste scene på samme måte som de andre som faller fra i hans midte . Omgitt av sine, aldri glemt som den kjære vennen han var. Savnet og minnet. Verdig. Det er nå det Rima skriver. Og hun burde vite det.

Men hvilken betydning og hvor sterkt han har framstått for fansen, det vet jeg ikke om han skjønte..

Igjen kommer jeg til kort. Jeg møtte ham jo aldri. Verkern som drittlei  under screeningsfesjå, eller lystig i  middag med Ian McKellen og Emma T. Eller på gata med handleposer og dårlig tid, forkledd som en vanlig mann

Leseren står igjen med sine egne oppfatninger og tolkninger. . For meg er han for alltid den kjekkeste, mest imponerende mannen jeg aldri møtte. Fullkommenthet i puls og fordelt på 1.95 meter

Guden, som ble mennekse, og  aldri opphørte å være maskuliniteten selv. Og aldri mistet sin status som overlegen alle de andre. Det blir for min del ingen over ham.Og sånn er det med den saken

Livet uten Alan. Om ventepølser når fileen er borte

Han blir større og større i betydning for meg for hver dag som går..
Hans karisma og evne til å tolke roller har jeg lovprist før, så jeg vil bare gjenta denne skamrosen.
Herved gjort.

La det være helt klart. Ingen kan ta hans plass fordi ingen er bedre eller vil bli bedre enn han var.
Selv om en ikke har "falle sammen til en liten lykkelig flekk bare en ser et bilde" genet så må en jo medgi : Ja, han var en svært dyktig skuespiller..Var. O 'du blytunge preteritumsform

Så nå føler jeg at jeg lever tenåringslivet med skoledagboka om igjen.
En tester ut ulike initaler, på ulike drømmegutter fordi han en virkelig forguder er uoppnåelig. Og en evig gullstandard.

Så jeg prøver å finne et alternativt fandom
Men jeg forventer ikke så mye. Det er som å ha vært i et hett samboerforhold, og når en sjekker livet  og markedet så finner en ut av en må sjenkes tilstrekkelig for å kline litt i en krok, men drosja tar en hjem alene, om en ikke går hjem, for å klarne huet

What is a girl to do..?
Joda, en har Doctor Who, men det er på et helt annet plan. Det dumme med dr Who er at Rickman aldri fikk en rolle....

Og en har alltid Captain Jack Harkness. Men kapteinen er kapteinen, og kler en av fyren ( ikke at en er på ukjent mark der) så står det en sjarmerende etablert homse tilbake.
Han kan synge, og han kan spille andre roller... Men ikke like bra...

Og med spennet  til Rickman så tilsvarer det to ledd på lillefingeren hans.

Her  ligger problemet. Rollefiguren er kjekkas og dyktig på å antyde mer enn tre følelser på settet, (there is something there), men det er kun den rollen. Eller de typene av roller.

De blir, i mangel av et bedre utrykk : ventepølser.

De står i kø.
Edward Cullen rører noe i meg. men Robban "med pætten "har ikke mer å komme med der.

For en gangs skyld er det gøy å høre en mann si Irene på engelsk, for Sherlock Holmes' store kjærlighet og hodebry heter nettopp Irene Adler. Likt mitt navn da , kan du si..
Så Cumberbatchen var en god arvtagerkandidat. Meget dyktig, og gjorde mesterdetektiven ny for meg..
Men akk....
Han er kun en ventepølse med litt løkhakk og en spicy ketchup. Han er god på å spille tørrpinn med uoppdaget sensualitet. ... og så stopper det der...

Eddie Redmayne ser lovende ut. Han kan synge, han gjør kjemperoller både i Le Miz og Birdsong.
Rollen som stum i middelalderserien til Ken Follet er mesterlig. Komplisert nok til å fenge meg.
Men han kan jo slettes ikke spille skurk...Jupiter Accending gjør han patetisk. Han trenger noen år på baken.

Stephen Moyer er og blir  True Blood vampyr i Lousiana.  Ikke like imponerende i andre roller. Adjøss

Hadde en liten crush på en country artist , Matt Anderson, før jeg skjønte hva det handla om.. At jeg egentlig var på vei inn i gammelt landskap over gamle drømmer og minner.
Da gikk det over

Likeså en ganske søt varulv ,helt til jeg forstod det var samme gata. Dessuten hadde de en latterlig pose når de skulle angripe i flokk. Kaktus under armene liksom. Husker verken han eller seriens navn akkurat nå. Sier alt
Det var langt hår og litt sørgmodig fjes fra fortiden det handla om. Dust..

Jeg dumpa borti en pirat ved navn Charles Vane i "Black sails" Stemmemessig  meget knurrende interessant, og med katteøyne jeg sist så i Robin Hood i 91. Joda, det var først Kevin Costner, så Christian Slater, og hvem var glup nok til å spotte Rickmans sheriff???? Ikke jeg..
( Men hva kan man vente av en kjei som limer inn et bilde av Tor Endresen i skoledagboka i 90??)

Så, man googler Zach McGovern, og sant nok, hva kunne gå galt?
Han er pimpa og fiksa opp som rå forfører og utilnærmelig bølle i Nassau anno 1700 tall, men er bare en amerikaner med katteøyne, som ikke har gjort en eneste annen spennende film i det sivile liv.
Man kan jo myse litt  på Toby Stephens, men... han ble litt endimensjonal i sesong 2. Fantastisk Mr Rochester i Jane Eyre, men.... ok, sleng på litt dressing på den ventepølsa da..

Det er så man kan gråte.
Jeg har nå hektet meg på Outlander, og nyter Tobias Menzies dobbeltrolle  som savnet ektemann/ondskapens rødjakke... men.... nok en pølsesnabb.. Er det ikke annet å få servert her??

Jeg må innse det... Verden er tom for file, spekket med krydder og sauser.
Det vil aldri bli noen annen for meg..
Ikke en liten trøstehekt en gang...

føkk you , cancer!!

about.......

'A Voice That Could Suggest Honey Or A Hidden Stiletto Blade'
Helen Mirren.. about Alan Rickman..

Dailychallenge2 dag 3/30 Noe(n) som savnes

Hva man savner? Sånt rent bortsett i fra å kjøre den nedbetalte vepsen på veiene igjen??

Vel, siden dette er dagen da min store helt ville blitt 70 år, så sier jeg bare : Alan Rickman
Pokker ta kreften som tok fra meg og fansen en fantastisk kunster.
Pokker ta kreften som overlater Rima til seg selv etter over 50 år sammen som maker og partnere.

På hjemmebane så savnes det en annen kar som ville blitt 70 bare tre dager etter.. Min pappa. Savnet og sørget over siden juli 2003.
Han har gått glipp av en svigersønn,en bråta herlige hunder, to brylluper, og fire barnebarn,. Lusent..

To kjekke herlige menn med andre ord..Som vi gjerne skulle hatt i blant oss...

Neste challenge :
3 ynglingssanger

Mourning Alan Rickman, not Severus Snape

Somehow I must have done a shitty job , not convincing  my co-workers , making them see  his true talent..

But most of them have noticed  that my week has been filled with tears  ,  being under the weather, and in loss.. And they are very nice to me, making sure I am okay.. They know I am a fan.....

However, after all this years... 
The conversation today  went like this...

Setting the scene:
Me, in the teacher's lounge, having lunch with some of  my co-workers, sharing a table.
 Entering colleague no 1(giving me a heartwarming bear hug)
 : How are you today, Eirin? A little better?

Me : *sighs*  Not so bad, but.... Still some tears now and then... Don't know what do do, no more movies, we will never meet, he was simply the best...  Too young to die..."

( Colleague no 2  passing our table, stopping) : Somebody died? Oh! So sorry for your loss...

Me : Yes , numero uno amongst men : Alan Rickman

Colleague no 2 : Who???

( My table moans  loudly and shake their heads , knowing what comes next....aaaall too well...)

Me : Alan Rickman!

Collegue 2 : Who is that? Never heard of him...?

Me : (getting warmed up, and leveling down to noob mode ) Have you seen Harry Potter??

Colleague 2: Weeeeell some of the movies, but...

Me  : ( interrupts) Dark cloak, dark hair..

Colleague2 : Ah! Slur! ( Snape in Norwegian..)

Me : Atta boy! And you saw Love Actually this Christmas ? The cheating boss?

Colleague2 ; Yes! I remember him...... I did not connect the face with the name..

Me :  ( eagerly) Die Hard? The Sheriff in the Kevin Costner- Robin Hood? Snow Cake? Sense and sensibility?

Colleague 2( confused, shakes head):  Noooooo?

Me : ( continues my monologue and sharing my misery to the public) This is it.. There are no one left for me in that department....No one like him, ever..

Colleague 2: (feeling uneasy ) : well ,there is me??

Colleague no 3( sitting at our table ) : You are too short..... Rickman is over 6'! (Clearly she has paid attention to my lectures...)

Everyone laughs, 



No doubt... He is missed ...
I love my colleagues....

dagen etter....One day has passed

 In English ( Norwegian below)
A new day.. I wake up, with a sad feeling inside, I feel uneasy. There is an understanding that the world has turned a little paler, drained of the colour I knew…
I am touched by the help, comfort and understanding from my friends. Hugs, kind words… They knew what this “elderly” gentleman meant to little me.
Yes, sort of “elderly”,after all,my father is in fact three days older than him.They were born the same year.. But since my father was more the spitting image of Sean Connery, I find this argument utterly invalid..
Why am I in mourning? I did not know him as a person. After all , he is a celebrity… Why bother?
Well , I am not alone.. I am perfectly normal and sane. Elvis left the building in the 70’s and they still talk about him.. Where is the difference? The king is still alive in the heart of the women walking this earth.. ( But he is not my cup of tea)
I won’t say Alan Rickman is the reason for my existence, and my only reason for hanging in there, he did not save me from anything, but he was the best actor in the world. He knew how to tell the stories.. And he convinced me that he w a s the characters he played.
I can’t think of one single movie that he did not improve.. Anyone else with that record? Every part a masterpiece??
And, yes… he was hotter than hell.. Really.! Tall, exciting rare features,and oh my, did he know how to use his body and voice?? There was no way a girl could be able to stand or her two feet seeing him on the screen… Everytime I was melting , melting melting, in perfect bliss… He was in every fantasy I had…
He was/is the symbol of everything I imagine is the essence of Britain.,in a Norwegian point of view. Is there a more beautiful way of using the English language? Biritish it is.
. ( And, yet, he easily managed to speak American too)
He oozed of style, was well- mannered. And with a witty sense of humour, apparently.That kind of man whose smile in your direction means that you really have deserved it
I love those stories from behind the scenes where he has manipulated scenes in his favour. The results are after all astonishing! Unforgettable…
My greatest wish was to see him in real life.. Now that hope is gone. The chance was very very slim, but it was there.. A possibility .In the land of the blue box, anything can happen…Now I sort of feel his absence. And that hurts. Like a knife in the heart..
He is my one and only celebrity crush.. I think such crushes are healthy. Less complicated. Loving madly, worshipping at a distance, and get so much in return.. And no one needs to see your embarrassment .
He has never disappointed me in that area. It is so fulfilling to be his fangirl And I am not alone..
But now…. There is an end to the expectations of a new movie, fresh pictures from festivals and premiers. They should have been made, all these stories. Now they won’t…
That hurts, churns my stomach.. Loss!! Want!
Yes, there is all the Doctor Whos’s, Benedict Cumberbatch , Eddie Redmayne and the handsome Canadian werewolf in Bitten…. But they can’t fill his shoes… It’s like being served apples,when you want brownies---
No one like him.. No one.. No wonder I am in mourning.. Hug me..

En ny dag..... Og jeg våkner med en klump i magen... En følelse av verden har blitt ett blekere sted....

Blir rørt av omsorgen fra vennene mine, som vet hva denne britiske gubben har betydd for meg. Tross alt, bare dager skiller han og pappas ankomst i denne verden. Men siden min far var mer Sean Connery å se til så synes jeg det er et dust argument..

Tusen takk, jeg trenger flere klemmer i dagene som kommer

Hva sørger jeg egentig over? Jeg kjente ham jo ikke?En kjendis liksom
Vel, for det første er jeg ikke alene. Elvis la på røret på 70 tallet, og fremdeles sukkes det i de tusen hjem..

Jeg skal ikke dra den at hans eksistens var det som holdt meg oppe i tunge stunder, og at hanvar min redningsmann på noen måte, men han var drivende dyktig. Ikke en eneste film på cv'n som var dårlig. Ingen... Vis meg noen andre skuespillere som har gjort det?

Og ja, han var noe så inn i helsikens flott. Rett og slett. . Høy,med spennende trekk og kunne manipulere dette legemet sitt så ei stakkars jente ikke hadde et enedte ledd som kunne holde kroppen i oppreist posisjon...

Han ble et symbol på alt jeg forestiller meg med England og briter. Den vakreste engelsken i verden ,(Selv om han lett kunne dra flere amerikanske varianter også.)

Han hadde stil, var skikkelig.Men med en fantastisk humor tydeligvis.. En sånn mann som når han smiler til deg, så har du virkelig fortjent det..

Jeg har levd på historier og scener hvor han helt klart har improvisert fram vilja si,
Disse har jeg tenkt å leve videre på...

Og nå er håpet om å se ham i virkeligheten borte. Selv om det var mikroskopisk, så var det nå der.. Jeg kan på sett og vis føle at han ikke er her.. Og det er ikke noe godt..
Kjendisforelskelser er sunt tror jeg. Lite komplikasjoner. Du kan elske alt du vil på avstand uten at det blir noe tull..

Og han skuffer jo ikke..

Men at jeg ikke lenger skal få vente på nye filmer, nye bilder fra premierer og filmfestivaler, det gjør vondt... Hva gikk vi ikke glipp av?

Jada, det finnes Benedict Cumberbatch ( men han er liksom best som Sherlock... eller tørrpinn) og andre jyplinger som Eddie Redmayne og han derre canadiske varulven. Men de er ikke han.
De er epler når du vil ha en brownie...
Ingen som han. Ingen... Og nå er han borte. Og det er det jeg sørger over....

My tribute to the brightest star in heaven.....

I rarely use English in my blog, but today of all days , there is no other way...And some parts will be in present tense.. I can not help it..

( Norsk utgave lenger ned.. )

Fra filmen Snow Cake

Everything seem so unreal tonight...... What dreadful news... This must be a joke? Gossip ! A friend sent me a textmessage.. Haha..Very funny.. Stop pulling my leg..

 When I saw the first article , in  the Guardian, a part of my brain understood that this was serious business... This is after all, a trustworty source... Shared by a Norwegian paper. O my..

I went into total  denial, shrugging every one off when they asked if I was  ok?
But bit by bit I began to understand.. He had left us.. Too many links on Facebook, too many sms, too many sharings and pictures , the truth  could no longer be ignored...
And then I lost control..
Crying at work, receiving hugs and comfort  from my colleagues, feeling silly and sad...

But why indeed?
When a president is shot, people is crying, When a princess dies, we  are in mourning.. When rock starts meet the heavenly glory, one goes berserk, and can't stay silent. A bottle of whiskey on the grave!
So, why should I not cry and let my heart burst in sorrow..?

Even though we never met... neither did he knew that I existed.. My great  loss.... Indeed... One of my greatest wishes.. Being in his presence. Just stand near him, feel his gaze....

I have been asked "What do you do the day Alan Rickman dies, Eirin?"
 "I will wear black for several days, was my answer, and I will cry myself silly...."
And yes , I have already started the process.. That's the way it is. Period. Hug me! Now!
I can't cope with it. alone..

And, this is self evident : 69 years old, that's way too soon to go... Why?? I would prefere to mourn an old man, after several more movies....

I feel abandoned.... Really, I do.. 
There was always this tiny little hope that maybe, maybe I would see him in real life, just look into his eyes, and hear his voice saying anything, anything at all ( except : Please leave, madam, you are bothering me..)
Everytime I went to the UK, I thought : there is a chance.. A small one....  A tiny one.....We breathe the same air.. Maybe... suddenly.. ( And if it would happen, how many nanosecconds before I would melt into a small damp pond in front of him, making guttural noises as I went blissfully into coma)
I have watched Dr Who... I know that miracles do happen.. Especially in the UK... 
I have seen him posing with mortals and muggles. It happened.. Why shouldn't the destiny hide something up the sleeve, for  little me??

My only  comfort was that at least, he knew about Norway...  He learned about the Norwegian Ridgebacks in" HP", and the mice that built the fjords in "The Hitchhikers guide to the Galaxy. " That's something.
Of course, as a man of the stage he knew his Ibsen, and his talent was made for such drama...
 That is something... Not much, but something..

I can also hope and pray that his secretary mentioned something about this crazy schoolteacher  in Norway, who talked so much about him , that the poor students  had to send a request for an autograph this June... ( But I am not so sure about that one, I got a letter from her.. not him...)

I will always be a totally devastated fangirl.. Sort of a worshipper.. Not the kind that hangs up her underwear on the Ianto's memorial wall in Cardiff, or the stalking kind.  Neither a desperate howling hag...But totally lost and keen.
In fact, I considered knitting him a pair of socks..Red. Winter in England are freezing, I suppose.. But shoe size? Could not figure it out... So that did not happen. Sad

For me, he is number one... 
Sure, there are others out there, but they do not compare..... Never..
What could describe me? Dogs, books, knitting .. and Alan Rickman.. Those who know me, know...
There are few students escaping his work in my classes.... If you are a believer, let it show.


Where did it all begin for me?
Well , sad to say it started with his most famous character ,Professor Snape. ( Gah! So mainstream...)
I was in the audience, enjoying the movie, when he made his presence..
I was grown- up, but felt like a teenager, feeling the tickle in places very seldom discovered. I could not breathe... It felt like I was 13 again... With no control... Who was this actor??? How was such a man possible? My next thought : What else has this man achieved?? I want more!!
And I knew that his Snape was a really complex character..

To quote Love actually : he is  THE ONE!!
I can relate and praise other actors as well, but no one like him.Their best effort - he can do it better using only his pinky..



I soon discovered his earlier work.No doubt , he passed  "the great actor " test, in flying colors..
My test is easy.. You have to be brilliant in several genres of movies
- fantasy ( Hitchhikers,HP, Dust )
- comedy ( Hitchhikers, Love Actually dogma, Gambit )
- be a convincing villain(  Die hard, Quigley Downunder, Robin Hood, the Noble son, Barchester chronicles, Closet land)
- be a  silver screen lover  (An awfully big adventure, Snow Cake, Sense and sensibility, Truly, madly deeply, Close my eyes)
-  Drama ( Snow cake, What the lord made)

Add having the little extra, showing witt and dedication, intellegence .... and I 'm sold, lost and a slave to his woodoo

He not only passed the test, he set the standard... 
But why did not Stephen Moffat lure him into a part in Dr Who???? Unforgivable! Shame!!
I love the spoon connection in the Robin Hood episode, but, come on... Too little too late .
Let me also add ; he would made an incredible vampire.  What would I  not do to see him on the stage in "A liason ...."

I rediscovered him in Prince of thieves ( In 1991  my attention was directed to Costner, and the song from the movie, you know, "Everything i do........."  
Please forgive me, I was a child....I didn't know any better...)

Soon I wept when he fell from the skyscraper, again and again  Every single time.. Secretly I still hope that next time I see  Die Hard there will be Bruce W hitting the asphalt... Hard....Dying....

Do I dare whisper the name Colonel Brandon.. ?

Then I became a collector of his  movies.. And I have never ever seen a Rickman movie that he does not improve by his presence . I think I have seen them all.. The movie can be inadequate, but his part in it?No way! Always brilliant

Please do not mistake me for being a fan. I am more that that... As I said: He is THE ONE

Being a Norwegian Rickmaniac is a lonely thing.
You feel that your pack is somewhere else... with some exceptions.. ( But those I have met always seen to see him as a master of his work, but never the master of it all....) Lack of dedication, if you ask me..
I really deserved to be noticed by him.... So much feel...


Most Norwegians do not recognize his name .. "Alan Rickman, who is that? "
There are two suggestions to help them out , and I begin with the easier one :Professor Severus Snape.
"Ah, they say, adding : He is kind of creepy, though??"
Please!! Give me a break! He is not...

Those few who has never seen or read anything  concerning Harry Potter might recognize him from Love Actually.. But they find him creepy in that movie as well..
Mongrels and imbeciles!!

He is so much more.....
Yes, he is the perfect villain, but he himself has said ; never judge a character... I see my part  as someone sometimes  wanting something different that the others.
I see the point : Some hostages for a good cause, is that too much to ask? Or a England without any Hood?  

But, let me repeat ; he is so much more....
He is Colonel Brandon, he is Alex in Snow Cake, he is a grieving father in Perfume, He is a wise caterpillar...Did I mention Colonel Brandon?

But yes, he is a good villain too..

He is funny in Galaxy Quest, and he really shows off his skills in my favourite scene in Love Actually. Rowan Atkinson is annoying with his gift wrapping, but, keep it real.... it is Alan with steam fuming out of his ears, giving Rowan the look that gives the scene the extra spice in the sauce..
I have to turn away when I watch Gambit, he is too much.... In so many ways . Not only because of the lack of clothing...He owns the stage, the movie, the.... everything

That is when I love him the most ; when he is sort of arrogant, sarcastic....... Powerful!
He really sucks us into his grasp. Hypnotizing us.. Sweeping us off our feet. Remember, Snape never really raises his voice...

Hey.. what's not to love?.
He takes your breath away..

Controlled, restrained, but beneath the surface.... O my..
He really knows those parts too.
But never over the top ( except for Gambit..)

Let's go into the juicy parts. He is the hottest man ever! The eyes, the face, the height, his lips... Perfect...
 A private man,British after all, claiming to never understand what the fuzz was about.. ( He is lying, clearly) 
How could his voice make the ladies faint and swoon? He had no clue, in his head his voice sounded rather odd... ( poor man , being the only one in the world not able to hear it)
What did it feel like to play hot steaming sex scenes??
Well, he was gratefull to still get this parts in his age, and that's about it....
(leaving the audience mesmerized, and  lost in their own imagination)

And yes. I have yelped, and droodled over him in his movies, with or without clothes ( Dark Harbour and Gambit)  and really envy-hating his female co-workers. 
I begin with the  music video : Texas, In demand. Changed my wiew on gas stations...
https://www.youtube.com/watch?v=X4-gNN8WRHo 

Kate Moss in Snow Cake, The cow with the horns  in Love actually, the naive girl in An awfully big adventure, and Emma Thompson 
.Especially Emma Thompson.. Consider all the movies they have made toghether.. And she is a close friend of him... Imagine that.. That would be something...

There is no end of the praise from these women. He is marvellous..
Lucky lucky Rima... Sharing his life.. Every day.... Give her comfort in this troubled times...

So, there I am sitting in my own dreamy little world, with trembling ovaries, listening to his interviews talking about his work, and every time it dawns on me : Never mind that he is sexy, he is so talented, polite , and well spoken as well. He got skills, and brains....
In his art he is a  true wizard.....
I can't think of a better more suitable description of my feelings  than  my sincere respect.

I will never forget the interview where his hand turns in to Snape's claw only by tightening the sleeve, and moving his fingers... There was Alan, with Snape's hand.... Scary....

And then, the rumours about the wedding.. Was there ever one?? After all these years? ( no pun intended)
It is impossible to hate Rima. She seems so nice..
In a world of different kinds of gossip and slander  about celebrities there has been none.
No cheating , and no bimbobabes after a night on the town.He is one of us,  although sent from above to give us joy and rapture.. Faithful to his mate.

I give you  : A relationship , lasting for decades. Always together... She is so ordinary.. In fact , she is one of us....  I love him even more for it.  It is true, proper , and everlasting. It's real!
She is often referred to as his partner. But today the  papers confirms it ; wife , since 2012. Wonderful....So happy for them...

The world did not know he was sick..
So typically him. Private.

Gone, left us.. I can't stand it....How will we cope? Live with the loss? No one can fill his shoes
I feel for his friends, family and Rima, I really do...

So, now what?? There is nothing more to say...
Remember him....  More than Snape. A brilliant brilliant man.. 
Number 1, always..

There will never be a greater idol for me..... Never...

To  me, Alan , indeed, you have excisted....... 
Good night , sweet dreams, you will stay in mine...Where you have always been..

Jeg skriver sjelden på engelsk på bloggen, men i dag hadde  jeg ikke noe valg. Og noen deler vil bli skrevet i nåtid. Sånn må det bli..
Alt er så uvirkelig i kveld.. For noen grusomme nyheter. Si at det er en spøk? Slarv?
En venn sendte meg en tekstmelding. Haha... morsomt da gitt.. sånt spøker en ikke med
 Da jeg så den første artikkelen i avisen det Guardian , så begynte en del av hjernen min å forstå at det var alvor... Tross alt, den avisa an en stole på... Artikkelen var delt på nors tv2 sine nettsider også.. Oi da..

Jeg gikk inn i en tilstand av totalt benektelse.. Avviste alle som spurte om jeg var ok?

Men litt etter litt begynte det å synke inn.. Han har forlatt oss...Det var for mange linker på facebook, for mange bilder og delinger, jeg kunne ikke lenge unngå å se sannheten ..

Og da mistet jeg kontrollen.
Jeg grinte på jobb, fikk klemmer og trøst fra kollegaene mine, følte meg knust og utrolig teit
Men hvorfor det i grunn?
Når en president blir skutt, så gråter folk. Når en prinsesse dør, så sørger vi.. Når en rockestjerne møter sin skaper, så blir vi litt gærne, og klarer ikke å ta det på den stille måten. En flaske whisky i gravølet!!
Så hvorfor skulle ikke jeg gråte og la hjertet mitt briste av sorg..
Selv om vi aldri møttes, og han ikke visste at jeg eksisterte. Det er mitt tap, mitt evige store tap. Noe av det jeg ønsket meg mest i hele verden var å bare være nær han.. Bare være i hans nærvær, kjenne blikket hans
Folk har spurt meg : "Hva gjør du den dagen Alan Rickman dør, Eirin?
Jeg svarer : Gå i svarte klær i flere dager,og gråte til jeg ikke  vet hvor jeg er"
Og ja, jeg er på vei inn i den sonen. Sånn er det.. Ferdig snakka.. Gi meg en klem! Nå! For dette klarer jeg ikke alene
Dette sier seg naturlig nok selv : 69 år gammel, det er for tidlig!! Hvorfor?? Jeg skulle jo sørget over en gammel mann, mange fler filmer inn i framtiden..
Jeg føler meg faktisk litt fortapt og forlatt. Ja..
Det var jo alltids dette bittelille håpet at kanskje, kanskje, kunne jeg møtt ham, i virkeligheten, bare se ham i øynene, og høre stemmen hans si noe hva som helst... (unntatt : Kan du la være å plage meg, madam, og gå et annet sted)
Hver gang jeg er i Storbritannia, så tenker jeg  : det er en sjanse.. en liiiten en.. Vi puster i samme luft. Kanskje... plutselig så.. ( Om om det ville skjedd, hvor mange nanosekunder før jeg ville smeltet til en liten våt flekk foran føttene hans..Mens jeg gurglet og skled lykkelig inn i koma?)
Jeg har sett Dr Who. Jeg vet at mirakler skjer.. Og spesielt i Storbritannia..

Jeg har sett ham posere med dødelige og gomper. Det har skjedd.. Hvorfor skulle ikke skjebnen ha en liten overraskelse på lur til lille meg?
Min eneste trøst var at han  i det minste har hørt om Norge. Han lærte om dragene norsk kamrygg i HP, og musene som bygde fjordene i The hitchhikers guide to the galaxy
Det er enda noe..
Og selvsagt, som teatermann kjente han sin Ibsen og hans talent var som skapt for slikt drama
Det er noe å trøste seg med, om enn  magert

Jeg kan jo også håpe og be om at sekretæren nevnte noe til ham om denne gærne læreren i Norge som snakket så mye om ha, at de stakkars elevene måtte sende ham et brev og be om en autograf sist juni.( men jeg tviler i grunnen på det.. Det var hun som svarte, ikke ham)
Jeg vil alltid være en totalt på trynet hengiven fangirl. En sann disippel. Ikke typen som henger opp trusene på Iantos minnevegg i Cardiff, eller en sånn som stalker.Eller en desperat siklende kjerring.. Bare totalt betatt og fortapt i ham
Faktisk så vurderte jeg å strikke et par sokker til ham .Røde.. Det er vel kaldt i England også, om vinteren?
Men så var det det med skostørrelse.. Det fant jeg aldri ut. Så det skjedde ikke. Lei meg..
For meg er han den ene
Selvfølgelig er det andre der ute, men de kan bare ikke sammenlignes.. ikke tale om!
Hvordan kan jeg beskrives ? Hunder, bøker, håndarbeid,- Og Alan Rickman.. De som kjenner meg, kjenner til det..
Det er ikke mange av mine elever som ikke har hørt meg prise ham. Lenge leve galskapen!
Hvordan begynte det for meg? Vel, beklageligvis med hans mest kjente rolle, Professor Snape/Slur. ( herregud så lite originalt)
Jeg satt nå der i salen, koste meg med filmen, og så dukket han opp..
Jeg hadde mine år på baken, men ble en fjortis igjen, det kilte i magen på plasser en sjelden har noen fornemmelser..Jeg kunne nesten ikke puste, jeg var 13 år igjen. Totalt ute på glattisen.. Hvem var denne skuespilleren? Hvordan kunne en sånn mann finnes?
Neste tanke : Hva annet har denne mannen gjort? jeg må se mer!!
Og jeg visste at denne Snape var en svært interessant karakter..
For å sitere  Love Actually : Han ble den ENE
Jeg kan se andre skuespilleres prestasjoner også , men ingen som ham. DE kan gjøre sitt beste, han fikser det med lillefingeren
Det tok ikke lang tid før jeg fant ut hva annet han hadde gjort. Ikke tvil han besto "Den ultimate skuespillertestten" med glans..
Testen min er ganske simpel : en må bare være veldig god i flere sjangre..
- fantasy( Hitchhikers,HP, Dust)
- Komedier ( Hitchhikers, Love Actually dogma, Gambit )
 -Være en overbevisende skurk (  Die hard, Quigley Downunder, Robin Hood, the Noble son, Barchester chronicles, Closet land)
- Overbevisende  førsteelskerAn awfully big adventure, Snow Cake, Sense and sensibility, Truly, madly deeply, Close my eyes)
-  Drama ( Snow cake, What the lord made)
Legg til det lille ekstra, vis at det er engasjement og vidd, intellegens, og jeg er totalt fortapt, og i hans hule hånd
Han ikke bare besto, han satte standarden
Men hvorfor klarte ikke Stephen Moffat å overtale ham til å ta en rolle i Dr who? Skammelig!!Uhørt!
Jeg elsker skje-referansen i Robin Hood episoden, men, ikke gidd... det holder ikke.
La meg også legge til : hvan ville blitt en fantastisk vampyr.. Og hva vill jeg ikke gitt for å se ham på scenen i "A liason.."
Jeg gjenoppdaget ham i Robin Hood. ( I 1991 var all oppmerksomheten min retta mot Kevin Costner, og den derre sangen.. "everything I do...." Jeg må tilgis for det der.. jeg var en blåst fjortis.. hadde ikke peiling..
Snart gråt jeg hver gang han falt fra skyskraperen, hver eneste gang. Innerst inne håper jeg vel fremdeles at neste gang er det Bruce W som deiser i asfalten. Og dør.. på den harde måten
Tør en hviske : Colonel Brandon?
Jeg ble en samler av filmene hans. Og jeg har aldri noen sinne sett en film som ikke blir bedre av hans innsats. Jeg tror jeg har sett alle.. bortimot.. Filmen kan være rimelig så der, men hans innsats? Alltid fantastisk!!
Tro ikke at jeg er en simpel fan. Jeg er mer enn det. Som jeg sa ; Han er den ene...
Det er dessuten litt ensomt å være Rickmaniac i Norge. Du føler at de andre er et annet sted, med visse unntak. ( Men de jeg har møtt ser ham alltid som en mester i arbeid, men aldri selve Mesteren.  Du snakker om å dyrke halvveigs


Hadde virkelig fortjent å bli sett av ham, fått møte ham. Så nesegrus som jeg er..
De fleste her på berget kjenner ikke igjen navnet hans. "Alan Rickman, hvem er det?"
Da er det to muligheter ; jeg begynner alltid med den simpleste ( kommerse) : Professor Severus Snape /Slur
Åja,  sier de og legger til ; han ekle?

Kutt ut da!
Og de få som aldri verken har lest eller sett noe som har med HP å gjøre, de kjenner han kanskje fra Love actually.. men de synes han er ekkel i den filmen også..
Tosker og svinepelser!
Han er så mye mer enn det.
Ja han er veldig god på å spille skurk og drittsekk, men som han selv sa : døm aldri en rollefigur. Jeg ser det heller sånn at den fiktive figuren vil noe annet enn de andre i fortellingen
Jeg skjønner hva han mener : noe gisler for en god sak? Pytt pytt.. Eller hva er galt med et England uten R Hood?
Men la meg gjenta det en gang til : han er så mye mer enn bare dette.
Han er Colonel Brandon, han er Alex i Snow Cake, han er den sørgende far i parfymen. Han er den smarte larven .. nevnte jeg Colonel Brandon?
men ja, han er veldig god på å spille drittsekk også
Han er morsom i Galaxy Quest, og han viser virkelig sitt potensiale i min favoitt scene i Love actually. Rowan Atkinson er ufattelig irriterende bak disken, med gaveinnpakningen men, innrøm det-- det er Alan med skummende frustrasjon , som gjør det hele så bra. Det blikket er ubetalelig
Jeg må faktisk snu meg bort når jeg se Gambit, han er bare for drøy.. Ikke bare på grunn av mangel på klær.. Han eier virkelig scenen.lerretet ja alt..
Det er da jeg elsker ham mest : Når han er arrogant, sarkastisk og skikkelig  dominerende


Han drar oss inn i grepet sitt..Hypnotiserer oss, vipper oss ut av balanse.. Og legg merke til : Snape hever aldri stemmen....
Det er jo ikke noe som ikke er å forgude med den mannen! Han tar pusten fra meg.
Kontrollert, men bare på overflaten. Under så syder det.. oioioi
Den skuespillerkunsten behersker han også. Men han går aldri over grensa.. ( Unntatt i Gambit)
Så, la oss snakke om det litt mer heite : for han er jaggu det flotteste mannebeintet som noensinne har tråkka rundt her.. Øynene, høyden, munnen.. perfeksjon

Han hegner om sitt privat liv, det skal sies.. Tross alt er han britisk. Og han skjønner ikke hva denne opphausingen av ham handler om ( han juger)
Hvordan kan han ha en sånn stemme som får damene til å male? Hvordan kjennes det?
Han aner ikke, i hodet hans høre stemmen helt annerledes ut. ( Stakkars mann, den eneste som ikke kan høre denne fløyelsstemmen)
 Hva tenker han om de heite sexscenen han er med på?
Vel, han er takknemlig for å fortsatt kunne få slike roller i hans alder, så tusen takk..
( og der sitter man igjen i sine egne skitne små fantasier....lost)
Ja, jeg innrømmer at jeg har klynka og sikla over ham på film, med eller uten klær ( Dark Harbour og Gambit), og virkelig hat-misunt damene han har jobba med
La meg begynne med musikk videoen til Texas. In demand... Bensinstasjoner er ikke det samme etter den prestasjonen..


Kate Moss i  Snow Cake, hurpa med horna in Love actually, den naive jenta in An awfully big adventure, and Emma Thompson

.Især  Emma Thompson..  Tenk alle de filmene de har laget sammen. Og hun er en nær venn av ham..Tenk å kunne kalle seg det... det hadde vært noe..
Det er ikke ende på ros fra disse damene.. Han er bare... vidunderlig..
Heldig heldige Rima, som har delt livet sitt med ham, hverdagene hans.. Måtte hun trøstes nå disse fæle dagene
Så,  der sitter man  altså fortapt i min egen verden, med rystelser i eggstokkene, i intervjuene hvor han snakker om sitt arbeid, og så skjønner jeg etterhvert at ; Joda, han er sexy, men ikke bare det.. Han er et talent , høflig, og vittig. Usedvanlig dyktig, og i tillegg smart.
Han er virkelig mesteren
Jeg kan ikke si det på en bedre måte enn at han har min dypeste respekt
Glemmer ikke intervjuet hvor han forvandler hånden sin til Snape sin hånd, bare ved å stramme inne ermet på skjorta og vri litt på håndleddet. Det var Rickman - med Snape sin hånd.. Uææææ!! Skummelt!
Så var det ryktene om bryllupet. Eller var det ikke noe bryllup? Etter å ha vært sammen siden 70 tallet?
En kan bare ikke mislike Rima. Hun virker bare så hyggelig..
I en verden med kjendissladder, så er det ingenting å finne om dem.
Ikke noen affærer. Eller vill festing med bimbobabes. Han er jordnær, en av oss. Selv om han er en gave fra oven. Han er trofast mot maken sin
Bare tenk på det  : De har vært sammen i en mannsalder. Alltid sammen med ham på jobb. Hun er jo også en helt vanlig dame, ordinær , ikke noe tull.  En må jo bare elske mannen enda mer.. Det er noe ekte over det. noe skikkelig og varig! og det er sant.
Hun blir ofte refert til som hans partner. Men flere aviser omtaler hene som kone i dag, siden 2012 . det fryder meg
Og i tråd med privatlivets kutyme så visste bare de nærmeste at han led av kreft.Overrasker meg ikke.
Og nå er han borte.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.. Holde det ut.. Ingen kan ta hans plass
Mine tanker går til vennene og familien hans..
Hva nå? Hva er det å si...
Men husk ham, som mer enn bare Snape/Slur. En svært dyktig mann. Unik
Alltid nummer 1 for meg.. Kom aldri til å få et slikt idol igjen

jeg annerkjenner at for meg så har du definitivt eksistert, vært her nede, i virkeligheten

Sov godt, ha søte drømmer du vil for alltid være i mine.... som du alltid har vært--



-

Drømmen om Rickman

.......
Akk, aldri skal nok våre veier krysses...

Vi har jo så forskjellige liv..

Han , alltid velkledd i dresser og oppkledd med stil, det er i jobben hans
Jeg lever i et land der "læreruniformen" er ganske uformell. Catwalkliv hadde drevet meg fra forstanden... jeg som hater tynne strømpebukser


Han beveger seg blant blitzlamper og kjendiser
Jeg møter 22 fjortiser hver dag. Om de knipser noe på mobben, så er det en selfie snap..


Jeg liker høye menn
Han har levd lengre enn jeg har levd med en nokså lav dame
( trøster meg med at hun ser veldig normal ut, og ikke er noen sylfide)

Jeg har "tillatelse " fra mannen om vi skulle møtes for en date
Han har ikke fått noen tillatelse fra Rima i og med at for ham finnes jeg ikke, og er derfor verken tema eller trussel...


Han reiser rundt i hele verden
Jeg  holder meg i Norge.

( Men siden han har spilt Ibsen, så vet han i allefall at Norge finnes..)

Sukk.. Det er bittersøtt å være fangirl....

A great man indeed!! Rasputin /Rickman

Ja.. en kan jo ikke være like dydig bestanding.. Og når fakta og fiksjon kolliderer... Ja, da får en ikke skylde på meg.... det er omverdenen som planter slike grisebilder i hodet på meg...

Det har seg nemlig slik at i et erotisk museum i St Petersburg, Russland, melder Dagbladet lørdag 8 februar 2013 så finnes en ikke ubetydelig del av munken Rasputin...

Hva vet vi om han? Vel, han skal ha vært en svært nær venn av tsarfamilien,  ( onde misunnelige tunger mener især Tsarinaen)med en dyrisk karisma og kroppslukt, en grabukk  av dimensjoner, og umulig å få tatt livet av.. Jeg mener, litervis med gift, kuler, og til slutt flere kuler og drukning i elva.. Tok sine anstrengelser for å få han i kne
Han skal ha hypnotiske og overnaturlige evner..

Så Disney tok selvsagt den enkle løsningen, og gjorde han til skurk i Anastacia.. ( tjuvrader og taskenspillere.... )

Så skal der lages film... Om Tsaren, hans hustru og de sosiale forhold som førte til revolusjonen, og det Russland vi hyller i dag med de 5 ringene som  solgte gisler ( fy som en avsporer i dag da...)
Og hvem kan fylle rollen til et slikt kreatur som  Rasputin??

Er det noen tvil?

Alan Rickman!! Ingen over eller ved siden!!

I filmen Rasputin fra 1996 er det jo ingen tvil om at han  og tsarinaen har noe skummelum på gang mens Russland vakler på kanten av stupet..
 ( og i og med at Tsaren spilles av en av våre mest kjære homofile skuespillere ( Ian Mackellen) så må de ha lagt seg litt mer i selen enn de strengt talt måtte i overbevisende casting?? Stakkar fruen lenges så..)

Nuvel, sånn rent bortsett fra heftige kyss med den heldige Tsarina så er det en uforglemmelig scene på det lokale vannhullet med fiffen til stede hvor Rasputin dropper buksene og brøler "I am a great  man!"

og bedre blir jo i grunn med fantasien... at en ikke ser noen ting...
Rasputin -dance

( Nå er jo ikke Herr R så veldig blyg av seg.. Nakenhet der nakenhet  passer tenker nok han , og tar det  som en proff... For eksempel::

I  Dogma der han må overbevise hovedrollen at engler ikke pleier å skjende damer selv om de kan åpenbare seg på soverommet deres og be om litt hjelp på vegne av de himmelske hærskarer..
"Hung like a Ken-doll"

... og i Dark Harbour som egenlig ikke bør huskes for annet enn en overaskende slutt.. Jeg foretrekker denne enden her...)

I Gambit er han eksentrisk nudist.. Og da kan en jo fint spille inn slike scener som denne her....

...... eller han kan være rimelig ekkel.. Ikke ofte jeg føler trang til å be ham få på seg fillene, men her gjør jeg et hederlig unntak...)

 Og så er det altså at Dagblad trykker denne lille ( eh.. kanskje ikke..) severdigheten i dette russiske erotiske museum, av hva de finere herrer og fruer beskuet av denne geiteduftende munk på dette ekslusive etasblissement...
Ja, en kan være fristet som avholdskvinne til å si at jammen har vodkaen sine mer nyttige bruksområder...

Kilde, Dagbladet 8 februar 2014

( Og i mitt lille hue blandes nå fakta og Rickmanfantasier kjappere og mer grundig enn en atomaksellorator...)

Akk ja.... Blodfan til the bitter end....

Stundom drømmer jeg....

At jeg skulle vært kvinne i en annen tid..
Med håret satt opp, og fletter og dandering rundt ørene, med lange skjørter...

Hvor jeg skulle elsket bare en..
En stram brite..
En meget stram brite, der  den rødlige teinten ikke er langt unna. i sollyset..
Han kan ha uniform, men er alltid en gentleman. Lord eller bonde...
Stolt, sårbar. Redd for å elske i denne vanskelige verden der alt skal på sin plass.

men alikevel.... så elsker han meg.. gjennom ild og vann, men han virker arrogant, fordi han nettopp er så redd og følsom.Og fordi en må ha manerer og kutyme, og fordi livet er så forvirrende og full av slumpetreff...

Og når han ikke lenger klarer å holde sine følelser tilbake, så har han mer steinansikt enn noen gang, aldri har han hatt slik en "stiff upperlip", men øynene hans gløder, og stemmen er mild, og skjelver av tilbakeholdt lidenskap, nå som den endelig får ord og liv. Og det er på britisk engelsk..... og mitt lille hjerte skjelver, for er det en avvisning, eller en erklæring... Jeg kan det slettes ikke si..

Sukk...
Og så, de bevingede ord, så mitt såre hjerte kan fly, og vi møtes i et ømt kyss, pinlig langsomt, men full av ........ hotte hotte saker, som tusen ord ikke kan beskrive..

David Tennant, som Dr Who ( Litt utenfor kontekst, men doktorn kan jo reise i tid, og er litt gammeldags uansett.. So, your argument is invalid!)

Toby Stephens som Gilbert Markham, The tenant at Wildfell Hall

Matthey Mcfadyen, Mr Darcy i Stolthet og fordom

Eliot Cowan, som Mr Darcy in Lost in Austen

og ....


Han som definitivt ville fått mitt ja... ( for det er jo både en erklæring og et frieri...Alltid.)

Alan Rickman, som Colonel Brandon, i Fornuft og følelser

Ta meg med på gampen din, O kjekkas

Sånn, og så kan Kate/ Marianne hoppe noen tiår fram i tid, redde Jack Dawson, og overlate bryllupsstasen her til petite moi..

Jepp.... BBC er rene dopet......Rett i fletta.....

( bilder fra google)

Awsome Alan!!

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=mXLt0jhFiV4#!

Dette er del 4 av et herlig langt intervju med sjølvesten...Hvilket godt inntrykk han gjør!
Han er engasjert, proff, med herlig selvironi og flink til det han gjør..
Og da har jeg ikke nevnt kjekk ennå....

Her får han spørsmål fra publikum, noen fra et proft standpunkt, andre med tydelige undertoner av sterk beundring...

Her  er min trøst, siden jeg må se det hjemme:

JEG KOMMER ALDRI TIL Å VÆRE SÅ TJUKK I HUET OG VULGÆR AT JEG STILLER ET SÅNT SPØRSMÅL TIL HAM SOM DAMA PÅ 1.43!!!! PAKK DET INN, DAMEN!! KJØP DEG NOE PÅ KONDOMERIET!!

( om jeg skulle stå ansikt til... å... sukk...)

må bare elske pareringa hans...

vil drømme om ham i natt...

.... men han vet ikke at jeg finnes..

snufs snufs snufs

Må ta til etteretning og tenke over at jeg ikke er en sånn blodfan at jeg har vurdert Alan Rickman i ink på kroppen liksom... etter litt bildegoogling har jeg da skjønt jeg i grunnen er litt lite hengiven sånn...

so be it..... ( han får be meg pent først...)

så ulykkelig som Marianne over Willowby..

jeg er så skuffa at jeg holder på å..... ja.. tygge tapet eller noe..
Jeg var i London med AC , og hvem møter en på tuben , jo selveste...og et magisk øyeblikk var det, for jeg gikk ikke i koma eller fikk ett eller annet anfall, men snakket med ham, på min besteste engelsk...jeg satte meg ved siden av ham i njoen minutter, AC knipset bilder, der han la armen om meg, jeg døde nesten , han ba meg hilse "To my fans in Norway" og ga meg en klem ( god og raspen av litt stubb), AC gir meg mobilen tilbake full av bilder som skal blåses opp i A1 format og lamineres...... og så stirrer jeg rett inn i gubbens sovende rygg, og får i neste sekund en cavalier opp i ansiktet som dytter meg i handa med snuten, for å trøste en klynkende matmor..
HVORFOR MÅTTE DETTE VÆRE EN DRØM!!URETTFERDIG!!!!! hulk hulk hulk..

jeg er  jo så snill, og det er ikke sånn at jeg er så begeistret for så mange kjendiser liksom.... *snufs*

 

happy birthday, darling!!

21 February 1946, was a lovely day indeed! You, the most sexy,amazing, fabulous man on this planet was born!!
Happy birthday! Indeed! Hugs and kisses from one of your most dedicated fans! Nobody like you! Nobody!