At dagbøkene hans skulle publiseres,tenk det! Aldri var det vel tvil om at jeg skulle skaffe meg et eksemplar.Facebookgruppene fyltes med sitater fra boka, dunderspoilere for ei som gikk og venta foran tom kasse. (Ja da,sitater med sex som tema dominerte) Jeg måtte jo unngå bilder av mannen for å ikke få ødelagt lesninga av ei bok som tok tid før den kom. Det var hardt altså
Men så.. ..
Boka dekker dagbøkene fra 1994 til 12 desember 2015 Og noen tidligere notater fra slutten av 70 tallet da han satset på å bli skuespiller som vedlegg..Hvor han har tenkt grunidg gjennom hva en skuespiller bør være.
På innsiden av permene, skriften hans, med illustrasjoner. Mannen var jo grafiker, tross alt.Jeg bladde videre. Og det tok tid å lese gjennom det hele. Forord av Emma Thomson. Etterord av Rima Horton
Hva tenker jeg....Så lyder Herrens ord. Jo, på mange måter blir han levende. Men aldri egentlig privat. Det er i stor grad notater og almanakk med kommentarer i bøkene fra nittitallet og framover. De store tankene har han allerede skrevet ned. Og en skal ikke se bort i fra at en redigering tok bort noe som ikke familein ville vi skulle se
På mange måter er de kanskje litt kjedelige, dagbøkene. Logisikk mellom kontinenter, lunsjer og sammenkomster. Kommentarer til filmer og teaterstykker, både de han ser selv, og prosessen å delta i dem .
Det første som slår meg er hvor ulike liv vi har levd.
Jeg : på jobb til det samme stedet de siste 23 år. Forutsigbart hva som skjer, selv om klasserommene aldri er de samme. De samme kollegene. Reiser til de samme destinasjonene. Folk jeg spiser med er nære venner, som ingen har hørt om , eller ser som kjendiser.
Han : Lever fra prosjekt til prosjekt. På reise til festivaler, utdelinger, gallaer, sommerhus i Italia. ( Akkirat det virker mest slitsomt. Han klager mye på jetlag) Han spiser utsøkte stemningsfylte måltid og hever begeret sammen med folk jeg pleier å søke opp på imdb.com!
Hva hadde vi til felles? Gifta oss begge seint, med sjelevennene våre. Og begge har fødselsdag etter ektefellene våre.
Jeg kan ikke en gang hevde at vi er like begeistret for ham begge to. For han er virkelig ikke klar over hvor fantastisk han er.. Han er en brite, med en jobb. En kunster. Som aldri synes han holder mål? Men har skyhøye standarder. Ikke en dråpe selvgodhet.
Jeg vil ikke påstå at han eksponerer sin stiff upperlip, men han blir aldri privat. Han holder mye igjen og overlater leseren til mellom linjene øvelser. Sier selv at han håper han vil huske dobbeltheten i det han har skrevet senere. At i tilsynelatende nøytrale formuleringer så ligger det noe som har mishaget han. Jeg visste jo at han hadde tempramentet fra shoppngscenen i Love Actually fra et sted..
Han er skarp, kritisk. En som ikke sitter stille i båten. Det skal være kvalitet i filmer hans ser og produksjoner han er med i .Verst er han når manus ikke holder mål, og ikke har noen hensikt eller retning av betydning Han har utfordringer med melankoli når det ikke blir som han vil, når det han skaper ikke er i synk med idealet.. Det samme med livet. Han grubler tydeligvis mye, selv om han ikke går i detaljer. Det er selvsagt en ekstra dimensjon når han beklager de han kjente som går ut av tiden.så alt for tidlig, Og de som alltid har vært der i hans liv. Nåt telefonene kommer med de dårlige nyhetene. Som en speiling av hvordan de som satt igjen 14 januar 2016 følte det... For ikke å snakke om de nære som så hvor det bar i oktober.
Det er rart å lese hvordan han omtaler filmer han selv har spilt i. Han virker sjelden helt fornøyd. Perfeksjonist. Motspillere, de på toppen, manus som ikke g i r ham noe. Til tider kan han virke svært så syrlig, nesten ufin. Ja, han har latt sin vrede gå utover andre. Om de virker dumme og snevre i tankene. Han vil ha substans, ikke glitter og festivitas nar det blir overfladisk . Prisutdelinger får gjennomgå. Høyrepolitikk får gjennomgå . Og folk som stiller de samme fem spørsmålene i intervju får gjennomgå. Ett av dem handler om skurkeroller, det vet til og med jeg. Er han sarkastisk av fag? Det tror jeg man kan regne med
Ellers så er det kan hende her i dagbøkene han får ventilert ut, mellom permene. Så er han ferdig med det, og kan være glad igjen?
"Rima er her, alt i orden...."
Det sier alt. Hun er usentimemtal. Når verden går på tverke og det ikke er som det burde være der oppe i stjernene, så er hun der og slår fast at sånn er det bare.. Hun gir ham mening. Det er vakkert å lese. Det er ingen snørr og sukkerdryppende erklæringer. Men det trengs ikke. Hun er klippen hans alikevel.Og jada, han noterer ned bryllupsdager hver 31 august. Når hun ankommer åstedet er alt vel
Enda noe vi har til felles. Ektefeller som holder oss forankret og jorda når vi søker for mye utover og ikke finner annet en tomrom
"Jeg har blitt berørt, men ikke elsket" skriver han etter en spahelg der muskulatur skulle knas mens resten av legemet fikk en fortjent pause. En mann som trenger sitt anker, sin kvinne. Noe ekte. Ellers kan det være. Dårlig kvalitet skyr man på alle plan i livet . For ham var det bare Rima. Selv om han også kan være nesegrus beundrende for talent hos andre
Og Guden går inn i en fysisk kropp og blir menneske. Det skjedde ganske mye med den kroppen som var nyheter for meg. At han spilte inn Dogma med ryggsmerter. Hørselsskade i førtiårene. Hudutfordringer som psoriasis. Prostatatrøbbel. For mye rødvin i dette kunstnerlivet. Og at han anser seg selv om tjukk. I Dark Harbour!! Han er jo plankemann? Han er like spent om han får på seg Snape kostymet. når ny HP film skal bli til. Er det noe han ikke ser seg selv som , så er det sexy. Kjølig og syrlighet på papriet når han referer til slike scener og roller.. Han synes å finne det kleint latterlig Men han kan trekke fram kollegaer som har it- faktoren. Scenen i Gambit likte han ikke. Synd for ham. For det gjorde jeg.
Notatene blir kortere utover i boka. Det private , som ikke kunne bli en anektode , det skriver han nok et annet steds hen. Legesjekker og blodprøver fra 2013 nevnes, men utdypes ikke. Høsten 2015 er enkelt ord, sykehusavtaler eller hjemme i notatene
Det virker som han i sin krets går stille inn i den mørke korridoren til neste scene på samme måte som de andre som faller fra i hans midte . Omgitt av sine, aldri glemt som den kjære vennen han var. Savnet og minnet. Verdig. Det er nå det Rima skriver. Og hun burde vite det.
Men hvilken betydning og hvor sterkt han har framstått for fansen, det vet jeg ikke om han skjønte..
Igjen kommer jeg til kort. Jeg møtte ham jo aldri. Verkern som drittlei under screeningsfesjå, eller lystig i middag med Ian McKellen og Emma T. Eller på gata med handleposer og dårlig tid, forkledd som en vanlig mann
Leseren står igjen med sine egne oppfatninger og tolkninger. . For meg er han for alltid den kjekkeste, mest imponerende mannen jeg aldri møtte. Fullkommenthet i puls og fordelt på 1.95 meter
Guden, som ble mennekse, og aldri opphørte å være maskuliniteten selv. Og aldri mistet sin status som overlegen alle de andre. Det blir for min del ingen over ham.Og sånn er det med den saken
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar