Smågutta leker...

 Virvel av pels og glede. Munnfekting, og kjappe innsjekk pauser, for en gyver løs igjen.

Sideblikkene taler for seg sjøl... 

 

 

ja vi støtter vetrinærstanden---- og takk for forsikring..

 Om jeg bare jeg kunne  skrevet dette i enten Tengel eller Quartz sin blogg... men nei..

Quartz har kanskje fått epilepsi. Kanskje fordi det ikke er slått fast ennå. men mest sannsynlig, ettersom det ikke er klart hva annet det kan være.

Et anfall i september, og så glemte jeg det.Tenkte ikke så mye på det

Så kom vinterferien , og da han måtte i bur hos mamma, og møter meg med smertehyl og kramper. Panikkanfall etter å ha brutt seg ut , sa vetrinær på Gressvik. En må se an , og ikke gjøre noe før det kommer  flere tett på. Og det var jo logisk. 

Så kom lørdag, han hev seg på en kommers mellom Tardis og Tengel, jeg dytta til Tardis, og da ramla Q over ende og begynte å krampe. Da dro vi til Fetsund. Kunne ikke se noe på blodprøver, men han er satt på medisiner. Så, hva nå? Søke disp, men vente på resultat, avvente flere anfall... Hva først? Hva annet kan det være? kan han ikke konkurrere mer?

 

Trening på tirsdag, og Quartz jobber som en duracell kanin. Da hører jeg harking fra buret til Tengel som har fått sin del av tørka kylling. Harking, skumming, hiver etter pusten... rett til jessheim  dyreklinikk. Full pakke , nedsoving, røngten og tang... ut med biten. Smertestillende, og bløt mat i en uke. Dette var skummelt..

 

Så, nå holder det for en stund... Quartz skal trene som jernet, så vi er klare. Tengel skal trenes , slik at han er klar.... Og Tardis... han skal bare fortsette som nå... Ikke finne på noe som helst av bøll og puk

 

Slik endte et eventyr....

 ...og slik endte et lite eventyr og en lang reise i landet finne seg selv som alternativ.Med en liten skål i kokosnøtt til 15 kroner

I ett opphørssalg i butikken som viste meg en annerledes verden.  

Dit jeg dro fra jeg som nyutdannet fant ut at jeg hella mot det spirituelle, så betydde en tur til Oslo en tur innom Shangri-La , stedet rett over tigern på torget, som luktet røkelse allerede ute på gata. 

"Velkommen til vår eksotiske butikk, "hilste den røde asiatiske dragen. og inn i halvmørket bar det. 

Panfløytemusikk som satte huet i mindfullness mens nesa forsøkte i tilpasse seg

Kort med fantasy motiver, dragefigurer med store øyne, nyklekket. bak  glass i skap , en hel liten alvelandsby, bonger (og sånt vi ikke støtter personlig), men også krystaller ( før jeg fant bedre jaktmarker), trefigurer fra varme himmelstrøk og så mange buddhafigurer en kan ønske seg, vevde jakker strikka luer typ toppfashion i Lima, regnstaver med kul raslelyd, røkelsespinner, drømmefangere, og uimotståelige windchimes. 

Bare å være der, se på sølvmsykkene, som den gangen ikke var så dyre var å unne seg en liten glede. Hvor skulle man ellers få tak i et pentagram eller en bergkystall omgitt av en ravneklo? Bekymringsdukker, hva var det for noe? 

En gikk ikke inn der uten å ønske seg noe mer og litt dyrere, selv om en hadde en liten pose i handa, som lukta såpass  patchuli/Nag champa/ black opium at du hadde vibben langt oppover Karl Johan 

Og så... opphørssalg...?. Leiekontrakten skulle ikke fornyes. Så man dro ned da, for å se hva en kunne finne. Som en siste hilsen. Til en butikk som har fantes siden 1975, sies det

Tre dager før var det meste utplukket. Stress bak disken, og preg av å få det hele overstått. Bekymringsdukkene ble liggende i esken sin. Jeg har nok drømmefangere, og krystaller... vel... Regnstavene var fortsatt litt for dyre, og jeg vet ikke helt hva jeg skulle bruke dem til.... men en liten skål av kokos tok jeg med meg ut fra butikken. 15 kroner trukket fra konto 

Jeg vet ikke hva som kommer der nå. Men sikkert noe opplegg det finnes massevis av fra før. Noe som ikke er fullt av hemmeligheter og en annen verden. Noe som trekker til seg andre typer folk

Jeg skal nok klare meg fint. Men en del av å finne meg selv og fine ting som talte til sjela er nå borte. En del av meg fra i gamle dager. 

Så, det var det. Siste dag i dag lørdag 23 august. Takk for følget på reisen. Nye jaktmarker venter der ute, men dette var den første. 

min fine femti feiring

 

kaka ser smashing ut.. men.... 50??

Endelig kan jeg skrive litt om burstagsfeiringa mi. Det har vært litt av en uke, så jeg har ikke hatt ork eller overskudd. Noen vet tydeligvis ikke at  damer født i 1973 og før det må ha skikkelig skotøy på seg da søle  er god på friksjon..Hun må unnsyldes da hun er ny som femtiåring

Så der lå man , etter å ha smellt hele ryggtavla i bakken, hivende etter pusten og  intenst i live  i det øyeblikket man finner ut at Lassiefaktoren på mine kinesere er lik null...De snuste og tissa, og kasta ikke et blikk på stakkars matmor som var redd hun hadde satt livet til...

Uansett, jeg er mye bedre nå, doktorstanden i Norge gjør en makaløs jobb.De har tilgang til mye nam

Bums... der lå nå kjerringa. ( Bildene er tatt dagen etter, 19 september, med smertestillende innabords)

Nuvel, bursta....

Jeg tenker vel som de fleste andre, at runde tall må en gjøre noe ut av. Selv om jeg har droppa det både ved de 20 og de 30 , og i allefall  de 40..Det viktigste var å unngå peppern når jeg ble 30.. Og jeg ble vist nåde der.. Akk.... Bekymringer fra forna dar...

Så, hvordan feirer man 50? Jeg tok en ringe/spørrerunde blant gamle samåringer rundt nyttår, og fikk litt av hvert til svar. De fleste hadde ikke tenkt så mye på det. 

Hva hadde jeg tenkt da, sånn egentlig? Tur med familien passer ikke meg. Sant å si så reiser jeg og gubben sjelden noe sted med pass og uten hunder, så jeg tror vi har mista treninga. Kidnapping hadde jeg heller ikke troa på , selv om jeg ikke ville lagt meg ned og blånekta.

 

Så... jeg tenkte at jeg ønsker meg virkelig ikke noen ting utenom en samling av familie og venner. En kopi av festen til Nina H , sånn bortsett fra at hun bestilte bord på restaurant. Jeg tenkte spleiselag, selv om det var noe utradisjonelt. Det forstod jeg fort, på noens reaksjoner. Men, It's my party and I plan what I want to... Alkohol ikke servert, men en kan gjerne ta med.

Tanken var at i stedet for å bli oversvømmet av gaver jeg ikke trenger og strengt talt ikke setter så pris på fordi jeg er så sær, så kunne folk lage noe til bordet .I fjor ønsket jeg meg meiseboller, og det tror jeg jammen kommer på lista neste år også. Så vi skipper vinflasker, sølvvaser og 80 liters kofferter ( Gamla må jo på tur?) og annet materielt gods Da kan heller folk ta med med seg en rett, og briefe litt på kjøkkenet.  Som tenkt så planlagt. Men hujeda meg hvor mye styr det ble.... Det var godt jeg ikke visste det... Og at jeg har gjennomført  et bryllup for 15 år siden, og tåler å bli litt overveldet..

Feiringen måtte skje dagen før. Ingen fester på en søndag...

 Lokale ble funnet i april.Rimelig og greit.  Booket usett, men vi tok med mamma på berfaring da hun var på besøk i juli. Det så helt greit ut, også når vi kom dit. Plutselig ble det virkelig. Dette skjer.

Gjestelista lagde jeg i mai, når det verste tentamenstyret hadde gitt seg.  Og så var det å holde oversikt over hvem som var spurt og om de kunne. Mange endringer underveis, folk planlegger fakisk livet sitt 7-8 måneder fram. Og så kommer alt det andre som lager mudder og snur opp ned på planer. De som ikke kunne komme slipper alikevel ikke unna.  Vi  skal ha kvalitetstid senere!

Fra invitasjonen. Eirin 11 år

 

Hva er et koldtbord, hva må/skal/kan være med, og hvor tydelig var man til å kommunisere det? Vel, det så ut til å gå i retning tapas/spekemat, så det var godt at vi fikk klarnet opp i det på facebookgruppa. For sånt er ikke jubilanten noe glad i.

"Hvem tar med hva" tok masse tid, og  det var stadig endringer på lista. En stund så det ut til å bli kun kaker og eggerøre på menyen, for så å snu helt om og bli en masse kjøttretter og nesten ikke kaker.. Så  virka det som alle skulle ha med eggerøre. Hvem skulle ha med Waldorfsalat?  Herren er nær!

Så trådde englene i nettverket fram og tipsa meg om det lille ekstra .Dressinger? Melbatoast? Mykstekt frossen løk til karbonader ( spoiler alert : ikke å få tak i verken i Innlandet, Øvre Romerike, eller Sveariget) Hva med servietter? Kaffe? Kanner til kaffe? Det holder med 6 brett med brus.Velkomstdrink eller ikke?
Da slo det meg at det er en grunn til at catering finnes...Men nei da.. spleiselag skulle det bli. Erkengel Eva med like helgenaktig ektemann trådde til med alt det jeg hadde glemt, og mannen min dro innom alt av butikker for å ta med seg alt fra papirduker til fakkelbokser og majones. For en skatt han er!Mamma fant lysestaker, flagg til bordet, og lånte ut isfjellet med plass til fire telys, så pappa kunne bli med han også,.Det var nydelig skinn i isfjelllysestaken denne kvelden

32 coleus omplassert på en kveld

Det som jeg også planla tidlig, faktisk fra mars, var bordpynten. Det var fakisk ikke stress i det hele tatt Her skulle det bli coleus, og coleus til å ta med hjem. En skikkelig heimeavla goodiebag. Det gikk ikke helt som planlagt. Fra å ikke få opp noe som helst fra tidligere år, så spira det meste jeg hadde planta.Ikke alle ble klare til å pottes, og ikke alle klarte å vokse, men mange nok overlevde til å tilbringe sommeren på loftet og få i allefall litt sol. Neste gang skal jeg ikke så så mange, og i allefall ikke uten å ha kontroll på hvilke typer. Hvorom allting er så ble sommeren rett så fruktbar i pottene mine. Så det som ikke tok seg ut fra sjølavl ble erstatta av stiklinger fra coleuser jeg nå har klart å holde liv i, over lengre tid. Og det ble nok planter alikvel. Ulike potter, for sånn kjører jeg det, mangfold og ikke matchende stil.

Antrekket hadde jeg også klart. Middelalderkjolen min . Den har jeg jo faktisk ikke brukt ennå , tenkte jeg... Og kan man ikke flagge sin identitet når en fyller femti så kan man la være å feire?

Så nærmet det seg plutselig. Jeg bestilte kake på nett hos den lokale sangomsuste konditor, ingen grunn til å sture for at jeg ikke fikk detaljstyre pynten, for den ble bra. Faktura for lokalet kom, og vi gjorde de siste innkjøp. Minus denne hersens løken som ikke var å oppdrive.  Og melbatoasten.

Fredag, dagen før , kom det mange henvendelser. Mye sykdom og uforutsett mikkmakk, og gjestelista ble til  slutt nedjustert til halvparten av min alder...Sånn ble det, og sånn skulle det være. Scooteren måtte på verksted grunnet punktering på slitte dekk, så da fikk jeg enda en greie å bale med. En kjenner at en lever...

Vi fikk nøkkel til lokalet, og først inn tok jeg fire baljer med coleus i potter.  Eva var raskt på plass, og etter mye om og men fant vil ut at langbord var det eneste som fungerte med bord på den størrelsen. Ikke visste jeg at en bør ta mål av bord når man skal leie lokale. Men nå vet jeg det, og gir gjerne rådet videre.

 

Så gikk tiden fort. Logistikk Hente kake, hente folk, kjøpe duk, bære inn, kutte opp, varme opp, røre .. fordele.... Og så ble bordet til. Dekket opp med boller og fat

Og så tok festen til. Jeg hadde ikke bordkort, så folk satte seg nok med den de kjente best. Uansett var det en relativt homogen gjeng. Hundefolk, lærere, familie eller en kombo av disse kategoriene. Det ble nok mat. Ja, det ble faktisk nok mat og drikke, til tross for forbehold og beymringer .Mamma og Guro holdt fine taler. Guro ga komplimenter og  gode tips til veien videre, og mamma ga meg Juels brosjen jeg kjøpte til mormor i Kautokeino da jeg var i praksis der. Sirkelen er slutta.Og mormor var med på min store dag.Vi hadde ikke musikken på alikevel, men det var nok støy fra dem under oss. Spillelista jeg lagde er god den, og kan brukes ved en annen anledning.

 

Folk ble tydeligvis mette. Det ble nok  mat og kake igjen.Når kakene kom på bordet så klumpa mennene seg tradisjonen tro sammen og snakket om viktige ting og big bissniss Jeg koste meg, så at folk fikk ansikt til omtalte navn, men fikk nok ikke mingla nok med alle. Jeg var litt gjest, litt vertinne, litt koordinator, og veldig veldig fornøyd.

Det ble sent da vi kom hjem, så gratulasjonene ved midnatt ble overbrakt i lokalet. Gavebordet fylte en pose å ta med hjem. Litt kroppesaker, gavekort på latter, graveringspenn, en fot eiendom sør for Edinburgh med tittel, et par konvolutter, og en blomst. Dette kan en like..

 

Selve dagen gikk til opprydning, levere nøkkelen, og lure på hva vi skulle bruke denne fine dagen til, med så praktfullt vær.. Ambisjonene var større enn evnen. Vi var slitne begge to. Så mannen tok igjen litt søvn. Vi fråtset i restemat og kake ( det er lov med sukker i bursta, bryllup, konfirmasjoner og julaften/ første dagen) Jeg gikk lang tur med gutta  for å hente gratis stiklinger i strålende sol.Og så ble det masse gratulasjoner på telefon , meldinger og på facebook

Gutta ble glad for tur

 

Så, en uke etterpå tenker jeg at livet etter 50 er helt innafor. Så lenge man har gode sko og fantastiske kollegaer og venner. Og hyllene fulle av stiklinger etter høstklippen.Jeg må begynne å se etter potter igjen?

Gubben har lovt meg tilskudd til et prosjekt jeg har.. så får vi se hvordan det blir med den saken

Var det sånn jeg ville ha det? Gjett om! Hva gjør jeg neste år? Bestiller bord på kinarestauranten på Jessheim som vanlig.

Hva gjør jeg til mannens dag om to år? Leter etter hundevakt, tenker jeg...

Ullensaker kommune spanderte kvast til oss to jubilantene på jobb.

Gamle Hvam museum - turist in egen bostedskommune featuring Lotte

 For en fin dag å kose seg mellom gamle bygninger og se på dyr som har det godt, og bare skravle litt sammen med besteste Lotte. Og ta noen fine bilder.

Litt vind, men sol og pent vær.  Søren... jeg tror jeg glemte å knipse  hønene....

korn til oss, blomster til biene

gamle fine bygget

Besteste Lotte ( som har snakka varmt om stedet her i mange år) <3

Trønderkanin  faktisk

Dette var noen herlige heldiggriser.. De kunne rote rundr i søla, kjøle seg ved ønske , nøffe på forbipasserende og bruke trynet til å hilse. Og klø. det ville de gjerne ha.

Fint på Gamle Hvam

Åkre og sau. Veldig vennlig sau

Fjøs og moreller. Stort fjøs, masse velstand

Veldig fint på Gamle Hvam

Pene planter, pen vegg

Løvtak. Jypling ek på 300 år. Men så høy og frodig!

Stasbygningen med svalgang i to etasjer er pakka inn fordi det forberedes til restaurering.

Bu = stabbur. Dagens lille nye ord, sammen med midtkammerbygning.

 

Det hele ble avsluttet hjemme på NK , med valpen, bringebær og kesam. For en fin dag...

Takk, Lotte!

Stein Eventyrmuseum - turist i bostedskommunen

 Jeg har hørt om Stein skolen siden jeg kom til Romerike i 2000, men har aldri vært  der inne. "Mange fine malerier på veggen" var det som ble sagt.

I flere år var det stopp på vår geologiske tur hver vår i 8 klasse, for å se på modellen over isen som lå over området  for 10 000 år siden . Dermed fikk de unge en illustrasjon over hvordan raviner, åkerland og elvefar ble til. Da hadde ansvarlig lærer med seg nøkkel. men det er er mange år siden nå.Lurer på hvor den modellen er nå? Den var rett så stor

Og når det  ganske visst var åpent da jeg kjørte forbi her forleden, så tenkte jeg tiden var moden før sommerens glade frihet var over.

Det var omvisning 14.30, jeg var tidlig ute, og fikk ekslusiv omvisning faktisk .Bare meg! Gikk litt amok med kamera, slik turister skal.

Det var et fantastisk sted. Det var skole der til langt ut på 70 tallet. Og med en klar pedagogikk. Barn skulle motiveres med fortellinger og refleksjoner. Og for en liten tass var det mye å hvile øya på om en ikke hadde vindusplass..

Trollet er en del av en eventyrsti med zippliner og litt annet forskjellig. Har sett kjekkere troll, og er ikke helt i målgruppa..

Ikke akkurat en veldig sommerfin dag værmessig , men perfekt til museum. Den nye bygget fra 1912 bak trærne, og den gamle skolen foran. Var det fler en 30 barn i skolesognet måtte det nemlig bygges skolebygg.

Venta litt i kafeen på om det kom til å komme flere. Kikka også innom galleriet ( moderne ikoner) og kikka på brosjyrer for andre museer i Akershus. Fyr i peisen

En herlig klassiker... Hva som definerer svagelige børn.....??

Vi begynte i den eldste skolestua. Svart kritt tavle, vedovn, og du kan velge  om du skal drømme deg  bort i Jesus eller gamle kart over Frankriget og  desslike. Ikke en j.... pad å se. Vakkert

Lærerens tilhold. Drømmeblåfargen. koselig seng en sover alene i, og oppvarming/ matlaging i samme varmekilde.

Så var det på med blå tøfler og inn på selve eventyrskolen. Alt var malt... og holdt i stand sånn. Blomster , visdomsord og illustrasjoner. Masse Wergeland, HC Andersen og lignende

Bare gelenderet er verd å se nærmere på

Velkommen til småskolen : Liten pekefinger :DET OLEMANN FORSØMMER, DET TAR OLE ALDRI ATT

Skammekrok. En får sitte og lese litt i Bibelen. Og huske at den som ser mot stjernene kommer til Betlehem.

 

Alle pulter har sin blomsterkrans.

Er ikke dette et broderiprosjekt, så vet ikke jeg...BOKHYLLEN ER DEN STIGE HVOR DU KAN BLI DIN OVERMANNS LIKE

Sånn klasserom hadde jeg gjerne hatt..

Flere visdomsord , flere tolkninger mulig : GLEM IKKE STJERNENE, GLEM IKKE BLOMSTENE, GLEM IKKE ORMEN I STØVET

Hele skolen er gjennomsyret av Henrik Wergeland og hans visdomsord. Her rir han gjennom bygda med opplysningens blomster drysstende fra hesten

Sånn at en får avklart hva all stjernesymbolikken handler om. Sjelelig utvikling. Med litt mild kristendom

....... og settepoteter!

Broderes med nål og tråd, henges på dertil egnede steder

litt nasjonal stolthet på skapet for boksamlinga

Avslutta med en idyllisk vaffel. Blomstene dufta nydelig

Tok meg over tjue år, si....