min fine femti feiring

 

kaka ser smashing ut.. men.... 50??

Endelig kan jeg skrive litt om burstagsfeiringa mi. Det har vært litt av en uke, så jeg har ikke hatt ork eller overskudd. Noen vet tydeligvis ikke at  damer født i 1973 og før det må ha skikkelig skotøy på seg da søle  er god på friksjon..Hun må unnsyldes da hun er ny som femtiåring

Så der lå man , etter å ha smellt hele ryggtavla i bakken, hivende etter pusten og  intenst i live  i det øyeblikket man finner ut at Lassiefaktoren på mine kinesere er lik null...De snuste og tissa, og kasta ikke et blikk på stakkars matmor som var redd hun hadde satt livet til...

Uansett, jeg er mye bedre nå, doktorstanden i Norge gjør en makaløs jobb.De har tilgang til mye nam

Bums... der lå nå kjerringa. ( Bildene er tatt dagen etter, 19 september, med smertestillende innabords)

Nuvel, bursta....

Jeg tenker vel som de fleste andre, at runde tall må en gjøre noe ut av. Selv om jeg har droppa det både ved de 20 og de 30 , og i allefall  de 40..Det viktigste var å unngå peppern når jeg ble 30.. Og jeg ble vist nåde der.. Akk.... Bekymringer fra forna dar...

Så, hvordan feirer man 50? Jeg tok en ringe/spørrerunde blant gamle samåringer rundt nyttår, og fikk litt av hvert til svar. De fleste hadde ikke tenkt så mye på det. 

Hva hadde jeg tenkt da, sånn egentlig? Tur med familien passer ikke meg. Sant å si så reiser jeg og gubben sjelden noe sted med pass og uten hunder, så jeg tror vi har mista treninga. Kidnapping hadde jeg heller ikke troa på , selv om jeg ikke ville lagt meg ned og blånekta.

 

Så... jeg tenkte at jeg ønsker meg virkelig ikke noen ting utenom en samling av familie og venner. En kopi av festen til Nina H , sånn bortsett fra at hun bestilte bord på restaurant. Jeg tenkte spleiselag, selv om det var noe utradisjonelt. Det forstod jeg fort, på noens reaksjoner. Men, It's my party and I plan what I want to... Alkohol ikke servert, men en kan gjerne ta med.

Tanken var at i stedet for å bli oversvømmet av gaver jeg ikke trenger og strengt talt ikke setter så pris på fordi jeg er så sær, så kunne folk lage noe til bordet .I fjor ønsket jeg meg meiseboller, og det tror jeg jammen kommer på lista neste år også. Så vi skipper vinflasker, sølvvaser og 80 liters kofferter ( Gamla må jo på tur?) og annet materielt gods Da kan heller folk ta med med seg en rett, og briefe litt på kjøkkenet.  Som tenkt så planlagt. Men hujeda meg hvor mye styr det ble.... Det var godt jeg ikke visste det... Og at jeg har gjennomført  et bryllup for 15 år siden, og tåler å bli litt overveldet..

Feiringen måtte skje dagen før. Ingen fester på en søndag...

 Lokale ble funnet i april.Rimelig og greit.  Booket usett, men vi tok med mamma på berfaring da hun var på besøk i juli. Det så helt greit ut, også når vi kom dit. Plutselig ble det virkelig. Dette skjer.

Gjestelista lagde jeg i mai, når det verste tentamenstyret hadde gitt seg.  Og så var det å holde oversikt over hvem som var spurt og om de kunne. Mange endringer underveis, folk planlegger fakisk livet sitt 7-8 måneder fram. Og så kommer alt det andre som lager mudder og snur opp ned på planer. De som ikke kunne komme slipper alikevel ikke unna.  Vi  skal ha kvalitetstid senere!

Fra invitasjonen. Eirin 11 år

 

Hva er et koldtbord, hva må/skal/kan være med, og hvor tydelig var man til å kommunisere det? Vel, det så ut til å gå i retning tapas/spekemat, så det var godt at vi fikk klarnet opp i det på facebookgruppa. For sånt er ikke jubilanten noe glad i.

"Hvem tar med hva" tok masse tid, og  det var stadig endringer på lista. En stund så det ut til å bli kun kaker og eggerøre på menyen, for så å snu helt om og bli en masse kjøttretter og nesten ikke kaker.. Så  virka det som alle skulle ha med eggerøre. Hvem skulle ha med Waldorfsalat?  Herren er nær!

Så trådde englene i nettverket fram og tipsa meg om det lille ekstra .Dressinger? Melbatoast? Mykstekt frossen løk til karbonader ( spoiler alert : ikke å få tak i verken i Innlandet, Øvre Romerike, eller Sveariget) Hva med servietter? Kaffe? Kanner til kaffe? Det holder med 6 brett med brus.Velkomstdrink eller ikke?
Da slo det meg at det er en grunn til at catering finnes...Men nei da.. spleiselag skulle det bli. Erkengel Eva med like helgenaktig ektemann trådde til med alt det jeg hadde glemt, og mannen min dro innom alt av butikker for å ta med seg alt fra papirduker til fakkelbokser og majones. For en skatt han er!Mamma fant lysestaker, flagg til bordet, og lånte ut isfjellet med plass til fire telys, så pappa kunne bli med han også,.Det var nydelig skinn i isfjelllysestaken denne kvelden

32 coleus omplassert på en kveld

Det som jeg også planla tidlig, faktisk fra mars, var bordpynten. Det var fakisk ikke stress i det hele tatt Her skulle det bli coleus, og coleus til å ta med hjem. En skikkelig heimeavla goodiebag. Det gikk ikke helt som planlagt. Fra å ikke få opp noe som helst fra tidligere år, så spira det meste jeg hadde planta.Ikke alle ble klare til å pottes, og ikke alle klarte å vokse, men mange nok overlevde til å tilbringe sommeren på loftet og få i allefall litt sol. Neste gang skal jeg ikke så så mange, og i allefall ikke uten å ha kontroll på hvilke typer. Hvorom allting er så ble sommeren rett så fruktbar i pottene mine. Så det som ikke tok seg ut fra sjølavl ble erstatta av stiklinger fra coleuser jeg nå har klart å holde liv i, over lengre tid. Og det ble nok planter alikvel. Ulike potter, for sånn kjører jeg det, mangfold og ikke matchende stil.

Antrekket hadde jeg også klart. Middelalderkjolen min . Den har jeg jo faktisk ikke brukt ennå , tenkte jeg... Og kan man ikke flagge sin identitet når en fyller femti så kan man la være å feire?

Så nærmet det seg plutselig. Jeg bestilte kake på nett hos den lokale sangomsuste konditor, ingen grunn til å sture for at jeg ikke fikk detaljstyre pynten, for den ble bra. Faktura for lokalet kom, og vi gjorde de siste innkjøp. Minus denne hersens løken som ikke var å oppdrive.  Og melbatoasten.

Fredag, dagen før , kom det mange henvendelser. Mye sykdom og uforutsett mikkmakk, og gjestelista ble til  slutt nedjustert til halvparten av min alder...Sånn ble det, og sånn skulle det være. Scooteren måtte på verksted grunnet punktering på slitte dekk, så da fikk jeg enda en greie å bale med. En kjenner at en lever...

Vi fikk nøkkel til lokalet, og først inn tok jeg fire baljer med coleus i potter.  Eva var raskt på plass, og etter mye om og men fant vil ut at langbord var det eneste som fungerte med bord på den størrelsen. Ikke visste jeg at en bør ta mål av bord når man skal leie lokale. Men nå vet jeg det, og gir gjerne rådet videre.

 

Så gikk tiden fort. Logistikk Hente kake, hente folk, kjøpe duk, bære inn, kutte opp, varme opp, røre .. fordele.... Og så ble bordet til. Dekket opp med boller og fat

Og så tok festen til. Jeg hadde ikke bordkort, så folk satte seg nok med den de kjente best. Uansett var det en relativt homogen gjeng. Hundefolk, lærere, familie eller en kombo av disse kategoriene. Det ble nok mat. Ja, det ble faktisk nok mat og drikke, til tross for forbehold og beymringer .Mamma og Guro holdt fine taler. Guro ga komplimenter og  gode tips til veien videre, og mamma ga meg Juels brosjen jeg kjøpte til mormor i Kautokeino da jeg var i praksis der. Sirkelen er slutta.Og mormor var med på min store dag.Vi hadde ikke musikken på alikevel, men det var nok støy fra dem under oss. Spillelista jeg lagde er god den, og kan brukes ved en annen anledning.

 

Folk ble tydeligvis mette. Det ble nok  mat og kake igjen.Når kakene kom på bordet så klumpa mennene seg tradisjonen tro sammen og snakket om viktige ting og big bissniss Jeg koste meg, så at folk fikk ansikt til omtalte navn, men fikk nok ikke mingla nok med alle. Jeg var litt gjest, litt vertinne, litt koordinator, og veldig veldig fornøyd.

Det ble sent da vi kom hjem, så gratulasjonene ved midnatt ble overbrakt i lokalet. Gavebordet fylte en pose å ta med hjem. Litt kroppesaker, gavekort på latter, graveringspenn, en fot eiendom sør for Edinburgh med tittel, et par konvolutter, og en blomst. Dette kan en like..

 

Selve dagen gikk til opprydning, levere nøkkelen, og lure på hva vi skulle bruke denne fine dagen til, med så praktfullt vær.. Ambisjonene var større enn evnen. Vi var slitne begge to. Så mannen tok igjen litt søvn. Vi fråtset i restemat og kake ( det er lov med sukker i bursta, bryllup, konfirmasjoner og julaften/ første dagen) Jeg gikk lang tur med gutta  for å hente gratis stiklinger i strålende sol.Og så ble det masse gratulasjoner på telefon , meldinger og på facebook

Gutta ble glad for tur

 

Så, en uke etterpå tenker jeg at livet etter 50 er helt innafor. Så lenge man har gode sko og fantastiske kollegaer og venner. Og hyllene fulle av stiklinger etter høstklippen.Jeg må begynne å se etter potter igjen?

Gubben har lovt meg tilskudd til et prosjekt jeg har.. så får vi se hvordan det blir med den saken

Var det sånn jeg ville ha det? Gjett om! Hva gjør jeg neste år? Bestiller bord på kinarestauranten på Jessheim som vanlig.

Hva gjør jeg til mannens dag om to år? Leter etter hundevakt, tenker jeg...

Ullensaker kommune spanderte kvast til oss to jubilantene på jobb.