Hva om..
En del av deg, en alternativ parallell deg aldri skilles fra en du har elsket og elsket deg, selv om det ble slutt?
Tenk om den parallelle deg og den andre i et eget alternativ univers
alltid er lykkelige, alltid ser inn i en god framtid sammen. Alltid ser
det beste i hverandre, og at ingenting av det som gjorde at det ble
brudd noensinne vil skje?
Hva om disse parallelle versjonene av deg selv noen ganger kjennes nære, at skilleveggen,membranen er flortynn når du hører sangen dere hadde , finner et gammelt foto eller en annen påminnelse som overrumpler deg?
For hjertet er stort nok? Selv om livet er best som det er. Og det ble som det ble?
Og livet er som man vil ha det? Man ville faktisk ikke endra noe som helst?
Hva om disse parallelle versjonene av deg selv noen ganger kjennes nære, at skilleveggen,membranen er flortynn når du hører sangen dere hadde , finner et gammelt foto eller en annen påminnelse som overrumpler deg?
For hjertet er stort nok? Selv om livet er best som det er. Og det ble som det ble?
Og livet er som man vil ha det? Man ville faktisk ikke endra noe som helst?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar