Har du vært en mobber?

Har du vært en mobber?? Et ubehagelig spørsmål kanskje.... Jeg har svart et himmelstormende nei hver gang , med ett unntak.... men nå er jeg ikke sikker.
For at jeg selv har blitt mobbet , det har jeg ikke noe problem med å innrømme. Tjukkebollafeita, der har du meg liksom....

Men jeg har bare kommet på ett tilfelle da jeg ikke var grei.. Ei jente i gata vår, het Linda, og hun tok lett til tårene og var litt pysete for å si det så... Ikke noe jeg ville utnyttet, men en gang klarte jeg å få med meg hele gjengen i gata ( det vil si alle som var ute den dagen, vi var ikke noen fast gruppering) på å leke i hagen vår.Må ha blitt stormannsgal over å få dratt med meg en sånn flokk den avstanden, for jeg forkynte til Linda ; men du får ikke være med, for du tisser på deg. Noe som også var sant, og det var allmenn kjent.... Linda gråt jo og gikk hjem... og jeg følte meg fæl.....Hadde ikke mye med henne å gjøre, verken da eller senere men jeg synes å huske jeg ba om unnskyldning.... Jeg husker jeg angret fryktelig.Husker jeg verken fikk støtte eller motstand på uhyrlighetene mine fra de andre .Det er nå positivt. Husker det bodde en gutt med Downs i gata som fikk ropt etter seg Jon Jon grammofon.Ble alltid rasende og forsvarte han, så det er det bildet jeg hadde av meg selv i allefall... men jeg var visst ikke alltid de svakes forsvarer tydeligvis

Så Linda har jeg hatt på samvittigheten, men nå begynner jeg å lure på om jeg har en til å beklage meg ovenfor...To år på rad var jeg med Ferieklubben i Fredrikstad på fjelltur på Beito. Her snakker vi Besseggen forståss... Første året var et helvete... jeg kom sist opp, måtte trekkes av bikkja til en av lederne, og et par av de gutta som var med, hadde god erfaring i å være riktig så drittsekk mot meg. Så, året etterpå er jeg forberedt.Jeg vet hvor tøff turen blir, og at det er et nytt sett med folk som er med, og som speider har man jo utstyret i orden.

Og med ny bordsetting så ble det en helt annen tur... En av de som var med det andre året var en skikkelig snåling. Han hadde ikke med seg koffert eller sekk , men hadde all bagasjen med seg i plastposer, og kom i slippers....
Som voksen så ser man jo tvert at her er det hjemmeforhold utenom det vanlige , men jeg er stygt redd for at jeg hadde mye å si om mangel på utstyr.... og flere med meg. "Aldri i verden om du kommer deg opp på toppen uten sekk og fjellsko" sa jeg.

Men det gjorde han jo... triumferende... Vi ble tause da ja.. men snilt var det ikke.Kan jeg si jeg ikke tenkte meg om? Og burde visst bedre.Mine tanker den gangen var at han trengte å høre det, så ting ble gjort skikkelig!
Men han oppfattet det kanskje ikke så??
Husker ikke hva han het, og jeg må innrømme at hele affæren ble glemt av meg til jeg kom på det nylig.... men fy, det var ikke pent av meg...

Ellers liker jeg å tro at jeg ellers bare har deltatt i de uskyldige jentekonfliktene... Rimelig sikker.. Uff.. trodde jeg var snill jeg...
Unnskyld unnskyld