arrgh... for en utmattende opplevelse. Mannen er da spysjuk, så jeg måtte dra ned til sykkelforhandleren alene, men fikk en kamerat til å bli med , og kjøre bak meg.
For å gjøre en lang historie kort : det å kjøre skuter er ikke noe problem, men etter to mil bare døde den og måtte startes på nytt, før den bare mistet piffen nok en gang. Plutselig stopper det en politibil, og ut tropper det to myndige, men vennlige konstabler som ikke kunne gjøre noe annet enn å vise sympati og kjøre videre.
Faen... da blir det å ringe forhandler i morgen og høre hva de sier.... dette må jo være en garanti sak... Håper jeg slipper endeløs diskusjon og reprasjoner ut i det blå.....hva nå liksom...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar