Våren er ikke pen når den først kommer.. det er ikke bare knopper, blomster og pikelatter i lette sko.
Nei, våren , når den endelig vinner over vinteren, er ikke akkurat naturen på sitt vakreste alltid..
Men hvem har sagt en skal ta seg godt ut når en har vært i kamp? Hun kommer og seigpiner vinteren ut... og så venter-venter hun som oss på kostebilen, bjørkespretten og solsteika som fjerner all tvil . da fjelger hun seg og vi kan vise henne fram som en pryd.
Nuvel.. vårens ankomst, etter en heftig snørik og kald vinter på Romerike, som begynte i oktober i år, faktisk...
Snøen laver like forbasket ned. Det er mars. Men kalenderen gir ingen trøst. Brøytekantene har sunket litt, blitt kompakte.. det er det hele. Må være rekord i år.. Men det er lyst lengre. Så det føles ikke helt som januar..Selv om det er grått, og snøbyger
så kommer det plutselig litt asfalt til syne... Broddene skurer mot stein...i allefall de få skrittene
Snøfonnene får skitne striper. Og blondekanter. Hissige små tagger.
En har bokstavelig talt gått broddene av seg... i allefall slitt ut et par..
Sola og vinden eter av veikanten. Fint å se på . Minner om andre mer varige naturverk , i stein.
Sett deg, sier vinteren. Jeg skal snart gå alikevel..
Nuvel.. Ikke akkurat grønt.. mer grått, skittent og støvete. Men det er bart...Snøfritt
En liten dryppsteinshule. Borte om noen dager
Jula varte i allefall her til påske...
Fant ikke et eneste par solbriller. Så da måtte vi ha nye. Vårtegn..
I vinter var det holke.. Nå har vi mer grus enn vi behøver..
Issvullen ble til en vulkan, en basseng som sier plipp plopp
Vinterens synder er ikke skjult. De kommer fram igjen....
Føreforandring fryder. Bar asfalt, isfilm med strøsand under. Og litt sånn wibbly wobbly iskantsvullish.. Eller sprø skare sånn helt utpå kanten..
Jepp... vår!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar