"Så, hvordan er det å være student da, Eirin?"

Jo takk som spør... Jeg er i allefall glad over å få muligheten, selv om den føles påprakka. Tenk om lille Tobben kunne gjort det mer attraktivt å ville studere mer, fremfor å avskilte oss?

Nuvel.. Nå er jeg fra våren 2017 tilbake i sporet 100% lærer, gitt at jeg består.. Og det får man da satse på?

Hvordan jeg liker å være student?

Jeg liker :
- Litt løsere dager, jeg lover at jeg disponerer dem godt alikevel. En sitter hjemme og utover fremfor grytidlig på skolen.
- Forelesningene. HIØF er en liten høyskole, og de tar godt vare på oss tilbakevendte
- Å reise med ferje og buss, ha en annen morgen
- Å gjøre noe annet, få forandring.
- Å få nye impulser til faget jeg liker svært godt, nemlig norsk.Å ikke undervise i det er bare ikke noe alternativ..
- Å være litt mer hos mamma
- Å kjenne at dialekta mi er på plass igjen, bare den er i rett kontekst ( rett fylke)

Jeg liker ikke :
-Å skrive oppgaver. Jeg stresser, usikker på om det blir bra nok, føler at jeg ikke er sikker på kildehenvisninger, og at jeg plagierer i god tro
- Jeg liker ikke at jeg ikke fikk tid til så mye sosialt hjemme i Fredrikstad som jeg trodde

Hva jeg har lært :
- Mer om dialekter, hvordan vurdere språk, og språkutvikling
- Må tydeligvis ha lært mer nynorsk siden sist, for det føles godt og greit å skrive..

Hva jeg iallefall har lært :
- Hvordan det føles å være på den andre siden av vurderinga. Å grue seg til å presentere og produsere, selv om en vet at en har noe å fare med.
Jeg kan si til elevene mine : jeg holder på med en skrekkelig vanskelig oppgave nå...
Og de smiler bredt og jubler : da vet du jo hvordan vi har det!

Så, det er helt greit å være student. Kommer til å se tilbake på dette året med glede.
Men jeg har ikke blitt bitt av studentbuggen..