-Så, sesongen er over?

sa kællen på verkstedet med et lite glis i munnviken, da jeg kom inn med nøklene til vepzen, .

Og det hadde han rett i. Og jeg tåler morsomheten fra ham. Han kjenner bitterheten..

Han har dessuten hatt rett lenge.. For sesongen stoppa svært så brått. Ikke noen dager hist og her med glatte veier, men andre hvor en bare kan slenge seg på..
Nei da... Is og snø - BANG.
Ikke noen ettermiddager hvor jeg kan svippe til butikken, fordi det tiner utover dagen en gang...

Men jeg ville vente på anledning da.. Og mannen mente det ville komme dager det kunne by seg en bedre anledning enn å risikere liv og krom på glatta, fordi en hadde det travelt..

Men jeg burde ikke hørt på ham, men vært i forkant.. jeg sjekker jo værvarsel fra midten av oktober!Magefølelsen har ikke giftering!

Jaja.... nå ordna det seg.. Men det er første og siste gang jeg triller jernhesten opp til krysset og snegler meg mellom julegirlander og blinkende  grantrær  til vinterlagring.

Er bare takknemlig den starta , jeg... med kvart tank og is på sete og boks.

Da kan vinteren komme, og jeg slipper å ha den bekymringen hengende over meg i alle fall...