 |
| Frusær 2004/2005 |
Jeg hilser min nåværende feiring velkommen. Enten hos gode venner med hund,som ikke synes det er så stas med smell og bang, eller hjemme i sofaen med husbond ,god mat og film..
Det skal dog sies at jeg ikke er fullt så begeistret for oppvåkningen 1.januar og synet av "liket" på kjøkkenbenken. Men i løpet av dagen blir gårsdagens kalkun til småplukk av kjøtt som holder mannen med restemat noen dager, og som passer fint til middager utover året når det hentes ut fra fryseren.
Så, bortsett fra "Liket" så har "æ de betterdø bæst som æ har det" med denne feiringen
Problemet med nyttårsfeiring er de hersens forventnigene , om at dette skal bli den beste festen ever, og det har ikke noe med forsetter å gjøre. En må være der det skjer, der hvor de kuleste folka er, ingen kjedsomhet finnes, og alt i kroppen bare går opp i fryd og gøy, lenge før midnatt..
Jula er familiens høytid, det manuset er klart, mens nyttårsaften, da må du ut og finne partyfriends på egen hånd. Det er ikke så enkelt.
Som barn var nyttårsaften for meg en kveld hos mine foreldres omgangsvenner med barn på samme alder. Klokka 12 var jo lenge etter leggetid for oss små, så klart det var lenge å vente??
Så eeegentlig kunne det være som et vanlig besøk, sånn bortsett fra at en var for stripynta til virkelig å herje og kjase. Dessuten var det mørkt og kaldt ute, så der kunne vi ikke være.
Den gangen kom det ikke på frågan å fyre opp raketter før midnatt slik at ingen små skulle gå glipp av raketter. Sovna du før 12, så verst for deg. Da var du ikke gammal nok, og trengte vekst og modning.
Dessuten hadde vi i vår familie en stygg tradisjon ved at en eller annen fikk spysjuka. Gjerne etter at vi var kommet fram til besøket og selskapet.
Jeg vet ikke hvem som skvatt høyest den gangen... Jeg som i febertåka stirret inn i et kullsvart ansikt og to gule vidåpne øyne, eller katta Nusse som var skvattredd mennesker som ikke var nær familie, og derfor fikk den store skrekken da underlaget hun hadde moiet seg til på rørte på seg og stirret tilbake..
Så nære har jeg aldri vært den pusen, verken før eller siden..Fyrverkeri i halen må ha vært en easy breeze for den katta, sammenlignet med denne episoden
Men når man kunne holde gluggene åpne og ellers var frisk,så var det så klart gøy når det dundra og smalt. Det mest gøye var fruserær, gjerne med flere farger. Vi tegnet mønster i mørket, og nøt fresinga og gnistringa som ikke var farlig så lenge vi ikke tok på der det gløda. Noen hadde jo til og med flere farger!Woow!
Det verste var som sagt dette med å vente.. En historie jeg husker vi ungene fortalte hverandre denne dagen var noe som visstnok skulle skjedd, at et skip hadde gått ned på nyttårsaften fordi alle trodde det var festfyrverkeri og ikke nødsignal. Jeg tenkte mye på de sjømennene som led og sank i bølgene, med lungene fulle av vann, og armene forgjeves kavende mot himmelen etter hjelp som ikke kom.
Vi fulgte nøye med når det kom såkalte romerlysraketter, røde lys som "hang" lenge på himmelen. De eldste og mest erfarne av oss unga mente seg å kunne se forskjell på dem og nødbluss. For det var jo ikke lov.. Om folk sendte opp nødraketter for moro, så kunne jo flere skip gå ned i denne natt..
Men som sagt... barndommens nyttår, besto for det meste av venting, i lakksko og stive skjørt.
Fordelen med barndommens nyttår var det at det var jo inget stress om hvem en skulle feire med..Det var jo mor og far det....
Så kom tenåringstid. Og med det begynte jakten på "den kule festen"
Nå er det jo sånn, fikk jeg vite i voksen alder at mye av ungdomstiden handler om å vente på det som skal skje, og å tenke at moroa skjer et annet sted..
Og sånn var det nok. Man hadde jo gjengen. Min gjeng hadde røtter helt tilbake i barnehagen, og iallefall småskolealder. Og vi var stort sett i samme alder, de yngste to år yngre. Så, vi dansa, drakk brus og spiste snop. Lekte selskapsleker og hadde hæla i taket. Det er faktisk ikke så vanskelig, når en får støtte og befinner seg i en kjellerstue med lavt tak.
Så det var jo greit.
Utfordringene begynte når en ble litt eldre. Og det handla om alkohol og kjærester. Det blir bare så altfor tydelig for alle hvordan en forholder seg til de to faktorene der.
Jeg var ei real prippe, og gjengen hadde i lang tid et godt forhold til brus, og et realtivt uklart forhold til voksenbrusen. Men det endret seg jo. Sånn smått om senn etter vi begynte på videregående, og da ble alkoholen introdusert. Ikke før.
Og da ble turen til "tante Polly" med id og valget om drikke en del av moroa.Vi hadde ikke peiling. Målet var å bli full. Skal ikke benekte at farmors nedlagte ripsvin passet fint til slike anledninger. Hun var raus der! Akoholprosent på dette brygget var ukjent og varierende. Og hvor gøy det var at man var full, den kom an på om en var vertskap eller ikke... Sang i badekaret er ikke artig for alle..
Til mitt forsvar : jeg hadde noen måneder igjen før jeg var 18 første gang jeg smakte. Så ja, jeg har hatt mine dager, men mitt foretrukne rusmiddel er og blir kakaobønner..
Så, drikking var nå en ting. Og det kunne jo føre til både glede og enda mer ulykke.En kunne komme i stemning og glemme grubleriene en ellers var henfallen til, eller det kunne føre til enda mer behov for faktor nummer 2 : det en ikke kunne kjøpe på polet, men som det var gjevt og ønskelig å ha. Hvordan kunne en ellers bli bekrefta..En måtte jo få seg kjæreste for å være komplett...
Nå skal det sies at "Ingen vil være kjæreste med meg" tutinga mi på fest( unnskyld, alle som måtte trøste) avtok ganske voldsomt etter at "Tante Polly " åpnet sin favn , og farmor fant meg gammel nok til å motta høstens frukter på glassflaske, for man kunne som sagt komme i en helt annen kunstig sinnsstemmning. (Synging i badekaret for eksempel..)
Men det var ikke til å komme forbi at de fleste i gjengen fikk nyte begge deler : altså både drikke seg glad og gøy, og få kline og fast følge.
Og når passer det bedre å sette inn støtet mot den utkårede enn rundt klokka 12? For det er jo mye større sjanse for at han plutselig ser deg som drømmedama med raketter i bakgrunn og lakksko enn han har gjort hele året, liksom?
Nope... Man fikk kanskje en nakkeklem, og fikk leve på det..
Og... har man ikke kjæreste, har man ikke klint en gang... da er det skrale greier....
Uff..
Men så ble en student. Feira litt med venner man dro på julebesøk til, feira litt med gjengen, som plutselig var på nostalgi tripp, nå som de første ble etablert og greier.. Man kunne jo også feire med mamma og pappa?
Eller ... man fikk seg omsider kjæreste, og kunne feste med gjengen hans.
Og det var jo som man kunne vente det...Det var bare om å gjøre å finne han i vennegjengen som ikke var ansvarlig for oppskyting av raketter.. Eller ikke finne seg en kjæreste som synes oppsskyting var ti tusen ganger mer kult enn å kysse på deg under stjerner og kolorert gnister og smell
( men man ble jo kysset etterpå da..)
Studieårene var altså en blanding av heime hjå mor, der en nå kunne konversere ved bordet i stedet for å vansmekte på barnerommet, hos kjæresten ( når man hadde det) eller ... stille og rolig hos venninner. God mat, litt drikke, og la kvelden passere.
Og det er jo slett ikke så ille. Forventingene har rent av. Nyttårsaftensfester er i grunnen ikke noe for meg. Nyttårsselskap er mye hyggeligere. Brus er best, det nye året blir mye likt det gamle, det er ikke så nøye .Venner har begynt å invitere sine egne foreldre til fest nå. Unger som venter og tripper får klare seg selv, tenker jeg. Tross alt har vi nettbrett og playstation, og lakksko er tross alt noe en bruker til jul og nyttår uansett..
Årene har gått. Farmor er borte, og lige så ripsvinlageret.
Jeg fikk meg den beste kjæresten. Jeg ble gift. Og jeg fikk meg skjønne hunder som ser gleden vesdnyttårsfeiring på helt andre vis. Jeg skrur opp musikk når det gyver løs, og fyrer opp med godbiter mens de gjør triks. Det går fint. For dem er det bare litt sein trening. Og så kan vi tisse på pappen som står igjen utenfor blokkene når vi lufter på morran etter. Helt innafor mener jeg...
Til vi får forbud mot fyrverkeri privat, og går over til lasershow i bygd og by, så får mannen kose seg med en rimelig pakkevariant og dunder og smell, mens jeg er inne med gutta og godisen.
Nei, jeg får ikke Kysset over alle Kyss klokka 12, ( med mindre en regner Tardis sin generøse rundklining) men jeg kan susse på gubben etterpå, og ellers i året.. Noen fordeler skal en ha ved å være gift!
2018 tror jeg og håper jeg blir et godt år. Og bedre er det om vi alle er litt snillere med hverandre enn vi var i '17.
Brus er fortsatt godt... Også servert til "liket"
Nyttårsaften bør være som en selv vil ha det....Og det beste selskapet er jo med dem du er glad i. I alle betydninger av ordet..
Godt nytt 2018!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar