En norsk kreativlydighetsdommer hos søta bror

Det hender det tikker inn  skumlere meldinger enn andre i innboksen  på facebook, og dette var vel en av disse.Fra Anita Axelsson. Sweden!
Om jeg ville være dommer i Karlstad , Sverige helga 14 - 15 mars?
Dette måtte jeg tenke på.

 Men om det nå enten var slik eller sånn, så takket jeg ja.Og så hadde mannen fri. Og vi fikk hundevakt.
Jeg spurte om de trengte fotograf?
Åja, noe så gildt hadde de aldri hatt før. legges ut på youtube? Makaløst!

Så, da satte vi kursen østover, mann og jeg. Jeg med oppdatert perm , med svenske regler, mannen med noen heftige minnekort...
For dette, var stort! På alle måter...

Vi ankom lokalet dog-o-rama fredag kveld  , før vi dro til hotellet. Det lå på et industriområde, bak en godeributikk. så, egentlig var "det kan da ikke  være her," faktoren  ganske høy.
Men bak den lille beskjedne inngangen viste det seg å være en perle og ønskedrøm  for en nordmann, hvor slike saker er sjelden vare.
Vi ble vist rundt av Anita og to sheltier og to bordere. For en fin velkomst.
Her var tre faste vegger, den fjerde var sperret av med hundegjerder, og dommerbord, og musikkanlegg.

Bak dette en rad med stoler, og et bånd som markerte ingen-hunder sone.
Publikum og deltagere laget seg da camp bak dette området.
 Treningsområdet var også inngjerdet, og utgangen var på siden, og hunden ble ført ut bak oss ved dommerbordene.
Det betydde at hundene på banen verken så andre hunder, eller kunne fysisk stikke av.
Du verden....
( Ingen tisset på banen heller....)

Så dro vi på hotell Gustaf Frøding, ca ti minutters  kjøring unna.
Mannen ble nesten blåst ut av dørene igjen..... Det var dansbandafton, og målgruppa hadde allerede funnet god-grepet om partnerens korpus.. Alle svenske stereotypers mor..
Jeg ble lovt svært med ubehag om jeg fortsatte å insistere på en svingom, for ironien sin skyld...

søndag morgen... Vi badet ikke..

Så, heisen , og opp på rommet.
Fint rom, med  utsikt til utendørs svømmebasseng. Noe kaldt, men lyxit...

Tok ikke lang tid før madrassen og fred og ro faktoren ble nytt til fulle.....
En god bok, det var alt jeg trengte...

Jada, det ble litt kjærestehelg også

.... Våknet tidlig lørdag, og brukte tiden til å repetere litt på regler, minne meg selv på hva en bør se etter. Registrerte igjen av i Sverige er det banevandring med hund, og at det er lov å bære inn hunden om det  er relevant for programmet. Klær er også lov, om dommerne godkjenner.

hm... interessant...

Frokosten var ubeskrivelig smaskens, men en stressa jo litt.. Antrekket jeg endte opp med var denimskjørt, og en passelig pen overdel. Ikke noe overpyntet. Håret i oppsatt spenne.
Jada, det er nemlig første gang jeg dømmer i omgivelser der det krever  litt anstendig påkledning.
Norsk dommerbunad er veldig ofte ullteppe og ytterjakke. Her var det sokkesone inne i lokalet.... da droppa jeg finskoa i allefall

Oppmøte ni

Så, da var vi der.Merkelig følelse å komme til et stevne der jeg ikke kjente noen. Jo, noen svensker har en jo møtt på kurs og i forbindelse med nordisk, men alikevel.. Det er ikke akkurat noen svenskeinvasjon på våre konkurranser. ( selv om Ine R har reklamert det hun kan)
(Det ble furore i Drammen i desember da en deltaker kom over grensa med en flokk goldens og deltok med dem alle!Kultursjokk!)

Så, etter å ha peilet ut noen kjente fjes, så kjentes det bedre. Det skulle være eksamen for to aspiranter også denne dagen, så vi fylte godt opp bordene.

Banevandringen er kjent.. men det var ikke 10 minutter, men mye lenger. Og en kunne ha  med hunden i bånd.
Men selvsagt ingen godbiter tillatt.
Ikke framme i allefall. I Norge er det ikke lov å ha dem med i lomma en gang, når en er på banen.

Og så var vi i gang.  Heelwork all day long, dobbelt stevne! Noe vi aldri har i Norge... Med våre 15-20 deltagere?? I begge disipliner og alle tre klasser? Mmmm særlig.

Mannen tok dekning under jakka mi , det var helt klart mars ute..Og inne.
Ikke tvil om at det var stevne, men det var mye ulikt den norske måten.
Ikke minst størrelsen på det hele. Når vi møtes i Norge er det som syklubben. Alle kjenner alle. Her var det for mange til det. Litt mer klikker, som det er i arrangementer større enn våre.
Men tonen var vennlig, spent og forventningsfullt. Ikke noe å si på det.
En rosa liten vis en  holdt oppsyn med oss

Vi hadde ikke speaker som i Norge, men  musikkansvarlig, Karlstads svar på Gjermund het Mats og annonserte handler og hund. Det var det hele.
På mange måter var det helt ok, for her var tempoet høyt. Og en hadde ikke tid til å bli forstyrret  med lett funfact- underholdning
På den annen side så var det litt rart å ikke vite om det var noens debut i ringen for eksempel. Om en skal være knipen på kommentering så kunne det vært greit å vite hvem som trengte en liten solstråle å bli motivert av..
Musikken  var det ingen opplysning om, heller ikke lengde. Kun musikkansvarlig visste det .Ingen ting nevnt om hvorfor denne sangen var valgt...
Og etterhvert ble det befriende.Musikken spilte jo en rolle, men hvilken det var er jo likegyldig.. Tolkningen kommer jo fram alikevel
Likevel rart...
Og ja, det var feil spor, cd'er som klikka , og stoppa feil her også . Da var det tilbud om omstart eller vente til sist i klassen. Shit happens

Jeg skjønte fort at jeg ikke hang med i tempo i starten. Vant som en er med å skrive kommentar på protokollen, og notere hva en trekker på i egen bok. Og at man nikker og smiler når man er ferdig. Ser til at alle er på nett

Egen dommerperm, for tenk...Må jo mekke det når en skal utenlands

Så, her fikk man hint om å gå over til svensk effektivitet. Okay, så skreller man vekk kosen, signerer så mine barndoms lærere ville grått på protokollene... ( ingen av deltakerne kan lese hva jeg heter hahaha)
Kun summene, og et privat system for å markere trekk.
Så protokollen, og et felles skjema. Da gikk det fort bedre, og jeg følte meg helt ovenpå sånn sett. Fra 2 -3 minutter til ca minuttet...  Hei hvor det går.

Et diskret klar, og så neste inn på banen.
Sekretæriatet jobba som bier, før jeg fikk snudd meg var protokollene snappet vekk, og om noen hadde strøket seg så var dennes protokoll ordnet opp i , før jeg var klar over det selv.
Og premieutdeling rett etterpå. Ikke som hos oss... Vi tar alt til sist, og med venting.

avkrysnings system, sånn at en vet hvem som skal på neste gang.

Det var store klasser ja, særlig klasse 1. Non og tredve i klassen.... Hjelp!
Ett annet fenomen som jeg ikke har opplevd i Norge er selvdisking. At en tar det som trening . Så vi  fikk jo noen pauser innimellom sånn sett.
Om hunden bestemte at i dag skal vi tulle og tøyse, så gjorde en disktegnet ( abort), og fortsatte som trening med lekebelønning.

Sånn sett er alltid svenske hunder verdens beste når de går av freestylebanen, tror jeg..
Løpetisper gikk sist i hver klasse, ikke sist i konkurransen som i Norge. Ti minutter pause, for at lukten skulle gå bort, før neste klasse

Dagen gikk, program etter program. Og siden det var dobbeltstevne var det muligheter for å stille og dømme samme dag... ( akk, om vi kunne det, Norge....)

Etter en god lunsj ( og påfyll fra naboen godis sjappa) så var vi klar for stevne to...

Jeg dømte altså omtrent alle program en eller to ganger.
Kvelden endte sent, nærmere 6..
(Ja, en kan dømme noen og tjue program på halvannen time, jeg vet, har gjort det....)

Jeg og gubben ble enige om en svært tidlig kveld, etter litt mat..... I kveld var det han som sovna først og  derfor snorka mest.

Søndag, våkna tidlig, leste på senga, og så refleksjonene fra bassenget glitre i taket.
Litt rart, stevne i Norge i dag, flokken min, gjengen min.... og her er jeg på eventyr..

Er i allefall sikker på at ingen leverte musikken i Drammen før 8???
Bestemte meg for å ta noen bilder til bloggen i dag.
Oppmøte halv 9, og i dag møtte jeg flere kjente fra kurset og konken på Finnskogen...

Og så var jeg i gang. Deilig å holde seg beskjeftiget med Freestyle i dag. Som jeg pleier å si : HW er kalligrafi, FS er grafitti.
Men jeg er også glad i HW. En må bare tenke litt annerledes Og bli vant med det. Vi har jo så få hos oss sammenlignet med FS

opprykkssløyfer til salgs for dem som har fortjent det..

Jeg hadde fått the Swedish Method i fingrene. Men det var mange ukjente navn...Ukjente hunder,  det gikk i ett....
Jeg gjorde  meg enda noen refleksjoner :

Vi har ganske ( ja, ganske) likt nivå i FS , men i HW er det mange fler på høyt nivå i klasse 1. Jeg mener, de aller fleste hadde med sidelengsposisjoner som virkelig imponerte. Og vendinger... Og ikke minst : så mange fler, ergo så mange flere gode.

Jeg koste meg med å se alle de forskjellige rasene... Masse gjeterhunder med fellesnevner collie, men også andre. Masse chi'er som rocka banen. Alle størrelser.  Noen mixer, andre raser jeg ikke var sikker på en gang. Det er ikke tull, alle hunder kan lære seg freetstyle!! Det er treneren det kommer an på!
Et kaleidoskop av kreativitet. Keeshound! En shiba!! Og at ingen har tenkt på greyhound i heelwork før? For noen steg..

Pirat-tema og eventyrere på jakt etter diamanter er ut. I år er det paraplyer/ regntema og indianere som ruler i de blågule kretser..
Når det gjelder musikk, om en skal skille seg ut så bør en ligge unna tekno og piano instrumental.
Om en skal være spesiell altså... Og mote skifter jo.. Når en velger sånn musikk, så er det jo fordi det er lyttbart.  Andre særegenheter  er at  det var mange nummer med svensk tekst på musikken. Ikke alltid jeg skjønte sammenhengen, men tolkningene fungerte alikevel.

Jeg inviterte villig vekk til Norge, og de ble forundret over at vi var så få..
Men om det ikke var langt til Norge, å kjøre?
Og når de fikk å vite at de mest sannsynlig kjørte lengre for å komme til stevner i Stockholm og andre større steder, så virka det som det gikk opp et lys..

-De fleste stevner holdes nær Oslo, sa jeg. Unntatt det i Bø/Lunde , og der er det så pent at det er verd det... tro meg..

Så, nå har dere lovt å komme, folkens..Fiks ormekur og meld dere på hos oss..

Så, mens Drammen hadde begynt å samle folka mine, så var vi godt inn i den store klasse  FS1
Tenkte på dem. Der var de, her er jeg...Underlig..

Sent, men godt avsluttet vi ( hadde klart en ti  , tjue til, men når siste startende gikk av så var det også veldig veldig greit..)

Etter at Drammen har folk begynt å legge ut på facebook om dagen, like hverandres resultater og bilder, takke og rose.. så skal jeg skal dømme 28 klasse 1 FS til.... huhuu!

Siste premieutdeling var rar, men vemodig, og det var ingen premier igjen. Lokalet var tommere, oppbrudd i lufta. Alle ble takket.
( Tips til kul premie ; gratis start ved neste stevne....)

Takk til et flott arrangement, jeg følte meg godt tatt i mot, og  rimelig ild-døpt
Jeg kommer gjerne tilbake. Kanskje  vi skulle dra   en bataljon norrbaggar over også??
Vi kan vel også vise hva vi kan?
Fikk fin dommergave , goodiebag med både spiselig og koselig.

Sjøl takk, Karlstad!

Så, var helga over, ut i bilen, fyre opp varmen.Etterhvert som vi nærma oss grensa, så forsvant østfoldsvensken min også..(.Like greit, egentlig er det vel rimelig usjarmerende når jeg setter i gang..)

Ved Ørje kom nettet tilbake på mobilen, og jeg fikk en anelse om hvordan dagen i Drammen hadde  vært.
Gutta ble henta i Oslo, og så satte vi kursen mot hjem og Jessheim....

Helgen føles som den har vart en evighet. og i morgen vil den kjennes som kun en helg.. Det er tidsperspektiver ,det...

Jeg er ikke den samme dommeren som jeg var da jeg kom, og jeg har fått masse inspirasjon og ideer til hva  vi kan finne på selv..

Og en dag skal jeg rette ryggen og svare ja når noen spør : "Tævlar du , då?" ( ikke sååå lenge til november og Karlstad.....?) Nå gjelder det, gutta mine!

 Takk for opplevelsen, og erfaringen.. Anita, og hele gjengen! Anbefaler andre i dommergjengen vår å gjøre det samme.
I dag, Sverige... i morgen ; verden!