Problemet med å være kritisk.... ( hva tusan skal man tro)

( skrivefeil skyldes en manglende E på tastaturet. Tappen som er igjen gjør vondt å trykke på og påvirker hele motorikken her....)

Nå som karaktersetting, eksamener og alt jobbrelatert er overstått så fant jeg tilbake til min lille (?) haug med uleste bøker.

Nu skal der nydes..

Tittelen lød : Etterkrigsløgnene av norske historikere.

Åkei, kjør på,. Jeg er tilhenger av ytringsfrihet, og å stille spørsmål. Jeg vil gjerne ha begge sidene  av en sak, jeg..

Etter fire sider hadde jeg lyst til å bære boka ut av kommunegrensa i ei pølseklype og overlate den til noen ekstremgrillere som sverger til køl og varme au naturell.

Den første løgnen vi er blitt servert i 70 år er altså at Hitler ikke ønsket å angripe Norge i nittenførr. Hele 9 april var et tilsvar til britene som minela kysten vår... Det hele bunner ut i : Hvem skulle angripe først. Det kunne gjerne vært fiendtlige gutter fra den grønne øya som tok over for konge og fedreland. Ja, de ville hatt oss med i 1917 også... Britene altså..  Sa boka.

Jeg bladde litt fram, fant et bilde av Vidkun Quisling. Han hadde overtalt Hitler om å komme, mens Doffen sjæl hadde forsvart Norges fagre nøytralitet.   Du verden

Bladde litt til... NS var en typ 4H som ville redde Norge fra diktatur og kommunisme. De valgte å gjøre det  stylish : bunad, flagg, blond is good, hurra for 17 mai og alt det der...


Tilhørte virkelig denne boka skolebiblioteket vårt? Hvem hadde kjøpt inn den? Har jeg en svært tvilsom kollega ? Var dette noe vi fikk gratis? Utvilsomt ville noen kalle dette verket for "Et utfordrende innlegg i debatten"( og hyllet ytringsfrihet for ytringsfrihetens skyld.Tenk at man våger! Hurra!)

Min første innskytelse var altså å holde denne boka langt unna unge lesere. Så pustet jeg litt lettere ut. Hadde jeg tatt med et utdrag , lest det i klassen, og bedt dem oppsummere hadde størsteparten sett ut som spørsmålstegn..  Språket var såpass komplisert, tørt og oppramsende
Men en oppegånde , lesekyndig og søkende  elev ville forstått, tenkt og trukket slutningen om at oi, ja da var det kanskje sånn det var??Om det var klangbunn?Svaret på en utrygghet i hjertet?

Tilbake til bokbålet....
Sånn rent bortsett fra at  jeg er i mot å brenne bøker.
Jeg er ikke i mot å skue bak fasader, og å se flere sannheter. Ikke alle nordmenn var gode under krigen, det skjedde en hel del under frigjøringen en ikke kan støtte. Mye god hevnutførelse, for å si det sånn.
Jeg skjønner også godt at trusselen om kommunisme var reel , og at tyskernes ankomst fort opplevdes på en annen måte for mange i Finland og Ukraina enn for Norge. Kommunismen var jo heller ikke noen optimal styreform
Oppriktig talt mener jeg at generalisering er menneskehetens verste fiende, og at en ikke kan dømme og kategorisere noen som helst gruppe mennesker uti fra noen få sine handlingrer.
Så det er ikke det... Det er ofte et spørsmål om perspektiv

Men dette med mineleggingen og at Doffen og Viddi reddet oss fra Cruel Britannia, det hadde jeg hørt før.
Høsten 1991 gikk jeg i andre gym , og temaet i 2H var nettopp andre verdenskrig. Vi snakket om opptakten til krigen, og mineleggingen var nevnt
Britene la ut miner for å forsvare kystlinja mot invasjonen, slik at Murmansk konvoien kunne fortsette... sa min lærer.
Vi noterte.
En av medelevene mine spurte om det var noe i teorien om at det var slik at  England vurderte å innvandere oss først?,
Jeg husker min lærers svar. Han tok spørsmålet på alvor, som lærere skal og bør.
 "Å, ja, du har lest den boka der? Nei, det er en manns mening , og har blitt tilbakevist av mange historikere siden. Ble litt blest om det der.."

vi, 17 åringene nikket, og noterte oss dette. Altså, det var ikke noe kappløp. London var vår venn.

Og nå dette : Mineleggingen krenket norsk nøytralitet, dro Norge inn i konfllikten og Doffen ble tvunget til å handle. Presto : 9 april
Og det skal jo sies : de kom som gentlemenn. Så lenge man ikke gjorde motstand. Selve  måten landet ble styrt på er annen historie.  Om en tenker at filosofien og synet på jøder, romfolk, og andre grupper ikke er så nøye.. Det skal også sies som syn på konflikter : i en krig har en mer enn nok med å sikre seg og sine. Så gjør en det en må. Oss og de andre, det er en tanke som bor i oss alle. Hva angår det meg og mine? Har man ikke selv valgt å provosere? En er jo enten frihetsforkjemper eller terrorist, det kommer jo an på perspektivet..? Tilhører en ikke den margiale gruppen, så angår det vel ikke meg? De kan jo bare ta seg sammen, dra et annet sted? I det store og hele så er jo det viktigste at samfunnet går rundt, og en har mat på bordet og tak over hodet?


Hvor hadde forfatteren dette ,med de alternative okkupantene fra? Hvilke kilder? Skulle jeg tilbringe min første feriedager i 2018 med å studere dette? Hvilke andre kilder kunne jeg finne?
Altså : her snakker vi om å finne ut av hva krigsministeriet i England hadde tenkt å gjøre, for over 70 år siden. Ikke bare å google slike dokumenter.. Sekundær og tertiærkilder, om ikke enda lengre tilbake..
Andre lærebøker om saken  var altså svaret .. og hvor har de kildene sine fra? Sekundær, tertiær? (Hva kommer etter tærtiær? Kvartiær?)

Er det noe jeg innprenter elevene mine , så er det å finne flere kilder, og være kritisk. Herrejemini, vi lever jo i tider med fake news fra øverste hold over dammen!! ( og ja, vi har noen nydelige eksemplarer her til lands også...)

Men om vi gjør annen verdenskrig til en historie om retten til å forsvare seg, så har vi missa noe...
Menneskesynet, konsekvensen av å umenneskeligjøre hverandre. Hvor galt det kan gå....
Så at britene var like ille,  ( kolonimakt, tross alt) og NS handler bare  om å være glad i  Norge, det er ganske farlige tanker, kom jeg fram til.
Noen verdier må man bare stå opp for. Det stiller man ikke spørsmål om...??
Men sånn relativt sett , så var det ikke bare nazistene som var rastister?? Farlig med forenkling, veldig farlig..

I 1991, så  forfulgte vi ikke tråden. Vi aksepterte det læreren sa, for det passet best med det vi hadde hørt før.  Vi hadde vel ikke så mange pålitelige alternative kilder da heller.

Er det meningen at en skal stille spørsmål ved alt? Finnes det ingen evige sannheter som bare er sånn?
Finnes det bare en sannhet og hvem definerer den?
Hva om en elev  med ekstreme holdninger leser denne boka og kommer fram til at verden har blitt bedratt? At det ikke er så ille å ville forsvare landet sitt mot fiender? At en har blitt overkjørt før, og at en vil bli det igjen. Og med sine fiendebilder klare... være seg flyktninger, eller de som ikke tror  rett på Allah, så blir det fort et verdensbilde som er utfordrende å leve med... "De lyver for deg, men dette er sånn det faktisk er-----"


Hvor går grensa mellom vennlig oppdragende propaganda og hjernevask?

Om en skal stille spørsmål ved alt  så kan en fort stå ansikt til ansikt med Relativismen
Vi har ikke tilgang til alle kilder , vi orker ikke søke opp svaret på alt, vi blir apatiske tror jeg.  Eller rømmer inn i full doomsdayprepper paranoia, hvor du flytter ut i skogen i underjordisk bunker og lærer unga dine skytetrening før "The government" slår til

Hva gjør vi når vi blir i tvil eller usikre?
Jeg tror det er tre alternativer til det :

1 Tro på det en først har lært 
Barnelærdom har vi alle, og noen normer er liksom absolutte . Vi er høflige, vi går i kirken ( noen fordi det er en norsk verdi), og vi tar bilder av ungen i bunad så fort de er gamle nok til å holde ett flagg 17 mai.  Gamle sannheter, enten de er religiøse eller sedvane. Noen sannheter blir urokkelige, selv om de  kanskje er tvilsomme.  At grevlingen biter til det knaser, at ulven er ond, at fisk ikke føler smerte, at barn glemmer fort uansett hva. At juling hjelper. At man må ha blomster i et hjem.  At man hilser med en klem, eller kanskje ikke?  At rektor holder tale på siste skoledag. At Norge er verdens beste land å bo i, og alle er snille med hverandre, at vi er en fredsnasjon uansett hva.   Gutter er gutter, og alle jenter liker det slik eller sånn. Verden ble skapt på 7 dager. Sions Vise protokoller finnes
( Ja her blir alt relativt...) 

Det er fristende å se evige sannheter i det han har lært. Og blir en utfordret nok så gir en ikke slipp på det uansett hva. Til slutt blir det som prinsipp å holde ut lenge etter at en drukner i motargumenter. Evige verdier trenger ikke begrunnes. Det er enkelt og ukomplisert, svart og hvitt... Herrejemini, hvordan skulle det ellers gå her i verden?


2 Ta til det nye
Ukritisk. En vet ikke nok i utgangspunktet, eller en liker det en hører. En har fått nok av det gamle støvete. En stoler på kilden. Ikke alltid like gjennomtenkt, men hvem kan klandre dem som hiver seg på?   Særlig om det strider mot det gamle, som ikke kan begrunnes med annet enn : det er sånn, som det alltid har vært. Nye tanker til en ny identiet, til den nye verden.

3 Finne sin egen alternative virkelighet 
Her kan det bli full paranoia... Eller at en begynner å tro på tusser, ET og orker. De er iallefall søte.
En kan også melde seg ut... en blir jo ikke enige uansett.
Om en er sikker på at alle høye herrer har en skjult agenda, så kan en få mye artig å gruble på.. I konspirasjonens spennende verden er det dessuten en egen verdi kunne gjennomskue de mest absurde sammenhenger... En sover iallefall ikke godt om natta.



Så, må en gjøre seg opp en mening? Må en ta side? Må en stille seg kritisk til alt? Må en dilte med saueflokken?
Har en lov til å ikke ta stand? Stå der og si en ikke visste? Eller velge å passe seg og sitt. trekke seg ut av hele sirkuset. Ikke fyre under enhver vedstabbel med ei bensinkanne i nærheten

I en verden hvor  trolling er demokrati, ytringsfriheten absolutt og fake news... vel, de har alltid vært der, men i en verden som blir stadig mer individuell blir også sannheten godt gjemt i informasjon.Hvor vi velger å finne vår info blir stadig mer viktig. Legg også til at vi mennesker helst søker viten fra kilder og folk vi i utgangspunktet  er enige med. Hjelp!

Adam i Mythbusters hadde en kul t-skjorte : I refuse your reality and substitute it with my own"
Søtt når en skal lage eksplosjoner og finne ut om en de gamle grekere kunne drepe med sol +speil, men når vi skal definere hva som skjer rundt oss?

Akkurat nå tenker jeg  problemet er som åpningsscenen i " Dødlig våpen 3" hvor dilemmaet er en bombe, og hvilken ledning som skal klippes? Rød, blå eller gul ? Kanskje ikke bare en ledning, men to?
Martin Riggs /Mel Gibson må ta en avgjørelse, tiden tikker og går, og hviskende med sin partner Roger Murtaugh / Danny Glover blir de enige om å la det stå til, og nærmest la instinktet styre.

*cuts wire*
Murtaugh : okay?
Riggs  : Okay....
M: Now what?
R : Now........ we grab the cat......AND RUN!!!

* explotion and flames*

I og med at det jeg orket å lese av boka virket svært lite objektivt, påståelig, og i et språk jeg forbinder med nettsider jeg ikke vil lese grunnet møkkaholdninger til enkelte folkegrupper  ( pompøst, og påståelig ) så velger jeg å tro på den tradisjonelle synet : Landet som fostret  Jane Austen, Alan Rickman og Def Leppard ville aldri invadert Norge.
Og vk2 handler om menneskesyn, om folkemord. Om hvor galt det kan gå om en ikke respekterer medmennesker. Selv om begge sider har sin blodige historie. Og storkarer som vil ha makt må en alltid se opp for.