Kommer ikke videre
Ja, det har vært en heftig skolestart, og seine dager, men ti mnutter har jeg da ikke noe problem å finne?
De får nå tur i alle fall. Og vi trener jo kontakt og hverdagslydighet
Om jeg vet hvorfor ? Ja , gjett!
Det har vært mye, og jeg har hatt fokus på mye annet også i høst, selv om jeg ikke har sagt og utrykt det så mye?
Men hovedforklaringen er så psykisk atte.
Detta skal nemlig bli så bra, og da kan man ikke slurve. Jeg kan ikke sette noen frist på når jeg kan være klar, og jeg har ikke noe å vise fram til andre, så jeg kan ikke hive meg på alt av treninger felles sånn plutselig
og når det skal være perfekt så forteller den dumme skallen min at jeg ikke bare kan dra fram veska og båndet, og ut døra, eller legge opp brikkegulvet, nei da.. det skal være perfekt...jeg må være inn the mood
kombiner det med at det er så lange frem, og bare rammene er klare, så har en prokrastinering i fri dressur. Det er så mange ny øvelser at jeg kan ikke.... ( og nettopp derfor bør jeg jo.....? Morn i brød)
Jeg har medisin. Ut på gulvet, tenk bare repetisjoner på noen av dem, lag noen kjeder, eller tren posisjoner før søren.. ikke planlegg for spranget, men for steget...
Nå er det hakkedausen i meg slutt. Vi skal tilbake der vi var i sommer... pokkern heller. En skaper øyeblikket, en venter ikke på det...
Sånn da var det ute i sola.. poff bang, sprekk
