Mai kan fort forsvinne i mas og jag. Og det fortjener virkelig mai ikke...
Så hvert år, når juni kommer så tenker jeg at det er så synd at jeg ikke har satt nok pris på de gode dagene og stundene i mai.
For mai er jo så mye mer enn vurderingsarbeid, og konfirmasjonsrace, forpliktelser og må bare..
Så, i år var jeg forberedt..
1 mai, ble feira med mimring fra dagen i Harstad, da veien lå åpen..En var ung og håpefull , både på livet og på sommeren som ventet
https://frolic-eirin.blogspot.com/2017/04/minne-1-mai-1993.html
Jeg og mannen går jubileumsdager i møte i juni, men vi tjuvstarta litt og feira sola og lysere dager allerede nå...Har vi hatt lyst til å nyte livet og hverandres selskap.. så har vi prioritert det.
Jeg har ikke villet gå glipp av noe..
Jeg sniffer syriner til jeg blir høy
Jeg går en ekstra runde med gutta for å finne forglemeieien
Jeg kjenner litt ekstra på at jeg er kvinne i en tid hvor livet blomstrer og tar til
Jeg drømmer meg bort i høye skytårn, være seg i bomull eller røykgrå med regn
Jeg ler i regnet, for da får blomstene vann
Jeg super i meg kveldsluft på siste runden med gutta, med lyse kvelder hvor det anger av jord, og luft tung av blomstring
Jeg fryder meg over blå lys himmel til nærmere midnatt.
Jeg feirer konfirmanter, og lar bunkene hvile litt så en kan sitte ute på kafe, eller går i skogen bare fordi
Jeg stryker stakkeskjorte og pusser bunadssølv
Jeg trekker utendørs for å finne meg selv, og søke i meg selv
Jeg er sikker på at fuglesangen aldri har vært vakrere enn i år
Jeg går i tighs og skjørt, selv om det er litt kaldt
Jeg drar ut på nasjonaldagen, og roper hurra
Jeg sover med vinduet åpent.
Jeg er lettet når bjørka er grønn, og raklene er falt. Trekker lufta helt ned i bunnen av lungene
Jeg lar gutta snuse litt ekstra, og graver fingrene ned i grønn plen når jeg og kinesen trener på bakkeplan.
Jeg blir ikke våt, jeg bare kjenner at jeg lever når fuktig gress klistrer seg til klærne.
Det er enda noen dager igjen av mai... Jeg er klar for mer...
Slik blir sommeren enda lenger... Og livet enda bedre
