Noen førjulstanker fra meg her .
Aller først... dette handler om å ta vare på hverandre i en vanskelig tid hvor alt er veldig usikkert.
Jula kommer jo, men blir den som vi vil? Vi er jo på vei inn i forventingenes høytid, hvor vi skal fordrive mørket med gleder, sosial interaksjon, sause oss i gromstemning og vise alle nære og kjære at vi setter pris på dem. Og selvsagt skal det være noe til overs til de fjernere i vennekretsen eller de andre som ikke har det like godt som oss også.
Og vi trenger denne rusen, dette tradisjonelle felles konseptet med å glede seg til noe som kommer , og som starter med ett lys i staken, og første luka i kalenderen. Alle teller til tjuefire.
Men.... det er et men... denne julen er det slett ikke sikkert at alle forventingers forventninger blir oppfylt , lik en hallmarkjulefilm med snø og julekyss der til .
Kanskje, eller mest sannsynlig er dette tiden for en jul hvor vi bør finne fryd og tilfredshet i de små gleder. For å oppfylle alle forventinger som skal slette ut alt som har vært galt og vondt i 2020, det lar seg ikke gjøre.. Overskuddet er ikke der , i alle staller og stuer
Dette er ikke året for å bruke kredittkortet for julegaver. Mange står uten jobb. eller avventer å miste den Måtte det bli akseptert og lov å si at i år hadde vi ikke råd til alt vi ville... selv om de søte små unnes alt de måtte begjære. Noen familier kommer til feire jul med mer smalhans enn vanlig .La meg legge til : andre enn vanlig også. De som har trengt bistand og hjelp før 2020 kommer til å trenge det i år også. Mon om det føles som en trøst at man er flere?
Dette er ikke året for julebord med kollegaer en har stått last og brast med. Dette er ikke året hvor en tar med familien på grantenning i Køben eller besøker julemarked i Estland.
Dette er året hvor pepperkakene bør få litt ekstra glasur og en takker ja til en ekstra runde med gløgg på pauserommet. Og spanderer en klementin på naboen. Vi venter.. og vi må vente lenger enn på nissen...
Dette er ikke året for de store familieselskapene. Noen kommer til å sitte alene De er 5+. Eller karantenestatisitikk For mange er det en del av den mørkere siden av jul , same procedure as last year...Mon om det er en trøst at man er flere? En karantene 24 desember kan like gjerne ramme meg... Hvor godt takler jeg en eventuell julaften med netflix og nisselua dratt godt ned så en ikke blir påminnet om stjerner og blinkende lys. Det vil jeg ikke tenke på. for å si det sånn!
Dette er året for den nære familien. Som jo kan bli et ganske klamt sted å være i blant. Ikke alle har det like greit med sine nærmeste. Og det har blitt rett så mye familietid i år . Tvangskos bak låste dører og fallen fasade Slitasjen kan være påtagelig. Så julen 2020 er også året en må kunne unne seg pustepauser, og strekke ut en hånd mot andre typer familier, den en velger selv. Og ta den telefonen og snakke med noen som kan hjelpe deg. Når mamma er tørst og pappa slår, så trenger man flokken. Og hjelperen på standby
Dette er kort sagt adventstiden for de små små gleder. Og med aksept for rom for både stjerneøyne og stjerneløs himmel i disse øyeblikkene.
En kopp te sammen, en fin julesang , telefonen du har utsatt eller mailen du har tenkt å sende.Gled deg litt ekstra med å pynte, og nyt lysdekte busker og trær på vei til toget eller parkeringa, og tolerere at det blinker litt glorete, akkurat i år
Kanskje vi skal bombe vennekretsen med julekort? Posten can take it!
Gi av din tid, gi av din oppmerksomhet, langt inn i januar. For den måneden er jo som den er hvert år. Baktung som bly.
Sist men ikke minst.. det viktigste gaven du kan gi deg selv, fra og med i dag : senk forventingene til deg selv. Det blir som det blir , og det er godt nok. Pokkern hele, det er en pandemi som foregår!
Det er ikke i år vi skal toppe over treet..
Ha en fin advent.....
