... men størst av alt er huslånet----- eller?

Finans i struktur

 

Det er noe rivende ruskende gæli med boligpolitikken her i landet.. Noe som ikke stemmer. Nå som jeg og husbond endelig er innvitet i samfunnet på den andre siden så må jeg bare riste på hodet,

Etter visninger, budrunder,  hjelp fra oven, snille banken,  den lille store flaxen vi trengte og signeringer så brikka har gått bananas så er vi klare til å overta deilige 97 kvadrat i begynnelsen av august.

Og ja, jeg vet jeg ikke er den samme, for jeg har utviklet en mani for å sjekke bolignyheter på finn, og gjette takst på alt fra dukkestuer til fiskebolllene uten p-plass her på Jessheim.. I made curtains great again!

Så vi har trukket vinnerloddet. Vi er innenfor nå.. Og boligkostnadene våre går NED, til tross for millionlån og kommunale avgifter og skatt????

"Er det ikke deilig å eie?" " Alt går til dere , og ikke til noen andre!"

Selvsagt er det det vi alltid har villet, og nå får vi det.. på overtid .Som Skipper Worse roper : "Vi kommer sent, men godt!"

Jeg er ikke i tvil om at alle som er ferdig med utdanning og læretid er klare til å tjene til sitt brød i dette landet og dermed også ønsker sitt eget.  Selv om ja, det finnes idealister som med sitt lille bidrag nekter å bidra til kapitalismen. De er i mindretall, men artige innslag i debatten.

Så det vanlige er jo at er man klar for arbeidslivet, alene eller med en partner, med fast ansettelse så går en til banken og får lån. Etter evne, men så lenge en har inntekt, helst to, så er man i gang.. Så får en få større hus etterhvert.

Og sånn var det jo lenge... Er det noe jeg har angra på i livet så er det at jeg lette etter mann før hus, og trodde at de to kom i samme pakka. Sånn ble det ikke.

Og så kom egenkapitalkravet, og døra var stengt. Bare å vente på arv. Eller lottotelefonen fra Hamar.

"Det er ingen menneskerett å eie eget" sier man enten for å trøste eller... jeg vet ikke hva. Det kjennes som en gnir det inn. De som sier det har jo egen bolig!! Hver gang!Jeg kan selvsagt late som jeg er franskmann eller brite og at leie er det som er vanlig... men jeg bor i Norge, og her er det forventet å eie. 

" Det er jo så deilig å heller betale til seg selv"

No shit Sherlock. Som sagt, utgiftene til bank går NED!

Jeg har ikke kjent på mye skam siden jeg ble voksen. Men skam over å måtte leie, den har vært nærmest lammende.  Vel og merke på egne vegne. Om andre forteller at de leier, så tenker jeg ikke vondt om dem for det, snarere tvert i mot. De er forbundsfeller. Og i perioder av livet så kan man ende opp å leie. Det er bare sånn. Samlivsbrudd, mellomboing før en skal til utlandet , eller som oss... kapitalventere. Så jeg har skammet meg for oss,men aldri sett ned på andre for det.

Så begynte jeg å jobbe hardt med meg selv, for skam er vanvittig lite kontruktivt. Vi kunne ikke gjort noe annet, vi har ikke gjort noe galt, det var bare dårlig timing. Det vi har betalt ned har vært noe vi bare måtte gjøre, bedre tider må komme.Hver måned  har vi betalt våre gode penger og hjulpet en familie som har trengt penga. Dessuten når en bor i en blokk i 14 år, så kjenner en naboene rimelig godt, en vet hvem en er og hva en er god for. Og vi er slett ikke den eneste husstanden som leier. Kort sagt... en er slett ikke alene. Hvem bryr seg så lenge en er god nabo med gode folk rundt seg?

Det som er høl i huet er i allefall soleklart for meg:

Er det ikke underlig at en kan forventes å betale husleie som er svinedyr og markedsstyrt mens med litt kapital så er et banklån langt mindre, men en får ikke sjansen så lenge en ikke har spart opp kapital????? Det skurrer!

Nå holder det ikke med fast ansettelse og lite gjeld. Det skal være kapital.

"Alle burde ha minst 150 000 kroner på en sparekonto til en hver tid" sa en dame skråsikkert i et selskap jeg var i. Jeg svarte henne ikke da, jeg ble bare skamfull fordi jeg da ikke hadde så mye på konto selv. Jeg evnet tydeligvis ikke å oppfylle det minste kravet for å være ansvarsfull og verdig en egen bolig .I dag ville jeg nok stilt fruen til veggs og stilt noen mer plagsomme oppfølgingsspørsmål. Hun var nok bare flåsete mer enn nedlatende, men like fullt, det gjorde vondt

Spare ja.... det er ganske lett å spare. En har jo det en trenger, må prioritere, og sette til side litt. Problemet er ikke sparing. Problemet er livet. Som kommer med regninger. Som en ikke har bedt om. Det finnes forbrukslån, men  nei tusen takk. 

Finn en teig, bygg sjøl... Good times

 

Noe av det verste jeg hører er råd som begynner med ." det er bare å....." Det skal man bare ikke anta.

Og vi har vært heldig. Vi har spart, fått en bil som ( bank i bordet) har gått uten at det har gått utover kontoen, vi har fått unna det som har krevd oss. Vi har full stilling begge to, og det var også et problemområde en stund. Vikariat gir ingen lån

Nå er vi igjennom nåløyet, og over på den andre siden.. vi har med sparing, arv og hjelp fått nok flus, fant drømmeboligen og fikk tilslag.Men jeg gjentar : det er noe hakka spika gærnt at leieprisene er som de er, men å få lån etter betalingsevne, det er nærmest umulig.

Og hva med framtiden? Jeg hadde valget som nyutdanna på 90 tallet. Jeg fikk fast stilling med en gang. Hva med de som er unge som ikke har mor og far som kan hjelpe til. For det kan man faktisk ikke forvente at man har?  Hvordan blir dette i et samfunn med tendens til deltid og midlertidige ansettelser? Med mulig lavkonjuktur ? Og et leiemarked som kan kreve det det vil. Å bo hjemme er ikke noe alternativ når NAV sier at en må flytte der jobber er å få. Kommunal bolig høres ut som en sikkerhetnett i gamle dager. Trygghet  om å bli tatt vare på Nå virker det som gjengs leie skal opp og støtteordninger skal ned. Familie med barn eller ei. En skal ikke komme her og komme her!

Det er noe spik spenna gærnt... jeg sier det igjen : at betalingsevnen forventes å være der på å leie, men skal en eie noe, så spiller det fint liten rolle. Ikke vet jeg hvem som har lånt over evne i en slik grad at bankene måtte stramme inn, men det var i allefall ikke meg.... 

Til deg som leier : Betal leia di med stolthet! Du er pengesterk, det skal du ha. 

Aldri mer skam. Det er ikke noe å skjems over. Det er systemet som burde gå i seg selv her.

Fysj!

høl i huet!