Flytteblogg....

Edderkoppspinn ved garasjen

 

Jeg skal ikke skrive side opp og side ned om hvor mye en har av materielt gods når man skal bytte bo, eller hvor mye tid det tar å kaste, gi bort, sortere og putte i poser og kasser. Det sier seg selv. Selv om det må oppleves. Heldigvis har vi hatt noen rydderunder siden i fjor sommer. Det er jeg takknemlig for nå. Det la seg fint til...

Vi forlater åstedet mens det ennå er tett og grømt

Og enda har jeg ikke begynt med all vaskinga. Eller ... tørke av både før og etter det har blitt satt i nytt rede. Flytting inkluderer vann. Masse masse vann.

Muttern og lille Mack. Jeg ser jeg hadde duk på bordet en stund. Wow

Som jeg ofte gjør skal jeg ta for meg en liten refleksjon om hvordan det føles å være i prosessen..Og ja, den kommer til å bli tilbakeskuende. Den blir alltid det.

Auguståkre ( før kjøpesenter)

Jeg føler at jeg henger litt i løse lufta akkurat nå. Som jeg er midt i mellom to store steg, eller det store for å komme fra den ene klippekanten til  den andre. Jeg kan trygt se ned, for jeg henger nå der.. i det løse intet.

Det fantastiske tuntreet vårt. Det lyste opp fra motorveien også. Men så var det noen med sag som tok feil av jobben han skulle gjøre...

 

Jeg pakker ned og legger i kasser, men huet mitt har slutta å egentlig skjønne hvorfor. Hva er hensikten med dette? Hodet går i organiseringmodus : klær, sjekk, hundeutstyr, sjekk, duker og håndklær, sjekk, bøker, sjekk, kjøkken i dag, eller i morgen? 

Fattern i godstolen, hund ved sin side, eller rundt nakken

 

Å pakke blir selve målet i seg selv. Målt i esker som gjøres klar og merkes med tusj. Og en underlig likegyldighet om det går som det går om noe skulle knuses. Med mindre det er dyrebart da... Ikke sånn ment . 

sånn går nu dagan

Så, det blir en  drøy økt hver dag. Og så forbereder man seg mentalt på å male. Det skal gå det også... 

Blå morgen

 

For det er ikke åpenbart for meg akkurat nå hva jeg pakker for. Datoen for ny nøkkel og gammel nøkkel er grei, dugnadsdag( er) er greit plassert i kalenderen, og det kiler litt med tanke på ny sofa og seng og hvordan rommet mitt skal bli... men.. det er så diffust i det blå... 

En god økt på cat-shit lawn

 

En framtid jeg ikke kan fatte helt. Flyttingen arter seg som pakking... klær, sjekk, hundeutstyr, sjekk, duker og håndklær, sjekk, bøker, sjekk, kjøkken i dag, eller i morgen?  Hvor mange esker jeg har fått fylt, hvor mye jeg har fått lagt unna, det er selve målet. Og det er greit.

Mannen synes den sekken var fin å sitte på. Mack synes den var kjekk å komme seg opp på benken fra. Mamma kvittet seg med den

 

Om jeg gleder meg....?  Det spørres fra alle kanter. Og jeg skal visst være positiv?

Vinter

 

Jo, det blir deilig å få sitt eget i Nes. Jo, det skal bli godt med større plass. Jeg kan se for meg gardinene, hvordan bokhyllene skal være, å ha spisebord som ikke bare er stableplass... Men ... akkurat nå er det bare tankespinn

Å klø mage er såååå deilig

 

Jeg kjenner nå mer enn noen gang at jeg er her, i leiligheten på Jessheim.Fysisk her. Hjemme.. der man har slengt seg i stolen, og kjent veggene.... der en kan trekke pusten og kjenne at alt er som det skal... Jeg bor jo her?

Busstoppen på Dølihagan. Her skal jeg ikke vente på bussen hver dag om vinteren lenger

 

Vårsola inn på veggene, lysene fra motorveien om vinteren.. Det er jo her vi har alt vårt...?Ikke bare tingene våre, men oss? Her er vi oss selv. Her legger vi fra oss oss selv hver dag. Som det skal være, og har vært...?

Mackilles herjer vilt på åkern. Nå asfalt og kjøpesenter

Vi har bodd her i 14 år. Om det er så at kroppen har byttet ut alle cellene i kroppen etter syv år, så har jeg blitt to nye personer etter vi sendte inn depositumet. Snodig

Har deg, vennen!

Å flytte er som en liten tidsreise bakover. En ser leilgheten mer og mer som den var da vi kom. Ikke et potteplante hadde fått sin plass.. Alt var bare hvite vegger og store vinduer.Nytt. En ubrukt begynnelse

Et naboskap både med folk og katter. Særlig katter

 

 

 Og vi var kommet til paradiset, etter noen år i en toroms på Kløfta. Jo tommere rommene blir, jo mer føres en  tilbake til den gang da.... Romklangen gir ekko i entreen, badet er en storhall, soverommet et hvitt hvitt rom.Kunne vi starte på nytt? Nei, det går jo ikke.

Snøvinteren 2018. Med måkt lufterunde for biskene

Det var mars 2007. Vi måtte ut fra Kløfta, komplekset skulle selges. Vi dro på visning på Jessheim. Snøen hadde gått, og det luktet duftolje i gangen . Dyrehold var ikke noe problem. Så, vi håpet det beste , at vi fikk leiekontrakt. 

Bjørka ved garasjen følger årstidene.Og vil fortsette med det

 

Jeg var på skidag med skolen da mannen ringte. Fra kafeen på Hurdal skisenter så kom lykken sigende. Vi var i havn. I april var vi inne .  Et forlovet par, og en seks år gammel cavalier, min Henrik.

Sola inn gjennom soveromsvinduet

 

Hvert tredje år fornya vi kontrakta, etter noen måneder med bekymring. Tenk om vi måtte ut? Hver mai kom det et brev om økning av leia, og det var ikke annet å vente. Vi var fornøyd. 

Vi har trives. Blitt vant. Vi bor jo her... Ferie, jobb, venninnebesøk, en setter nesa mot der hjemme er når det er over. En legger igjen seg selv i seg selv der en setter nøkkelen i døra

Så kaldt det kan være når en liten pus må tråkke løype i dypsnøen

Så hvem var jeg... ?  Vi var forlovet, med en hund. Og vi kom til et helt nytt nabolag. Så kom livet. Folk kom og flytta rundt tunet .Vi vet når nye flytter inn, og de ikke kan "søppelreglene"   Vi har eid gatene , både Henrik, Mack og Tardis. Vi har lufterunder, langturruter, og en kort runde. Vi vet hvor det er glatt helt til mai, vi vet hvor raskt en kan gå til senteret, og vi kjenner alle nyansene i solnedgangene enten det er juli eller januar. Vi vet hvor det bor hundevenner, og hvor det bor hyggelige på to bein. 

Etter megadugnaden i fjor

 

Vi har flere treningsplasser, og skogen vår. Jeg vet veien til jobb, det har vært den samme i 14 år. 11 stabbur, åkre og åser, 14 minutter på fela og deretter vepzen om jeg er effektiv. Vi vet hvor vepsen og humla bygger bol, og vi vet hvor tunge bæreposer og burkebrett er fra p-plassen til døra.Trappa kommer i tillegg

kveldsvibber

Livet har skjedd her. Vi ble gift, fikk oss fugler , slange og har takket farvel til Henrik og Mack. Vi har hatt minst tre sofaer og to senger. Tre biler.  Bytta ut tv, vaskemaskin, kjøleskap, oppvaskmaskin og komfyr, som voksne gjør

når Tor kommer...( Håper han kommer til Nes også)

Da vi flytta inn hadde jeg skrivebord på kontoret, sammen med gubben. Nå vurderer jeg arbeider på pc'n. Jeg hadde rettekrok på spisebordet en stund også.  Vi skrev rett på oppgavne med penn, Jeg hadde verken blogg, snapchat eller facebook..Ingen tatoveringer. Det hendte en tok bilder med kamera, og overførte til pc'n.Vi hadde hustelefon. Jeg sykla med Henrik, og tok bussen hele året . før jeg fikk meg scooter.

såpeboblegøy

 

Jeg har lest bøker , og meditert ute på terassen  i min røde stol og sørget over freden som forsvant der. Jeg har fødd opp i allefall to meisekull, og vunnet "fuglekrigen" med min utmerkede buffet. Jeg har kommet ut av kosteskapet, og har produsert utallige pledd, broderier og strikketøy. Ledd og hatt det hyggelig med venner til hverdag og fest. Løpt ut døra til en ventende venninne som har motoren i gang, vi skal på eventyr. Ja, jeg har faktisk også vært med på dugnad. Vi har hatt folk på luftmadrass og sovende på sofaen,Jeg har trent i gangen, mens jeg venta på min trege vennine og det var minuser ute. Jeg har hilst dagen, og takket for den når kvelden faller på

høstlys på veggen i gangen

Jeg og husbond har hatt de store samtalene, dagene med helsa på topp , og de dagene jeg har vinket farvel til ambulansen og min rosenkavaler. Vi har hatt tv-team, og småvalper på besøk. Vi har ommøblert uten at en tenker over dette nå, og vi har hatt våre uovenstemmelser om plassering av saker og hvordan dette hjemmet skal forvaltes. Gamle bilder kan si ganske mye om det. Sånne som ikke er så spesielle, før noe på dem ikke er mer ....

lilla kveld

Jeg er kanskje ikke så annerledes som den jeg var i 2007, men jeg har opplevd mye alikevel. 

Oktober

 

Det tynnes ut  av saker og møbler og ekkoet kommer til å bli dypere i alle kroker. Vi skal jo ikke være her mer. Det er både godt , og trist på en gang. Vi ville jo ikke herifra. Men det venter oss noe bedre .Noe som er som det skal være. Nye stier, nye rom, nye venner.  Nytt rom til juletre, og vindu som krever julestjerne .Det er som det skal .

Her trener vi FS2. Alan Rickman programmet. Teppet er der for marsplenen er våt

 

Jeg skal skue utover nye åkre .Som  det aldri skal bygges noe kjøpesenter på. Jeg skal sove, elske, le , lese , hexe, jobbe, og trene hund i rom som er våre. Jeg skal  betale banklån med min bestevenn og husbond

Vinterstemning

Så jeg pakker. Med svette triller jeg eske etter eske ut. Jeg  ser det er godt. Jeg ser ikke helt hva og hvor jeg skal, men jeg pakker for det er det jeg skal gjøre. Deretter så skal jeg visst male , for det er det man gjør . Det vil bli klarere etterhvert. Og skrekken i magen er frykten for forandring. Og mangelen på kontroll. Fordi prosessen skal føles rett, logistikken skal føles rett, og slik det skal bli, det skal føles rett

Kommer til å savne å se snølyktene på nabotunet når snøen faller.Hvor høye blir borgmurene?

 

Men det er en underlig sommer her i Pakkeogflytteland. Noe endelig . Og sommerturene blir ekstra dyrebare .Solnedgangene vakrere. Hverdagen mer magisk. En vet det jo , at å komme tilbake til et sted en trådde gatene med hverdagens selvsagte taforgitthet det blir alltid noe annet. Lyset faller annerledes enn  det alltid gjorde, fordi det  blir et unikt øyeblikk, ikke slik det alltid var, men også fordi forandringen ikke har filter. Noe har kommet til, som ikke var ditt. Lufta er ikke som den var, den er ikke din i hverdagen

Februarsol

 

Om noen måneder så ligger leiligheten ute til salgs. Den samme, men neppe gjenkjennbar. Pusset opp til noe helt annet.  

En enslig meis på buffet

Jo, det blir som det skal. og skal være..Det hadde kanskje vært verre om jeg ikke kunne vente med å komme herifra? 

Så jeg pakker...

Tar med meg de beste dit vi skal...