Overgangen- nei den snakker vi ikke om......

 

.... jeg ferierer helst temperert

 

Altså... hvorfor snakker vi ikke om overgangsalder? Annet enn i litt hviskende vendinger, eller nedlatende. Den er jo mer hemmelig enn noe annet vi damer er i gjennom her i dette jordelivet...Det er først når du møter en annen som er i det at en kan utveksle noen fraser om hetetokter. Men ikke så andre uinnvidde hører...Og hviskende...

Jeg skjønner ikke dette her jeg.... Det rimer ikke med noe annet av overganger og livsfaser selvopplevd eller hørt av andre jeg har vært borti. 

Vi var jo mer  åpne om mensen og ømme voksende pupper da jeg var knisete kvisete fjortis. Vi fikk høre av de voksne at dette var naturlig, fikk bind og tamponger og lærte om TSS. Den sykdommen tror jeg ikke er så vanlig lenger?

Nå har ikke jeg født barn, og det er litt ulikt hvor åpne folk er på sine erfaringer virker det som. Men selve opplevelsen er det krigerinner er smidd av. En holder ikke tilbake når en rundt bordet har rund mage. To døgn med rier, klipping ritsh ratsh, og nok blod til å drukne en landsby...

Men i vårt åpne samfunn der vi faktisk kan snakke om alt, kanskje ikke alltid, men vi gjør det ikke til tabu... så er overgangen svært tåkebelagt og mystisk.Ingen snakker  høyt om det.. Nå hadde jeg ikke venta å bli halt inn av mamma og helsesøster for å fortelle hva morsomt som kommer til å hende, og at det er helt  helt naturlig. Men at en skal komme inn i i prosessen sånn?

PMS - eller kula?

 

En dokumentar om emnet ble funnet  tilfeldig og besett. Jeg tenker at man blir besatt : om forvirring, angst og depresjon i sjeler som aldri har hatt antydning til noe slikt? Hukommelse ut vinduer og dører ( skrekken for en lærer) og Sahara der hvor Edens hage var, slik at sex ikke lenger er noe du vil ha. Og disse hetetoktene....Sykemeldinger for å komme seg ettersom en har fatigue langt inn i alle chackraers mor, og sjefen som ikke vil forstå. Kjerringa har jo blitt vrang!

Jeg tenkte at dette kan jo ikke  stemme, selv  om vi alle har individuelle forskjellige opplevelser. Så jeg tok samtalen med mamma. Som kunne avkrefte det meste av mental  madness. En annen sak jeg plukket opp under den praten var at det er litt flaut å svette sånn.Og humrende anektoder om bestemødrene mine. Sånn sett var det ganske nyttig. Dessuten kan det visst vare i opptil 10 år. Det er det en viss trøst i .. da har folk vent seg til at Eirin må ut og ha frisk luft, sånn er det bare med den saken

Hvorfor  er det flaut å ha tokt &svett? En kan jo like lite for det som at man får mensen, eller må snyte seg når man er forkjøla eller slippe ut en liten trudelutt fra djevelens trompet i ensomt lag. Det med svettinga, det skal man liksom skjule litt. Om det ikke kan skjules? Hva da?  Så tar man med skift tenker jeg. Avgjørelsen  ble tatt for lenge siden : jeg nekter å være flau over sprayflaska mi med vann når fjeset koker. Det er i allefall en naturlig måte å løse det på 

Haru kula kan du bruke spagetti toppen.. Grevinneheng er en del av pakka

 

For de eneste som er åpen om det, med fokus på alt det kroppslige så er det medisinalavdelingen. Og jeg er takknemlig på vegne av mine medsøstre for alt som er forsket fram og kan hjelpe. Blir det for ille, så ser jeg ikke bort i fra at jeg benytter meg  av det. Mitt poeng er... at de som dominerer debatten er ansiktsløse, som selger deg en løsning...Menopausen handler om å finne ditt botemiddel?

Hvor er  den naturlige konteksten utenom "Jasså, du har fått kula du også!"

 Hvorfor slike flaue smil?

Er det fordi vi er redd døden? Den kommer når den kommer den. Mange får jo ikke overgangen en gang før de går ut av tiden...Jeg vil leve til jeg ikke skal mer.. Dødsangsten kommer nok til meg også, men ikke ennå.. Har menn samme tankerunden? Eller blir de  bare plutselig oldinger?

Er det fordi vi  damer da mister evnen til å reprodusere? Er det virkelig alt som gjør en kvinne spennende og interessant? Har hun ingen integritet eller kompetanse å by på?

Er det fordi vi tenker nedsettende om de som er eldre enn oss? I såfall har vi en jobb å gjøre....

 Er det fordi ..... damer  i en viss alder ikke lenger bryr seg om hva andre mener.. Og virker skremmende i sin ærlighet? Ferdig med å være søt og hyggelig. Bullshittoleransen brant opp sammen med de siste eggene?

For dette er jo noe naturlig.. ikke at jeg skal snakke om det hele tiden.Jeg holder meg til coleus, hund og  sære interesser som jeg bomber folk med oftere enn jeg bør , 

Men ikke bøy unna Kanskje se dette i hvitøyet. For det er jo naturlig. Hva er alternativet? Dø ung og bli et vakkert lik?Og når det dukker opp i kvinnelig selskap, snakk om det liketil, og med selvironi?

døpp meg i fossen

Jeg vil favne den. For det er ikke noe alternativ.  Jeg har fremdeles en stemme, jeg hae fremdeles verdi. Jeg skal inn i min neste fase, og den bringer erfaring. Og ny undring over alt her under  himmelen. Jeg er heller ikke alene. Alle på min alder og oppover står i det eller har vært gjennom det

Og til de som trenger å vite det : Det er en underlig fornemmelse å koke i topplokket mens du småfryser helt ned i tærne. Har du ikke svetta mellom puppene så det drypper på gulvet, så har du ikke levd  hele ditt fulle liv

All min medfølelse til søstre som lider vomdt  i denne fasen, og opplever en hel masse rart som andre ikke helt oppfatter og kjenner igjen. Så, helt seriøst... Ettersom vi i alderdommen alikevel kommer til å sitte og lulle om fysiske rariteter.. hvorfor ikke fortelle, være mer åpen allerede i slutten av førtiårene

. Dere veteraner i denne spekingen av kjød: vi yngre trenger litt veiledning og forståelse, for dette er nytt for oss. Stien er dårlig tråkka opp, eller.... den er snarere grodd litt igjen.

 

Åpne opp for det nye som kommer... og still deg gjerne spørsmålene: 

Er jeg berettiget sinna nå, og kan jeg rive huet av h*n , eller er det pms, eller  overgangen?

Det klør på armen . Er det et stikk , tørr hud eller maurinvasjon. Eller overgangen?

Jeg frykter for situasjonen i verden, hvordan skal dette gå... Er jeg deprimert eller er jeg fornuftig i overgangen?

Jeg glemte....... er jeg åreforkalka nå? Er det overgangen, eller bare stress?

Det var da tykje så mye bråk det går an å sette i gang.. kan jeg ikke få sitte i stillheten litte grann?

Har du flere spørsmål? Still dem for deg sjøl... For jeg gjør det hele tiden

Helt til slutt . En vis dame sa en gang :  FORDI OM EGGA HAR GÅTT UT PÅ DATO ER HØNA LIKE GOD