Situasjon :
Mannen setter en stor skål med restemat inn i kjøleskapet. Han ser strengt på meg, tror selv han viser fastheten til en Ibsensk ektemann, men det tror jeg hva jeg vil om. Han annonserer at dette er morgedagens lunsj til jobb.
Meg sier Ok
Dagen etter kommer jeg hjem fra jobb. Der står skåla.
Meg spør : Du glemte den?
Mann : Ja, tar den til kvelds
Senere betrakter jeg mannen spise en skål med noe annet til kvelds.
Meg spør : Skal jeg kaste den?
Mann : nei. Den er mn, ikke kast den.( prreeecioussss)
To dager etter
Meg spør : skal du ha den skåla med...
Mann : nei, den er vel kke trygg å spise nå..
Et par dager senere :
Mannen setter en stor skål med restemat inn i kjøleskapet.
Den står der til neste kveld. Jeg kaster den..
Mann kommer hjem, inn i kjøleskapet. Kommer ut i stua med fiolinmusikk i bakgrunnen, tåre i øyekroken som et kitchmaleri med trist barn av reisende kultur, og med innhola kinn, mageskinnet i laser
Han stotrer fram, matt av hunger : K -k-k.asta du den skåla som sto i kjøleskapet?
Meg iskald, hjerteløs, vel gjødd etter egen middag, svarer : ja?
Mann dirrer i stemmen : Hvorfor kastet du mddagen min? Det var det eneste jeg hadde å spise.. jeg glemte lunsj i dag, og er kjempesliten, og nå har jeg ingen ting å spise.... hvordan kunne du..?
Meg : men kjære vene.. unnskyld.. er det noen annet du vil ha? Skal jeg dra ned til Rema?
Mann, vonbroten og nedbrutt: nei, det kan være det samme, jeg ville ha restemiddagen, jeg...og jeg har ingenting tint opp, kommer till å ta evigheter før jeg får i meg noe nå.....*mumlende såret tirade fortsetter*
Meg : er du sikker? Jeg kan dra ned?
Mann nedbrutt, og utslått : nei da... bare ikke kast maten min igjen...
Meg : nei, for all del..
Noen dager senere :
Mannen setter en stor skål med restemat inn i kjøleskapet.
Noen dager senere:
Jeg åpner kjøleskapet og hører en hvestende stemme :
hallo du.. jeg er muggen og jeg bor her nå.......sssssssssss
