Når du går i din barndom og ungdomsgater...og du trasker i lag på lag av dine epoker..
Du husker butikkene som var der for tre butikker siden
Du synes plutselig at lukten av Glomma er særegen og kjær
Du husker 17 mai med gnagsår og svett bunad
To kuler med mos på Fina.
Diskodager.. der det nå serveres kaffe .
Du husker alle gangene du gikk her... fra den første sekken på ryggen...som om det alltid skulle være sånn. Og der skulle det jo..
Og de høye parktrærne.... som alltid kommer til å suse i grønne kroner i august, og snart være i gult og rødt . Høyere enn himmelen
Brokker av stemmer , din egen og andres fra samtaler som forsvant i lufta da de ble sagt en gang på 80 tallet, men som smøg seg fram nå, som dere stod der og ikke har sagt det ennå
Hus som er borte men som du fortsatt ser i blomstrende hager. Husrekker som bryter den kjente profilen , men du kan lukke øynene så er den der, sånn det jo tross alt skal være
Gamlebyen fra Tollboden... den kommer til å ligge der, i stein, elv og under tunge trær... lenge etter vi som går her nå . Brosteinen er eldre enn du noensinne kan erfare og bli
Å gå på kjent asfalt, et glimt en dag...av en by som var din barndom og ungdom, som om det ikke var så lenge siden.. der årstidene kom og gikk. Slik det alltid gjorde
Og med latter og møter med de jentene du gikk sammen med gatelangs den gang fra skolevei over et kafebord mens ferja glir forbi..
Så legger du til enda et lag av minner som finnes tynt og flimrete, diffust i blant, andre ganger tydeligere enn hva du ser der du står..
Enda et minne mellom deg og din barndoms by...
