valpetiden - hvorfor gidder vi?

 ( håper innlegget får lov til å deles på fjasern..)

Hvorfor gidder vi det der med valper? Det er jo ikke så mye å nyte alltid...?

Det er tiss, bæsj og vekking på natta. Du rekker ikke kle deg midtvinters, så det er bare å glede deg til å fryse

De biter, de spreller, de er alle steder de ikke skal. 

Det er dyrt å kjøpe valpen, dyrt med forsikring, og dyrt med alt du må ha alikevel. Stakkars Tengel kommer til å bli et arvebarn, men alikevel : plantasjengjerder, halsbånd matskål, underlag til bur, leker, garn til dresser

Hva blir problemet? Kloklipp, sykler, matvegring, tygging på ledninger....?Hjemme alene, katter, eller pinnefiksjon?

Dobbelt opp av alt . Klær som skal sorteres, valpemat og voksenmat

Forventing om at det er såååå koselig.Ingen snakker om bekymringer og overtenkning : hva om det blir trøbbel å ha den hjemme alene, hva om vi ikke kan ha juletre, tenk om den er syk, tenk om den ødelegger noe

For ja, det er aldri spørsmål om dersom , det er spørsmål om hva.. Henrik fresa opp rottinghylla mi, Mack stjal mat, Quartz har heldigvis ikke funnet på så mye gæli, sånn bortsett fra grisehyl når han er gira, Farvel, sjelero. Jo , han klarte å herpe et bur før vi fant ut at han er best frittgående. Tengel skylder meg nye crocs/tøfler til jul, Froskeleka har overlevd siden Mack sine dager, Det tok lille terrårist knappe to uker å skille kropp fra hode, og flå fleecen fra torsoen.

En mister jo alt sosialt liv. Alt handler om valpen, hjem til valpen,

Hvorfor gidder vi? 

Fordi...

Valper lukter godt

Valper, de er ikke til å motstå når de ser deg inn i øynene, og du ser tilbake

Valper, de er så hengivne, du er hele deres verden, og selv er de et lite univers med logrende hale

Valper, de vokser så fort, en ser det nesten fra dag til dag

Valpetiden er en del av hundens historie, som skrives sammen med deg.Til et vi

Valper blir tørre, og de kommer når de ser deg

Valper skal en dag bli voksen, og du kan drømme om hvordan de ser ut da. Gjenkjenne den voksne i den lille. De blir jo seg selv..

Valpen elsker å være med deg, og trikse med deg. Lære, jobbe, samarbeide..

Valper er så forskjellige, så unike inn i sitt ferdige jeg..

Valpetiden er så kort. Hver dag er unik, og bringer noe nytt. En dag i valpens liv kan det gå en uke, uten at noe nytt skjer, noe helt magisk har skjedd.. Men ikke denne dagen.

Og når de sovner inntill deg.... så føler man seg som den første som noensinne har blitt elsket....Og at en favner alt i en liten kropp...

Valpetiden er så kort.. så... en må liksom nyte den alikevel. Om så litt i rykk og napp...